OMRÅDERETTET SATSING PÅ ROMSÅS

Like dokumenter
Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

versjon Vedlegg 1 a) Kravspesifikasjon Kompetanseutviklingsprogram ungdomsarbeid bydel Grorud

Underveisevaluering av Fjell 2020

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon. Møteinnkalling 6/09

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 06/09

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Bydel Grorud, Oslo kommune

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa)

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

BODØ KUNSTFORENING Strategi

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

INNHOLD. Hvem er vi? Hvordan arbeider vi? 5 Hva gjør vi i dag? 5 Hva gjør vi fremover? 8 Hvorfor gjør vi det?

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

FARGERIK INTRO. 2012/1/0364. Norges Idrettsforbund/IL Brodd Fotball

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Underveisevaluering av Fjell 2020 Presentasjon for formannskapet 19.september 2017

1 Innledning. Stedsutviklingsprosjekt Hjellum Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Innhold. 1 Innledning

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Organisasjonsplan/ Handlingsplan 2019 Friskis&Svettis Oslo

Kultur og miljø STRATEGIER

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Prosjektbeskrivelse nærmiljøanlegg Nedre Nattland

Verdidokument. for Åsane Håndball

Kommunikasjonsstrategi Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

VIRKSOMHETSPLAN FOR Asker Skiklubb

Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk:

Innledning, dette dokument inneholder følgende punkter: 1. Strategisk forankring. 2. Tilknytning til programmet 07/2014

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

HVA Transformering av det nåværende bibliotekslokalet på Stovner (Blokk 58) til et midlertidig ungdomshus.

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Bø Frivilligsentral Handlingsplan 2017

Næringspolitikk og - strategi for Ringeriksregionen. Bakgrunnsnotat - Dialogmøter

Partnerskap for folkehelse

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL

Aktiv medvirkning i Nye Steinkjer kommune

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid Rapportering 1. tertial

STRATEGI FOR. Snarøya Sportsklubb

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/ Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR Prioritert tiltaksliste

Høringsutkast januar 2019

Fra skolesekk til spaserstokk

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB

Handlingsprogram SKIEN 2020

PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot

VIRKSOMHETSPLAN FOR FAUSKE IL SKI

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Vi skaper idrettsglede!

Strategi Ungdom og idrett VP

1. Strategisk forankring. Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014.

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

Regionale handlingsprogram

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Transkript:

Handlingsplan 2009 og RAPPORT 2008 OMRÅDERETTET SATSING PÅ ROMSÅS [urdu] Bydel Grorud Kunnskap i sentrum Knowledge in fokus Aqoonta ayaa mudnaanta leh Bilgi odak noktası Romsås

Innhold 1. Kunnskap i sentrum...3 2. Mål og tiltak...4 3. Kvaliteter på Romsås...5 4. Utfordringer...5 5. Omdømme...7 6. Hva har vi gjort i 2008...8 7. Romsås Senterområde skal utvikles til en møteplass for læring, kultur og fysisk aktivitet...9 7.1 Suksesskriterier, resultatmål og tiltak...9 7.2 Frivillighet i sentrum...10 7.3 Lansiktig senterutvikling...10 7.4 Rapportering tiltak 2008... 13 8. Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen... 14 8.1 Suksesskriterier, resultatmål og tiltak... 14 8.2 Bjøråsen kunstgressbane med undervarme... 14 8.3 Humleby Vinterlekeplass... 15 8.4 Flerreligiøst hus... 15 8.5 Kultur i Ring... 15 8.6 Forvaltningsprosjekt... 15 8.7 Møteplasstrategi: Romsås har tre senter... 17 8.8 Rapportering tiltak 2008... 19 9. Unge skal kunne utvøve sine fritidsaktiviteter på Romsås...20 9.1 Suksesskriterier, resultatmål og tiltak...20 9.2 Junioraktivitet på skolen...20 9.3 Kompetanseutviklingsprosjektet...20 9.4 Romsås TV...20 9.5 Rapportering tiltak i 2008...23 10. Prosjektstyring...24 11. Ny organisering...25 12. Rapportering økonomi 2008...26 13. Behov Grorruddalsmidler 2009...27

Kunnskap i sentrum Dette er handlingsplanen for 2009 og rapportering på aktiviteten for 2008 i den områderettede satsningen på Romsås. Handlingsplanen er utarbeidet av en prosjektgruppe sammensatt av bydelen, skolen og beboere på Romsås. Handlingsplanen bygger i stor grad videre på arbeidet vi har påbegynt. Vi viderefører igangsatte prosjekter og innsatser. For å få inspirasjon og innspill til både igangsatte prosjekter og nye prosjekter arrangerte vi spillet Future City (se egen omtale side 8). Vi har også fått ny statistikk og kunnskap som gjør det lettere å prioritere innsats og peke ut utfordringer som vi må jobbe med. Vi ønsker ved områdearbeidet å sette Kunnskap i sentrum. Dette er det viktigste strategiske grepet for å få Romsås til å fremstå som et trygt, aktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn i bydel Grorud og Oslo. Utad ønsker vi å fremheve de unike kvalitetene Romsås har, og slik bidra til at andres oppfatning og kunnskap om Romsås endres. På Romsås må vi erkjenne og jobbe med de forhold som trekker Romsås omdømme ned. Tilnærmingen vår skal være kunnskapsbasert. Vi skal vite hva vi gjør og hvorfor vi prioriterer som vi gjør. Kunnskap skal også være en viktig ingrediens i tiltakene vi prioriterer. Møteplasser som tilrettelegges og andre utviklingsprosjekter som igangsettes skal synliggjøre og forsterke lokale ressurser. «Romsås skal fremstå som et trygt, aktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn i bydel Grorud og Oslo»

Mål og tiltak I områdesatsingen jobber vi etter følgende delstrategier: 1. Utvikle gode møtesteder og sentra/næringsfunksjoner i de utvalgte stedene 2. Utvikle bo- og oppvekstmiljø 3. Utvikle lokal ledelseskapasitet for å støtte opp om delstrategi 1 og 2 Kilde: Programgruppe 3 Bolig, by og stedsutvikling Lokal strategi for realisering: Hovedmål: Romsås skal fremstå som et trygt, aktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn i bydel Grorud og Oslo. Delmål 1: Romsås senterområde skal være møteplass for kultur, læring og fysisk aktivitet. Tiltak 2009: - Ansette driftsleder på senter - Flytte voksenopplæringen inn på senteret - Frivillighet i sentrum (3.3.1-09) - Langsiktig senterutvikling (3.3.5-07) Delmål 2: Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen Tiltak 2009: - Humleby vinterlekepark (3.3.1-07) - Badevann og parkmessig opparbeidelse Svarttjern (3.3.3-07) - Bjøråsen kunstgressbane med undervarme (3.3.2-09) - Forstudie flerreligiøst hus (3.3.3-09) - Kultur i Ring (3.3.4-09) - Forvaltningsprosjekt (3.3.5-09) - Avklare oppfølging mulighetsstudie klubbhus/barnehageprosjekt - Avklare etterbruk av ledige lokaler Bjøråsen Delmål 3: Unge skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter på Romsås Tiltak 2009: - Kompetanseutviklingsprogram (3.3.6-09) - Junioraktivitet inn i skolen (3.3.7-09) - Romsås TV (3.3.9-08) Kunnskap i sentrum

