Psykisk helse etter 2008 et politisk ansvar

Psykisk helse etter 2008 et politisk ansvar Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar 1

Alle kan få psykiske problemer Er din kommune forberedt? For at vi skal ha det bra som mennesker er vi avhengige av noen grunnpilarer i livet. Det å ha det godt med våre nærmeste, et sted å bo, nok penger å leve for og noe meningsfylt å gjøre, utgjør de viktigste grunnsteinene. Alle har det vanskelig iblant, og for de fl este går problemene over av seg selv. Men tall fra Folkehelseinstituttet viser at i løpet av livet vil halvparten av oss oppleve psykiske problemer som er for vanskelige å håndtere alene. Når en får slike problemer, er det avgjørende at en får tidlig hjelp. Det meste av denne hjelpen må fi nnes i de kommunale tjenestene. Gjennom de siste ti årene har norske kommuner bygget opp mange gode tilbud og tjenester, både for å forebygge, støtte og behandle mennesker med psykiske problemer og lidelser. Pengene har de dels fått gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse som har dekket omtrent to tredjedeler av økningen i tilbudet. Den siste tredjedelen har kommunene fi nansiert selv. Til sammen er det nå mer enn 10 000 ansatte i kommunenes psykiske helsearbeid. Sammen med kommunenes helsestasjoner og landets 4 500 fastleger er hjelpetilbudet styrket vesentlig. Kommunene har et viktig ansvar. Til neste år vil ikke lenger tilskuddene til kommunene være øremerket psykisk helsearbeid, men det er viktig å fortsatt styrke tilbudet. I noen kommuner er tilbudet godt, mens det i andre kommuner er sårbart. For å gi folk det tilbudet de trenger er det nødvendig med fortsatt satsing på dette feltet. Det er også viktig å se det psykiske helsearbeidet som en del av den øvrige satsningen innen helse- og omsorgsfeltet i kommunen. For å sikre god kvalitet i det psykiske helsearbeidet er det avgjørende å ha et godt samarbeid og dialog med bruker- og pårørendeorganisasjonene i din kommune. I dette heftet vil du få en oversikt over de hovedoppgavene som utgjør kommunenes psykiske helsearbeid. Vi vil også vise frem informasjonskampanjen som vi starter i disse dager, og som vil fortsette utover høsten. Målet for kampanjen er økt åpenhet og kunnskap om psykisk helse i befolkningen. Vi vil benytte anledningen til å takke for det fi ne arbeidet som er blitt gjort i kommunene til nå. Vi har mange eksempler på mennesker som har fått et nytt liv og en ny sjanse, på grunn av det nye tilbudet som er bygget opp. Noen av disse har sagt ja til å være våre ambassadører, og forteller sin historie i annonser og på fi lm på www.psykisk.no. Psykisk helsearbeid - hva er det? Mennesker med psykiske problemer bør få et individuelt tilpasset tilbud. Dette kan omfatte: Bolig med tilstrekkelig bistand Meningsfylte aktiviteter, om mulig arbeidstiltak Nødvendig bistand til å delta i sosiale fellesskap Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester. Her inngår forebygging, vurdering, utredning, behandling og rehabilitering Kommunenes innsats må også omfatte arbeid på systemnivå. Eksempler på dette er folkehelsearbeid og deltakelse i annen forebygging, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. I mange kommuner er befolkningen fl erkulturell. Det er viktig at også dette fanges opp i planleggingen og driften av tjenestene. Bjørn-Inge Larsen Direktør Helsedirektoratet Mette Kammen Generalsekretær Mental Helse Norge 2 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar

