Retningslinjer for PRAKSIS 2. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret

Like dokumenter
Retningslinjer for PRAKSIS 2. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret

Retningslinjer for PRAKSIS 1. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Studieåret

PRAKSIS 3- SKULEPRAKSIS

PRAKSIS. Retningslinjer for FAGLÆRARUTDANNING I FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Janne Heggvoll. Karen Brænne

Retningslinjer for PRAKSIS 3- INSTITUSJONSPRAKSIS. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 3 Studieåret

PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

PRAKSISHEFTE MASTER I GRUNNSKULELÆRARUTDANNING FOR TRINN 1-7 OG 5-10 HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

PRAKSISHEFTE MASTER I GRUNNSKULELÆRARUTDANNING FOR TRINN 1-7 OG 5-10 HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga

Organisering Studie inneheld 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Desse er delt inn i to emne:

GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret

Retningslinjer for PRAKSIS 1. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Studieåret

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Spørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

1. studieår vår mellomtrinn

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

Rapport fra arbeidsgruppe for studiekultur

Praktisk gjennomføring av praksis i miljøarbeid

PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA TRINN DELTID, DESENTRALISERT OG NETTSTØTTA. Pr. august

SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Plan for veiledet praksis

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Praktisk gjennomføring av praksis i helsefag

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning trinn kull 2010

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

PRAKSIS I PRAKTISK-PEDAGOGSIK UTDANNING

2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Praktisk gjennomføring av praksis i barnevern og sosialt arbeid

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Modellar for lektorutdanning ved UiB

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Skuleåret 2017/2018.

Trafikksikringsplan Hillestveit skule

Pedagogisk plattform

Skulebasert praksisplan Kyrkjeberget 2, 4364 SIREVÅG Tlf: E-post:

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Innhold. Sist oppdatert Studiested Stord

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

Alversund skule 5911 Alversund Tlf

Transkript:

Retningslinjer for PRAKSIS 2 FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret 2014 2015 Studiekoordinator : Praksiskoordinator : Karen Brænne Britt Loven Ølnes 11. september 2014

INNLEIING Praksisopplæringa er ein integrert del av heile faglærarutdanninga, der profesjonsfaget skal danne grunnlag for profesjonell utøving av faget. Profesjonsfaget er tredelt, der pedagogikk, fagdidaktikk og praksis utgjer hovudtyngda i profesjonskunnskapen og ha nær kopling til innhald og arbeidsmåtar i dei praktiske verkstademna i studiet. Såleis vil også faglærarane ved desse emna dele på det faglege ansvaret for praksis, både integrert i undervisninga og som basisgruppeleiarar for kvar sitt praksisparti og samarbeidspart for praksislærarar. Omfanget av praksis er 14 veker og skal fordelast over alle 3 studieåra. Gjennom gradvis progresjon, skal studenten tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse til å fylle heile lærarrolla. Praksis skal leggjast opp med progresjon frå år til år, slik at studenten kan få ei gradvis utvikling frå gruppestøtta praksis til å bli ein meir sjølvstendig aktør i klasserommet. Praksisopplæringa skal vere variert, rettleia, vurdert. På skular der studenten skal følgje to lærarar, er det ønskjeleg at det er ein lærar som er høgskulen sin kontaktperson. Første studieåret har praksis eit omfang på 4 veker og vil i hovudsak bli lagd til barnetrinnet i grunnskulen, der hovudtemaet for praksis skal vere lærarrolla, lærararbeidet og læraren si tilrettelegging for læring i kunst og handverk, men òg få erfaring med faget slik det blir brukt som metode i andre grunnskulefag. Andre studieåret har praksis eit omfang på 6 veker, 3 veker i haustsemesteret og 3 veker i vårsemesteret. Hovudtemaet vil framleis vere lærarrolla, men no gå meir i djupna på emne som gjeld eleven, elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. Praksis vil andre året i hovudsak bli lagd til ungdomstrinnet og ha eit meir kunst og handverksfagleg fokus. Tredje studieåret vil praksis bli lagt til vidaregåande skule, kulturskule eller annan opplæring og formidling som er knytt til fagleg og kulturelt arbeid med barn, unge og vaksne. Her skal ein også sjå på skulen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med føresette og sentrale instansar utanfor skulen. 2

