S l i k g j ø r N A A F N o r g e f r i s ke r e : NAAF leverer Pollenvarselet gratis hver dag i hele pollensesongen NAAFs rådgivningstjeneste svarer på spørsmål knyttet til astma, allergi, eksem, overfølsomhet, inneklima og trygderettigheter Forbundet driver helsepolitisk påvirkningsarbeid for å oppnå bedre kår for personer med astma og allergi, samt reduksjon av forurensning og dårlig inneklima i skoler og barnehager Produktrådgivning - vi vurderer og gir veiledning om skånsomme produkter Hotellguiden er en oversikt over overnattingssteder i Norge tilrettelagt for astmatikere og allergikere NAAFs region- og lokallag tilbyr kurs og samlinger, der foreldre med syke barn kan lære om medisinering, rettigheter og forebygging Informatør - og likemannsarbeid tilbys av NAAFs lokallag og regioner mange steder i Norge Det Norske Helsesenteret, Valle Marina på Gran Canaria, eies av NAAF. Hvert år får 1500 nordmenn med ulike kroniske lidelser trening og rehabilitering i helsebringende omgivelser Geilomo Barnesykehus eies av NAAF og drives av Rikshospitalet HF. Her tilbys behandlings- og rehabiliteringsopphold for barn og unge med astma, allergi og eksem Mars 2008 Design > INN www.inn.no Trykk > Møklegaards Trykkeri AS pollen allergi Hjelp oss å gjøre Norge friskere bli medlem av Norges Astma- og Allergiforbund Norges Astma- og Allergiforbund www.naaf.no
I N N H O L D Pollenallergi 3 Pollen 5 Undersøkelse og behandling 8 Allergimedisiner 10 Pollenkalender 12 og 22 Pollenvarselet 17 Kryssreaksjoner 18 Pollen og ferie 20 Gode råd til pollenallergikere 21 Denne brosjyren er ment som en hjelp for de som ønsker opplysninger om pollen, pollenvarsling, pollenallergi og behandling av pollenallergi. Pollenvarslingen i Norge foretas av Norges Astma- og Allergiforbund. Dette er en viktig del av vårt forsknings- og informasjonsarbeide. Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. Vi har mottatt uvurderlig hjelp og støtte under utarbeidelsen av brosjyren fra lege Jan Kramer, spesialist i øre-nese-halssykdommer ved Sentrum Øre-Nese-Hals i Oslo og overlege, professor dr.med. Sverre K. Steinsvåg ved ØNH avd. Sørlandet Sykehus, Kristiansand og Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Han er også er medlem av NAAFs legeråd. Side P o l l e n a l l e r g i Pollenallergi (høysnue) er den vanligste form for allergi og gir spesielt symptomer om våren og sommeren. Symptomene utløses hovedsakelig av pollen fra vindbestøvede trær som bjørk, or og hassel og planter som gress og burot. Pollenallergi forekommer oftest i aldersgruppen 5 40 år, og det ser ut til at flere og flere mennesker rammes av sykdommen. Vi antar at i overkant av 20% av befolkningen lider av mer eller mindre alvorlig pollenallergi. For samfunnet er det en dyr sykdom med utgifter til legebesøk, medisin, økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet på mange millioner kroner hvert år. Redusert læringskapasitet og konsentrasjonsevne er et problem for skoleelever med pollenallergi. Pollenallergi er ikke en livsfarlig sykdom, men den kan være svært ubehagelig for dem som lider av den. Pollenallergi gir i første rekke symptomer i nese og øyne. Det kan være vanskelig å skille en sommerforkjølelse fra pollenallergi. Mange mennesker kan ofte ha sykdommen i noen år før tanken på at den gjentatte sommerforkjølelsen hvert år muligens er pollenallergi. Allergi er arvelig, men det betyr ikke nødvendigvis at du får allergiske plager selv om dine foreldre er allergiske. Hvis du blir forkjølet eller får en infeksjon på samme tidspunkt som du utsettes for pollen, blir som regel allergien mer plagsom. Folk med kraftig pollenallergi har en høyere risiko for å utvikle astma enn personer uten. Derfor bør man få sykdommen under kontroll og kontakte lege for å få vurdert symptomer og behandling. Det er viktig at den enkelte som er rammet av pollenallergi lytter til kroppens signaler og tar ansvar for sin egen sykdom. Forsidefoto av hasselrakle: TONJE WAAKTAAR GAMST 2 3
