Over 74 mill. gebyr-kroner fra KOFA

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 13/2013 Fredag 5. april 1. Over 74 mill. gebyr-kroner fra KOFA 2. Kritikkverdig ikke å ha oversikt over avtaler 3. Ingen kontraktgaranti til ideelle i helsesektoren 4. Seminarer, evaluering og private 5. Ein vegg av protestar mot klagereform 6. Britisk innkjøpssentralisering virker 7. Strid om direktekjøp-grense og sosiale omsyn Over 74 mill. gebyr-kroner fra KOFA Siden ordningen med overtredelsesgebyr ble innført i 2007 har KOFA ilagt 50 gebyrer for et samlet beløp på 74 190 000 kroner. I 2012 ble det ilagt gebyr på 10 295 000 kroner. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har fremdeles over 50 klagesaker som gjelder ulovlige direkte anskaffelser i saksporteføljen. Dette fremgår av årsrapporten for 2012 for KOFA. Det er en kraftig nedgang i tilgangen på nye klagesaker etter 1. juli i fjor på hele 60 pst., og tilsvarende for gebyrsakene fra 38 i 1. halvår 2012 til tre nye i siste halvår 2012. I forordet til årsrapporten tar nemndsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn igjen et oppgjør med forskriftsendringer fra 1. juli 2012, der KOFA bl.a. mistet retten til med bindende virkning å avgjøre saker om ulovlige direkte anskaffelser. Myndigheten til å ilegge gebyr er i disse sakene overført til domstolene. - Det skal, skriver han, bli interessant å se hvor effektiv denne håndhevelsen blir, sammenlignet med den KOFA har stått for. Det er grunn til skepsis. Samtidig hevet departementet gebyret i ordinære klagesaker for KOFA fra 860 til 8000 kroner i strid med klagenemndas råd. Meningen er at inntektene fra gebyrene skal brukes til å dekke nemndas utgifter og slik være et supplement til den direkte bevilgningen. Rieber-Mohn konstaterer at det ennå er for tidlig å si noe om hvor dette bærer hen. Foreløpig må vi konstatere at antallet klager har gått drastisk ned. Mens gjennomsnittet i første halvår 2012 var på 28 saker i måneden, har det etter gebyrøkningen falt ned på 11 saker. Antall innkomne klager er altså redusert med ca. 60 prosent. Kverulantklager - Det har vært hevdet at denne nedgangen er av det gode, fordi det hovedsakelig er de uberettigede klagene som nå faller bort, fremholder nemndslederen. Det har man ingen empiri for å anta. Det er intet som tyder på at avvisningsavgjørelsene ble færre i annet 1

halvår i 2012. Og hvis det er kverulantklager man mener å stanse, er det min erfaring fra mange år i rettspleien at de sjelden lar seg stoppe av gebyrer. Her er det jo for øvrig tale om kverulanter med «saklig klageinteresse». Dersom resultatet av gebyrøkningen blir at en rekke berettigede klager ikke inngis, har samfunnet tapt på denne endringen. For øvrig fremgår det av årsrapporten at det i første halvår 2012, frem til det nye klagegebyret på 1000 kroner trådte i kraft 1. juli, kom inn 38 klager på ulovlig direkte anskaffelser. I siste halvår kom det bare inn tre slike klager. Klagenemnda har i en overgangsperiode også myndighet til å ilegge gebyr for saker som kommer inn etter 1. juli 2012, men hvor kontrakt er inngått før dette tidspunkt. Nemndas praksis vil derfor i lang tid fremover være preget av gebyrsaker. Flest klager på kommunene I 2012 innkom det flest klager på kommuner (108). 