Kvaliteter på Romsås Romsåsfolket har mye en kan være stolt over, og som kan fremheves utenfor Romsås. - Romsås er et flott naturlig avgrenset område med nærhet til marka, turveier, Steinbruvann og Lillomarka arena for ski og Granittrock. - Romsås ble bygget som en modelldrabantby og er svært barnevennlig. Biltrafikk er adskilt fra boområdene. Dette innebærer at nivået på personskader i trafikken er kun ¼ av bygjennomsnittet. - Romsås har flotte natur- og aktivitetsområder innimellom blokkene som Humleby aktivitetspark og badevannet Svarttjern. - Romsås har god barnehagedekning - 4 av 5 boliger på Romsås har heis. - Romsås har en befolkning som består av 99 nasjonaliteter. - Folk på Romsås trives godt, og er har en godt forankret lokal identitet. Dette vises ved at folk er bofaste på Romsås. - Romsås har god tilgjengelighet med t-bane til sentrum med avganger hvert 7. min - Romsås investerer i sin egen fremtid. Over 1 mrd skal Romsås folket investere i rehabilitering av egne boliger. Det at Romsås ligger så avgrenset i forhold til resten av bydelen og byen gjør at få reiser til Romsås uten å kjenne folk der. Dette innebærer at kvalitetene til Romsås i stor grad er skjulte kvaliteter, og at oppfatningene om Romsås styres ved det folk leser og hører om Romsås ellers. Utfordringer I forbindelse med Groruddalssatsningen utarbeides det mye statistikk. Bildet som tegnes er ikke alltid positivt for Romsås. Dette gjelder levekårsstatistikker som måler hvor mange som får inntekter gjennom det offentlige, helse, utdanning og sysselsetting. Dette er kjente fakta for romsåsinger. Statistikken påvirker tro på egne ressurser og evne til endring. Samtidig bidrar disse forholdene til å forsterke negativt omdømme av Romsås. En viktig utfordring i områdesatsningen er derfor å tilrettelegge arenaer der Romsås ressurser kan synliggjøres og forsterkes. Romsåsfolket har selv bidratt i å formulere utfordringer for lokalsamfunnet. Disse er beskrevet i stedsanalysen Romsås Vil: - Stort behov for å utvikle flere møteplasser der befolkningen kan synliggjøre ressurser - Behov for å tilrettelegge bedre for ungdom. Ungdom har få sunne møteplasser og må i stor grad reise utenfor Romsås for å utøve fritidsaktiviteter. - Behov for å jobbe for å redusere spenninger på tvers av aldersgrupper og kulturell bakgrunn. - Behov for å fremheve ressursene i det flerkulturelle miljøet, blant annet ved å legge til rette for at personer som har annen religiøs tilhørighet enn majoritetsbefolkningen kan utøve sin religion på Romsås. - Selv om Romsås er et lite relativt oversiktlig samfunn er det svært mange som ikke har oversikt over lokale møteplasser og aktiviteter. Skal vi lykkes med områdesatsningen og endre bildet av Romsås må vi i fellesskap ta utfordringene på alvor. Alle har et ansvar og en rolle i dette. Til dette kreves det mobilisering og lokalt engasjement som vil være vårt hovedfokus i 2009.

«...vi må i fellesskap ta utfordringene på alvor»

Omdømme Til å begynne med da jeg flyttet hit var det vanskelig å si at jeg bodde her, fordi de som ikke kjenner Romsås, mener det er et fryktelig sted. Frynsete rykte. Kan dere gjøre noe med det? Kvinne 45 år Fra stedsanalysen Romsås Vil 2008 Prosjektgruppa, bydelen eller resten av Oslo kommune kan ikke endre Romsås omdømme. Det er Romsåsfolket selv som må endre bildet av Romsås. Dette kan vi få til ved at andre historier enn de som fortelles om Romsås skapes og formidles. Vi må skape nysgjerrighet for Romsås gjennom lyst og tro på endring, og vi må invitere andre til Romsås for at flere skal oppleve de kvaliteter Romsås har å by på. Det vi kan gjøre gjennom Groruddalsmidler er å legge forholdene til rette for at nye historier skapes. Vi har allerede kommet godt i gang med å utvikle møteplasser der ressurser på Romsås kan synliggjøres bedre. Men det hjelper ikke med møteplasser dersom ikke beboerne på Romsås tar vare på disse og vi får ønsket aktivitet. Dette krever at vi fokuserer på å utvikle lokal ledelseskapasitet både for å sikre et godt vedlikehold og høyt aktivitetsnivå. Hovedfokus i 2009: Lokal mobilisering og ledelseskapasitet Det er behov for et bredt engasjement og aktivt lokalsamfunn dersom vi skal lykkes. Romsås har beboerforeninger, lag og organisasjoner som mobiliserer og får til mye. Samtidig er organisasjonene inne i en kritisk fase. Mange ildsjeler har lang fartstid og mange roller i det lokale foreningslivet. Dette sliter på enkeltpersoner og kan være begrensende på hva en kan få til. Det er behov for flere engasjerte krefter som deltar i de prosesser vi igangsetter. Spesielt må vi ha fokus på hvordan minoritetsbefolkningen i større grad kan delta og legge premisser for utviklingen på Romsås. Vi vil i 2009 legge stor vekt på hvordan flere kan organiseres, nye organisasjoner kan oppstå og flere innlemmes i arbeidet med Groruddalsatsningen og foreningsliv for øvrig. Flere av prosjektene som vi igangsetter inneværende år har som formål å utvikle lokal kompetanse som skal støtte opp under målsettingene våre. Dette gjelder prosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-09), Forvaltningsprosjektet (3.3.5-09), Kompetanseheving på klubben (3.3.6-09), Romsås TV (3.3.9-08) foruten annet informasjonsarbeid som vi vil utføre inneværende år. De fleste av disse prosjektene forankres i organisasjoner som fortsatt skal være på Romsås etter at områdesatsningen er over. Det inngår i utvikling av Romsås TV å finne organisatorisk form.