P O L L E N A L L E R G I Husk at et godt samarbeid med lege vil kunne bety god kontroll av sykdommen, med reduserte plager og redusert forbruk av medisiner. Symptomer ved pollenallergi Ved pollenallergi renner ofte nesen, den klør, tetner til og man nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp. Noen får også astma i pollensesongen. Man blir i økende grad munnpustere og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma og gi registrerbare symptomer for omgivelsene, mens andre plagsomme utslag bare merkes av den syke. Hele kroppen reagerer. Allergikeren føler seg trett og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Mange opplever at sykdommen går ut over arbeid og skoleresultater. Kryssallergi BUROT: Selleri Løk P o l l e n Pollen er bittesmå partikler med varierende diameter og vekt, som frigis til luften og spres med vinden for å bestøve planter av samme art. De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi, kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. I tillegg kommer burot og samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress. Muggsoppsporer kan gi de samme plagene som pollen. Kryssallergi forekommer ofte. Dersom du reagerer på en pollensort, kan du også reagere på andre. Det er også mange pollenallergikere som reagerer på ulike typer matvarer. Se tabell og forklaring under avsnittet om kryssreaksjoner mellom matvarer og pollenallergi, side 18. Trepollen Bjørka blomstrer i månedsskiftet april/mai i Sør-Norge og opptil en måned senere i Nord-Norge. Blomstringen skjer noe senere til fjells enn i lavlandet. Bjørka avgir store mengder pollen og gir derfor store plager. For mange er bjørka den eneste tresorten som gir allergi. Or og hassel blomstrer i februar, mars og april. Som årsak til pollenallergi har de særlig betydning i Sør- Norge. Pollenspredningen er ofte ganske lokal på grunn av kjølig vårluft på spredningstidspunktet. Kjølig vårluft gir mindre spredning enn varm sommerluft. 5
P O L L E N P O L L E N Gress Gresspollensesongen varer fra midten av juni til begynnelsen av august i Sør- Norge, og i Nord-Norge fra begynnelsen av juli til midten av august. For at pollen skal frigjøres må det være gode værforhold om morgenen og om kvelden. Dersom det er overskyet vær eller høy luftfuktighet om morgenen, vil relativt lite pollen komme i spredning selv om det blir godt vær i løpet av dagen. Etter regn kan imidlertid de vannløselige allergenene i pollenkornene avdampes til luften av solvarmen og utløse reaksjoner. Gresspollen spres over avstander på noen hundre meter i motsetning til trepollen som kan spres milevis. Muggsopp Muggsopp finnes overalt i naturen og som mugg i kjellere og andre steder hvor det er fuktig. Mens pollen er bærer av plantenes hannlige arvestoffer, er soppsporene ferdige formeringsenheter som kan spire til nye soppindivider. Muggsoppsporer finnes mest i luften i juli og august. De kan gi allergiske reaksjoner på lik linje med pollen, men det må betydelig større mengder til av sporer enn av pollen for å utløse symptomer. Cladosporium er den muggsoppen som finnes i størst konsentrasjoner. Antall sporer er størst når været er varmt og fuktig. De høyeste konsentrasjoner av muggsopp-sporer finnes i luften midt på dagen. Burot tilhører kurvplantefamilien. Du kan også reagere på andre arter i denne familien, som prestekrage, løvetann, asters og krysantemum. Beiskambrosia (ragweed) Dersom beiskambrosia (ragweed) får stor utbredelse i Norge, forlenges