INNHALD OG ORGANISERING AV PRAKSIS 2. STUDIEÅR 6 veker praksis 2. studieår ligg som 3 veker i haustsemesteret og 3 veker i vårsemesteret. Praksis vil i hovudsak bli lagd til ungdomstrinnet og ha eit meir kunst og handverksfagleg fokus. Hovudtemaet vil framleis vere lærarrolla, men no gå meir i djupna på emne som gjeld eleven, elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. Kvar praksisgruppe er til vanleg på 4 studentar og skal ha 18 20 timar i klasserom og 9-11 timar rettleiing pr. veke. I tillegg må praksislærar møte fagmiljøet på høgskulen til informasjon og samarbeid om praksis. Møta vert gjennomførte før 1. praksisbolk, mellom 1. og 2. praksisbolk og etter 2. praksisbolk. Til vanleg er tidspunktet for slike møte frå kl. 14.30 og 16.30. Det er knytt eit arbeidskrav til kvar praksisperiode og dei må vere godkjende for å få stått praksis. Praksisperiode 1, 15 dagar haust 2014 Studenten møter praksis med erfaringar frå praksis 1. studieår. Det er likevel viktig at studenten får ein gradvis start med «påhøyring» innleiingsvis. Dette kan vere delar av eller heile dagar og kan ha ei fleksibel organisering. Det er viktig at studenten no får individuelt ansvar for tilrettelegging og leiing av læring i kunst og handverk under kyndig rettleiing frå praksislærar. Viktig at studenten i denne delen av praksis lærer seg gode planleggings- og gjennomførings rutinar. Observasjon av læringssituasjonar både ute og inne er framleis viktig. Planane skal byggje på den didaktiske relasjonsmodellen og leverast som rettleiingsgrunnlag. Viktig at medstudentane blir trekte aktivt og forpliktande inn i rettleiings-/tilbakemeldingsarbeidet. Arbeidskrav knytt til praksisperiode 1 Arbeidskravet er ei gruppeoppgåve og skal handle om verkstadkompetanse. Studentane gjer observasjonar og kartlegging i praksis, som dei etter praksis skal bearbeide og presentere munnleg og IKT basert i ei fritt valt digital presentasjonsform. Det blir laga ei eiga oppgåve formulering til dette. Gruppa vil få ei munnleg tilbakemelding etter presentasjonen og vurderingsuttrykket er godkjent / ikkje godkjent. Praksisperiode 2, 15 dagar vår 2015 Studentane skal i denne perioden ha større individuelt ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av eit større opplegg som går over tid. Prosessen omhandlar planlegging, førrettleiing, gjennomføring, etter-rettleiing og evaluering. Studenten skal vurdere læringsutbyte og måloppnåing til ulike elevar og vurdere eiga utvikling som lærar mot fagkompetanse, klasseromsleiing og relasjonskompetanse. Arbeidskrav knytt til 2. praksisperiode Arbeidskravet er ei individuell skriftleg oppgåve med eit gitt tema og form og ha eit omfang på 1200 ord. Studentane hentar stoff til arbeidet i praksis og bearbeider stoffet etter praksis. Arbeidet skal formidlast til ei relevant målgruppe. Det vil bli formulert ein eigen oppgåvetekst for arbeidet. Vurderingsuttrykket er godkjent /ikkje godkjent. 3

