Arkiver - frem fra glemselen! - Digitalisering som overlevelsesstrategi Snorre D. Øverbø, KAI-konferansen, Arendal, 16. sept 2015
Utgangspunktet 3 spørsmål: 1. Hvorfor har digitaliseringsarbeidet i arkivinstitusjonene kommet så kort? 2. Hvilke farer truer hvis vi ikke tar grep for å øke tilgjengeligheten via digitale kanaler? 3. Hvordan bør vi jobbe/satse framover for å komme oss komme på offensiven?
Tilbakeblikk 25 år med innsamling og tilgjengeliggjøring av arkiver: Framveksten av en profesjonell arkivsektor utenfor Arkivverket Første del av perioden (ca 1992-2005) preget av: Institusjonsbygging - kompetansebygging Tett (for tett?) dialog med eiere/oppdragsgivere Arkivdanning og rådgivning Andre del (2005 d.d.) Depotutvikling Tilgjengeliggjøring (ordning, katalogisering) Kontroll og rådgivning
Tilgjengeliggjøring langs tradisjonelle spor noen utviklingstrekk Institusjonsutvikling og ressursoppbygging med stort fokus på dagsaktuelle behov hos oppdragsgivere/eiere Lite fokus på tjenesteutvikling rundt tilgjengeliggjøring av arkiver som historiske kilder Katalogisering og tilgjengeliggjøring er bigeskjeft
Ting skjer: fra rådgiver til samfunnsinstitusjon: arkiver blir depot (2005 d.d.) Depotfunksjon blir utbygd og ressurser allokert Medfølgende kompetanseoppbygging Større innsats og profesjonalitet innen ordning og trad. tilgjengeliggjøring (les: katalogisering) Dette er en fase man er midt oppi mange steder.
Problem: digitalisering som overskuddsfenomen; luksusen få kan unne seg I en kontinuerlig utviklings- og transformasjonsprosess slukes alle ressurser og prioriteringer for å dekke eiers behov/ønsker. Samfunnsoppdrag blir eieroppdrag Publikumstjenester blir usynlige eller godt skjult bak en mur av arkivprofesjonalitet Digitalisering rekker aldri å bli definert som kjernevirksomhet i tilgjengeliggjøringen.
Resultat - status Bare en forsvinnende liten del av Norges dokumentarv fra lokal, regional og privat sektor er digitalt tilgjengelig Ingen arkivinstitusjoneer har fullt ut integrert digitalisering som en del av produksjonsapparatet rundt tilgjengeliggjøring Få om ingen har greid å etablere et omfattende digitalt tjenestetilbud som fanger brukere og genererer innholdsproduksjon Uvitenheten om lokalarkiver og kildene de representerer er større enn noensinne hos den oppvoksende slekt
Tilgjengelige men utilgjengelige arkiver Arkivbestanden vokser og vokser i takt med at depotkapasitet og ressurser blir utbygd Det Norske Arkivberget vil de nærmeste årene overføres til depot Byarkiver, fylkesarkiv og KAI har etterhvert fått store arkivbestander, MEN: Arkivene framstår som utilgjengelige, utstyrt med uforståelige kataloger, gjemt bak tykke murer.