pollensesongen med 1 måned. Beiskambrosia stammer fra Nord-Amerika og representerer allerede et problem i Sør-Sverige. Planten kan gi kraftige allergireaksjoner. En fortsatt utvikling i retning av et varmere klima kan gi planten mulighet for å sette frø i Norge, og dermed bli en innenlands pollenkilde. I USA regnes ragweed som den mest problematiske pollentypen av alle i forhold til allergi. Se bilde side 22. Kryssallergi Burot: Persille Paprika Burot Burotsesongen varer fra slutten av juli til ca. 20 august. Spredningen av pollen fra burot har størst betydning i Sør-Norge. Burot er en typisk ugressplante som vokser på tørre steder, langs veigrøfter og på udyrket mark og byggeplasser. Det er relativt lite burot på Vestlandet og i Nord-Norge. Utslippet av burotpollen er størst om morgenen. Som for gressartene spres pollenet ikke særlig effektivt, og det hjelper godt på de lokale luftforholdene å luke bort planten før blomstring. Foto av burot: HALLVARD RAMFJORD 6
U N D E R S Ø K E L S E O G B E H A N D L I N G U n d e r s ø k e l s e o g b e h a n d l i n g Hovedpoenget i all allergibehandling er å prøve og unngå det man ikke tåler. I tillegg kommer det heldigvis stadig nye og bedre medisiner uten sjenerende bivirkninger som hjelper mot allergi. Det er viktig å være klar over at plagene kan bli vesentlig forsterket av irritanter som tobakksrøyk, eksos, støv, parfyme, vind, temperaturvekslinger, infeksjoner, emosjonelle og hormonelle faktorer. For å unngå lungesymptomer er det viktig å holde nesen åpen. Følg med på pollenvarselet Dagens pollenvarsel gir de neste par dagers forventede pollenmengde og kan si noe om hvor sterke plager du kan forvente. Pollentallet angir antall pollenkorn pr. kubikkmeter luft (se pollenkalender side 12 og 22). Grenseverdiene er veiledende og skal forstås slik at når det er lite pollen, vil de færreste allergikere få symptomer. De fleste allergikere vil påvirkes når det er mye pollen. Det vil imidlertid være store individuelle forskjeller på hvilke pollenkonsentrasjoner de ulike allergikerne reagerer på. Generelt er en bestemt pollenmengde normalt mer plagsom i slutten av sesongen enn i begynnelsen. Når du følger med på pollentallene og samtidig ser hvor sterkt du er plaget, kan du overvåke din egen sykdom og ta forholdsregler for å dempe plagene. Allergitest Hos lege med kunnskaper om allergi kan du bli prikktestet for å se om du reagerer på pollen, husstøvmidd, muggsopp, partikler fra dyr osv. En liten dråpe som inneholder et teststoff, for eksempel en pollenoppløsning, legges på huden. Gjennom denne dråpen stikkes det et lite hull i huden. Foto: HUDLEGEKONTORET I MOSS En blek, kløende vable markerer allergi. En slik reaksjon viser at du vil kunne reagere allergisk overfor den testede allergentypen. Det er viktig å ikke bruke allergitabletter de siste 7 dagene før testen skal tas. Mange stoffer er umulig å teste med hensyn til allergi. Ved spesielle problemstillinger, f.eks. matvareallergi, kan det være nødvendig å ta blodprøve. Allergitest med blodprøve er sjelden nødvendig for å påvise pollenallergi. En allergitest kan være falsk negativ og ikke påvise allergi, selv om du har det. En positiv allergitest sier derimot nokså sikkert at du er allergisk. 8 9