18 klager var rettet mot fylkeskommuner, og 16 klager gjaldt ulike helseinstitusjoner. Andre innklagede oppdragsgivere utgjorde 120. Av disse var 16 ulike departementer og direktorater. Det ble i fjor konstatert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 82 saker, og i 42 saker ble det ikke brudd. Det er større andel av brudd i 2012 enn i 2011 sammenlignet med antall nemndsbehandlede saker de to foregående årene. Stortinget Kritikkverdig ikke å ha oversikt over avtaler Stortinget mener at det er kritikkverdig at Jernbaneverket ikke har hatt oversikt over sine innkjøpsavtaler. Men Stortinget deler seg når det gjelder krav til Samferdselsdepartementet om å rydde opp: Umiddelbart, sier opposisjonen vi forutsetter at departementet følger opp, sier regjeringspartiene. Det fremgår av innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med Riksrevisjonens rapport for 2012. En samlet komité påpeker generelt at det fremdeles er rom for forbedringer i forvaltningens etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Kort tid før påske avgav Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sin innstilling (Innst. 233 S (2012 2013) om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011(Dokument 1 (2012 2013). Komiteen skriver bl.a.: - Et gjentagende problem er etterlevelsen av anskaffelsesregelverket som skal sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert om svakheter og mangler på dette området. Selv om det er iverksatt omfattende tiltak de senere år, konstaterer komiteen at en ikke er i mål ennå. Det er fremdeles rom for forbedringer. Komiteen ber om at Riksrevisjonen følger opp dette i den kommende revisjonen overfor de virksomheter dette gjelder. Forsvaret I tillegg er komiteen opptatt av anskaffelsesspørsmål hos enkelte departementer. Flere merknader gjelder Forsvaret og Forsvarsdepartementet, bl.a.: 2

- Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen fastslår at tiltak som har blitt iverksatt for å møte svakheter i anskaffelsesprosesser ikke har hatt forventet effekt, men at Forsvarsdepartementet for eksempel arbeider for å rekruttere personell med riktig kompetanse. Politiet Justisdepartementet og Politidirektoratet slipper heller ikke unna: - Komiteen viser til at Politidirektoratet i flere år har fått revisjonsbrev med merknader. Merknadene har bl.a. vært knyttet til ikt-forvaltning, informasjonssikkerhet, bemanning, måloppnåelse, anskaffelser, våpenforvaltning og avstemming av gebyrinntekter. Komiteen er lite tilfreds med at Politidirektoratet får slike merknader fra Riksrevisjonen hvert år, og forventer at det blir iverksatt tiltak for å forbedre de forhold som påpekes. Jernbaneverket En samlet komite mener dessuten at det er kritikkverdig at Jernbaneverket ikke har hatt oversikt over sine innkjøpsavtaler, og at det har vært vanskelig å finne dokumentasjon for at anskaffelsesregelverket er fulgt og for hvilke kontrollrutiner som eksisterte. Opposisjonspartiene skiller imidlertid lag med regjeringspartiene når det gjelder anmodningen til Samferdselsdepartementet om oppfølgingen: Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser svært alvorlig på dette og ber departementet umiddelbart rydde opp i disse forhold. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Jernbaneverket har satt i verk tiltak og forutsetter at departementet følger opp disse forhold. I Stortinget har imidlertid regjeringspartiene flertall. Ingen kontraktgaranti til ideelle i helsesektoren Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og de ideelle, frivillige innenfor helseog sosialsektoren er ingen garanti for at alle ideelle virksomheter verken skal få eller videreføre sine avtaler om tjenestekjøp med staten. Dette fastslo helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Bakgrunnen var at Helse Nord ikke gav kontrakt til to ideelle virksomheter i en konkurranse om rusbehandling fordi de ikke hadde like høy faglig standard som de institusjonene som ble valgt. Det skriftlig spørsmålet kom fra Borghild Tenden (V) og gjaldt anbudsprosessen til Helse Nord i forbindelse med leverandører til rusbehandlingen i det regionale helseforetaket. Hun henviste til at regjeringen i oktober 2012 gjorde en avtale med de frivillige organisasjonene om forutsigbarhet og langsiktighet i samarbeid mellom staten og ideelle institusjoner. I februar i år tildelte Helse Nord 42 av 66 plasser innenfor rusbehandling til en kommersiell aktør, Sigma Nord i Troms. De øvrige 24 plassene blir tildelt tre institusjoner på Østlandet. Finnmarkskollektivet, Nord-Norges eneste ideelle institusjon innen rusbehandling, fikk ikke fornyet sin årelange kontrakt med Helse Nord, 3