Et godt liv i kommunen I løpet av et år opplever 20-30 prosent av befolkningen å ha alvorlige psykiske problemer, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. For en kommune med 5 000 innbyggere utgjør dette årlig rundt 1 250 av innbyggerne. Mange av disse vil greie seg selv, men mange vil ha behov for bistand fra fastlege eller fra annet fagpersonell i kommunen. Ansvaret for å gi dem god hjelp ligger i vesentlig grad hos den enkelte kommune. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse, som nå er inne i sitt siste og avsluttende år, har staten bidratt med tilskudd slik at kommunene skal kunne bygge opp et godt tilbud. Disse midlene vil bli videreført også etter at opptrappingsperioden er over. Ulike behov Det er i kommunene vi lever våre liv, det er her vi skal få støtte og hjelp hvis vi har behov for det. Det er viktig at hver enkelt som sliter psykisk, opplever å få sine elementære behov dekket enten det gjelder en trygg og god bolig, noe meningsfylt å fylle tiden med, tilgang på et sosialt nettverk eller riktig behandling. Målet for det psykiske helsearbeidet i kommunene er å fremme selvstendighet og tilhørighet, og bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre sitt eget liv. Arbeidet skal også motvirke diskriminering og negativ stempling av mennesker med problemer. Når selvtillit og selvfølelse er lav, og angsten lammer, blir dagliglivets gjøremål vanskelige å mestre. I en slik situasjon kan vi ha svært ulike behov for tjenester og aktiviteter. Dette krever at de som skal yte tjenestene ser, spør og tilpasser tjenestene til den som trenger bistand, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet. Et lederansvar Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har behov for et bredt spekter av tjenester, med krav til mange ulike typer kompetanse. Dette gir kommunene store utfordringer med hensyn til organiseringen av det psykiske helsearbeidet. Helt avgjørende er også et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten som skal tilby nødvendig utredning og behandling, og veilede kommunene om behandling og oppfølging etter utredning. Kommunene har ansvar for at mennesker med psykiske lidelser får et tilbud som er i tråd med nødvendige helse- og sosialtjenester og et behandlingstilbud i kommunen i henhold til norsk lov, sier Major. Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar 3

På egenhånd Annenhver nordmann trenger hjelp for psykiske problemer i løpet av livet. Er din kommune forberedt? Helsedirektoratet lanserte i juni en kampanje for å øke kunnskapen om psykisk helsearbeid i kommunene. Kampanjen vil fortsette utover høsten. Budskapet er enkelt: Det er vanlig å få psykiske problemer. Den beste hjelpen bør fi nnes nær der folk bor. Bedre rustet De siste ti årene har norske kommuner bygget opp et omfattende tilbud til innbyggere som sliter med psykiske problemer, og til deres pårørende. Mye godt arbeid har vært gjort, og mange mennesker har fått en bedre hverdag, men mye arbeid gjenstår. Mens vi beveger oss midtveis inn i Opptrappingsplanens siste år, kan kommunene la seg inspirere av alt det gode arbeidet som har vært gjennomført. Samtidig må hver enkelt kommune fortsette å strekke seg mot det som fremdeles gjenstår. Er din kommune beredt? Med kampanjen som ble sluppet i juni, ønsker Helsedirektoratet å vise frem det gode arbeidet som gjøres, men samtidig også minne om at ansvaret for å tilby gode tjenester til mennesker som sliter, ligger nettopp hos kommunene. Annonsene på disse sidene er et ledd i arbeidet med å motivere til videre innsats. Kommunene har fått overført rekordstore beløp til psykisk helsearbeid, men fra nyttår vil ikke midlene lenger være øremerket. Da innlemmes midlene i rammetilskuddene til kommunene, som dermed får en ny utfordring i å prioritere psykisk helsearbeid når det oppstår en kamp om ressursene. Ikke glem ansvaret! 4 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar

De viktigste resultatene i Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) har bidratt til et bredt utbygd hjelpetilbud. Her er noe av det som er oppnådd: Til sammen er det nå mer enn 10 000 ansatte i kommunenes psykiske helsearbeid. Sammen med kommunenes helsestasjoner og landets 4 500 fastleger er hjelpetilbudet styrket vesentlig. Norske kommuner får om lag 3,4 milliarder øremerkede kroner til psykisk helsearbeid i 2008. Utbygging av ny desentralisert spesialisthelsetjeneste gjennom distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). 75 DPS er etablert og BUP er styrket. Kompetanseløft innen psykisk helsearbeid: Nye tverrfaglige utdanninger i psykisk helsearbeid for voksne og psykososialt arbeid med barn og unge, og videreutdanning for ansatte ved helsestasjoner. Det er også etablert fl ere kompetansesentre, både nasjonalt og regionalt. For eksempel regionssentre for barn og unges psykiske helse (RBUP), regionssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (NKVTS), og kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Flere får behandling. Nesten 50 000 barn og unge fi kk behandling i det psykiske helsevernet i 2007. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 1998. Tall fra Sintef Helse (2006) viser i tillegg at det er omtrent 40 000 barn og unge og 60 000 voksne som mottar kommunale tjenester relatert til psykisk helse. KAMPANJEN Helsedirektoratet vil i kampanjen vise frem menneskene. At de er forskjellige og at de trenger ulike, men tilpassede tjenester. Noen får hjelp fra fastlege, noen trenger støttekontakt, andre får hjelp fra NAV og støtte for å komme i arbeid. Det er mange tjenester der psykisk helse inngår som en del av helheten. Takk til våre ambassadører som deler sine historier med oss. 5