A L L E R G I M E D I S I N E R A l l e r g i m e d i s i n e r Det finnes en rekke medisinersom kan benyttes ved pollenallergi. Behandlingen kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Legen din vil hjelpe deg med valg av hvilke medisiner som passer deg best. Det er viktig å vite at allergimedisinene virker forebyggende. De må brukes regelmessig hver dag gjennom hele sesongen, selv om symptomene blir borte enkelte dager med lav pollenspredning. Allergimedisiner helbreder deg ikke, men reduserer plagene. Målet med behandlingen er at du skal ha det best mulig med minst mulig bruk av medisiner. Vi har fire prinsipielt forskjellige typer medikamenter mot allergi. Antihistaminer, kortikosteroider kromoglykater og nedocromil. Antihistaminer Aerius, Clarityn, Cetrizin, Kestine, Livostin, Reactine, Telfast, Xyzal og Zyrtec I tillegg til disse finnes det fortsatt en del eldre antihistaminer på markedet. På grunn av bivirkninger anbefales ikke disse i behandlingen av pollenallergi. De ulike antihistaminene virker stort sett på samme måte. I forbindelse med den allergiske reaksjonen, frigjøres histamin fra ulike celler i slimhinnene i nese, svelg og øyne. Dette stoffet er hovedansvarlig for den akutte allergiske reaksjonen. Antihistaminer vil mer eller mindre kunne blokkere histamineffekten. De motvirker således effektivt renning fra nesen, kløe og nysing, samt plager i øyne og svelg. Mange opplever imidlertid at de har liten effekt på nesetetthet. Dersom antihistamintablettene dine ikke gir ønsket virkning, har det i studier vist seg å være bedre å bytte merke enn å gå opp i doser. Det vil gi best effekt å starte med antihistaminer noen dager før sesongen starter. Nesespray / pulver med kortikosteroider Becotide Nasal, Flutide Nasal, Nasacort, Nasonex, Lokilan og Rhinocort Dette er de mest effektive medisinene mot allergi i nesen. De demper effektivt både kløe, nysing, renning og tetthet. Alle er på resept, og de er godkjent for bruk hos voksne og barn ned til 6 år. Best effekt oppnås hvis en begynner å bruke medikamentet 1 til 2 uker før du symptomene forventes og at disse brukes regelmessig hver dag gjennom hele sesongen. De vanligste bivirkninger er lettblødende områder i fremre del av nesen og skorpedannelse hos 5 7% av pasientene som bruker nesespray/pulver. Gitt i vanlig dose, er det ikke bivirkninger slik man kan se ved bruk av tabletter eller sprøyter med kortison. Kortikosteroider i form av sprøyter eller tabletter bør kun brukes dersom du ikke har effekt av, eller av ulike grunner ikke kan bruke, annen allergimedisin. Kromoglykater Lecrolyn og Lomudal Virkningsmekanismen for disse medikamentene i nesen er ikke klarlagt. En effekt er imidlertid at de hemmer aktiviteten til en del betennelsesceller. Av kromoglykater finnes i Norge Lomudal nesespray og øyedråper og Lecrolyn øyedråper. Øyedråpene må brukes 2 ganger daglig, mens nesesprayen må tas 4 6 ganger pr. dag. Sistnevnte virker dårligere enn kortikosteroider ved høye pollentall. Til dem med lettere symptomer kan imidlertid disse være et alternativ. Effekt forutsetter at man starter noen dager før forventet pollensesong, og at medisinene brukes hver dag gjennom hele sesongen. Nedocromil Tilavist Virker ved å hemme aktiviteten til en rekke betennelsesceller. Hos oss finnes Nedocromil i form av Tilavist øyedråper. Bruker man det regelmessig 2 ganger daglig gjennom hele pollensesongen, vil det kunne lindre allergiske øyeplager. 10 11
P O L L E N K A L E N D E R Gjennomsnittsverdier for perioden 2004-2006 Stasjon/år OR HASSEL BJØRK start slutt årssum start slutt årssum start slutt årssum Ringebu 8/4 15/4 419 17/3 25/4 6 4/5 24/5 8137 M Å L E S T A S J O N E R 5 Oslo 14/3 13/4 328 15/3 9/4 920 29/4 19/5 12549 Kristiansand 16/3 13/4 101 16/3 7/4 14 28/4 14/5 3415 Stavanger 21/3 28/4 24 21/3 20/4 9 29/4 11/5 2419 Tromsø Bergen 19/3 15/4 64 19/3 15/4 37 2/5 20/5 2672 Førde 20/3 15/4 32 4/3 16/4 16 29/4 30/5 549 Ørsta 20/3 15/4 53 20/3 17/4 22 2/5 23/5 2570 Trondheim 13/3 9/4 226 18/3 16/4 47 7/5 24/5 2656 Bodø - - - - - - 24/5 12/6 1264 Tromsø - - - - - - 1/6 20/6 733 Stasjon/år GRESS BUROT start slutt årssum start slutt årssum Ringebu 17/6 10/8 706 20/7 15/8 26 Oslo 17/6 1/8 509 24/7 15/8 290 