Saksnr. Utvalg Møtedato 29/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret

Side 1 av 28 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/393 SAMLET SAKSFREMSTILLING - TILLEGGSKOMMENTARER TIL SAKEN - SØKNAD OM KONSESJON FOR NYTT EINUNNA KRAFTVERK I FJELL OG UTVIDELSE AV MAGASIN I MARKBULIA Saksnr. Utvalg Møtedato 29/12 Formannskapet 07.06.2012 35/12 Kommunestyret 28.06.2012 46/13 Formannskapet 28.11.2013 53/13 Kommunestyret 12.12.2013 Vedlegg: -Folldal kommunes høring på NVE sin innstilling i saken overfor Olje- og Energidepartementet fra juni 2012 (12/393-13). -Folldal kommunes høring på søknad om konsesjon på utbygging fra november 2008 (06/649-27). -Folldal kommunes høring på utredningsprogrammet for søknad om konsesjon fra mai 2007. (06/649-8) -OVERSENDELSE AV NVE'S TILLEGGSVURDERING FRA OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET M/VEDLEGG, datert 07.10.2013 (12/393-22) Uttalelse d. 10.10.2013 fra setereiere på Romsdalssetra om regulering av Markbulidammen Uttalelse d. 10.11.2013 fra gruppeleder Folldal AP vedrørende regulering av Markbulia og nytt Einunna kraftverk Brev d. 21.11.2013 fra Østerdal Kraftproduksjon Markbulia/Einunnautbyggingen positive effekter for Folldal kommune Melding om vedtak sendes til: Det kongelige olje- og energidepartement Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Glommen og Laagens Brukseierforening Postboks 1209 2605 LILLEHAMMER Gruppeleder i AP Folldal Stian Tørhaug 2580 FOLLDAL Kjell Brennodden, 2582 Grimsbu Naturvernforbundet i Hedmark Postboks 16 2336 STANGE Andre dokumenter i saken: 1. BREV TIL ORDFØRER VEDRØRENDE NVE SIN UTREDNING TIL MARKBULIA, datert 25.06.2013 2. MARKBULIAUTBYGGINGEN I FOLLDAL, datert 22.10.2013 3. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA I FOLLDAL - NY SAK OPPRETTET PÅ MINSAK.NO, datert 21.10.2013

Side 2 av 28 4. BEFARING MARKBULIA/EINUNNA 6. - 7. JUNI 2013, datert 21.05.2013 5. KRAV OM TILLEGGSUTREDNING PÅ VILLREIN VEDR. NVE SIN INNSTILLING OM UTVIDELSESPROSJEKTET MARKBULIA - EINUNNDALEN, datert 02.07.2013 6. KRAV OM BEHANDLING AV REGULERING AV MARKBULIA, datert 10.10.2013 7. GLB OG ØSTERDALEN KRAFTPRODUKSJON AS-SØKNAD OM KONSESJON FOR UTVIDELSE AV REGULERING AV MARKBULIA OG BYGGING AV NYTT EINUNNA KRAFTVERK-TILLEGGSUTREDNING TIL NVE'S INNSTILLING, datert 20.06.2013 8. SVAR - BREV OM KONSESJONSSAKEN PÅ UTVIDELSE AV EINUNNA KRAFTVERK OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK I FJELL, datert 28.10.2013 9. BEFARING EINUNNDALEN - MARKBULIA, datert 27.05.2013 10. SVAR - BREV TIL ORDFØRER VEDRØRENDE NVE SIN UTREDNING TIL MARKBULIA, datert 28.06.2013 11. SVAR- FORESPØRSEL OM TILLEGGSKOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSE TIDLIGERE AVGITT, datert 22.10.2013 12. GLB/ØKAS. DEPARTEMENTETS BEFARING VEDR. SØKNAD OM KONSESJON FOR ØKT REGULERING AV MARKBULIDAMMEN OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK, datert 22.04.2013 13. SØKNAD OM REGULERING AV MARKBULIA OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK. OVERSENDELSE AV NVE'S TILLEGGSVURDERING, datert 07.10.2013 14. KLASSIFISERING AV INNTAKSDAM TIL EINUNNA KRAFTVERK-VEDTAK, datert 12.08.2013 15. GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL KOMMUNESTYRET 19.04.2012 VEDR. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA I FOLLDAL, datert 15.04.2012 16. ORIENTERING OM INNSTILLING TIL SØKNAD OM KONSESJON FOR ØKT REGULERING I MARKBULIA OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK I FOLLDAL KOMMUNE, datert 11.04.2012 17. SVAR - GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL KOMMUNESTYRET 19.04.2012 VEDR. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA I FOLLDAL, datert 18.04.2012 18. NVES INNSTILLING OG BAKGRUNNSNOTAT VEDR. SØKNAD OM ØKT REGULERING AV MARKBULIDAMMEN/ BYGGING AV NYTT KRAFTVERK -GLB/ØKAS, datert 24.04.2012 19. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA -KOMMENTARER TIL NVE'S INNSTILLING - OVERSENDELSEBREV OED, datert 30.05.2012 20. INNSPILL TIL NVE SIN INNSTILLING TIL UTVIDELSESPROSJEKTET MARKBULIA - EINUNNDALEN, datert 18.06.2012 21. ANMODNING OM FORLENGET HØRINGSFRIST - INNSTILLING FRA NVE PÅ NYTT EINUNNA KRAFTVERK OG ØKT REGULERING MARKBULIA, datert 03.05.2012 22. INNVILGET FORLENGET HØRINGSFRIST FOR MARKBULIA TIL 1. JULI 2012, datert 07.05.2012 23. MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - NVE SIN INNSTILLING TIL SØKNAD OM KONSESJON MARKBULIA, datert 02.07.2012