Hva har vi gjort i 2008 Vi har fått mye til den tiden vi har arbeidet med bruk av tilskudd fra Groruddalssatsingen. Dette er: - Gjennomført utvidet åpningstid for biblioteket. Dette prosjektet avdekker at biblioteket er den viktigste møteplassen på Romsås med nærmere 60 000 per 31.12.08. Dette tilsvarer at hver Romsås beboer har oppsøkt biblioteket mellom 8 og 9 ganger siste år. - Igangsatt arbeidene med stabilt badevann og parkmessig opparbeidelse av Svarttjern. Prosjektet ferdigstilles 15.juni 2009 - Igangsatt arbeidene med Humleby vinterlekeplass. Første byggetrinn ferdigstilles vinteren 2009. - Konkretisert og jobbet videre med planer for utvikling av Romsås Senterområde. - Igangsatt prosjektet Romsås Lokal TV - Gjennomført Ruskenfestival og kulturfestival for å mobilisere lokale krefter. - Gjennomført aktiviteter og kurs i samarbeid med Bjerke videregående skole og Romsås-skolene Ved bruk av ordinære budsjettmidler fra bydel og sentralt i kommunen har vi fått til: - Igangsatt arbeider med kunstgressbane. Kunstgressbanen på Bjøråsen vil være ferdigstilt til juni 2009 - Gjennomført en mulighetsanalyse om klubbhus/barnehage på Humleby - Flyttet frivillighetssentralen inn på senteret Future City Game For å få deltakelse og inspirasjon til arbeidet med ny handlingsplan for 2009 inviterte vi unge og eldre beboere på Romsås, viktige samarbeidspartnere og eventuelle fremtidige samarbeidspartnere til Future City Game. Foruten beboere på Romsås kan vi trekke fram deltakere fra Friluftsetaten, Idrettsetaten, Plan- og bygningsetaten, Boligbygg, Omsorgsbygg, Aberdeen, Røde kors, Statsbygg, Universitetet i Oslo, Husbanken, bydelen og skolene. Future City Game er et teambasert kreativt spill for idéutvikling og medvirkning i planlegging av byer og tettsteder. Spillet har en varighet over to dager. Spillet er utviklet av British Council, og i Norge ledet av Norsk Form. I spillet kombineres kreative metoder med prosesser for samfunnsutvikling. Ideer som kom frem gjennom denne Future City prosessen, var: Kultur i ring: En kulturring der det opprettes møteplasser og happenings på en streng gjennom borettslag og friarealer innenfor Romsåsringen. Stikkord var medvirkning på borettslagsnivå og fysisk utforming etter konkurranse mellom barn og unge lokalt. En verden i miniatyr: Kulturelle strakstiltak for barn på senteret. Ja-huset: Et kulturhus med bibliotek, klasserom etter IdeaStore konseptet. Grønne Tun: Utvikle den indre kjerne av Romsås, med flere framtidsrettede boliger med vekt på bærekraft for å knytte Romsåsbyen tettere samme og bidra til økt folketall. Kunst på T-banestasjonen: Oppgradering av T-banestasjonen, både med kulturuttrykk, aktiviteter og fysisk forskjønnelse. Spesielt ble det lagt vekt på utgangen ved Orremyr, som i dag oppleves som utrygg og lite attraktiv. Dette er alle nyttige ideer som har gitt inspirasjon til de prosjekter vi igangsetter og utvikler inneværende år. Enkelte av ideene kan la seg realisere på kort sikt. Vi setter blant annet i gang med prosjektet frivillighet i sentrum som bygger videre på ideen En verden i miniatyr, og vi ønsker å sette i gang prosjektet Kultur i ring dersom vi oppnår ønsket finansiering. Både personer og tankegods fra prosjektet Kunst på T-banestasjonen ivaretas i den første oppgraderingen av stasjonsområdet som skal utføres sommeren 2009. Andre tiltak tar vi med oss i den langsiktige planleggingen.

To mulige scenarier for senteret Prosjektgruppa ønsker vekst og utvikling av senterområdet. Vi ønsker at senteret fremstår slik at Romsåsfolk opplever stolthet over, og benytter seg aktivt av senteret. Dette vil kreve investeringer det ikke er mulig å realisere gjennom Groruddalsatsningen eller kommunens budsjett alene. De rammer vi har gjennom Groruddalssatsningen holder til forprosjekt- og utredninger, men vi er avhengig av å oppnå privat eller annen offentlig interesse for å realisere visjonene. Oppnår vi ikke den støtte vi trenger må alternative utviklingsplaner for senteret utarbeides. Dette vil basere seg på å utvikle de ressurser som allerede eksisterer på senteret, eventuelt endre de deler av forprosjektet som er realisertbart for å oppnå mer liv innenfor eksiterende rammer. Våre prosjekter er innrettet for å ivareta begge scenarier slik at vi har flere ben å stå på, dersom deler ikke skal la seg realisere. Prosjektet Frivillighet i sentrum(3.3.1.09) skal være en kilde til å oppnå mer liv innenfor rammene av senteret, mens forprosjektet for Langsiktig senterutvikling(3.3.5-07) har til hensikt å jobbe fram løsninger på lengre sikt. Delmål 1 Romsås senterområde skal UTVIKLES TIL en møteplass for læring, kultur og fysisk aktivitet Suksesskriterier: - Overordnet forankring av langsiktig senterutvikling - Økt aktivitetetsnivå og besøkstall Resultatmål: 2009 2010 2011 2012 2013 2015 Besøkstall 100 000 120 000 120 000 140 000 160 000 300 000 Antall frivillige 150 150 200 200 200 250 Antall nye organisasjoner 3 3 3 3 3 3 Besøkstall frivillighetssentral 20 000 25 000 30 000 25 000 25 000 Besøkstall bibliotek 70 000 80 000 80 000 90 000 90 000 Aktiviteter 50 60 65 70 80 100 Kurs 4 20 25 30 30 50 Etablert KUNNE-senter x Fått etablert et verdig sykehjemstilbud x Fått etablert en utdanningsinstitusjon på Senterområdet x Utbedret T-banestasjon og kollektivknutepunkt 1. del 2. del Oppnådd bedre kommunale boligsosiale løsninger Lagt til rette for boligutbygging, gjennom en helhetsplan x x Tiltak 2009: - Ansette senterleder/driftssjef - Flytte voksenopplæringen inn på senteret - 3.3.1-09 Frivillighet i sentrum (prosjekt) - 3.3.5-07 Langsiktig senterutvikling (prosjekt)

Utvikling av Romsås Senter er avgjørende for å lykkes med den områderettede satsningen, konkluderte stedsanalysen Romsås Vil med. Senteret er det første besøkende kommer til på Romsås. T-bane stasjonen er nedslitt og gir et dårlig inntrykk. Selve senterbygningen har fire baksider, og virker avvisende til sine omgivelser. Målsettingene fro senterutviklingen er noe endret siden 2008. Mulighetsanalysen anbefaler at videreutvikling må ses i sammenheng med hele senterområdet. Videre har vi endret kunnskapssenter til møteplass. Vi har siden starten av satsningen hatt større fokus på senteret enn vi hadde forutsatt. Det har vært jobbet med både kortsiktige og langsiktige prosesser ut i fra de forutsetninger bydelen og Romsåsfolket selv har til å påvirke denne utviklingen. Av kortsiktige tiltak har vi jobbet med å få flere til å etablere seg på senteret og utvidet åpningstid på bibliotek. Blant annet har vi medvirket til at voksenopplæringen vil komme inn på senteret innen utgangen av 2009, og at det ansettes driftssjef på senteret. Frivillighet i sentrum I 2009 vil vi igangsette utviklingsprosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-09). Formålet med prosjektet er å øke aktivitetsnivået på senteret ved at flere lokale organisasjoner og frivillige i større grad benytter senteret som aktivitetsarena. Blant annet vil det være viktig å synliggjøre og forsterke minoritetsbefolkningens ressurser og interesser blant annet ved at minoritetsrådgivere engasjeres inn i prosjektet. I prosjektet skal det samarbeides med andre virksomheter i kommunen som bibliotek, NAV Grorud, samt voksenopplæringen. Styret for senteret har også ved årsskiftet ansatt egen driftssjef for senteret, som vil være en sentral samarbeidspart. Prosjektet er tre årig, og daglig leder på frivillighetssentralen skal ha prosjektlederansvaret. Langsiktig senterutvikling På lang sikt har vi arbeidet med å utvikle visjoner og mål for en større utviklingsprosess som kan gjøre senteret til noe Romsåsfolket kan oppleve stolthet for. Dette arbeidet vil vi fortsette i 2009 i forprosjektet Langsiktig senterutvikling (3.3.5-07), som bygger videre på innspill fra fremtidsverkstedet med beboere, PwC sin mulighetsstudie for senteret, arkitektfaglige parallelloppdrag, og innspill i Future City. I prosjektet utarbeides det forundersøkelser for: - Å etablere et KUNNE-senter - Bedre sykehjemstilbud - Utbedret T-banestasjon og kollektivknutepunkt - Etablering av en offentlig arbeidsplass, som f.eks politihøgskolen - Bedre boligsosiale løsninger - Utviklet en helhetsplan og legge til rette for boligutbygging Målet med forprosjektet er å forankre forundersøkelsene hos beslutningstakere og private interessenter, og legge til rette for gjennomføring i et offentlig-privat samarbeid (prosjektallianse). Forprosjektet avsluttes i 2009. Prosjektleder kommer fra Husbanken. Ruter, som har ansvaret for T-banestasjonen, har ressurser til å oppgradere selve t-bane stasjonen i 2009. Vi samarbeider videre med Ruter om prosjektet, og har benyttet ideer og personer som arbeidet med dette i Future City. 10 Oversikt over bakgrunn minoritetsbefolkningen på Romsås per 1.1.2008 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt 2065 917 Pakistan 202 150 Tyrkia 212 117 Marokko 120 93 Somalia 131 65 Irak 84 46 Filippinene 90 36 Vietnam 91 26 Iran 84 26 Chile 89 20 Gambia 58 40 Andre 904 298 Kilde: SSB - I alt bor det 99 nasjonaliteter på Romsås - 30 % av befolkningen er innvandrer - 13 % er norskfødt med innvandrerforeldre