og må legge ned etter 25 års drift. Landsdelen mister dermed sin eneste ideelle institusjon på rusområdet. Er dette i pakt med nevnte avtale og regjeringens styringssignaler overfor helseforetakene, ville hun vite. Samarbeidsavtalen med ideelle Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fastslår i sitt svar at Regjeringen er opptatt av å sikre et godt samarbeid mellom det offentlige og ideelle organisasjoner. Han fortsetter: - Samarbeidsavtalen fastsetter prinsippene for et overordnet strategisk samarbeid mellom staten og ideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser av tjenester på helseog sosialområdet. Samarbeidsavtalen anerkjenner, styrker og synliggjør den viktige rollen som ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten, og slår fast at samarbeidet skal være basert på blant annet forutsigbare rammebetingelser og klare krav til kvalitet. Partenes overordnede målsetting med avtalen er å ivareta pasientenes og brukernes behov i helse- og sosialsektoren, og er derfor ingen garanti for at alle ideelle virksomheter verken skal få eller videreføre sine avtaler om tjenestekjøp med staten. Statsråden minner også om at statlige virksomheter som kjøper helse- og sosialtjenester, skal gjennom sine anskaffelser sikre best mulig tjenester for brukere og pasienter innenfor sine budsjettrammer. Dette fremgår av samarbeidsavtalens prinsipp om god bruk av offentlige midler. To ideelle falt ut i nord - Helse Nord RHF har i forbindelse med sin nylig gjennomførte anskaffelse på rusområdet tildelt nye avtaler om tjenestekjøp, fremholder Gahr Støre. De ideelle institusjonene Finnmarkskollektivet og Langørjan gård falt ut i konkurranse med de øvrige institusjonene, da de samlet sett ikke scoret like høyt på tildelingskriteriene. Ifølge Helse Nord RHF har disse to aktuelle institusjonene ikke like høy faglig standard som de institusjonene som er valgt. Helse Nord RHF mener at de med den tildelingen som nå er gjort, vil ha et kvalitativt bedre tilbud til befolkningen i Nord-Norge. Regionen har også hatt en kapasitetsmessig økning siden forrige anskaffelse, gjennom en utvidelse av kapasiteten i egen virksomhet. Det er forøvrig grunn til å merke seg at en gjennom den foreliggende tildelingen har økt antall plasser fra 19 til 24 plasser hos ideelle institusjoner. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Seminarer, evaluering og private Difi inviterer til arbeidsseminar i Oslo 7. mai om bruk av innkjøpsdata i styringen av innkjøp. I tillegg har Difi utviklet et skjema for evaluering av tjenesteleveranser. April er også tid for styrking av kompetansen i bl.a. de nye håndhevelsesreglene, og i en delstrategi slår Helse Sør-Øst fast betydningen av samarbeid med private i sin tjenesteyting. En fremtidsrettet webløsning for byggesøknader skal etableres, og i den forbindelse er dialog med markedet viktig for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Et nordisk prosjektsamarbeid er i gang for å bruke innkjøp til innovasjon i helsesektoren, og konkurransemyndighetene i Sverige vinner de fleste klagesakene i domstolene om ileggelse av overtredelsesgebyr. 4

