Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi NTE skal selge ren og fornybar energi med utgangspunkt i kundene i Nord-Trøndelag og til større energikjøpere i det norske og europeiske markedet
Foto: NINA
Minstevannføring hindrer tørrlagte elveløp
Avbøtende tiltak kan gjøre miljøforhold akseptable i regulerte vassdrag
Terskler, biotopjusteringer og habitatforbedringer
Fiskeutsettinger - dessverre varierende grad av suksess Foto: NINA
Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring
Forhold for fisk i Otra 2500 2000 ugunstig Areal [m2] 2 1500 1000 nøytralt gunstig 500 0 0 2 4 6 8 10 12 14 Vannføring [m3/s] 3
Forhold for padling Egnethet tilstrekkelig minimal optimal Litt for høy Akkurat passe Lav Alt for lav Vannføring
Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring
Orkla discharge 01.09.1985 01.05.1985 01.01.1985 01.09.1984 01.05.1984 01.01.1984 01.09.1983 01.05.1983 01.01.1983 Variasjon stabil lav om vinteren Foto: NTNU vannføring vårflom viktig! 900,00 800,00 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,00 01.09.1982 01.05.1982 01.01.1982 01.09.1981 01.05.1981 01.01.1981
Utbygging i Aurland: Konklusjonen i DNT sin uttalelse til utbyggingsplanene var: "Realiteten er altså at Aurlandsdalen kan avskrives som frilufts- og vandringsområde" (Stortingsprop. nr. 144, 1968-69, s. 53) Foto: Jo H. Halleraker
Utbygging i Aurland: I et stort oppslått intervju med sjefsinspektør Claus Helberg i DNT i VG 18.juli 1980, sier Helberg etter en tur gjennom dalen at... jeg ble gledelig overrasket...forandringene er langt mindre enn ventet...nye fotturister, som ikke har gått der før, vil neppe merke noen forandring i det hele tatt. Foto: Jo H. Halleraker
Miljøstatus Altaelva
Miljøstatus Altaelva Tetthet av laksunger Fangst Smoltproduksjon Totalvurdering Gyting (ungfisktetthet i Sautso)
Foto: NINA Foto: NINA Orkla -en moderne regulering
Konklusjoner effekt av regulering Endret vintervannføring har gitt økt produksjon av fisk på noen strekninger og redusert produksjon på andre Alt i alt er produksjonsgrunnlaget for laks økt som følge av miljøendringer Økt smoltalder etter regulering som følge av redusert vanntemperatur har isolert sett redusert smoltproduksjonen med 20 24 prosent Oppvandring av laks forsinkes flere steder i vassdraget Økt sommervannføring har forbedret fiskeforholdene i år med lite nedbør Alt i alt har smoltproduksjonen økt med 10-30 prosent som følge av reguleringen Alle konklusjoner fra:
Fangst i Surna - før utbygging Fangst i Surna - etter utbygging Fangst i Surna/fangst i Gaula nedgang Saltveit et al, 2004
Inngrepsfrie områder bortfall 1998-2003 > 5 km 3-5 km 1-3 km verdivalg og avveining
Fangst av laks og bestandsstatus 12000 Rapportert fangst fangt (tonn) [tonn] 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Vassdrag regulert til vannkraftformål med tapt laksebestand Elv Pasvikelva Sulitjelmavassdraget med Laksåga Bjerka* Hundåla* Follaelva Opløyelva Austdøla Arnevikselva Rombakselva Muskenelva Austrepollelva Lauvsneselva Austerdalselva Middelvannføring 183.2 47.2 20.2 16.2 13.6 12.2 11.0 9.7 7.7 4.6 4.5 3.9 3.3 Lafjordelva 3.0 Strandelvvassdraget 1.2 *Gyro. Antatt at vannkraftutbyggingen førte til tapet før gyro.
Vassdrag regulert til vannkraftformål med tapt laksebestand Elv Pasvikelva Sulitjelmavassdraget med Laksåga Bjerka* Hundåla* Follaelva Opløyelva Austdøla Arnevikselva Rombakselva Konklusjon: Få store regulerte vassdrag med tapte bestander Muskenelva Austrepollelva Lauvsneselva Austerdalselva Lafjordelva Strandelvvassdraget Middelvannføring 183.2 47.2 20.2 16.2 13.6 12.2 11.0 9.7 7.7 4.6 4.5 3.9 3.3 3.0 1.2 *Gyro. Antatt at vannkraftutbyggingen førte til tapet før gyro.
