Spesiell relativitetsteori

Like dokumenter
Spesiell relativitetsteori

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori

Repetisjon

Løsningsforslag til oppgavene 1 8 fra spesiell relativitetsteori.

Repetisjon

ØVING 13. Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon.

Fiktive krefter

Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser

Løsningsforslag til øving 12

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons lover i én dimensjon

Fiktive krefter

Newtons lover i én dimensjon (2)

Einsteins relativitetsteori

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon (2)

EKSAMENSOPPGAVE Njål Gulbrandsen / Ole Meyer /

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons lover i én dimensjon

Michelson Interferometer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2)

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS120 VÅR 2017

FY0001 Brukerkurs i fysikk

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

Spesiell relativitetsteori

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2010

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Fiktive krefter

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Newtons (og hele universets...) lover

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2009

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Fiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

UNIVERSITETET I OSLO

Stivt legemers dynamikk

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

Aristoteles (300 f.kr): Kraft påkrevd for å opprettholde bevegelse. Dvs. selv UTEN friksjon må oksen må trekke med kraft S k

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

Løsningsforslag Fys-mek1110 V2012

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Einstein og relativitetsteorien et hundreårsjubileum

Kap. 4+5: Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. kap Hvor er luftmotstanden F f størst?

Kinematikk i to og tre dimensjoner

UNIVERSITETET I OSLO

SG: Spinn og fiktive krefter. Oppgaver

Oppgaver og fasit til seksjon

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap Hvor er luftmotstanden F f størst? F f lik i begge!!

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Kap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. kap 4+5 <file> Hvor er luftmotstanden F f størst?

Fysikk Kapittel 1,5 og 8

FYS 3120/4120: Klassisk mekanikk og elektromagnetisme. Midtterminevaluering våren 2004 Obligatorisk sett innleveringsoppgaver

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

EKSAMENSOPPGAVE. To dobbeltsidige ark med notater. Stian Normann Anfinsen

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

ProFag Realfaglig programmering

AST1010 En kosmisk reise

Matematikk og fysikk RF3100

AST1010 En kosmisk reise

Theory Norwegian (Norway) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på dette problemet.

FYSMEK1110 Eksamensverksted 31. Mai 2017 (basert på eksamen 2004, 2013, 2014, 2015,)

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Aristoteles (300 f.kr): Kraft påkrevd for å opprettholde bevegelse. Dvs. selv UTEN friksjon må oksen trekke med kraft R O =S k

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

EKSAMEN. EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

Stivt legemers dynamikk

Løsningsforslag til MEF1000 Material og energi - Kapittel 2 Høsten 2006

Transkript:

Spesiell relativitetsteori 13.05.015 FYS-MEK 1110 13.05.015 1

Spesiell relativitetsteori Einsteins mirakelår 1905 6 år gammel patentbehandler ved det sveitsiske patentbyrået i Bern i 1905 publiserte han fire artikler: forklaring av Brownske bevegelser forklaring av den fotoelektriske effekten spesiell relativitetsteori forklarte forhold mellom masse og energi Albert Einstein (1879 1955) FYS-MEK 1110 13.05.015

Oppfatninger ved slutten av 1800 tallet: bølger trenger et medium for å forplante seg verdensrommet må være fylt av eter slik at lysbølger kan forplante seg må være overalt: vi ser stjerne planetene går gjennom uten motstand konsekvens: jorden beveger seg relativ til eteren lysets hastighet på jorden er avhengig av retning relativ til eteren FYS-MEK 1110 13.05.015 3

100 m http://pingo.upb.de/ access number: 8178 C To personer kan svømme akkurat like rask. Bent svømmer 100 m langs elvebredden fra A til B og tilbake, først mot og så med strømningen. Carl svømmer 100 m fra A til C og tilbake i rett vinkel til strømningen. Hvem kommer tilbake først? 1. Bent.. Carl. 3. Begge kommer samtidig. A 100 m B FYS-MEK 1110 13.05.015 4

4 m/s 100 m Bevegelse relativ til et medium C strømningshastighet: u = 3 m/s hastighet til svømmer relativ til vannet: v = 5 m/s tid for å svømme fra A til C t AC = d v = 100 m 4 m/s = 5 s tid for å svømme fra C til A t CA = d v = 100 m 4 m/s = 5 s 3 m/s m/s 8 m/s 3 m/s A 100 m B tid for å svømme fra A til B t AB = d v u = 100 m m/s = 50 s t ACA < t ABA tid for å svømme fra B til A t BA = d v + u = 100 m 8 m/s = 1.5 s FYS-MEK 1110 13.05.015 5

Michelson Morley eksperiment 1887 påvise effekten av jordens bevegelse gjennom eteren C A B t ABA = t ACA = d c u + d c + u = d c u < t ABA dc c u c u u c forventet å se interferens http://galileoandeinstein.physics.virginia.edu/more_stuff/flashlets/mmexpt6.htm fant ingen effekt: lyshastigheten er den samme uansett hvilken retning den måles FYS-MEK 1110 13.05.015 6

nå kommer Albert Einstein: Newtons lover er de samme i alle inertialsystemer Hvorfor krever lysbølger et spesielt referansesystem tilknyttet ti eteren? FYS-MEK 1110 13.05.015 7