Arbeidsseminar om bruk av innkjøpsdata i innkjøpsstyring Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) inviterer til arbeidsseminar i Oslo 7. mai om bruk av innkjøpsdata i styringen av innkjøp. Med utgangspunkt i regnskapstall gis praktisk øvelse i å benytte excel til å analysere innkjøpsdata. Målgrupper for seminaret er innkjøpsledere og innkjøpere som har ansvar knyttet til oppfølging og koordinering av innkjøp. Deltakere på seminaret må ta med sin bærbare pc, der det er ønskelig med informasjon fra leverandørreskontro og hovedbok i excel-format. Difi bistår deg gjerne med hjelp til å ta ut innkjøpsdata. Påmeldingsfrist er 2. mai, og: Nærmere informasjon om påmelding og program finner du på Difis kurssider. Evaluering av tjenesteleveranser - nytt skjema Difi har laget nytt skjema for evaluering av tjenester. Siktemålet er å forbedre leveranser både hos leverandør og hos oppdragsgiver. Skjemaet fylles ut sammen med tjenesteleverandøren underveis i oppdraget og når leveransen er sluttført, Skjemaet er utarbeidet i samarbeid med DiBK, NKF, NHO og KS.- Hensikten med skjemaet er å skape økt bevissthet hos oppdragsgiver og leverandør om hvilke krav og forventinger som stilles til en god leveranse og bidra til forbedringer hos både oppdragsgivere og leverandører. Det er leveransen som evalueres, ikke leverandøren, sier Cecilie Blytt, seniorrådgiver i Difi. Skjemaet finner du på anskaffelser.no. Seminarer om håndhevelsesreglene KPMG LAW arrangerer 10. april seminar i Oslo om offentlige anskaffelser. Tema er håndhevelsesreglene og konkurranse med forhandlinger. Påmeldingsfrist er 8. april. Nærmere informasjon om program og påmelding finner du på KPMGs kurssider. Inventura inviterer til frokostseminarer i Oslo (9.april), Bergen (10. april) og Stavanger (11.april). Også her er temaet håndhevelsesreglene og utfordringene for leverandører og oppdragsgivere i den forbindelse. Påmelding sendes: hilde.endresen@inventura.no. Tettere helsesamarbeid mellom offentlig og privat Private institusjoner og leverandører av helsetjenester er viktige samarbeidspartnere for å sikre et likeverdig og godt behandlingstilbud til pasienter i Helse Sør-Øst. Det fremgår av helseforetakets delstrategi for utvikling av tettere samarbeid mellom helseforetakene og private. Innenfor rusfeltet er det inngått løpende avtaler med private ideelle organisasjoner. I delstrategien er det nå gitt klare føringer for at det kan arbeides for løpende avtaler også innen psykisk helsevern og rehabilitering, når nye avtaler skal inngås i 2015. Helse Sør-Øst RHF har lang erfaring med samarbeid med private aktører, og kjøpte for over 3,6 milliarder kroner i 2012. Dialog med markedet om byggesakshjelp Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har etablert et pilotprosjekt som har som mål å anskaffe en fremtidsrettet webløsning for enkle byggesaker, kalt ByggLett. ByggLett er ment å være et lavterskelhjelpemiddel for selvbyggere og profesjonelle tjenesteytere knyttet til byggesaksprosessen for uthus og garasjer. Av totalt ca. 100.000 5

byggesøknader på landsbasis årlig, utgjør enkle byggesøknader uten ansvarsrett ca. en tredjedel. DiBK samarbeider med Nasjonalt Program for leverandørutvikling om prosjektet. Første fase i prosessen var en dialogkonferanse der det ble gitt mer detaljert informasjon om behov og utfordringer i tillegg til den videre gjennomføringen av prosessen, neste steg en plan- og designkonkurranse. Nordisk sykehus-samarbeid om innovative innkjøp De nordiske land går sammen om å gjøre offentlige innkjøp til en driver for innovasjon, heter det i en pressemelding. Det gjelder et prosjekt som har som formål å samle nordiske erfaringer om kjøp av utvikling og innovative løsninger til helsesektoren. Syddansk Sundhedsinnovation er prosjektleder i et nordisk konsortium bestående av nettverk innenfor helsesektoren, regionale helsemyndigheter og sykehus fra Danmark, Norge, Sverige og Finland. Prosjektet starter 1. april og skal gjennomføres over to år til februar 2015. Vinner de fleste svenske gebyrsakene Konkurrensverket i Sverige har i 2012 meldt inn 24 saker med krav om «upphandlingsskadeavgift» til forvaltningsdomstolene, som er klageorgan for offentlige innkjøpssaker. «Upphandlingsskadeavgift» ilegges de oppdragsgivere som har gjort ulovlige direktekjøp, og er en parallell til overtredelsesgebyret som domstolene her i landet kan ilegge for samme regelbrudd. I samme periode, melder Konkurrensverket i sin årsrapport, er 27 dommer meddelt og i brorparten har konkurransemyndighetene fått medhold. I de fleste sakene har Konkurrensverket krevet et gebyr i størrelsesorden 7 8 prosent av kontraktsverdien. 