PROSEDYRE OG FELTMETODER VED HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER AV HARALD KLEMPE Prosjektgruppe for jord og grunnundersøkeser. Rapport nr. q628.2/.3 R/9, 1980 ex. 9/80
' o G R U N N F O R H O L D Fetkurs i grunnundersøkeser For NATURINVENTERING, MILJØHYGIENE VOLLEMOEN I ØVREBØ c. 5. oktober 1979 15. - 19. oktober 1979 1 ~
/ INNLEDNING. Fetkurset i grunnundersøkeser er i år agt ti Voemoen i Øvre Bø. Voemoen igger ved riksveg 36 meom BØ og Sejord. Området er avgrenset av riksvegen i nordøst, og er eers omgitt av BØ-eva. o' Her ska det bygges et boigfet på ca. 40 boiger. Vannforsyningen ti boigfetet er grei siden hovedvannedningen fra Hagadrag går rett forbi fetet. Avøpsprobemet ska øses ved infitrasjon i grunnen. Teemark distriktshøgskoe har fått som oppdrag å undersøke infitrasjonsmuighetene og forurensningsfaren, og å dimensjonere og panegge et infitrasjonsanegg. Arbeidet ska gjøres i øpet av høsten 1979. Vi regner ikke med å bi ferdig med undersøkesene i øpet av fetkurset. Kurset er en innføring i metoder og arbeidsprosedyre. Men vi håper å få så mye av data under kurset at dere kan gjøre noen beregninger seinere i høst, og få skrevet en rapport sjø som behander probemet. Vit.ass. Harad Kempe eder kurset. Siviarbeider Havor Nordbø medvirker som veieder ved de bortekniske oppgavene, og undervisningsassistent Espen Koksvik har oppsynet med arbeidet på jordaboratoriet. KVARTÆRGEOLOGI Under isavsmetingen trakk isfronten seg innover i Bø-daen. I en periode å den ved Herremoen. Sme t evannet spy te fram store mengder materiae. Sand, grus og stein be avsatt i et deta foran isfronten. Denne avsetningen utgjør i dag Herremoen. Sit og eir be ført videre ut i fjorden og avsatt der Etter hvert som andet steg, og havet sank, gravde Bø-eva seg ned i de gacifuviae og marine avsetningene og a opp fuvi-,. ae detaer mot erosjonsbasis. Langs Bø-eva finner vi i dag J fuviat materi9-e over marin eir og sit, både som edre. fuviae detaer og yngre eveavsetninger ved dagens evenivå. Registreringer på Voemoen (Ivar Jansen, pers.med.) viser et
- 2 - grovt toppag av stein og grus på ca. 0,5 m. Deretter er det godt sortert fuvia sand ned ti ca. 6 m, og så føger marin sit og eir. PROSEDYRE VED UNDERSØKELSER AV JORD SOM RESIPIENT FOR AVLØPS VANN.. Kartgrunnag. -Topografisk kart 1:5000 -Topografisk kart 1:1000 eer 1:2000 - Kvartærgeoogisk kart - Berggrunnskart c~ \ 2. Innsaming av tidigere arbeider i området. 3. Oversiktsbefaring. - Avgrensning av området 4. Overfatekartegging. 5. Kartegging av agdeing og mektighet ved sonderboringer,, skovbor og maskingraving. c/ 6. Nedsetting av undersøkesesbrønner for å finne - jordartens agdeing og tekstur under grunnvannsspeiet - grunnvannsstand 7. Niveering av punktene for å finne - formen på fjeoverfaten - formen på evn: ei.rag - formen på grunnvannsspeiet grunnvannets strømningsretning - grunnvannsspeiets gradient i strømningsretningen. 8. Beregning og vurdering av data. - Er området skikka for infitrasjon? - I tifee ja, hviken de av området er best egna? 9. Infitrasjonstest.
- 3-10. Dimensjonering av anegget på grunnag av infitrasjonsdata og komfordeing. 11. Beregning av forurensningers opphodstid fram ti drikkevannskide og/eer vassdrag. METODER Overfatekartegging o Med overfatekartegging forstår vi ikke bare en kvartærgeoogisk kartegging av området, men også en registrering av brønner og utsipp. Vi kartegger i måestokk 1:1000 eer 1:2000. Overfatekartet gir informasjoner som kan hjepe oss ti bedre å forstå hva vi registrerer under markoverfata, og ut fra_dette kartet kan vi bestemme hvor vi ska gjøre andre undersøkeser. Fenomener vi må ha registrert er: c fje i dagen - kider - terrasser - dreneringsspor kornstørrese - bokk - åpne snitt eksisterende brønner - eksisterende utsipp - edningsnett i bakken (E-edninger, teeedninger, vann- og avøpsedninger). SONDERBORING. Sonderboring er en metode som gir oppysning om massenes agdeing, pakking, kornst~rreseog mektighet. Utstyret består av m ange sonderstenger som kan~skjøtes sammen. I enden av stanga er det en firkantspiss eer rundspiss. Utøveren driver stengene ned i bakken med en bensindreven sagborrnaskin. Under drivinga vi utøveren merke om. stengene driver fort eer seint ned. Med itt erfaring kan vi si hva som er ett eer tung driving. Tung driving kan skydes stein eer hard pakking. Sit kan.