Politihøgskole på Romsås? Politihøgskolen skal antakelig flytte fra sin nåværende lokalisering. Vi har tro på at kvalitetene ved Romsås gjør Romsås til et egnet sted for fremtidig lokalisering av skolen. Nærheten til marka og Lillomarka gir unike muligheter for trening. På senteret finnes det også treningsstudio og svømmehall. Romsås har en sammensatt befolkningsgruppe. 99 nasjonaliteter har bosatt seg på Romsås. I den yngste aldersgruppa dominerer norskfødte med utenlandske foreldre. Romsås avspeiler slik morgendagens befolkning i Norge. Lokalisering på Romsås kan gi politiet bedre muligheter for å rekruttere et større mangfold til yrket. For Romsås vil politihøgskolen bidra til mer trygghet, liv og aktivitet generelt. Det vil være behov for auditorium og konferansesaler som vi tenker også kan benyttes av lokalbefolkningen på kveldstid. Lokalisering av politihøgskolen er først og fremst en politisk beslutning på statlig nivå. For å få dette til må Romsås markedsføres godt og samlet av lokale og sentrale politikere i Oslo.......Videre krever dette at prosjektet er realiserbart på Romsås. I arbeidet med forundersøkelsene......jobber vi videre for å skaffe oversikt over behovene som politiet har. 11

Hva er et KUNNE-senter? KUNNE-senter er arbeidstittelen for et utvidet bibliotek. Dette er en møteplass for læring og informasjonsutveksling på tvers av alder og kultur. Ideen har vi hentet fra England og bydelen Tower Hamlet. Det er opprettet såkalte Ideastores for bibliotek og livslang læring kombinert med informasjonsteknologi. I England har dette vært en suksess og ideen skal nå bli en nasjonal satsning. Vi ønsker å utvikle vårt eget norske pilotprosjekt på Romsås. Formålet er å samlokalisere bibliotek, læringsressurser som voksenopplæring og kvalifisering, frivillighetsarbeid og informasjonsteknologi i estetiske omgivelser. Dette skal være et sted der Romsåsfolket også får ansvar for aktiviteten som skal finne sted. Et viktig skritt på veien er å utvikle samarbeidsrelasjoner mellom voksenopplæring, bibliotek og bydel. Dette vil merkes på senteret allerede i 2009 i utviklingsprosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-09). Vi jobber på sikt med å få samlokalisert disse tjenestene, slik at disse vil utgjøre kjernen i KUNNE-senteret. Dette krever interesse sentralt i kommunen, og er avhengig av gjennomføring av andre delprosjekter i den langsiktige senterutviklingen. KUNNE-senter 12

Rapportering tiltak 2008 Tiltak Ikke igangsatt I gjennomføring Gjennomført Utvidet åpningstid bibliotek 4 Flytte frivillighetssentral inn i senteret 4 Utarbeide og følge opp mulighetsstudie 4 Samarbeidsforum mellom bydel og leietakere 4 Utarbeide og følge opp mulighetsstudie for sentret i samarbeid med eierne, voksenopplæ- Utvidet åpningstid bibliotek: Formålet i prosjektet var å utarbeide et godt og dokumentert grunnlag for kommunens budsjettprosess. Prosjektet har gitt gode resultater. ringen og Deichmanske bibliotek, og følge opp I 2007 var det 16000 besøkende innom biblioteket. Per konklusjonene: Mulighetsstudien med visjoner og 31.12 08 var besøket på 59 158, noe som tilsvarer en økning på 256 %. Utlånet økte med 68 prosent. Prosjektet 2008. Bydelen fulgte i samarbeid med Eiendoms- og by- mål for Romsås senter ble levert bydelen den 16.mai viser hvor viktig biblioteket er som en møteplass. Ved fornyelsesetaten opp konklusjonene i mulighetsstudien å gjennomføre dette prosjektet har vi også forsterket ved å invitere tre arkitektfirma til å visualisere visjoner samarbeidet mellom biblioteket og bydelen. Et viktig og utfordringer. Dette ble levert og presenteret den 10. mål fremover vil være å forsterke samarbeidet ytterligere oktober. Bydelen konkretiserte også videre arbeid i et blant annet gjennom prosjektet Frivillighet i sentrum forprosjekt, og har fått egen prosjektleder til å følge opp (3.3.1-09) konklusjonene. Forprosjektet videreføres i 2009 Langsiktig senterutvikling (3.3.5-07). Flytte frivillighetssentralen inn i sentret: Frivillighetssentralen flyttet i.oktober 2008 inn nye lokaler i 2. etasje på sentret. I handlingsplanen for 2009 utvikler vi frivillighetssentralen videre i prosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-09). Opprette samarbeidsforum mellom bydel og leietakere på sentret: Bydelen har valgt å bygge relasjoner til dagens eiere, både private og offentlige i stedet for å opprette et eget leietakerforum. Dette har resultert i at styret har nå prioritert å ansette en driftssjef på senteret. I fortsettelsen vil samhandlingen mellom leietakerne forsterkes i prosjektet Frivillighet i sentrum som igangsettes i 2009 (3.3.1-09). Venneforening for Romsås Bibliotek og Romsås ROM senter Biblioteket på Romsås har en aktiv venneforening med rundt 30 medlemmer, og var viktige i prosessen for å beholde biblioteket på Romsås. Foreningen yter økonomisk støtte til biblioteket. Blant annet har foreningen kjøpt inn ustyr som eksempelvis storskjerm for filmfremvisninger, sjakkbrett og bøker. Foreningen har blant annet sikret støtte fra NITO og Tekna. Ambisjonen er å få det beste teknologi- og naturvitenskaplige biblioteket for barn og unge i Norge. 2009 er Astronomiåret og biblioteket vil markere dette ved å sette i gang prosjektet Romsås ROM senter. Allerede i januar igangsettes aktiviteter på biblioteket i forbindelse med prosjektet. Høsten 2009 igangsettes samarbeid med skolene. Det samarbeides med Astrofysisk institutt på Blindern om opplegg med skolene.. Ønsker du kontakt med venneforeningen: kontakt Leif-Runar Forsth aqforlag@online.no 13