10 prosent er maksimum, 10 000 kroner det laveste lovlige beløpet og 10 millioner det høyeste. Ein vegg av protestar mot klagereform Framlegga frå dei danske styresmaktene om stuttare klagefristar og høgare klagegebyr møter ein vegg av protestar frå leverandørhald. Regjeringa ønskjer òg å opne for at leverandørar kan påleggjast å betale sakskostnader til det offentlege. Dette går på rettstryggleiken laus, og kostnadene vert så høge at mange ikkje lenger får råd til å krevje sin rett, heiter det. Det er meir effektiv klagehandsaming og redusert tal på grunnlause klager som er føremålet for framlegga frå regjeringa. I lovframlegget som har vore ute på høyring, går det fram at klagefristane i samband med EU-kunngjeringar skal gjerast stuttare, samstundes som det vert innførd fristar for klager på kontraktstildelingar under EU/EØS-tresklane. Fristen for klager på kontraktstildelingar etter EU-direktiva vert redusert frå 30 til 15 dagar for dei fleste prosedyrane, og frå seks månader til 30 dagar for resten av prosedyrane. For rammeavtalar vert det gjort framlegg om ein reduksjon i klagefristen frå 12 til 6 månader. Når det gjeld kontraktstildelingar etter dei nasjonale reglane, er framlegget ein frist på 30 dagar og seks månader for rammeavtalar. Føremålet med å gjere fristane for klager stuttare, er eit ønskje om å effektivisere klagesystemet, mellom anna ved å redusere talet på klager til Klagenævnet for Udbud. Her er det særskilt grunnlause klagar regjeringa vil til livs. Framlegget, som òg inneheld 6

nokre andre endringar, ventast å føre til lågare klagekostnader og ei meir effektiv sakshandsaming. Høgare klagegebyr Samstundes ventar òg planar om å lyfte gebyret for å få ei klage inn for Klagenævnet frå 10 000 til 20 000 kroner, og det skal gjerast ei endring i fordelinga av sakskostnader. No er det berre det offentlege som kan påleggjast å betale sakskostnader til den private parten, medan det etter kvart er meininga at òg private skal kunne påleggjast å betale slike kostnader til det offentlege dersom dei tapar saka i Klagenævnet. Desse framlegga er enno ikkje sende ut på høyring. Foreningen af Rådgivende Ingeniører (FRI) og Dansk Industri er sterkt kritiske til endring i reglane for fordeling av sakskostnader, ettersom det bl.a. reiser spørsmål om rettstryggeleiken for leverandørane. Det same gjeld for innføring av svært mykje stuttare klagefristar, heiter det i høyringsfråsegna deira. Foreininga Danske Ark (Danske Arkitektvirksomheter) skriv i si fråsegn at fristane etter framlegget vert så stutte at det i røynda ikkje er mogeleg å klage over dei avgjerdene det gjeld. Såleis vert ikkje klagetilgjenge meir effektiv, men lovframlegget gjer det til eit føremål å hindre tilbydarar i å klage. Det er til stor skade for rettstryggleiken, strekar Dansk Ark under. Overdriven redsle Det går fram av høyringsfråsegna frå FRI og Dansk Industri at det i 2010 berre vert klaga over 2, 2 prosent av alle tildelingar. Det er lågt samanlikna med tilsvarande i Noreg og Sverige, der tala vart 3,8 prosent (Noreg) og 5 prosent (Sverige) i det same året. Framlegget er prega av ein overdriven redsle hos oppdragsgjevarar for å hamne i Klagenævnet, held de to foreiningane fram, og det er heilt ute av proporsjonar at den redsla får lov å gje grunnlag for så