Kristiansand 18/6 13/7 6236 23/7 11/8 31 Bodø Trondheim Nye 2004/2007 Eksisterende Utvidelse av stasjonsnettet for pollenvarsling Våren 2004 ble tre nye stasjoner for innsamling av luftbårent pollen med henblikk på registrering og varsling opprettet av NAAF. Disse er: 1. Ringebu Lokalitet: Ringebu Alders- og Sykehjem på Fåvang. Varslingsregion: Indre Østlandet. Stavanger 16/6 29/7 490 24/7 29/7 2 Bergen 18/6 7/8 229 23/7 11/8 11 Ørsta 2. Førde Lokalitet: Førde Sentralsjukehus, Førde. Varslingsregion: Sogn og Fjordane. Førde 15/6 22/6 1544 - - - Ørsta 22/6 12/8 564 20/7 18/8 9 2 1 3. Stavanger Lokalitet: Sykehuset i Rogaland, Stavanger. Varslingsregion: Rogaland. Trondheim 20/6 4/8 210 27/7 25/8 13 Bodø 25/6 4/8 1199 - - - Tromsø 2/7 11/8 120 - - - For gress og burot benyttes følgende tall: Under 10 pollenkorn = ingen vesentlig/beskjeden spredning = GRØNN Mellom 10 og 30 = moderat spredning = GUL Over 30 pollenkorn = rikelig spredning = RØD For muggsopp (Cladosporium) gis det melding når døgngjennomsnittet overstiger 1000 sporer pr. kubikkmeter luft. For or, hassel og bjørk benyttes følgende tall: Under 10 pollenkorn = ingen vesentlig/beskjeden spredning = GRØNN Mellom 10 og 100 = moderat spredning = GUL Over 100 pollenkorn = rikelig spredning = RØD Bergen 4 Oslo 3 Kristiansand Våren 2007 ble ytterligere to stasjoner opprettet: 4. Geilo Lokalitet: Geilomo Barnesykehus Varslingsregion: Fjellstrøkene i Sør-Norge 5. Kirkenes Lokalitet: Kirkenes Lufthavn Varslingsregion: Finnmark
A L L E R G I M E D I S I N E R A L L E R G I M E D I S I N E R Leukotrienantagonister. Dette er allergidempende tabletter som ved behov kan forsøkes som et supplement til andre allergimedisiner. Fåes kun på resept. Allergivaksinasjon Allergivaksinering er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der en ikke har tilfredsstillende nytte av vanlig medikamentell behandling. Behandlingen kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Før behandlings start må en igjennom nøye undersøkelse, allergitest og lungefunksjonvurdering hos spesialist Allergivaksinasjon går ut på at små doser med ekstrakter av det allergenet man reagerer på, sprøytes inn under huden. Dosene skal i utgangspunktet være så lave at de ikke utløser allergireaksjon. Dosene økes så gradvis og forsiktig opp til den høyeste dosen som tåles. Denne vedlikeholdsdosen gis vanligvis hver 6.- 8. uke i en periode på 3-5 år. På denne måten kan man endre kroppens immunologiske reaksjonsmønster og utvikle toleranse mot de allergenene som benyttes i behandlingen. Som hovedregel skal behandlingen forbeholdes allergikere med kraftige plager da behandlingsformen er ressurskrevende og ikke uten fare for bivirkninger i form av blant annet pustebesvær og allergisjokk. Det er mest vanlig å vaksinere mot de ulike pollenarter, men i utvalgte tilfeller kan det også forsøkes vaksinering mot hund-, katt-, og husstøvmidd. Vaksinering mot biog vepseallergi foregår, men kun i sykehus. De fleste pasienter hjelpes av allergivaksinering, men ingen kan garantere for sluttresultatet ved oppstart av behandling. En tablettbasert gresspollenvaksinasjon (Grazax) er godkjent og tilgjengelig på det norske markedet. Denne er kun for voksne over 18 år som har fått påvist allergi mot gresspollen etter positiv hudprikktest eller blodprøve. Behandlingen skal gis av lege med erfaring i behandling av allergiske sykdommer. Reseptfrie medisiner: En del medisiner mot pollenallergi er å få kjøpt på apoteket uten resept, antihistamintabletter, nese og øyedråper, samt nesespray. Dette gjelder de minste pakkene av de ulike medisinene. Be om hjelp på apoteket slik at du får medisin som passer for deg. Det er viktig å følge de instruksjoner som er gitt på bruksanvisningen