VURDERING AV PRAKSIS Praksis vert vurdert med karakteruttrykket stått/ ikkje stått. For å få stått praksis må begge arbeidskrava frå praksisperioden vere godkjende. Det er utarbeidd skjema med vurderingskriterium som praksislærar skal bruke. Skjema er å finne på heimesida til HVO. Praksislærar drøftar vurderinga med basisgruppeleiar og gjennomfører ein vurderingssamtale med kvar student ved midtvegs- og sluttvurdering Vurdering skal skje til slutt i praksisperiode 1, midtvegs og til slutt i praksisperiode 2. Midtvegsvurdering skal gi signal om vurderinga til slutt kan verte stått eller ikkje stått. Det skal vere tydeleg kva studenten må arbeide meir med. Studenten skal ha kopi av midtvegsvurderinga. Studenten blir vurdert ut frå: Relasjons- og yrkesetisk kompetanse: Studenten møter presis, tek ansvar og møter budd til undervisning Studenten har engasjement og positiv haldning til lærarprofesjonen Studenten viser evne til samarbeid og syner evne til endring og utvikling i høve til rettleiing som blir gitt Studenten viser evne til å ha dialog med elevar og til å byggje gode relasjonar til elevar, foreldre og kollegaer Klasseromsleiing, fag- og fagdidaktisk kompetanse: Studenten si evne til å vurdere læringsutbyte og måloppnåing til ulike elevar Studenten si evne til sjølvstende og evne til å vurdere eiga utvikling som lærar mot fagkompetanse, klasseromsleiing og relasjonskompetanse Studenten kan oppsummere læringsarbeidet og læringsutbytet, følgje opp arbeid frå læringsøkta og motivere til vidare aktivitet Studenten har relevant og god fagkompetanse Rutinar i samband med karakteren "Ikkje stått" i praksis Dersom ein student får karakteren «Ikkje stått» i praksis 2. studieåret, må studenten gjennomføre ein ny praksisperiode på to veker i løpet av studieåret. Dette vert gjennomført etter avtale med praksisansvarleg. I desse to vekene får studenten særskild rettleiing av ein annan praksislærar på det området/dei områda studenten har vist manglar. Får studenten «Ikkje stått» også i denne ekstra praksisperioden, må han/ho avbryte studiet. Skikkavurdering Når det gjeld vurdering av om ein student er skikka for læraryrket skil ein mellom løpande og særskild skikkavurdering. Løpande skikkavurderinga skal gå gjennom heile studiet, medan særskild skikkavurdering byrjar med at tvilsmelding vert levert. Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil melde frå om tvilen til fagansvarleg. Det skal nyttast eit eige skjema til dette. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i 4

Lov om universitet og høgskular, 42 b, i forskrift om skikkavurdering vedteken av KUF 16. august 1999 og i rammeplanar for lærarutdanningane fastsett 3. april 2003. Meir om forskrift om skikkavurdering i lærarutdanninga finn ein på: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20051010-1193.html Vi tek likevel med 2: Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og vaksne e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning 5

ANSVAR OG OPPGÅVER I PRAKSIS Studentane har obligatorisk frammøte til all praksis, førebuing og etterarbeid og møter presis har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid leverer rettleiingsgrunnlag / planleggingsskjema for alle undervisingstimar til praksislærar til fast tid ( innan arbeidstida til læraren) går inn under Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa og har m.a. teieplikt. Studenten skriv under ei fråsegn om teieplikt i praksisperiode 1. har god åtferd og høvelege spåkbruk og er budd til timane Studiekoordinator har ansvar, saman med praksiskoordinator, for utforminga av emneplan for praksis skal saman med basisgruppeleiar og praksiskoordinator, lage praksisoppgåver. Praksiskoordinator gjer avtalar med praksisskulane og organiserer praksisplassar lagar retningsliner for praksis og har ansvar for å informere om praksisopplæringa kallar inn til og organiserer praksisførebuande møte organiserer studentane i basisgrupper med basisgruppeleiar har det overordna ansvaret for kontakt med praksisskule og studentar skal kontaktast ved eventuell permisjonssøknad frå studentar Basisgruppeleiar har ansvar for praksisoppfølging på praksisskulen og skal: - observere studentane si undervisning og ta del i før- og etterrettleiing - ha samtale med studentar og samtale med praksislærar om vurdering av studenten Praksislærarane har ansvar for praksisopplæringa er i samsvar med emneplan for praksis har ansvar for informasjon til studentgruppa i innleiande praksismøte på høgskulen skal i starten av kvar praksisperiode, ha ei forventingssamtale med studentane gir studentane før- og etterrettleiing ut frå rettleiingsgrunnlaget har ansvar for avtale med basisgruppeleiar for praksisoppfølging gir midtvegsvurdering og sluttvurdering med utfylling av skjema for praksisvurderinga og tek kontakt med basisgruppeleiar eller praksisansvarleg ved tvilstilfelle skal evaluere praksisgjennomføring, med særleg fokus på sin skule som læringsarena. Praksislærar og fråvær frå praksis. Korte fråvær: Praksispartiet kan ta ansvar for klassen, men praksislærar må syte for at ein annan lærar er tilgjengeleg som hovudansvarleg for klassen. Den faste praksislæraren tek ansvar for planlegging, og skal gje studentane rettleiing. Høgskulen får melding om dette. Lange fråvær: Praksisskulen v/rektor vurderer ordnar med vikar for fråverande praksislærar. Praksisansvarleg må gjerast kjend med kven som skal vere vikar for å sikre nødvendig informasjon og at vikaren kan gje studentane rettleiing. Ein student kan ikkje vera løna vikar. 6