monaleg store endringar i det danske klagesystemet. Håndværksrådet viser til at mange verksemder allereie har gjeve opp å krevje sin rett fordi dei ikkje har råd til å føre saken. Med det nye framlegget vert det berre dei store verksemdene som har råd til å tape ein klagesak. Også Dansk Erhverv meiner regjeringa går i feil retning med dei nye framlegga sine. Sakskostnadene, heiter det, er allereie tårnhøge. Britisk innkjøpssentralisering virker Den britiske innkjøpsreformen fra et par års tid tilbake, der sentralisering er stikkord, viser nå resultater. Milliardinnsparinger og økt innkjøp hos små og mellomstore leverandører er eksempler på det, ifølge en revisjonsrapport fra National Audit Office. Men fortsatt er det svakheter som gjør at effektene av innkjøpsreformen ennå ikke blir tatt helt ut. Dårlig kvalitet i datagrunnlaget gir usikre analyser og for liten oversikt, og av det følger urealistiske målsettinger, heter det, og enkelte departementer stritter fortsatt imot å skrive under på de sentraliserte avtalene fordi de mener deres egne er bedre. De britiske sentralmyndighetene, unntatt helsesektoren, kjøpte i 2011-2012 varer og tjenester for 387 milliarder kroner. Det er en inflasjonsjustert nedgang på drøyt 77 milliarder fra 2009-10. Siden 2010 har regjeringen gjort flere endringer i styringen av sentralmyndighetenes samlede innkjøpsvirksomhet og en reformstrategi er utviklet. Et 7

hovedmål var å forbedre styringen ved å etablere en sentralisert innkjøpstjeneste, Government Procurement Service (GPS). Innsparinger i milliardklassen skulle nås ved lavere priser, redusert ressursbruk og fallende etterspørsel. Også andre mål var med, bl.a. at 25 prosent av de direkte og indirekte kjøpskostnadene skulle komme de små og mellomstore leverandørene (SMB) til del innen 2015. National Audit Office, den britiske riksrevisjonen, peker på sterke sider ved reformen. Svakheter ved datagrunnlaget til tross, fester revisjonen lit til opplysninger fra GPS om at det er spart over 3,6 milliarder i 2011-12 gjennom prisreduksjoner. Likeledes er andelen kjøpskostnader som er gått til SMB ere, økt fra 6,8 pst. i 2009-10 til 10 prosent i 2011-12. Begrensninger Men det er begrensninger. Potensialet for innsparing gjennom sentraliserte innkjøp blir ikke benyttet fullt ut eller etter planen, målsettinger er satt uten nødvendige analyser og konsultasjoner på forhånd og det er uklarheter forbundet med ansvar og roller knyttet til den daglige kontraktsadministrasjonen. Selv om reformen har avstedkommet redusert bemanning i departementene som følge av innsparingstiltakene, har de ikke lykkes i å avsette ressurser til mer strategiske innkjøp slik som planene var. Blant rådene som revisjonen foreslår som følge av sin undersøkelse, er å styrke kvaliteten på dataene som samles inn slik at oversikten over kostnadene knyttet til innkjøp blir bedre. På den måten kan datagrunnlaget også bli mer nyttig for det enkelte departement. Dagens system er forbedret, men det rapporteres fremdeles om begrensninger i systemet og mangel på konsistens mellom departementenes egne data og GPS sine. Tydeliggjøre Den gjensidige forpliktelsen mellom departementene og den sentrale innkjøpstjenesten bør styrkes, heter det, bruk av formell rapportering, innføring av sanksjoner og overholdelse av departementenes budsjett for kjøp av varer og tjenester nevnes som eksempler. Dessuten bør GPS bestrebe seg på å være tydeligere i å overbevise departementene om at de sentralt inngåtte avtalene virkelig gir dem valuta for pengene. En detaljert, formell overenskomst med departementene og leverandørene for å tydeliggjøre roller og ansvarsforhold i forbindelse med kontraktstyringen er det også behov for, ifølge revisjonen. Noen av departementene stritter fremdeles imot og unngår å undertegne sentralt