Tapte laksebestander og utbyggingsår Før 1950 9 1951 1970 6 1971 1990 5 1990 2000 2 Totalt antall 22 Det har gått virkelig ille i få vassdrag med anadrom fisk Det er først og fremst i gamle utbygginger det har gått ille Tiltak virker ganske så bra mange plasser. Særlig i de litt større vassdragene med magasin er det mulig å gjøre gode avbøtende tiltak
Konsekvenser av regulering Økt vintervannføring Redusert vårflom Økt vanntemperatur om vinteren Redusert vanntemperatur om sommeren Foto: NINA Foto: NINA
Vinter Eggutvikling Habitat for ungfisk Vinteroverlevelse Vanntemperatur Vannføring Isforhold Overflateis Bunnis og sarr sarr bunnis Foto: NTNU Foto: NTNU Foto: NTNU
Vinteroverlevelse vannføring i Orkla 16 Smoltproduksjon (n/100 m2 14 12 10 8 6 4 2 0 Desto mer vann -desto bedre overlevelse 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Snitt minste vintervannføring Data fra NINA (Hvidsten et al)
Etablering av overflate-is viktig Manglende isdekke fører til økt energiforbruk hos fisk
Vår Smoltutvandring Klekking og swimup Vårflom Timing av vannføring og vanntemperatur
Flom - årsklassestyrke laks 14 Antall laks per 100 m² 12 10 8 6 4 2 0 0 100 200 300 Høyeste flomvannføring (m3/s) Data fra Arne Jensen, NINA
Flom årsklassestyrke ørret 16 Antall ørret per 100 m² 14 12 10 8 6 4 2 0 0 100 200 300 Høyeste flomvannføring (m 3 /s) Data fra Arne Jensen, NINA
Sommer Leveområder (habitat) for ungfisk Vekst av fisk Sportsfiske Vannføring Fiskehabitat Vanntemperatur
Vekst av fisk Omega 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 5 10 15 20 25 30 Water temperature Redusert vanntemperatur om sommeren gir redusert vekst og økt dødelighet Ω Ω= d( T T L ) (1 e ln( 1+ g( T M T )) = g( T L g( T T U ) Specific standardised growth rate M T T L lower temp. T M max growth temp. T U upper temp. d, g parameters U ) ) Foto: NTNU
Leveområder (habitatforhold) Vanndekket areal [m2] 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 Dybde Ugunstig Nøytral Gunstig Vanndekket areal [m2] 1200 1000 800 600 400 Dybde Ugunstig Nøytral Gunstig 2000 200 0 3 6 13 19 32 47 63 126 189 315 629 Vannføring [m3/s] 0 8 15 30 45 75 112 149 298 447 745 1490 Vannføring [m3/s] 16000 14000 Hastighet Ugunstig Nøytral 900 800 Hastighet Ugunstig Nøytral Vanndekket areal [m2] 12000 10000 8000 6000 4000 Gunstig Vanndekket areal [m2] 700 600 500 400 300 200 Gunstig 2000 100 0 3 6 13 19 32 47 63 126 189 315 629 Vannføring [m3/s] 0 1 2 4 5 9 13 18 35 53 89 177 Vannføring [m3/s]
Leveområder (habitatforhold) miljøforhold vannføring
Høst Vandring til gyteplasser Gyting Vannføring for å passere hinder Gytehabitat
180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ulike krav til ulike årstider Naturlig Regulert Vannføring (m 3 /s) 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.
180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ulike krav til ulike årstider Naturlig Regulert Vinterhabitat Vannføring (m 3 /s) 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. smoltutvandring gytefisk vandrer klekking yngel habitat gyting
Vannkraftutbygging som all annen energiproduksjon - gir alltid en miljøvirkning Med dagens kunnskap er det mulig å designe eksisterende og nye vannkraftprosjekter etter miljøkrav. Anleggene må tilpasses ulike krav til ulike årstider disse kravene er nå kjent fra oppdatert forskning. Vannkraft må vurderes opp mot alternativer hvor får vi mest miljø og mest kraft for investeringen?