for de reseptfrie preparatene, slik at feilbruk unngås. Pass spesielt på doseringsanvisning. Dersom du er usikker, kontakt lege eller apotek. Personer som føler seg sikre på at de er allergiske, f.eks ved å kjenne igjen symptomene fra mai måned årene før, og ikke bare er forkjølet, kan prøve reseptfrie allergimedisiner i en kort periode for å vurdere virkningen. Dermed kan du løse det akutte problemet samtidig som du bestiller time hos legen. Det er ikke meningen å oppsøke apotek hver tiende dag for å kjøpe ny reseptfri pakning. Man bør alltid vite hva man behandler seg for med medisiner, også reseptfrie. Dersom allergien er kraftigere og innbefatter mer enn bare pollenallergi, bør du selvsagt få utredet allergien skikkelig med rådgivning og oppfølging fra lege. Medisiner på blå resept: Fra 1. mai 2006 ble det innført en ny ordning som innebærer at allergitabletter som inneholder virkestoffene cetrizin (Zyrtec, Reactine, Cetrizin)eller loratadin (Clarityn, Loratadin, Versal) skal være foretrukket behandling ved allergi eller elveblest. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt eller har uheldig bivirkning etter å ha prøvet de foretrukne allergitablettene i 14 dager hver for seg, kan man få resept på et annet preparat F.eks: Kestine, Telfast, eller Aerius. For å få antihistaminer på blå resept, må allergien være kronisk, dvs. ha en varighet på minimum 3 måneder per år. Allergi i øynene: Allergi i øynene forekommer i forbindelse med pollenallergi, og kan være det første tegn på at det er pollen i luften. Allergi i øynene er først og fremst kjennetegnet ved kløe og at øynene renner mye. Øynene er røde og øyelokkene kan være hovne og irriterte. Du bør kontakte lege for å få vurdert tilstanden og riktig behandling dersom du er i tvil om det er allergi eller annen øyelidelse som er grunnen til plagene. De fleste øyedråper må i pollensesongen brukes 2 4 ganger daglig, og har få eller ingen bivirkninger. Noen finnes også reseptfritt på apoteket. Kryssallergi TIMOTEI: Peanøtter Meloner 14
A L L E R G I M E D I S I N E R Nesespray mot forkjølelse: Iliadin, Otrivin, Rhinox og Zymelin Ved forkjølelse går mange på apoteket og kjøper nesedråper eller spray. Dette er legemidler som har en slimhinneavsvellende effekt. De gir bedre åpning og luftgjennomstrømning i nesen, men skader slimhinnen ved lang tids bruk og bør derfor bare brukes i 10 dager. Deretter kan det være fornuftig å gå over til saltvannsoppløsing. Ved vedvarende behov for avsvellende nesedråper bør lege oppsøkes for nærmere utredning. Ved tett nese kan legen anbefale avsvellende nesedråper for å åpne nesen før en tar kortikosteroidholdig nesespray. Det er viktig at man er klar over at førstnevnte ikke er allergimedisiner. Pollenallergi og graviditet/amming Dersom man har så store plager at behandling er nødvendig kan både antihistaminer og lokale steroider brukes. Ved svangerskap har det lenge vært tradisjon for å velge et førstegenerasjonsantihistamin. Det er imidlertid lite vitenskapelig belegg for å mene at disse er mer fordelaktige under svangerskap enn annengenerasjonsantihistaminer. Mange gravide vil sannsynligvis klare seg bra med andre medikamenter mot allergi og allergisymptomer i samråd med sin egen lege. P o l l e n v a r s e l e t Norges Astma- og Allergiforbund utfører pollenregistreringer i Norge. Det varsles om pollen av or, hassel, bjørk, gress og burot. Videre om sporer av muggsopp (Cladosporium). Varslene gjelder i hovedsak de lavereliggende, tettest befolkede områdene, når ikke annet blir anført. Det varsles vanligvis fra dag til dag og for hver helg. Pollenvarslingen starter i forkant av or- og hasselpollensesongen. Målingene foretas ved hjelp av pollenfeller som er satt opp på en rekke