Delmål 2: Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen Suksesskriterier: - Flere investorer for å fullføre igangsatte prosjekter - Godt vedlikehold og drift av områder som ferdigstilles - Økt mangfold i medvirkning i utvikling av nye prosjekter Resultatmål: - 10 møteplasser skal være utbedret/etablert innen 2013-8 årlige aktiviteter utenfor Romsås Senter - Romsåsfolket skal være fornøyd med vedlikeholdet av offentlige områder innen 2013 Tiltak 2009-3.3.1-07 Humleby Vinterlekeplass - 3.3.3-07 Badevann og parkmessig opparbeidelse av Svarttjern - 3.3.2-09 Bjøråsen kunstgressbane med undervarme - 3.3.3-09 Flerreligiøst hus - 3.3.4-09 Kultur i Ring - 3.3.5-09 Forvaltningsprosjekt - Avklare videre fremdrift klubbhus/barnehage - Avklare etterbruk av ledige lokaler Bjøråsen I stedsanalysen blir behovet for flere møteplasser med egnede aktiviteter fremhevet som det mest sentrale for å heve trivselen til alle beboere på Romsås. Mange på Romsås må i dag forlate Romsås for å bruke sine ressurser, mens det er få som kommer til Romsås for aktivitet. Dette er en trend vi må snu. Det er innenfor dette målet at ressursinnsatsen har vært størst hittil, både ved hjelp fra Groruddalsmidler og andre finansieringskilder. To møteplasser ble ferdigstilt i 2008, The Raven Romsås Fritidssenter, og etablering av frivillighetssentralen i senteret. I 2009 vil vi ferdigstille første byggetrinn i Humleby vinterlekeplass (3.3.1-07), Badevann og parkmessig opparbeidelse av Svarttjern (3.3.3-07) og Bjøråsen kunstgressbane med undervarme (3.3.2-09). Bjøråsen kunstgressbane med undervarme Kunstgressbanen var ikke definert som et Groruddalsprosjekt i 2008 da finansiering til første fase ble sikret over Oslobudsjettet. For å ferdigstille banen med undervarme er det behov for ekstra finansiering. Idrettslaget har gjennomført en forundersøkelse høsten 2009. Denne undersøkelsen ser på eneregieffektive løsninger for undervarme, og konkluderer med at bruk av geovarme, som også kan gi gevinster for skolen på Bjøråsen er den beste løsningen. Idrettslaget samarbeider videre med Undervisningsbygg om forprosjekt. Vi vil søke ekstramidler fra Husbankens tilskuddsordning, samt støtte fra Enova. Det jobbes også med å få skolen til å finansiere deler av prosjektet. Idrettsetaten har påtatt seg prosjektlederansvaret. Under forutsetning av at hele finansieringen er på plass i mars/april 09, kan prosjektet ferdigstilles til juni 09. Imidlertid er prosjektet tilrettelagt slik at undervarme kan kobles på senere om ikke finansieringen sikres i første omgang. Fotballsesongen vil imidlertid være relativt kort i dette tilfellet. 14

Humleby vinterlekepark Humleby vinterlekepark har av ulike årsaker blitt dyrere enn forventet. For det første har idrettslaget funnet en løsning på heis, et skibånd, som er mer universelt utformet og lettere i drift. Dette medførte en omprosjektering og utvidelse av prosjektområdet. For det andre krever anlegget mer strøm enn forutsatt, noe som medførte merarbeid og kostnader knyttet til å få strøm inn i området. Videre ble det i utgangspunktet ikke bevilget midler til snøproduksjon. Det er behov ekstra finansiering for å ferdigstille byggetrinn 3. Byggetrinn 3 består i å få etablert snøproduksjon, skibånd og varmebu. Vi har allerede fått bevilget noe spillemidler til snøproduksjon i samarbeid med Lillomarka Arena. Vi vil utvikle en finansieringsstrategi i prosjektet for å skaffe resten av midlene. Idrettslaget har allerede fått engasjert aktive unge som vil bidra i videre utvikling av prosjektet. Prosjektet er ferdig planlagt, og byggetrinn tre kan gjennomføres til høsten dersom om restfinansiering er på plass. Flerreligiøst hus Vi vil høsten 2009 igangsette arbeid med en forstudie for Flerreligiøst hus (3.3.3-09), der formålet er å etablere et møtested som gjør det mulig for personer utenfor statskirka til å utøve sin religion. Forstudien skal avklare rammer for prosjektet. Vi er i dialog med universitet i Oslo om gjennomføring av forstudien. Kultur i ring Vi trenger også mindre møteplasser og aktivitet både innendørs- og utendørs. Det savnes blant annet flere benker og bedre belysning langs gangveiene. Emma-skogen midt på Romsås fungerer slik den er i dag mer som en barriere for kontakt på tvers enn å være et hyggelig fellesområde. I borettslagene er det egne grendehus. Disse kan synliggjøres og benyttes mer aktivt. Disse mindre prosjektene ønsker vi å ivareta i utviklingsprosjektet Kultur i Ring (3.3.4-09). Prosjektet er to-delt. For det første er formålet å etablere/utbedre møteplasser i samhandling med befolkningen, spesielt barn- og unge. Det tas sikte på å etablere/utbedre 1-2 møteplasser årlig. For det andre å synliggjøre og forsterke eksisterende ressurser og aktiviteter. Det siste målet skal sees i sammenheng med prosjektene Romsås Lokal-TV (3.3.9-08) og Frivillighet i sentrum (3.3.1-09). Prosjektet er tre-årig. Det må ansettes egen prosjektleder for gjennomføring av prosjektet. Forvaltningsprosjekt For å skape varige resultater trenger vi en aktiv forvaltning av de områdene vi utvikler. Gress skal klippes, søppelbøtter skal tømmes, veier skal brøytes og feies. De kommunale områdene på Romsås har vært dårlig vedlikeholdt. 1 Når det gjelder de indre gangveiene har ansvarsforholdene vært noe uoversiktlige. Dette ønsker vi å endre på. Vi vil jobbe videre med etatene som har ansvar på Romsås. Det er også et sterkt ønske å samle entreprenøransvaret for vedlikeholdet lokalt for å oppnå bedre helhet og standard. Romsås-byen består i dag av 6 borettslag, med 2500 boenheter, som har opprettet et sameie for utendørs vaktmester- og vedlikeholdstjenester. Vaktmestersentralen har videre en annen viktig funksjon ved at de inngår avtaler på vegne av borettslagene for andre tjenester som heis, kabel-tv, telefoni, elektrikertjenester, søppelhåndtering, strøm for å nevne noe. Dette gir Romsåsbyen fordeler og billigere tjenester som storkunder. Utover disse seks borettslagene, eksisterer det et sameie, og Romsås Lia borettslag, og kommunale boliger i senterområdet. Disse har sine egne avtaler og strukturer, og beboere her er mindre integrert i det som skjer på Romsås for øvrig. Beboerne opplever også at det er forskjeller i servicenivået i forhold til Romsåsbyen for øvrig. Vi vil opprette et forvaltningsprosjekt (3.3.5-09). Formålet med prosjektet er å utvikle en helhetsplan for utendørs vedlikehold på Romsås. Videre har prosjektet som mål å vurdere større integrasjon mellom de ulike boformene, blant annet gjennom felles vedlikeholdsavtaler. Daglig leder ved vaktmestersentralen skal være prosjektleder. Det er ønskelig å opprette en arbeidsgruppe bestående av de mest sentrale forvaltningsetater og foretak. Prosjektet er tre-årig. 1 Gate Design (2008): Romsås Vil 15