PRAKSISOPPFØLGING, MØTE OG RETTLEIING Praksisførebuande møte på høgskulen Møte mellom student, praksislærar og basisgruppeleiar. Praksislærar presenterer plan for praksisperioden som viser undervisningstid og rettleiingstid, kva fag og klasse undervisninga skal skje i. Studentane førebur seg på å presentere gjennomgått fagstoff. Praksislærar og basisgruppeleiar gjer avtale om dag og tid for praksisoppfølging i si gruppe. Studentane møter praksiskulen Her får studentane generell informasjon om praksisskulen (t.d. reglement for skule og/eller klasse, vaktordningar, bruk av kopimaskin og PC, bibliotek, rom for undervising, rom til studentane sitt føre- og etterarbeid, rom til rettleiingstimane osv.) Det blir orientert om undervisningsplanar, semester og årsplanar, elev-/klasselister Praksisoppfølging på praksisskulen Basisgruppeleiar kjem til praksisskulen til avtalt tid og skal ta del i i ulike delar av studentane sin praksis og på den måten danne seg eit bilete av studentane i si praksisgruppe. Praksislærar legg fram midtvegsvurderinga og drøftar den med basisgruppeleiar. Rettleiing Eit «arbeidsfellesskap» hvor målet er å gi kvalifisert hjelp til eleven, slik at han eller hun kan gjøre kloke valg og handlinger. (jf. Høigaard, Jørgensen og Mathisen, 2001).Rettleiinga går føre seg i samtaleform og er prega av medviten refleksjon over eigne og andre sine handlingar i praksisfeltet. Rettleiingstida er sett til 9 11 timar pr. veke. Under rettleiinga er det viktig å halde fokus på den som får rettleiing. Det er alltid viktig å ha fokus på det konstruktive og på det å finne gode løysingar, slik at studenten kan kome vidare i utviklingsprosessen og bli tryggare i lærarrolla. Praksisrettleiing er ei yrkesfagleg rettleiing til ein student eller ei studentgruppe og tek opp: forhold mellom teori og praksis studenten si eiga lærarverksemd utvikling av studenten sin praksisteori (studenten si forståing av kva praksis er). Råd om rettleiing Fokuser på å skape eit trygt rettleiingsmiljø og gi tydelege, konkrete og konstruktive tilbakemeldingar slik at studentane vert meir medvitne, kritiske og reflekterte Ver godt budd og ha struktur og orden på rettleiinga. Still tydelege krav til studenten men ha best mogeleg «takhøgd» med tanke på studenten sine behov, synspunkt og idear. Forventingssamtale Ved oppstarten av kvar praksisperiode skal det gjennomførast ein forventingssamtale der praksislærar og student avklarar gjensidige forventingar og krav for den komande 7