målesteder. Fellene suger inn luft, og partiklene i luften fester seg på en klebende plaststrimmel. Fellene tømmes daglig i pollensesongen. Analysene, registreringen og utarbeidelse av pollenvarselet gjennomføres av Norges Astma- og Allergiforbund ved forbundets pollenlaboratorium ved NTNU, Trondheim. Pollenvarselet distribueres daglig til riksdekkende presse og media. For pollenvarsel og annen nyttig polleninformasjon, se NAAFs hjemmeside: www.naaf.no/pollen eller www.pollenvarslingen.no Komplementær eller alternativ behandling Mange velger å prøve komplementær behandling, for eksempel akupunktur eller homøopati, for sine allergiplager, enten som eneste behandling eller som tillegg til tradisjonell medisinsk behandling. Komplementær eller alternativ behandling kan være vanskelig å dokumentere vitenskapelig på samme måte som tradisjonell medisinsk behandling. NAAF kjenner ikke til noen dokumentert effekt av komplementær behandling for allergiplager og kan derfor heller ikke anbefale slik behandling. Det betyr likevel ikke at den enkelte kan oppleve god nytte av komplementær behandling. Det er viktig at legen din informeres om utprøving av komplementær behandling. En bør heller ikke slutte med de medisiner som er foreskrevet av din lege. For mer informasjon om komplementær og alternativ behandling se www.nafkam.no 16
P O L L E N A L L E R G I K r y s s r e a k s j o n e r Mange personer med pollenallergi vil oppleve ubehag når de spiser frukt og grønnsaker. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen (proteiner) ligner på proteiner i maten. Det oppstår såkalte kryssreaksjoner. Ubehaget oppleves ofte som kløe og hevelser i munn, nese, på lepper og i halsen, (oralt allergisyndrom). Noen opplever at det klør helt ut i ørene. Sjeldnere kan symptomer som eksem, elveblest, astmaanfall og symptomer fra magen oppstå. De personene som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner. Tabellen viser bare eksempler på kryssreaksjoner som har forekommet. Det er svært individuelt hva hver enkelt reagerer på. Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen mens andre får symptomer hele året. Det er ikke uvanlig at reaksjonene blir forsterket i sesongen. Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på og ikke alle pollenallergikere har kryssreaksjoner. Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på de øvrige matvarene på kryssallergilisten. Ofte kan man tåle matvaren kokt, skrelt, hermetisert eller syltet. Det anbefales å holde seg unna den eller de matsortene man får reaksjon fra. Kryssallergi forverrer ikke selve pollenallergien. Noen svært følsomme personer kan reagere på pollenkorn som det kan finnes rester av i honning, kamillete og helsekostpreparater. Kryssallergi BJØRK: Plomme Gulrot (rå) Bjørk (+ ofte or og hassel) Timotei og andre gressarter Burot Hasselnøtter, valnøtter, mandler, paranøtter, peanøtter Stenfrukter: Eple, pære, fersken, kirsebær, nektarin, plomme, aprikos Gulrot (rå) Potet (rå), kiwi Jordbær og diverse eksotiske frukter Kornsortene: Bygg, rug, havre, hvete Belgfrukter: F.eks. soyabønner, peanøtter Meloner Tomat Gulrot Purre, solsikkefrø, sennep, mango Paprika, honning, pistasjnøtt, appelsin Selleri Persille, paprika, koriander, hvitløk, karri, anis, oregano, løk, div. urter/urtekrydder 18