16

Romsås har tre senter Det er tre fysiske senterområder på Romsås. Dette er selve senterområdet (omtalt i mål 1), Humleby/Svarttjern området og Bjøråsen. Dette er hovedinnsatsområdene for utviklingstiltakene våre. I disse senterområdene må vi tenke helhet i forhold til ønsket om aktivitet innendørs og utendørs. Humleby/Svarttjern De største utviklingsprosjektene har vi igangsatt i dette området. Utviklingen av dette området startet allerede på slutten av 90-tallet da idrettslaget og Idrettsetaten samarbeidet om en utviklingsplan for fritidspark. Planen hadde tre deler. For det første å utvikle en fritidspark. Denne ble gjennomført i 2006. Fase 2 i prosjektet var å bygge ut et klubbhus/allaktivitetshus og Fase 3 var vinterlekeparken. I Groruddalssatsningen er rekkefølgen i prosjektet endret noe, da arbeidene med vinterlekeparken allerede er igangsatt. Denne parken ligger i direkte tilknytting til badevannet Svarttjern, som vi er i ferd med å realisere nå. Det har vært jobbet videre med klubbhus/allaktivitetshus planene. Vi har fått utarbeidet en mulighetsstudie av en idrettsbarnehage, som også kan benyttes på ettermiddagstid/helger av idrettslaget. I mulighetsstudien anbefales bydelen å gå videre med prosjektet. Idrettslaget vurderer nå denne mulighetsstudien med tanke på egen involvering. Eventuell videreføring av prosjektet vil ikke påføre områdsatsningen økonomiske utgifter inneværende år. Gjennomføring vil kreve omregulering, og det kan derfor ta tid før prosjektet vil realiseres. I Humleby/Svattjern området finnes det en nedlagt barnehage i en kjeller i Røverkollen borettslag. Bygget er ikke egnet som barnehage etter dagens standard. Det er Eiendoms- og byfornyelsesetaten som forvalter denne i påvente av alternativ bruk. Det er dialog om kjelleren mellom borettslaget og etaten. I områdeplanen legges det derfor ikke opp til tiltak rundt denne inneværende år. Bjøråsen På Bjøråsen har fotballgruppa i idrettslaget arbeidet for å etablere en kunstgressbane med undervarme i samarbeid med idrettsetaten, og bruk av midler fra Oslo budsjettet sentralt. Prosjektet har blitt et miljøprosjekt som også Bjøråsen skole kan dra nytte av, og slik spare fyringsutgifter. På Bjøråsen eksisterer det to bygg som eies av Undervisningsbygg. Det ene leies ut som midlertidig skole til elever fra Rommen i påvente av den nye skolen. Det andre leies ut til Oslo Voksenopplæring Smedstua, Bjøråsen skole og bydelen (barnehage). I 2010 vil både Rommen skole og Oslo Voksenopplæring Smedstua flytte ut av området. Vi ønsker å samarbeide med undervisningsbygg for å avklare hensiktsmessig etterbruk av disse lokalene. I dette området ønsker fotballgruppa i idrettslaget også å etablere klubbhusfunksjoner og garderobeanlegg. Vi skal i løpet av året avklare videre planer. Bomiljøfond Borettslag, selskaper, sameier, velforeninger og frivillige organisasjoner kan søke tilskuddsmidler i Husbanken på inntil 50 % av kostnadene. Dugnadsinnsats kan innberegnes som egenandel. Tilskudd kan gis til: Belysning, beplanting, lekeplasser Bomiljøtiltak som opparbeidelse av utearealer, torg Installering av heis som kommer flere til gode Kompetanseoppbyggende tiltak Fire søknadsfrister: 1.februar, 1. mai, 1. august og 1. november. OBOS har ansatt en egen person som kan bistå i søknadsprosessen: Bente Nilsen 41567654 17

3.3.3-07 Badevann og parkmessig opparbeidelse av Svarttjern 18

Rapportering tiltak 2008 Tiltak Ikke igangsatt I gjennomføring Gjennomført Utvikle og gjennomføre Humleby vinterlekeplass i 4 Utvikle og gjennomføre Svarttjern som badevann og park 4 Utarbeide en forvaltningsplan for Svarttjern og Humleby 4 Prosjektere og oppgradere kunsgressbane på Bjøråsen 4 Utarbeide mulighetsstudie for kombinert barnehage/ klubbhus 4 Utrede konsekvenser for overføring av forvaltningsansvar av indre gangveier til kommunen 4 Gjennomføre utbedringstiltak på indre gangveier 4 Prosjektere og gjennomføre 2 møteplasser langs gangveiene 4 Igangsette mulighetsstudier for moske 4 Tilrettelegge for halvårlig erfaringsutveksling 4 Humleby, Svarttjern og Bjøråsen se innledning Mulighetsstudie for klubbhus/barnehage, kap Romsås har tre senter Utarbeide forvaltningsplan for Svarttjern og Humleby: Det er utarbeidet en foreløpig rapport i samarbeid med Idrettsetaten og Friluftsetaten som belyser utfordringer og muligheter. Rapporten vil være et viktig utgangspunkt for Forvaltningsprosjektet (3.3.5-09). Konsekvensutredning overtakelse indre gangveier: Prosjektet har kommet i gang ved at det har vært møter mellom bydel, styret og samferdselsetat. Det er imidlertid ikke utarbeidet konsekvensanalyse grunnet ressurssituasjonen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Den indre gangveien forvaltes per i dag av et veilag der eiendoms- og byfornyelsesetaten har ansvaret. Ansvarsforholdene for gangveiene er uklare, og delvis ukjente blant eierne. Samferdselsetaten er også lite villige til å overta ansvaret. For det første ønsker de ikke å overta hele veisystemet da deler er regulert som turvei og for det andre er de tydelige på at vedlikeholdsnivået vil forverres ut i fra dagens situasjon. Dette tilsier at det er behov for politiske avklaringer utenfor lokalt nivå dersom samferdselsetaten skal overta. I første omgang er det behov for å klargjøre hvilke modeller for ansvarsfordeling som kan la seg realiseres. Ansvaret for oppfølging legges inn i Forvaltningsprosjektet (3.3.5-09). Vedlikehold indre gangveier: Ikke igangsatt grunnet behov for avklaringer om ansvarsforholdene om gangveiene. Det vil ikke benyttes Groruddalsmidler til dette formålet i 2009. Møteplasser langs gangveiene: Ikke igangsatt grunnet behov for avklaringer om ansvarsforholdene rundt gangveiene. Bydelen hadde i utgangspunktet også forhåpninger om å kunne delta i et prosjekt i regi av norsk kulturråd der afrikansk kunst skulle plasseres ut flere steder. Dette prosjektet ble ikke igangsatt. Videreføring av dette sees i sammenheng med prosjektet Kultur i Ring (3.3.4-09). Utrede muligheter for moske: Universitet i Oslo har kapasitet til å igangsette forstudier høsten 2009. I løpet av året har også ideen om et flerreligiøst senter/økumenisk senter vokst frem. Målet for 2009 er å utarbeide en forstudie for et slik senter. Tilrettelegge for halvårlige ledermøter: Det har vært arrangert to slike møter. Ett i februar og ett i november. 19