Side 3 av 28 24. SØKNAD OM REGULERING AV MARKBULIA OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK. OVERSENDELSE AV NVE'S TILLEGGSVURDERING, datert 07.10.2013 25. KRAV OM BEHANDLING AV REGULERING AV MARKBULIA, datert 10.10.2013 26. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA I FOLLDAL - NY SAK OPPRETTET PÅ MINSAK.NO, datert 21.10.2013 27. FORELØPIG SVAR- FORESPØRSEL OM TILLEGGSKOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSE TIDLIGERE AVGITT, datert 22.10.2013 28. MARKBULIAUTBYGGINGEN I FOLLDAL BREV FRA SETEREIERE I MARKBULIA, datert 22.10.2013 29. SVAR - BREV OM KONSESJONSSAKEN PÅ UTVIDELSE AV EINUNNA KRAFTVERK OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK I FJELL, datert 28.10.2013 30. UTTALELSE OM REGULERING AV MARKBULIDAMMEN I FOLLDAL FRA SETEREIERE ROMSDALSSETRA, datert 10.11.2013 31. UTTALELSE VEDRØRENDE REGULERING AV MARKBULIA FRA GRUPPELEDER FOLLDAL AP, datert 10.11.2013 Saksopplysninger: I brev av 07.10.2013 ber Olje- og Energidepartementet Folldal kommune vurdere om kommunen finner det formålstjenlig med en tilleggsuttalelse i saken om regulering av Markbulia og nytt Einunna kraftverk. Blant annet viser departementet til det som framkom på befaring og derpåfølgende møte 6. og 7. juni 2013. Departementet vedlegger et notat fra NVE datert 13.09.2013 med tilleggsopplysninger til NVE sin opprinnelige innstilling i saken. Folldal kommune har tidligere behandlet denne saken ved følgende 3 anledninger: -Forespørsel om utredningsarbeidet for konsesjonssøknaden, behandlet i forvaltningsstyret 02.05.2007 og i kommunestyret 10.05.2007 (ligger på sak 06/649). -Høringsuttalelse til søknaden om konsesjon på utbygging, behandlet i formannskapet 03.11.2008 og i kommunestyret 13.11.2008 (ligger på sak 06/649). -Høringsuttalelse til NVE sin innstilling i saken, behandlet i formannskapet 07.06.2012 og med endelig vedtak i kommunestyret 28.06.2012 (ligger på sak 12/393). NVE sin innstilling og NVE sine dokumenter kan leses på: http://www.nve.no/no/konsesjoner/konsesjonssaker/vannkraft/?soknad=4844&type=11 Alle konsekvensutredninger og fagrapporter kan leses på konsesjonssøker sine nettsider: http://www.glb.no/venstremeny/markbuliaeinunna/tabid/2542/language/nb-no/default.aspx Hva er nytt i saken? NVE har etter befaringa i Folldal lagd et notat med tilleggsopplysninger datert 13.09.2013. Produksjon og kostnader: NVE og konsesjonssøker har hatt samme anslag på hvor mye energi prosjektet totalt vil kunne produsere, som er 106 GWh ved HRV 870 og 102 GWh ved HRV 867 for nytt Einunna kraftverk i fjell, i tillegg til økt produksjon i kraftverka videre nedover i Glomma. Men NVE hadde i sin innstilling helt andre tall på hvor mye av økt energiproduksjon som skyldtes heving av Markbulidammen. I innstillingen skrev NVE at heving av dammen ved HRV 870 kun ville bidra med 5 GWh som er et helt annet tall enn søkers anslag på cirka 25 GWh ved HRV 870. NVE endrer nå sine beregninger slik at de nærmer seg konsesjonssøker. Men fortsatt er det forskjeller.