Einsteins postulatene 1. Fysikkens lover er de samme i alle inertialsystemer.. Lyshastigheten er den samme i alle inertialsystemer, og er uavhengig av observatørens bevegelse. Newtons mekanikk er ikke lenger gyldig får å beskrive hvordan lys oppfører seg. FYS-MEK 1110 13.05.015 8

Galileo transformasjon to koordinatsystemer: S (f.eks. jorden) S (f.eks. romskip) S beveger seg relativ til S med hastighet u langs x aksen, hvor x og x aksene er parallelle O og O er på samme sted ved tid t=0 vi beskriver posisjonen til et partikkel P i system S: i system S : Galileo transformasjon: x x ut y y z z r ( x, y, z) r ( x, y, z) v v x v v x y v y z v z u hva hvis partikkelen er et foton som beveger seg med lyshastighet? c c u Einsteins. postulat: c c hvis Einsteins. postulat er riktig, så må vi modifisere Galileo transformasjonen er tiden den samme i S og S? FYS-MEK 1110 13.05.015 9

Definisjon av hendelse En hendelse er en begivenhet (noe) som kan lokaliseres i rom og tid dvs. gis koordinater (x,y,z,t). Definisjon av samtidighet To hendelser er samtidige dersom de inntreffer ved samme tid i ett og samme system S. S x z y FYS-MEK 1110 13.05.015 10

http://pingo.upb.de/ access number: 8178 En nabo snekker i hagen. Du merker at det er en liten forsinkelse mellom når du ser at han slår på en spiker og når du hører lyden. Når inntreffer hendelsen hammeren treffer spikeren? 1. idet du hører hammeren treffe spikeren.. idet du ser hammeren treffe spikeren. 3. ingen av de to z S x y lydbølger lysbølger FYS-MEK 1110 13.05.015 11

Samtidighet Mathilde lyn treffer begge endene av en vogn og bakken ved siden Alexander Mathilde beveger seg mot lysbølgen som kommer fra fremre enden av vognen og bort fra lysbølgen som kommer fra bakre enden. FYS-MEK 1110 13.05.015 1

Mathilde ser lyset fra den fremre enden først; hun konkluderer at lynet har truffet den fremre enden først. Alexander ser lyset kommer samtidlig fra begge endene; han konkluderer at lynet har truffet begge endene samtidlig. (Lyset fra den bakre enden har ikke ennå kommet til Mathilde.) to hendelser: lyn treffer fremre enden lyn treffer bakre enden Hendelsene er samtidig i system S (Alexander), men ikke samtidig i system S (Mathilde) FYS-MEK 1110 13.05.015 13

Tidsintervaller speil kilde Mathilde befinner seg i toget (system S ) og maler tidsintervall mellom to hendelser: 1. et lysglimt er sendt ut fra en kilde i O. lyset er påvist i en detektor på samme sted etter refleksjon av et speil i avstand d Hun måler: t d c Alexander står på plattformen. I system S inntreffer de to hendelser på forskjellige steder. Lyset beveger seg med samme hastighet, men distansen er lenger. l ut t d t c c ut c vi definerer: 1 u 1 c t t u 1 c t t det kreves at u c FYS-MEK 1110 13.05.015 14

Tidsdilatasjon Et tidsintervall som er målt mellom to hendelser i et referansesystem der posisjonen er identisk for begge hendelser, kalles en egentid. speil kilde En observatør som er i ro i samme system måler et tidsintervall t 0. En observatør som beveger seg med konstant fart u relativ til den første måler et tidsintervall: t t 0 t 0 1 u c 1 t t 0 tidsdilatsjon Tidsdilatasjonen er ikke relatert til tiden lyset trenger for å komme til observatøren. I systemet som beveger seg inntreffer de to hendelser på forskjellige steder. FYS-MEK 1110 13.05.015 15

http://pingo.upb.de/ access number: 8178 Mathilde flyr i et romskip med v = 0.6 c. I øyeblikket hun flyr forbi Alexander på jorden starter begge to sin klokke. Litt senere flyr Mathilde forbi en romstasjon. Hennes klokke viser t = 1.0 s. Hva viser klokken til Alexander? A M A. 0.8 s B. 1.0 s C. 1.5 s M 1. hendelse: Mathilde flyr forbi Alexander (Alexander flyr forbi Mathilde). hendelse: Mathilde flyr forbi romstasjonen (Romstasjonen flyr forbi Mathilde) I system romskip inntreffer begge hendelser på samme sted og Mathilde måler egentiden t 0 = 1.0 s. Alexander beveger seg med fart v = 0.6 c relativ til Mathilde og han maler tidsintervallet: t A t 1.0 s 0 1 0.6 1.5 s FYS-MEK 1110 13.05.015 16

http://pingo.upb.de/ access number: 8178 Når Mathilde flyr forbi Alexander med v = 0.6 c vinker han til henne. Mathilde måler at Alexander vinker i ett sekund. Hvor lenge har han vinket? M A. 0.8 s B. 1.0 s C. 1.5 s A 1. hendelse: Alexander begynner å vinke. hendelse: Alexander slutter å vinke I system jorden inntreffer begge hendelser på samme sted og Alexander måler egentiden t 0. Mathilde beveger seg med fart v = 0.6 c relativ til Alexander og hun maler tidsintervallet: t t 1.0 0 s Alexander måler tidsintervallet: 1 v t0 t 1 t c 0.8 s FYS-MEK 1110 13.05.015 17