- 4 - også være tung å så i. Rykkete driving skydes stein. Lett driving skydes øs agring. I homogene profi av sand vi drivingshastigheten Øke putseig når sonderspissen når grunnvannsspeiet. Når drivingshastigheten forandrer seg er sonderspissen gått over fra ett ag ti et annet. Da ska utøveren ta av maskinen / ta av seg hørsevern og hansker og dreie stanga rundt med en fastnøkke. Da vi firkantspissen skrape mot kornene. Lyden vi hører avhenger av kornstørresen: Leir - sit Ingen yd. Først tung a o dreie.~ der- etter ett ~,-- ' \ \ \ c Sit Fin sand Svak surnrning Sterk summing Middes sand Gnissing.Grov sand Sterk, grov gnissing.grus Knepping Stein Rykke te dreiing Ved homogene profi dreier vi stengene for hver meter. Rundspissen brukes for å finne dybden ti fje når massene e r for grove ti at firkantspissen kommer ned. Usikkerhet ved metoden. Ved dreiinga registrerer vi ofte bare groveste fraksjonen. Det er vanskeig å registrere finrnateriae (eir og sit) som igger under grove ag (grus og stein). Under dreiinga vi det grove materiae skrape innpå stengene. Det er derfor viktig å registrere drivingshastigheten (sit), og motstanden ved dreiing (eir).
- : - Tynne ag og amina registreres ikke. Det er ikke atid ike ett å skie meom fje og bokk - stor stein. Sonderboringene må nyttes sa~en med andre data om fetet og genere geoogisk kw~nskap. Sikkerheten kommer med erfaringen UNDERSØKELSESBORING. Undersøkesesboring bruker vi for å kartegge avsetningens egenskaper under grunnvannsspeiet, og ti å peie grunnvannsstanden. Vi får jordprøve fra det aktuee dyp, pumpekapasitet temperatur og vannprøve. Utstyret består av en 5/4" sandspiss (med Ødeagt fi terdu..<) -,... som drives ned med sagbonnaskinen, ogsqm skjøtes med ~ eer 2m ange damprør. spissen. Under neddrivinga går.det masse inn i For hver andre meter som er drevet ned spyer vi massen opp, og pumper sandspissen med en bensindreven pumpe. Vi tar jordprøve, måer kapasitet og temperatur og tar en vannprøve ti sutt etter 25-30 min. pumping. Fin sa.."'d, sit og eir ar seg ikke pumpe -opp, og må spyes opp. Står grunnvannsspeiet dyoere enn 6 : 7 m bir suge- høyden for stor for pumpa, og massene må spyes opp. - ' Når sandspissen står under grunnvannsspeiet kan vi peie grunnvar~sstanden i den. Med fere sike peiebrønner i området kan vi beregne formen på grunnvannsspeiet når høgdeforskjeen rneom.brønnene er kjent. 'JORDPRØVETAKING OVER. GRUNNVANNSSPEILET. Jordprøver fra sonen over grunnvannsspeiet får vi ved disse metodene: - Graving med spade - Skovbor - Gravemaskin
- 6 - Ved prøvetaking over grunnvannsspeiet er det viktig å ta representative prøver av hvert ag. Ikke ta med materiae over 32 mm. Ved håndgraving og maskingraving på små dyp ska du ta prøver i profiveggen, ikke i bunn av huet. Skrap først på tv~rs (horisontat) av veggen for å få bort materiae som er avsatt der under gravinga. Når gravemaskinen har gravd dypere enn ca. 2 m, kan veggene rase ut, og det er farig å gå ned i huet. Du må derfor ta prøvene ut av graveskuffa. Som oftest vi jorda fra bunnen av. huet bi iggende nesten øverst i graveskuffa framme ved tennene. Etter hver prøve du har tatt, ska du måe og notere dybden ti prøveuttaket. Prøveuttaket vi strekke seg over fere cm. Mec prøvetakingsdyp forstår vi øverste grense for det enkete prøve uttaket. Tegn hee profiet ned på det vedagte skjema. Ved skovboring tar du prøve hver gang du når et nytt ag. Dersom profiet er homogent, tar du prøver med jamne meomrom, f.eks. for hver meter. Prøvene har du i pastposer som merkes sik: Sted Dato/år Punkt r...r. Prøvetakingsdyp Metode Gruppe ag Eks.: Voemoen 2.10.79 2.10 Gravemaskin A