Delmål 3 Unge skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter på Romsås Suksesskriterier: - Kompetanse som kan utløse unges ressurser - Utvidet samhandling med skolene - Synliggjøring av aktivitet og ressurser Resultatmål 2009 2010 2011 2012 2013 Antall grupper (med ungdomslederskap) 12 12 12 12 12 Antall kurs med vitnemål 50 50 50 50 50 Antall besøk the Raven/junioraktivitet på skole 10 000 12 000 14 000 16 000 16 000 Medlemmer på The Raven 510 510 510 510 510 Medlemmer i Idrettslaget 700 710 720 730 730 Større arrangementer med unge som målgruppe 8 10 12 12 14 Foreldrearrangementer (i regi av organisasjonene/the Raven) 4 10 10 10 10 Styredeltakelse som gjenspeiler befolkningssammensetningen i lag og organisasjoner x Tiltak 2009: - 3.3.6-09 Kompetanseutviklingsprosjektet - 3.3.7-09 Junioraktivitet på skolen - 3.3.9-08 Romsås TV 20

Stedsanalysen Romsås Vil fremhevet behovet for å bedre barn- og unges fritidsaktiviteter. Unge over 15 år er så og si ikke organisert i frivillige lag og organisasjoner og bydelens fritidstilbud på Romsås. Dette har gitt uheldige bieffekter for Romsås samfunnet ved at det har oppstått enkelte uheldige ungdomsmiljø. Endringer krever et langsiktig utviklingsarbeid der vi må prøve ut ulike metoder. Klarer vi å få til et aktivt og kreativt barne- og ungdomsmiljø som synes utad håper vi å endre oppfatningen av Romsås som et område for gangstere - og pøbler. Styredeltakelsen i lokale lag og foreninger gjenspeiler også i liten grad befolkningssammensetningen i kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Ved å satse på ungdom og styrke ungdomslederskapet håper vi på sikt å oppnå styredeltakelse som i større grad gjenspeiler befolkningssammensetningen. I 2008 har bydelen og lokalsamfunnet jobbet med å utvikle de fysiske møteplassene for at unge skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter. Romsås Fritidssenter er pusset opp, og har fått nytt navn: The Raven. Arbeidene med å etablere en kunstgressbane er igangsatt på Bjøråsen. Vi har tilrettelagt bedre for Cricketspilling på Romsås, og vi har igangsatt arbeider med Humleby Vinterlekepark. Junioraktivitet på skolen Skolen er en annen viktig møteplass som vi ønsker å benytte mer aktivt enn i dag. I Groruddalssatsningens programområde 3 er et av prosjektene Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass. I samarbeid med denne satsningen vil vi våren 2009 igangsette et prøveprosjekt med junioraktivitet på skolen (3.3.7-09). Formålet med prosjektet er å finne ut om en ved å ta i bruk skolen som aktivitetsarena når flere unge enn på The Raven og på den måten øke tilstrømmingen til The Raven. Stedsanalysen pekte på at flere unge ikke får lov til å benytte seg av bydelens barne- og ungdomstilbud. Ordningen skal evalueres for eventuell videreføring i løpet av juni 2009. Daglig leder på The Raven skal ha prosjektlederansvaret. Det må søkes eksterne prosjektmidler til eventuell videreføring høsten 2009. Kompetanseutviklingsprosjekt Et annet prosjekt vi vil igangsette i 2009 er Kompetanseutviklingsprosjektet (3.3.6-09). Formålet med prosjektet er å utvikle ledelseskapasitet som skal sette barne- og ungdomsorganisasjoner, bydelens fritidstilbud, og unge selv i stand til å skape, utvikle og ta ansvar for egne fritidsinteresser. Prosjektet er tre-årig, og det skal benyttes eksterne konsulenter i gjennomføring. Daglig leder på The Raven skal ha prosjektlederansvaret. Romsås TV Vi har også i 2008 fått igangsatt prosjektet Romsås TV (3.3.9-08). Høsten 2008 igangsatte vi et forprosjekt som skal ferdigstilles i februar 2008. Prosjektet har gått ut på å utrede tekniske løsninger for TV-produksjon av stillbilder og levende bilder. Prosjektet skulle også vurdere hvilke formelle betingelser som må være på plass for sendinger. Prosjektet skal også foreslå et driftskonsept for videreføring. Selv om dette forprosjektet ikke er avsluttet, ser vi behov for innsats fra Groruddalssatsningen i en videre utprøvingsfase i 2009. Formålet med innsatsen er å få på plass en varig driftsordning ved å prøve ut ulike driftskonsepter. Det vil også søkes eksterne tilskudd til prosjektet. Det er tilsatt egen prosjektleder for prosjektet. Prosjektet skal gå fram til februar 2010. Dersom vi lykkes med utvidet drift vil dette bli en viktig kanal for omdømmebygging av Romsås. Romsås TV to mulige løsninger Dersom det viser seg at det ikke er gjennomførbart med en driftsmodell som kombinerer produksjon og bruk av levende bilder og tekstbasert informasjon, kan TV-kanalen bli driftet utelukkende med tekstbasert innhold. En tekstbasert informasjonskanal vil ikke være like ressursskrevende som kontinuerlig drift basert på høyere andel av levende bilder. Dette vil kunne driftes av vaktmestersentralen innenfor de rammer de har per i dag. I utprøvingsfasen vil det investeres i video- og lydutstyr, og satses på opplæring av potensielle brukere. Blant annet er det ønskelig å prøve ut samarbeidsmodeller med NAV for å fange opp unge som har falt utenfor skoletilbud. Det kan også være aktuelt å samarbeide med skolene om TV-drift som valgfagløsning. Videre kan det være muligheter for å satse på mer profesjonelt læringstv rettet mot deler av befolkningen som oppholder seg hjemme på dagtid. Det er ønskelig å prøve ut opplæring av unge på The Raven, og opplæring og kursing av organisasjoner i film/lyd og redigering, slik at disse på eget initiativ kan utvikle programmer som sendes redaksjonen etter modell fra den nasjonale FRI-kanalen. Selv om det likevel skulle vise seg at en på sikt ikke vil være i stand til å sende noe levende bildemateriale vil vi ikke tape på å investere i teknisk utstyr for en større produksjon. Dette utstyret vil kunne benyttes i forbindelse med kurs og opplæring i videorelatert arbeid på Romsås, i regi av The Raven. 21

Hva slags hus er the Raven? På The Raven skal unge kunne dyrke og videreutvikle sine fritidsinteresser. Bydelen legger opp til stort selvstyre gjennom at grupper kan være leietakere og disponere huset mot at de stiller med ressurser på bydelsarrangementer som nattvolleyball. På huset vil Romsås TV holde til, dansgrupper, grupper som driver med musikk, hudpleie, mat eller noe annet det er interesse for. Onsdag arrangeres det klubbkveld for de yngste, fredager klubbkveld for eldste. Det jobbes også med en klubbkveld i uka på Tiurleiken. Øvrige ukedager foregår det ulik gruppeaktivitet. De som ønsker mer informasjon kan oppsøke klubbkveldene, eller huset hver ukedag mellom 15.00-17.00. Det er også opprettet egen Facebook profil: Raven Romsås. Her kan du få oversikt over det som skjer, og vite hvordan du skal melde deg til kurs og aktiviteter som vil finne sted. Huset er primært for unge mellom 10 og 23 år. 22