6 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar

Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar 7

Viktige oppgaver i 2008 Økt vekt på kvalitet, tiltak rettet mot barn og unge, tiltak mot pårørende og informasjon til befolkningen er viktige stikkord for kommunene i 2008. I Opptrappingsplanens siste år oppfordres kommunene til å legge stor vekt på det kvalitative innholdet i tjenesten. Godt psykisk helsearbeid er: et helhetlig og koordinert tjenestetilbud et godt fagmiljø slik at brukerne får et kvalitativt godt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende at brukeren behandles med respekt, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner med fagfolkene og færrest mulig å forholde seg til at personer som har behov for hjelp, får hjelp at det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok både innad i organisasjonen og i presentasjonen av dette utad Fastlegens rolle i det psykiske helsearbeidet De fleste pasienter med lettere og moderate psykiske lidelser blir behandlet og fulgt opp av fastlegene. Det er også hit de fleste kommer først. Fastlegene har også medisinsk oppfølgingsansvar for de fleste pasienter med alvorlige psykiske lidelser. En viktig utfordring for fastlegene er at det settes av nok tid til arbeid med alvorlig psykisk syke. Dette betyr blant annet å kunne være fleksibel i å tilby hjelp når brukeren ber om det. Støtte til pårørende er en del av legens oppgave i denne sammenhengen. Fastlegen har en sentral rolle som medisinskfaglig koordinator. Det forutsettes at fastlegen har et nært samarbeid med andre aktører i kommunenes psykiske helsearbeid og med spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning Det er viktig at det utarbeides rutiner for kvalitetssikring av brukermedvirkningen innen psykisk helsearbeid. I arbeidet med plan for psykisk helsearbeid i kommunen skal brukerrepresentasjon inkluderes. Erfaringsmessig fungerer samhandlingen mellom brukerorganisasjonene og kommunen best ved oppretting av brukerutvalg. Den ansvarlige for planarbeidet og brukerrepresentantene i den enkelte kommune vil sammen vurdere og prioritere viktige satsingsområder. 8 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar

Kommunene satser videre Etter en ringerunde til ti ordførere og rådmenn er trenden klar: Alle ser behov for fortsatt satsing på psykisk helsearbeid, selv om det blir slutt på å øremerke midler til dette arbeidet. Jeg frykter ikke for vårt tilbud. Sunndal kommune er klar til å ta over, sier ordfører Tove-Lise Torve i Sunndal kommune. På spørsmål om det vil få konsekvenser for kommunenes tilbud til psykisk syke innbyggere at det blir slutt på å øremerke midler til psykisk helsearbeid fra og med neste år, er svaret gjennomgående at kommunene vil jobbe hardt for å unngå det. Imidlertid viser det seg at mange frykter å få dårligere råd uten øremerkede midler. Det er viktig å ha klart for seg at det ikke blir slutt på de øremerkede midlene. Disse blir videreført, men går nå inn i de ordinære rammetilskuddene til kommunene, sier Ellinor F. Major, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Normen er satt Ingen av de ti kommunene meldte om konkrete planer om å kutte i tilbud bygget opp på øremerkede midler. Samtlige ordførere og rådmenn ser behov for videre satsing, og når det fra neste år er opp til den enkelte kommunen å prioritere fordelingen av pengene, er kommunetoppene sitt ansvar bevisst. Opptrappingsplanen har lagt en god mal for kommunen. Nå er vi klare til å ta over. Derfor har det heller ingen konsekvenser for oss i Lørenskog kommune at øremerkingen av midler til psykisk helse tar slutt. Det spiller rett og slett ingen rolle. Vi vil videreføre tiltakene, sier rådmann Arne Heilemann i Lørenskog. Ordfører Tove-Lise Torve ser heller ingen grunn til å frykte at andre sektorer vil bli prioritert foran tjenester innen psykisk helsearbeid i Sunndal. Dette området var nedprioritert da øremerkingen startet, men er det ikke mer. I Sunndal har vi bygget opp gode tilbud til de psykisk syke, og er rede til å videreføre disse, sier hun. Varaordfører Christel Meyer i Hamar er enig. Ti år tilbake var psykisk helse ikke posisjonert. Nå er området synliggjort og vi trenger ikke lenger begrunne hvorfor det er et viktig satsningsfelt, sier hun. Stram økonomi Hvorvidt videre satsning vil la seg gjennomføre i praksis, stiller imidlertid mange kommuner seg spørrende til. Behovet for fortsatt satsning på psykisk helsearbeid i kommunene er stort. Nå er vi på god vei, men for at vi skal kunne fortsette å skape gode tjenester for våre innbyggere er vi avhengige av at staten følger opp og øker rammene tilsvarende, sier Meyer. Mange kommuner er inne i en økonomisk stram situasjon. Da må staten i det minste sørge for at vi får like store overføringer på rammen som vi har fått i øremerkinger, sier hun. Alle de store byene får kutt i budsjettene fra neste år. Med de utfordringene vi har for eksempel innen skole og eldreomsorg, er jeg redd også psykisk helse vil oppleve et kutt. Oftest er jeg for minst mulig øremerking for å styrke det lokale selvstyret, men ikke i denne spesielle saken. Jeg er veldig bekymret, sier byrådsleder Monica Mæland i Bergen kommune. Mæland får støtte fra ordføreren i Asker kommune når hun mener at øremerkingen burde fortsette en stund til. Jeg frykter at staten er fem år for tidlig ute med å trekke seg ut, sier Lene Conradi og utdyper: Vi trenger en fortsatt styrking av det psykiske helsetilbudet i kommunen, men jeg er redd det kan drukne i kampen om midlene. Derfor er jeg stygt redd for at slutten på øremerkede midler vil bety mindre penger til psykisk helsearbeid i kommunene fremover, sier Asker-ordføreren. Ordføreren i Eigersund kommune mener kommunene er klare til å ta over ansvaret. Jeg er generelt stolt over at vi har fått bygget opp et ganske godt tilbud innen psykisk helse i Eigersund kommune, og tenker om øremerkingen at det er på tide at vi kommuner får ansvaret for å fordele midlene der behovet er størst, sier ordfører Terje Jørgensen jr. i Eigersund. 9

10 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar /Apeland. Foto: Finn Ståle Felberg

Når livet er vanskelig Psykiske problemer er vanlige. Heldigvis fi nnes det god hjelp, og for de aller fl este løser problemene seg. I tillegg er det mye man kan gjøre selv, både for å styrke egen og andres psykiske helse. Dette er de viktigste budskapene i Helsedirektoratets kampanje som starter i midten av september. Målet er økt kunnskap og åpenhet om psykisk helse i befolkningen. Det å ha noen å snakke med kan være avgjørende for håndteringen av problemene, og om man søker hjelp. For pårørende og andre som kjenner noen som sliter med psykiske problemer, kan det være vanskelig å vite hvordan man kan være en god støttespiller. Den 10. oktober er det Verdensdagen for psykisk helse. Organisasjonen Mental Helse jobber sammen med Helsedirektoratet for å inspirere til arrangementer og markeringer over hele landet i tiden rundt denne dagen. I fjor var temaet ungdom og psykisk helse, og halvparten av alle ungdoms- og videregående skoler markerte dagen. Det ble registrert rundt 1700 små og store arrangementer. I år er det den voksne delen av befolkningen som er målgruppen. Målet er å gjøre folk bedre i stand til å håndtere problemer både hos seg selv og andre. Det er også viktig at folk vet hvor de skal henvende seg hvis de trenger hjelp. Helsedirektoratet jobber i tillegg med å utvikle informasjonsmateriell og informasjon på nettsiden www.psykisk.no, og oppfordrer frivillige organisasjoner til å bidra med sin kompetanse og sine nettverk for å sette psykisk helse på dagsorden. Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar 11

12 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar /Apeland. Foto: Finn Ståle Felberg