praksisperioden. Dette er med på å leggje eit godt grunnlag for gjennomføring av praksis. Viser vidare til boka Praksislæraren av Vivi Nilssen (2010). Samtalen kan handle om: Tydeleg avtalar om frammøte, rutinar og arbeidsoppgåver Rolleavklaring for dei ulike aktørane i klasserommet i ein undervisningssituasjon Studenten sine utviklingsmål for praksisperioden. Ta utgangspunkt i forbetringspotensialet, slik det kjem til uttrykk i tidlegare praksisvurderingar. Avtale om tidsfristar for når praksislærar forventar innlevering av rettleiingsgrunnlag Retningslinjer i tilfelle sjukdom, når skal det meldast og til kven. Aktuelle tema for rettleiingstimane Praksislærar skal vere tydeleg rettleiar og rollemodell. I rettleiingstida skal studentane få kunnskap om følgjande tema: Praksislærar og skulen sitt systematiske arbeid for å utvikle eit godt læringsmiljø Praksislærar og skulen si forståing av arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter Planlegging av undervisning i lys av Kunnskapsløftet og skulen sin utviklingsplan Planar som undervisningsverkty, frå rammeplan til semesterplan, periodeplan og timeplan Vurdering for læring i høve ulike læreføresetnader og kulturell bakgrunn Individuell elevrettleiing, systematisk bruk av elevsamtalen i tilpassa opplæring Skule heim samarbeid Rettleiingsgrunnlag Rettleiingsgrunnlag er ein skjematisk plan for undervisninga og fungerer som planleggingsskjema for undervisningsøkta. Denne skal leverast til praksislærar og medstudentar til avtalt tid før gjennomføring ( innanfor arbeidstida). Her skal studenten grunngje faglege og pedagogiske mål. Ved praksisoppfølging skal rettleiingsgrunnlaget også sendast til basisgruppeleiar seinast dagen før, innan kl 1400. Skjema er å finne på s. 10. Før-rettleiing Føremålet med å levere rettleiingsgrunnlag er å få før-rettleiing, der ein skal diskutere opplegg/idear med omsyn til mål, fagleg innhald, rammer, elev- og lærarføresetnader, arbeidsmåtar, organiseringsformer og vurderingsformer. Avklare kven som skal gjere kva. Gjennomføring i klasserommet Praksislærar og observerer og noterer med utgangspunkt i rettleiingsgrunnlaget. Notatane kan gjere rettleiinga meir konkret og konstruktiv og vere eit godt grunnlag for vurdering av studenten. Medstudentar observerer og noterer til aktiv bruk i etterrettleiinga. Etterrettleiing Etterrettleiing tek utgangspunkt i rettleiingsgrunnlaget og observasjonane. Studenten sjølv formidlar eigne opplevingar og erfaringar og evaluerer eiga rolle som lærar. Medstudentar tek aktivt del i etterrettleiinga med sine observasjonar og refleksjonar. Gi tilbakemelding og tankar/refleksjonar omkring studenten sin veg vidare i praksis. 8

Didaktisk relasjonsmodell og rettleiingsgrunnlag Rettleiinga ved faglærarlærarutdanningane ved Høgskulen i Volda bygger på didaktisk relasjonstenking. Gunnestad 2008) ELEV (ELEVFØRESETNADER/LÆREFØRESETNADER) Orientering om klassen: kva føresetnader har elevane for å lære? Ta med berre det som er pedagogisk relevant i denne samanhengen. RAMMER Kva rammer har vi å arbeide innanfor? Kva kan hindre eller fremme undervisinga? Ta med berre det som er relevant i denne samanhengen. MÅL Set opp læringsmål på ulike nivå. Overordna mål i LK06 (formulert i generell del og i prinsipp for opplæringa) Føremål i faget (faga)kompetansemål i faget (faga) Konkrete læringsmål (arbeidsmål): kunnskapsmål, handlingsmål og haldningsmål INNHALD Kva innhald, kva kunnskap legg du vekt på? ARBEIDSMÅTAR/ LÆREPROSESSEN Arbeidsmåtar, elevgruppering, læraren si rolle. Kva læringsmiljø ønskjer du å utvikle. Grunngjeving!! VURDERING Korleis planlegg du å vurdere elevane sitt arbeid? Kva vil du vurdere? Korleis vil du vurdere? Kvifor vil du vurdere? KVA ØNSKJER DU RETTLEIING I? Kva ønskjer du særleg rettleiing i før gjennomføring av undervisingseininga? Kva ønskjer du særleg at øvingslærar og medstudentar skal gi tilbakemelding på? Ver så konkret som mogleg. 9