Rapportering tiltak 2008 Tiltak Ikke igangsatt I gjennomføring Gjennomført Gjennomføre en medvirkningsprosess med ungdom 4 Prosjektere oppgradering av Romsås fritidssenter basert på medvirkningsprosessen 4 Utarbeide en ressurs- og aktivitetsplan for barne- og ungdomsarbeidet 4 Opprette et samarbeidsforum mellom Romsås Fritidssenter, skolene og idrettslaget for å samkjøre aktivitet og hendelser 4 Gjennomføre samarbeidet Romsåsskolene og KIFA-Bjerke om fysiske tiltak 4 Utrede alternative møteplasser for ungdom 4 Igangsette Informasjonsprosjekt (Romsås Lokal TV) 4 Styrer og lag skal gjenspeile befolkningssammensetningen 4 Oppgradering av Romsås Fritidssenter: Prosessen ble igangsatt med en medvirkningsprosess med unge. Denne ble gjennomført 9. mai. Innspillene har vært viktige i prosjekteringen av selve huset. Selve gjennomføringen fant sted sensommer og høsten 2008. Den formelle åpningen fant sted 17. desember. Utarbeide ressurs- og aktivitetsplan: Det er utarbeidet en handlingsplan for arbeidet på The Raven. Handlingsplanen konkluderer med et behov for kompetanseutvikling av ansatte og brukere av huset. Målet er å oppnå større grad av egenstyrt aktivitet. Handlingsplanen kan sees som en forstudie for kompetanseutviklingsprosjektet (3.3.6-09). Samarbeid med Bjerke videregående og skolene om fysisk aktivitet: Våren 2008 ble det gjennom ført tre kurs, et kurs i stavgang for foreldre, ett kurs i rolleblades og et kurs i generell aktivitet. Skolene viderefører samarbeidet med Bjerke ved at skolene er arena for praksis for elever ved Bjerke. Stavgangkurset videreføres under ledelse av en av deltakerne. Høsten 2009 gjennomførte vi et kurs i aktivitetsledere spesielt for dansere. Samarbeidet med skolen fortsetter i et prøveprosjekt junioraktivitet i skolen (3.3..7). Prosjektet har også gitt nyttige efaringer og kunnskapsgrunnlag som trekkes inn i Kompetanseutviklingsprosjektet (3.3.6-09) og prosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-09). Utrede alternative ungdomsmøteplasser: Vi har utredet og tilrettelagt for cricketspilling på Romsås. På sjuerbanen på Humleby er det satt opp ekstra nett, og det er kjøpt inn cricketutstyr. Det har vært jobbet med å finne innealternativer for vinteren 2009. Prosjektet er et samarbeid mellom Romsås Il, Lions Cricket Club og bydelen. Lions Cricket har fått midler til instruksjon av cricket fra Oslo Idrettskrets. Grunnet ressursituasjon utsettes oppstart av spill til over jul. Informasjonsprosjektet - Romsås TV: Se omtale over Prosjektet økt mangfold i styredeltakelse: Prosjektet ble ikke igangsatt som forutsatt. Etter nærmere forundersøkelser har vi ikke funnet det hensiktsmessig å gå videre med prosjektet. Prosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-9), Kultur i Ring (3.3.4-09) og innsatsen rettet mot barn og unge har alle som effektmål å oppnå et økt mangfold i styredeltakelse. Viderføring ivaretas innenfor disse prosjektene. 23

Prosjektstyring For å kunne drifte områdesatsningen er det behov for en velfungerende prosjektorganisasjon som både har ressurser og kompetanse til å nå de mål vi har satt oss. Vi har gjort oss gode erfaringer i prosjektperioden. Disse erfaringene har gjort at vi har sett behov for å omstrukturere prosjektorganisasjonen. Begrunnelsen er: - Behov for å fordele ansvaret for gjennomføringen av enkeltprosjekter innenfor satsningen - Behov for å mobilisere flere krefter inn i arbeidet med selve satsningen - Behov for å tydeliggjøre den enkelte persons/og prosjektorganisasjons ansvar i programmet. - Behov for å tydeliggjøre beslutningsstrukturen i prosjektet Områdesatsningen har fått god omtale i lokale medier nesten med ukentlige oppslag. Videre fikk Svarttjern omtale i NRK østlandssendingen både TV og Radio. Men vi har i liten grad selv tatt initiativet til informasjon, og kunne vært flinkere til dette lokalt. Dette skyldes i stor grad mangel på ressurser. Arbeidet med å komme i gang med synlige oppgaver på Romsås har vært prioritert. Informasjonsinnsatsen skal intensiveres i 2009. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan. Vi vil tilrettelegge for biblioteksseminar om tema i satsningen som eksempelvis omdømme hver annen måned, og det skal gis bedre informasjon gjennom skilting av prosjektområdene. Bydelen har per i dag ikke tilfresstillende og samlede kontorfasiliteter til heltidsansatte i prosjektet. Vi har derfor behov for å etablere et eget prosjektkontor, fortrinnsvis på Romsås Senter. Rapportering tiltak prosjektstyring 2008 Tiltak Ikke igangsatt I gjennomføring Gjennomført Prosjektledelse 4 Kompetanseheving prosjektgruppe 4 Stedsanalyse og handlingsplan 4 Mobiliserende aktiviteter 4 Utarbeide en kommunikasjonsplan for områdesatsningen 4 Utarbeide kvartalsvise informasjonsskriv i samarbeid med skolene 4 Prosjektledelse: Prosjektleder har vært ansatt hele året. Kompetanseheving prosjektgruppe: Prosjektgruppa har blant annet vært på studietur til København. Midlene har også vært benyttet til å driften av selve prosjektgruppa. Stedsanalyse og handlingsplan: Stedsanalysen ble overlevert bydelen i 10. februar. Analysen ble presentert på møte med etater og for lokale ledere. Analysen har vært et viktig grunnlagsdokument for arbeidet med handlingsplan 2008 og 2009, samt i utforming av konkrete delprosjekter. Mobiliserende aktiviteter: Det ble arrangert to Ruskendugnader, en om våren og en om høsten. Også arrangert en kulturfestival. Videre arrangerte prosjektgruppa Future City Game for å få innspill til handlingsplanen for 2009. Stedsanalysen var et viktig bidrag til deltakerne. I videreføring legges ansvaret for Kulturfestival inn i prosjektet Frivillighet i sentrum (3.3.1-09), og Ruskendugnad til forvaltningsprosjektet (3.3.5-09). Det er også behov for medvirkning i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for 2010. Utarbeide kommunikasjonsplan for områdesatsningen: Prosjektet ble ikke igangsatt grunnet ressurssituasjonen i prosjektet og bydelen. Bydelen har vært uten informasjonsansvarlig siste halvdel 2008. Ambisjonen er å utarbeide en kommunikasjonsplan i 2009. Utarbeide kvartalsvise informasjonsskriv i samarbeid med skolene: Ambisjonen var å utarbeide fire informasjonsskriv. Vi gav ut 3 nyhetsblad inkludert handlingsplanen for 2008. Utgivelse av handlingsplanen for 2009 regnskapsføres også denne prosjektkontoen. 24