KAMPANJEN Helsedirektoratet vil i denne kampanjen vise befolkningen at det er vanlig å få psykiske problemer, og også øke kunnskapen om hjelpetilbudet og om hva man kan gjøre for å styrke sin egen og andres psykiske helse. Annonsene skal rykkes inn i aviser, ukeblader og på ulike nettsteder til høsten. Det blir også laget fi lm. Kampanjen starter i midten av september. 13

l 8 ng BUP ell 1301 m, IS-1302 BOKMÅL AD/HD IS-1468 Tvangslidelser IS-1469 Rettssikkerhet IS-1467 Informasjon om psykisk helse på 17 språk Informasjon om psykisk helse på 17 språk Informasjon om psykisk helse på 17 språk AD/HD IS-1468 Tvangslidelser IS-1469 Rettssikkerhet IS-1467 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 м, английском, польском, сомалийском, Невроз оз навязчивых зчивых состояний Tvangslidelser/Obsessive-Compulsive gslidelser/obsessive-compulsive disorders disorders навязчивых lidelser 69 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 Rettssikkerhet IS-1467 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 айта ateriell. ежском, английском, рани, польском, ком, сомалийском, Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 RUSSISK ть с сайта jonsmateriell. норвежском, английском, м/сорани, польском, ватском, сомалийском, ysning Невроз навязчивых состояний Tvangslidelser/Obsessive-Compulsive disorders ( Rettssikkerhet ved tvang/ Legal protection Tvangslidelser/Obsessive-Compulsive disorders ( Rettssikkerhet ved tvang/ Legal protection Rettssikkerhet ved tvang/ Legal protection ( ) FARSI e, IS-1303 forstyrrelser 470 ( ) ( ) Rettssikkerhet IS-1467 Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 oo degayaa www.psykisk.no Ka eeg qoraallada ahay luuqadaha bokmål, nynorsk, ingiriis, i boolan, punjabi, ruush, samisk, urdu iyo af fiyetnaam. Welwel Angst/Anxiety het Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 P Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Spiseforstyrrelser IS-1470 SOMALI www.psykisk.no Ka eeg qoraallada y luuqadaha bokmål, nynorsk, ingiriis, ani, boolan, punjabi, ruush, samisk, ish, turki, urdu iyo af fiyetnaam. Welwel Anxiety Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 psykisk.no Ka eeg qoraallada daha bokmål, nynorsk, ingiriis, olan, punjabi, ruush, samisk, rki, urdu iyo af fiyetnaam. Welwel Angst/Anxiety Depresjon/Depressionepression Psykose/Psychosis for voksne - hjelp i Norge Mental health care En veiviser til tjenester for mennesker med psykiske lidelser hjelp i Norge Mental health care Psykisk helse hjelp i Norge Mental health care En veiviser til tjenester for mennesker med psykiske lidelser En veiviser til tjenester for mennesker med psykiske lidelser www.shdir.no/psykisk www.shdir.no/psykisk www.shdir.no/psykisk BOKMÅL Minoriteter: Psykisk helse på eget språk Etniske minoriteter er en gruppe med økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Nå kan de bli møtt på eget språk. God informasjon er en pasientrettighet. Pasientrettighetsloven sier at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Informasjonen skal være så god at pasienten har et tilstrekkelig grunnlag til å medvirke og ta valg om egen helse. Den må tilpasses pasientens forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Å bedre den psykiske helsen til etniske minoriteter har vært et viktig satsingsfelt under Opptrappingsplanen for psykisk helse. Blant annet har det vært jobbet mye med å bedre informasjonen ut til minoritetene. De siste to årene har Helsedirektoratet derfor utarbeidet brosjyrer om psykisk helse på 17 ulike språk. Enklere å forstå Brosjyrene forklarer i korthet hvordan helsehjelpen er organisert i Norge, og hvor man kan få hjelp for psykiske problemer. Det er også utarbeidet egne hefter med informasjon om de vanligste lidelsene som angst, depresjon, AD/HD, tvangslidelser, spiseforstyrrelser og psykoser. Totalt er det produsert 195 brosjyrer på 17 språk. På grunn av språkbarrierer er det en utfordring å få en felles forståelse mellom helsepersonell og pasient om hva psykiske lidelser er, og hvordan man kan behandle dem. Da er det godt å kunne gi pasientene skriftlig informasjon de kan ta med seg hjem, som er skrevet på et språk de forstår. En informasjonsmappe sendes ut til alle landets fastlegekontor i juni. 14 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar

Kommuner vil forbedre nettinformasjon Interessen for å forbedre informasjonen om psykisk helse på nett, er stor blant norske kommuner. Så langt har over 250 kommuner takket ja til gratis hjelp fra Helsedirektoratet, men fortsatt gjenstår mye av arbeidet. Kommunene må selv legge inn informasjonen på sine nettsider og gjøre den tilgjengelig. Hvor langt har din kommune kommet? Helsedirektoratet har gjennomgått samtlige 430 kommuners hjemmesider, for å se i hvilken grad og på hvilken måte det gis informasjon om kommunale tjenester og tilbud innen psykisk helse. I Oslo er også sidene til de 15 bydelene gjennomgått. Hjemmesidene er vurdert ut i fra en nettbrukers ståsted, og hvor lett det er å fi nne informasjonen. Gjennomgangen viser at noen få kommuner/bydeler informerer bra, mens de aller fl este kan ta grep for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og forståelig for brukerne. Direktoratet har derfor utarbeidet forslag til en mal for hvordan kommunene kan presentere tilbud og tjenester innen psykisk helse på sine hjemmesider. Malen omfatter både struktur, kategorier, samt tekst og innhold. En bildebase med illustrasjonsbilder er også tilgjengelig for kommunene. Interessen og engasjementet for prosjektet er stort, og stadig fl ere kommuner tar kontakt med direktoratet for bistand. For mange er det nok med å få tilgang på malen som er utarbeidet. Andre får veiledning og råd per e-post eller telefon. I noen tilfeller arrangeres det også møter med kommunene. Du fi nner mer informasjon, samt malen for hjemmeside om psykisk helse på Helsedirektoratets nettside www.shdir.no/ psykisk Ønsker din kommune hjelp: send e-post til psykisk@helsedir.no Det er nå det begynner! I Lørenskog kommune har vi hele tiden sagt at det er i 2008, når Opptrappingsplanen avsluttes, at det hele begynner. Det er i årene fremover vi må bevise at vi mener alvor med å satse på bred kunnskapsformidling rundt psykisk helse, sier Lasse Stoltenberg. I Lørenskog i Akershus fylke, er det bred politisk og administrativ enighet om at informasjonsarbeid skal være et viktig satsingsområde også etter Opptrappingsplanen. Både brukere, ansatte i kommunen, pårørende og befolkningen generelt er målgrupper for kunnskapsspredningen. Opplæringspakker for ansatte For de ansatte har vi en egen opplæringspakke som blant annet inneholder fagsamlinger, kurs, kontakt med brukere og systematisk spredning av informasjon. For eksempel har vi kjøpt inn fagbøker som er delt ut til ansatte, sier Lasse Stoltenberg, leder av Prosjektet psykisk helse i Lørenskog kommune. Det er også holdt et til to folkemøter i året om psykisk helse. Gjennom disse møtene har man nådd rundt 2 000 av kommunens innbyggere. For å nå bredt ut rustes også kommunens hjemmesider opp. Nettet er en viktig kanal for kunnskapsformidling. For mange brukere er det lettere å tilegne seg informasjon over internett enn ved å måtte ta direkte kontakt med noen i kommunen. Bruk av nettet er dessuten en enkel måte å nå ut til fl ere målgrupper samtidig: både brukere, ansatte, pårørende og befolkningen generelt, sier Stoltenberg. Utvide språkbruken I Lørenskog ser man informasjonsarbeidet som en nøkkel i arbeidet med å alminneliggjøre og ufarliggjøre psykiske vansker. Selv om du sliter med psykiske vansker, er vi opptatt av at du blir møtt med verdighet og kan føle deg som en vanlig samfunnsborger. For å oppnå dette må både brukere og andre ha tilgang til informasjon og kunnskap om psykisk helse, sier han. Informasjonen må være forståelig og preget av åpenhet, mener Stoltenberg. Han synes det ofte brukes et begrenset og vanskelig språk i forbindelse med psykisk helse. Vi må trene på å benytte språket slik at alle mennesker, også de som har psykiske helseplager, får respekt for oss som formidlere og seg selv som menneske. Vi må formidle kunnskaper, erfaringer, historier om det alminnelige mennesket som gjør at vi alle beholder verdighet, realisme, håp og forventning. Ved å utvikle språket og øke repertoaret av begreper vi bruker, kan vi forsterke effekten av informasjonen og vi når fl ere. Et enkelt og forståelig språk kan ha en selvhjelpende effekt overfor en bruker. Og skal politikerne kunne ta riktige beslutninger innenfor fagfeltet psykisk helse, så må de møte et språk og formuleringer som de forstår. 15

16 Psykisk helse etter 2008 - et politisk ansvar Redaksjon, design og produksjon: Apeland Informasjon. Trykk: Allkopi