inngåtte avtaler. De er ikke overbevist om at avtalene gir bedre valuta for pengene enn deres egne avtaler gjør. Det enkelte departement må også utvikle egne strategier for å svare på utfordringene i reformen og således avgjøre hvordan deres egne innkjøpsfunksjoner kan passe inn, fremholder National Audit Office. Strid om direktekjøp-grense og sosiale omsyn Dei første kommentarane til den svenske innkjøpsutgreiinga som nyleg vart lagd fram, tyder på at det vert strid om tre område: Kor høgt grensa for direktekjøp skal setjast, organiseringa av eit sentralt samordningsorgan for offentlege innkjøp og krava til å ta sosiale omsyn når det offentlege skal kjøpe. Ofte er det leverandørane og det offentlege som står mot kvarandre, syner 8

fråsegnene. Utgreiinga «Goda affärer en strategi för hållbar offentlig upphandling» (SOU 2013:12) vart lagd fram for nokre veker sidan. Føremålet med utgreiinga var å sjå nærare på dei økonomiske og samfunnspolitiske perspektiva. Sveriges Offentliga Inköpare Mellom dei som har ei meining om innhaldet i utgreiinga, er Sveriges Offentliga Inköpare (SOI), og dei er ganske nøgde. Dei stilte fem krav då utgreiingsarbeidet tok til, og alle er med. At innkjøp må vere ein strategisk funksjon er ein raud tråd gjennom utgreiinga, og dersom det skal lukkast, trengst kompetanse. I utgreiinga kjem framlegg om akademisk utdanning av innkjøparar og tre professorat. Grensa for direktekjøp vert, etter framlegget, lyft til 600 000 kroner, og det gjer, skriv SOI, at innkjøparane kan samle seg meir om dei komplekse og vanskelege kjøpa. Også fagforeininga Vision, der ein stor del av dei offentlege innkjøparane er med, meiner at framlegget om eit kompetanselyft gjennom en akademisk utdanning for innkjøparar, er bra. Företagarna På leverandørsida er til dømes ikkje Företagarna nøgde med at grensa for direktekjøp vert lyft så mykje. At grensa må opp, er dei samde i, for å få til ein enklare og mindre kostnadskrevjande prosedyre, men omsynet til innsyn og tevling i marknaden gjer at foreininga ønskjer seg eit noko mindre lyft. Det vert åtvara for fleire samfunnsøkonomiske krav i offentlege innkjøp, fordi det gjer berre innkjøpa meir komplekse og vanskelegare å handtere for innkjøparane. Og, heiter det i fråsegna, slike krav må berre stillast når det tener eit føremål og når det er mogeleg å kontrollere og følgje opp krava. Sveriges Kommuner och Landsting Systerorganisasjonen til vårt heimlege KS, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), er nøgd med at grensa for direktekjøp vert lyft til om lag det same nivået som I Noreg og Danmark, heiter det. Å redusere talet på mogelege klageinstansar er òg eit steg i rett retning, sjølv om SKL hadde kravd ein eigen innkjøpsdomstol, og ikkje som no, ein del av det administrative klagesystemet. Dei meiner dessutan at framlegga i utgreiinga kjem til å gjere det lettare å stille miljøkrav, og dei er nøgde med at det kjem framlegg om innovasjonsvenlege innkjøp. Eit særleg stridstema i Sverige er den mogeleg etableringa av eit sentralt statlig samordningsorgan for offentlege innkjøp. Kammarkollegiet og Konkurrensverket kjempar kvar for seg for å få det nye organet hos seg, og det er ein strid om det nye òg skal femne om Miljöstyrningsrådet. SKL seier nei til det, og er ikkje nøgde med at utgreiinga frå Upphandlingsutredningen gjer framlegg om det. TCO I ei fråsegn for TCO, fagforbundet for tenestemedarbeidarar, meiner at utgreiinga sender tydelege signal om at sosiale krav både kan og skal takast ved kjøp av varer og tenester i det offentlege snarare enn å jage lågaste pris, heiter det. TCO peikar dessutan på at utgreiinga tydelegare burde ha slått fast at det er mogeleg for dei offentlege oppdragsgjevarane å stille krav om løns- og arbeidsvilkår slik dei er i kollektivavtalane. 9