- 7 - UTSTYRSLISTE. Sonderboring Pionjar sagborrnaskin Bornakke Sags tykke Sonderstenger Firkantspiss 2 fastnøker RØr tang Jekk Spett Hørse vern Hansker Undersøkesesboring. RØrdriving - spying og pumping. \ \ _ ;".. Pionjar sagbormaskin Bornakke Ansats 5/4" damprør 5/4" sandspiss 5/4" muffer 2 Rørtenger Pumpe Suge sange Spyes ange Fat/bøtte for prøvetaking Måebånd m/kokke Hørse vern Hansker Baufi 2x0 pastbøtter Termometer Pastfasker ( i te:. Skovbor Skovbor Tommestokk Pastposer Tusj Gravemaskin Hage spade Pantespade Tommestokk Måebånd Pastposer Tusj. Innrnåing 40 m måebånd Kompass (Landrnåingsutstyr) Niveering Niveerkikkert Kikkertstativ r-r, ~ 1-;'.ZJG:> o TELE tiark u\_;; '-~' ~ - - B\BL\OtE\(ct '3800 BØ 1ELEMARY. Niveerstang
- 8 - Overfatekartegging Føy (Fybider) (Stereoskop) Kart 1:1000 Heningsrnåer Jordbor Spade Byant/viskeær Tusjpenn (0 1 2 mm) Fargebyant Kompass
c 1 Inndeing av øsmateriae, fargevag og tegnbruk ved kvartærgeoogisk kartegging. I Tegn Farge Horenemateriae,sammenhengende dekke,,_,tynt dekke Abasjonsmorene Breevavsetn.(Gasi.f.avsetn.) H H A G:f Hørk grønn Lys grønn Oivengrønn Oransje Eveavsetn. (Fuviae avsetn.) E Hørc gu Innsjøavsetn.(Lakustrine avsetn) G Lys gu Hav-og.fjordavsetn.(Maxine avsetn.) Strandavsetn.(Aggradasjonsavsetn.) H u Bå Mørk bå Ur (Tausrnateriae) Rosa Hyr (Organisk materiae) Fyrnasser (Antropogent materiae) T 2ZZ B:uun Grått.--. Bart.fje /'\ 1'\ Lys rød II Tyn t/usamrnenhengende dekke /\ III Kornstørrese (tegnes på jordartenes grunnfarge ette~ ; behov} () o Bokker Stein Grus Sund Sit Leir ( ::> 20cm) (20-2cm) (2 o - 21) ( 2-0 1 Q (JIIII ) ( O 1 O 6 - O, O O 2nun) ~O 1 002mm
IV IL' Jordartenes mektighet og stratigrafi:. 10 > 5 2, 5/L 2 3/G5/S7 1---~ 3 EB 15 Mektigheten av jordarter er 10 m Mektigheten av jordarter er mer enn Sm Den kartagte jordart er 2,5m mektig; Dypere er eire med mektighet større enn 2m. Den kartagte jordart er 3m dyp. Under denne er det 5m grus (G) og 7m sand. (S). Profi/snitt med ref.nr. Borhu/snitt med ref.nr. V Andre tegn: ( --oooo Skuringsstripe, bevegese mot observa~jonspunkt. Esker Kame Drenerinqsspor i fje Dreneringsspor i øsmateriae rød-.::.' '. '- i i 1 VVV'VVV <CC >>> C::= Terrasse Iskontakt Dødisgrop Vifter Rav i ne Rasgrop Rygger Hauger HØyt innhod av store bokker Grustak Kidchorisont m/kidc Skjcforckomst......
ISAVSMEL TING OG LANOSKAPSUTVIKLING O.Vi4cU.cion and andacape d ~ opm4tf11 ~- Etter innandsisens maksimae utbredese, for ca. 25000 år siden, smetet den ned sik at de høyeste toppene be bottagt først. Eriksteinfje og deer av Lifje rager opp over isen som nunatakker. Isbevegesen i området dreier fra nordvest ti vestig retning. Gasifuvia terrasse dannes ved Hønseaai. Sidemorener dannes i Stavshotområdet. ~Isen har smetet ned ti en dabre. Havet føger etter iskanten innover i Bødaen. Tibaketrekningen gjør et opphod, - og brefronten bir iggende i en innsnevring i daføret. Smetevannet, som nå hovedsakig drenerer under isen, fører med seg store mengder øsmateriae som avsettes i fjorden utenfor brefronten. i.:._. Det dannes en israndavsetning foran brefronten. Sand, grus og stein bygges opp ti et deta ti daværende havn-ivå ca. 135 m. o. h. Finmateriaet, sit og eire sedimenterer som marine avsetninger på fjordbunnen utenfor. Dette skjedde antakeig for ca. 9350 år siden, samtidig med at brefronten å ved Akkerhaugen i Sauherad og Aker -trinnet i Osofjorden be dannet. ~Isen har trukket seg ut av området. Israndavsetinger ved Uveneset og Tenes er avsatt. Landet heves og erosjonsbasis senkes. "Bøeva" skjærer seg gjennom isranddetaet og deer dette i to (Herremoen - Øvrebømoen). Det bygges ut evedetaer i avere nivåer. Bøgene vasker ut ~ateriae i strandsonen angs fjorden. Store evevifter dannes ved Hønseaai og Bjørndasaai. Fig. 5. Landskapet sik vi kjenner det i dag. Havet har trukket seg ut av området. Restene av isranddetaet igger igjen som mektige sa~d og grusmoer. Eveavse~~inger av materiae fra Herremoen er avsatt i ag ut over de marine