RETTLEIINGSGRUNNLAG Student: Dato: Elevgruppe: Tid: Fag: Læreplanmål: Generelle mål, kompetansemål-lk06. Grunnleggande ferdigheiter. Elevføresetnader: Læreføresetnade,; motivasjon, kunnskapar, haldningar, ferdigheiter osv. Rammefaktorar: Lærarar, læremiddel, rom, timeplan osv Mål for økta: Kva skal elevane ha lært etter dagen/økta-fagleg/sosialt? Grunngjeving. Innhald: Kva skal elevane lære om/-tileigne seg. Konkretisering av lærestoff. Arbeidsmåtar: a) Kva lærngsaktivitetar skal elevane ha for å lære. b)grunngjeving. Vurdering: Korleis vil du som lærar finne ut av kva elevane har lært har planen fungert? Eg ønskjer rettleiing på/i: 10

FRAMMØTE OG PERMISJONAR FOR STUDENTAR I PRAKSIS Dei nasjonale retningslinjene presiserer at ein faglærarstudent skal gjennom utdanninga ha 40 dagar rettleidd og vurdert praksis. Følgjande reglar for fråvær/permisjon frå praksis vert praktisert: 1. Praksis/praktisk lærarbeid er ein obligatorisk del i alle åra i faglærarutdanninga. 2. Det er obligatorisk frammøte til all praksis, til praksisførebuing og etterarbeid. Dette gjeld også møta med praksislærar i tilknyting til praksisperiodane/samtaletimane og til teoriundervisning/planlegging/etterarbeid knytt til praksisoppgåva. 3. Permisjon: Praksislæraren kan gi permisjon for inntil 3 timar. Permisjon for meir enn 3 timar skal rettast til praksiskoordinator. Praksislæraren får melding om permisjonen. Merk at det ikkje vert gitt permisjonar til ferie, konsertar, fotballfinalar og liknande. 4. Dersom studenten vert sjuk eller av anna særleg gode grunnar ikkje kan møte til praksis, må ho/han snarast melde frå til praksislærar/rektor ved praksiskulen og til praksiskoordinator ved Høgskulen i Volda. Ved sjukefråvær over 3 dagar leverer studenten sjukmelding frå lege til praksiskoordinator. 5. NB! Alle permisjonar, også sjukdom og liknande, tel med i fråværs-«kvoten» som er på 10 % i praksis i kvart studieår. Om ein student har meir enn 10 % fråvær/permisjon frå praksis må studenten ta att dagar slik at studenten kjem over 90 % frammøte i praksis. Dette skjer etter avtale med praksislærar og praksiskoordinator. 6. Praksislærar fører eventuelt fråvær på praksisrapporten og orienterer studenten om dette. Praksisrapporten vert send til praksiskoordinator innan 5 dagar etter avslutta praksis. Daglege reiseutgifter i praksisperiodane Prinsippet for tilskot til reiseutgifter i praksisperioden er at studentane skal få tilskot til meirutgiftene ved reiser i praksisperiodane i høve til dei vanlege undervisningsperiodane. Studentane får dekt meirutgiftene til buss, privatbil og ferje frå Høgskulen i Volda til praksisskule. Ved buss og ferje skal moglege rabattordningar nyttast, og billettane leggast ved reiserekninga. Ulike korttypar kan nyttast: Miljøkort, verdikort eller studentrabatt ved vanleg billettering. Kva som vil vere mest lønsamt er avhengig av lengda på praksisperioden og reisestrekninga. Kontakt det aktuelle ferjeselskapet om prisar. Ved kostbare praksisreiser kan ein kontakte praksiskoordinator og få forskottere utgiftene. Ved bruk av privatbil skal studentane så langt råd er køyre samla i ein bil. Taksten for reise til og frå arbeidsstaden er kr.1.95 pr. km for sjåfør og kr.0,20 pr. km for kvar passasjer per 1. august 2012. Dersom studentane reiser saman, kan dette verte det billigaste alternativet. Passasjerar må rekne med å betale ein eigendel til bilføraren etter nærmare avtale. Utfylling og levering av skjema. To ulike skjema som ligg i Fronter: Reiserekning ved bruk av eigen bil Reiserekning ved bruk av offentleg transport Studentane fyller ut skjemaet og leverer til Alfhild Øye, snarast råd etter praksis er avslutta. Eigendel Eigendel på daglege reiseutgifter er kr 50,- per dag. 11