Arkivarens dystopi anno 2030 Arkivinstitusjonene som innholdsleverandør er marginalisert. Bibliotekene har overtatt I en verden med rask informasjon og tilgjengelighet på skjerm er papirdokumenter irrelevant, ekspertdomene Publikum uteblir, arkivene har blitt usynlige og uviktige: framstår som irrelevante mausoleer over en forgangen tid. Mister grepet om oppdragsgiverne: Overflødiggjør seg selv Eiere/oppdragsigvere kjøper tjenester på elektroniske arkiv fra store internasjonale aktører Politikerne er ferdige med prosjekt kommunale papirarkiver Downscaling følger; i verste fall nedleggelse
Men det trenger ikke å bli slik Mange grunner til optimisme: Teknologisk optimisme Masse utstyr og teknologi er tilgjengelig til en relativt lav pris, både for massedigitalisering og publisering Utviklingen har vært enorm de siste årene, og trenden bare fortsetter Høy motivasjon hos eiere og leder om å utvikle digitale tjenester Samfunnet og politiske miljøer er opptatt av digitalisering av offentlig sektor Ikke minst entusiastiske arkivarer med kunnskap og kompetanse om egne samlinger og arkiver
Hva er viktigst framover? Vi har kompetanse, ressurser og kilometer med innhold. Veldig mye ligger veldig godt tilrette. Det viktgste: Vi må gjøre arkivene tilgjengelige for dagens bruker på deres banehalvdel. Mye annet er også viktig, men jeg føler at det er her skoen trykker, og det er her det er en påfallende stort gap mellom samfunnets forventninger og vår leveranse
Digitaliseringsløft hva må til? Vi må slutte å prate og kartlegge og utrede. Det har vi gjort lenge nok, - i snart 20 år Samle hele arkivnorge om å etablere en felles digitaliseringsplattform for arkivdokumenter Gjerne samarbeid med Nasjonalbiblioteket hvis det er hensiktsmessig Staten/Riksarkivet må ta ledelsen og lede det fram til realisering
Noen tanker om en nasjonal digitaliseringsplattform for arkivdokumenter
Kjernepunkter i tjenesten Bygd for store datamengder Proveniens og sporbarhet ivaretatt Enkel metadata-håndtering Obligatorisk lenking mot relevant objekt i ASTA-katalog Enkel og effektiv innlegging/opplasting og publisering Automatisk OCR-gjenkjenning Enkel håndtering av rettighetsproblematikk og klausulering Lav terskel på filstørrelse og digital gjengivelseskvalitet Åpne standarder / åpne data / integrasjon mot andre tjenester Enkel og moderne sluttbrukertjeneste tilgjengelig på alle digitale plattformer Gratis, alternativt veldig rimelig for innholdsleverandør
Suksessfaktorer - innholdsleverandørene Aller viktigst: ENKELHET - kort vei fra digitalisering til sluttbruker Bygd for massepublisering i industriell skala Indeksering i markedsledende søketjenester Eierskap til innholdet etter publisering Gratis. Alternativt meget rimelig
ENKEL produksjonsløype for digitalt innhold - mulig scenario for innholdsleverandør: 1. Digitale filer (fra 1 til tusenvis) skapes og påføres et minimumssett med medata 2. Laste opp i hele sett/batch er til en skytjeneste 3. Kople/merke filsettet med et minimum med proveniensinfo + annen nødv. metadata 4. Validering av filsettet 5. Importere / pushe filsettet inn publiseringstjenesten 6. Publisere filsettet 7. Done!
Suksessfaktorer - sluttbrukerne Enkel tilgang og bruk Rask og effektiv søk, blading, framvisning og deling «Generøst» brukergrensesnitt* God lesefunksjonalitet Tjenesten og alt innhold er gratis Ingen begrensinger på gjenbruk av innhold Intelligente søk og god integrasjon mot andre relevante innholdstjenester Tilgjengelig på alle digitale plattformer * Se f.eks Mitchell Whitelaw: "Generous Interfaces for Digital Cultural Collections", i: Digital Humanities Quarterly, nr 1, 2015. http://www.digitalhumanities.org/dhq/vol/9/1/000205/000205.html
Noen tanker om framdrift/utvikling Tjenesten må være bygd skalerbar, mtp. mengde og innholdstyper Lage en utviklingsplan der alle dokumenttyper er inkludert Men starte med trad. tekstbaserte arkivdokumenter (protokoller, korrespondansearkiver, trykksaker mm) Neste fase: Åpne for andre typer innhold i en stegvis prosess: kart, tegninger, foto, lyd, levende bilder
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN SPØRSMÅL?