P o l l e n o g f e r i e Når en allergiker skal planlegge sommerferien, er det viktig å undersøke hvilke steder og hvilket tidspunkt det er minst pollen i luften. Det man for all del må unngå er å reise fra den ene pollensesongen til den andre. Norges Astma- og Allergiforbund har oversikt over pollenspredning i de fleste vest-europeiske land. Allergikere kan ta med sine allergimedisiner til utlandet, men bør huske å oppbevare medisinene i originalemballasjen. Undersøk hvilke regler som gjelder for å ta med medisiner til ditt planlagte reisemål. En beskrivelse av de medikamentene som benyttes, på engelsk, fra din norske lege kan være nyttig. Regler for å ta med medisiner inn i fly. Se www.avinor.no Pollenvarsel for Europa på Internett: www.polleninfo.org Kryssallergi BUROT: Persille Løk G o d e r å d Til Pollenallergikere Ta antihistaminer etter legens anvisning ca 1 uke før forventet polleneksponering. Start med lokale steroider senest når du kjenner symptomene. Dermed får du god effekt når det registres pollen i luften I pollensesongen er en lett overømfintlig for andre allergener og irritanter. Vær nøye med renholdet, sterke lukter, tobakksrøyk o.l. Unngå utlufting av huset når pollenutslippet er størst, fra morgenen og til ut på ettermiddagen Ikke tørk klærne dine utendørs midt på dagen. Pollenkornene fester seg lett til tøyet. Utlufting og eventuell tørk av sengetøy bør gjøres om kvelden eller nattestid. Skyll håret og bytt til rene klær etter opphold utendørs. Pollenkorn fester seg til både hår og klær Noen opplyser at alkohol forverrer symptomene. Legg ferien til en tid på sommeren hvor det er lite pollen i luften, eller reis til steder med liten blomstring. Høyt til fjells eller ute ved kysten er det vanligvis mindre pollen enn andre steder. Informer omgangskretsen din om sykdommen slik at de kan ta hensyn. Skoleelever og studenter med pollenallergi kan søke om å få forlenget eksamenstid. Det må legges ved en legeerklæring av ny dato. Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende selv om du på enkelte dager har lite eller ingen plager. Hvis du har astma må du benytte behandlingsskjem, som legen har gitt deg, for opptrapping av astmamedisiner Det er videre viktig å unngå mugg innendørs. Derfor bør du: Lufte ut så mye som mulig, særlig på steder hvor det dannes mugg, f.eks. på badet. Sørge for å holde ventiler og ventilasjonskanaler rene. Kast all mat med mugg Mer informasjon får du hos NAAFs Rådgivningstjeneste eller se www.naaf.no Fotoserie: Copyright INN www.inn.no 20 21
T I P S O G R Å D V I L D U V I T E M E R? Vanne stueplantene i underskålen. Det er ofte muggsopp i jorden som kan virvles opp ved vanning. Vær oppmerksom på at det sitter store mengder sopp, sporer og store mengder gammelt pollen på juletrær. Ambrosia Artemisiifolia Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Norges Astma- og Allergiforbunds visjon er å være den fremste pådriver for å øke livskvaliteten for alle som er berørt av astma, kols, eksem, allergi og annen overfølsomhet. Se: http://www.naaf.no Faktaark om pollenallergi på 10 ulike språk. Informasjon om NAAFs rådgivningstjeneste. Norges Astma- og Allergiforbund; NAAF er en interesseorganisasjon og har ca.18500 medlemmer. Forbundet har ca 25 ansatte sentralt og 9 lokalt ansatte. NAAF har 80 lokalforeninger og 16 regions kontorer. NAAF eier Det Norske Helsesenter på Grand Canaria og Geilomo barnesykehus som driftes av Barneklinikken, Rikshospitalet HF. Medlemsfordeler. Støtt vårt arbeid! Foto: Biopix http://www.naaf.no/no/grupper/foreldre og barn/foreldreogbarnsiden Vil du vite mer? Kontakt Norges Astma- og Allergiforbund Besøksadresse: Akersveien 24 C Telefon: 23 35 35 35 Faks: 23 35 35 30 naaf@naaf.no www.naaf.no Pollenkalender mars april mai juni juli august Sør-Norge Øst-Norge Vest-Norge or hassel or hassel or hassel bjørk bjørk bjørk gress gress gress burot burot burot GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, N-0319 Oslo Tel 22 70 20 00 Faks 22 70 20 04 www.gsk.no MSD (Norge) AS Postboks 458 Brakerøya, N-3002 Drammen Tel 32 20 73 00 Faks 32 20 73 10 www.msd.no Midt-Norge or hassel bjørk gress burot Nord-Norge bjørk gress