Side 4 av 28 Produksjonsøkning som følge av økt reguleringshøyde Markbulidammen: NVE i notat av 13.09.2013 Konsesjonssøknaden og GLB/ØKAS sitt brev av 30.05.2012 Einunna kraftverk HRV 870 6,3 GWh 10,6 GWh Einunna kraftverk HRV 867 4,3 GWh 7,6 GWh Nedstrøms kraftverk HRV 870 9,0-17,0 GWh 15,4 GWh Nedstrøms kraftverk HRV 867 4,3-12,3 GWh 8,3 GWh NVE og konsesjonssøker vurderes nå å ha ganske like anslag på effekten nedstrøms Einunna kraftverk, mens beregningene på utslaget av økt reguleringshøyde på nytt Einunna kraftverk i fjell fortsatt er forskjellige. Lokale inntekter og verdiskapning: Departementet har bedt NVE om en redegjørelse på hvorvidt lokal verdiskapning er vektlagt. NVE skriver at da lokal verdiskapning heller ikke er vektlagt hos kommunen (i kommunens høringsvedtak), har heller ikke NVE vektlagt dette. Flomdempningseffekt av reguleringen: NVE skriver at regulering av Markbulia vil ha en viss flomdempende effekt i Folla. For å oppnå vesentlig flomdempende effekt i Folla må man i følge NVE velge det største alternativet på HRV 870, og vannstanden må holdes vesentlig lavere enn HRV fram til magasinet fylles opp under vårflommen. NVE har beregnet at man i så fall kunne ha oppnådd 10 cm til 30 cm lavere vannstand i Folla under årets skadeflom i slutten av mai. Samtidig skriver NVE at det er lite sannsynlig at en flom ville blitt redusert som følge av nytt magasin i Markbulia. Det har nok sammenheng med at en i så fall vil måtte ha en stor buffer, noe som vil kunne komme i konflikt med tidlig fylling om våren, som er viktig bla. ut fra hensynet til både fisken og landskapet. Betydningen for seterbruk og jordbruk: På befaringa i Folldal presiserte flere grunneiere og samtlige drivere på Romsdalssetra at de ønsket utbygging. NVE viser til høringsuttalelsene til konsesjonssøknadene som er vurdert som sterkt negative i forhold til søknaden. NVE mener fortsatt at de samlede negative virkningene av omsøkte utbyggingsalternativer er klart større enn fordelene ved tiltaket. NVE opprettholder sin innstilling om at skadene og ulempene for almene og private interesser langt overstiger den samfunnsmessige nytten ved tilleggsregulering i Markbulia. Initiativ i Folldal Folldal AP sine kommunestyrerepresentanter ber i brev av 10.10.2013 om at Olje- og Energidepartementet sitt brev og NVE sitt nye notat kommer til politisk behandling. Det vises til kommunelovens 32 der 1/3 av kommunestyrerepresentantene kan kreve en sak satt på dagsorden. Gruppeleder i AP sin kommunestyregruppe Stian Tørhaug har videre et oppfølgende brev journalført inn 15.10.2013, der det blant annet bes om forhandlinger med konsesjonssøker om tilleggsytelser. Et innbyggerinitiativ fra Kjell Brennodden på minsak.no under overskriften «Ja til utbygging av Markbulia» krever at utbygging av Markbulia behandles på nytt i kommunestyret. I skrivende stund har innbyggerinitiativet cirka 350 underskrifter. Innbyggerinitiativet kan leses på https://minsak.no/sak/356. Et slikt innbyggerinitiativ skal vurderes etter kommunelovens

Side 5 av 28 39a der minimum 2% av en kommunes innbyggere kan kreve en sak behandlet i kommunestyret etter kriterier gitt i samme lovparagraf. 4 setereiere i Markbulia ber i e-post datert 22.10.2013 (journalpost 12/393-26) om at Folldal kommune samler seg om en positiv tilleggsuttalelse til Olje- og energidepartementet angående utbygging i Markbulia. 3 setereiere på Romsdalssetra tilskriver departementet i brev av 10.10.2013 der de stiller seg positive til utbygging på nivå med HRV 867. Hva er det søkt konsesjon på? Bakgrunnen for konsesjonssøknaden var at turbinen i Einunna kraftverk er moden for utskifting og at dagens plassering av Einunna kraftverk ikke tar ut hele høydeforskjellen og energipotensialet mellom Markbulia og Savalen. Søknad fra Glommen og Laagens brukseierforening (heretter kalt GLB) og Østerdalen Kraftproduksjon AA (heretter kalt ØKAS) om konsesjon etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven for økt regulering av Markbulia og nytt kraftverk i fjell omfatter tre alternative utbyggingsløsninger: -Høyeste regulerte vannstand (HRV) i Markbulidammen kote 870 meter. -HRV Markbulidammen kote 869 meter. -HRV Markbulidammen kote 867 meter. Laveste regulerte vannstand (LRV) er for alle tre alternativer som dagens tilstand på kote 855 meter. Det er planlagt en ny dam cirka 300 meter nedstrøms dagens betongdam. For alle tre reguleringshøyder skal sprenges ny tunnel direkte inn på overføringstunnelen til Savalen. Det er planlagt nytt Einunna kraftverk bygd i fjell, og med en installasjon på 24 MW. Det er også søkt om konsesjon etter energiloven for å bygge en 66 kv kraftlinje fra Einunna kraftstasjon til Alvdal. Linja er tenkt i samme trase som eksisterende 22 kv trase og vil få ei lengde på 16,5 km. Konsesjonssøker har også utredet et alternativ med HRV 863, men dette alternativet er det ikke søkt konsesjon på. De utbyggingsalternativene det ble søkt konsesjon på hadde i søknaden følgende nøkkeltall: HRV 870 HRV 869 HRV 867 Produksjon nytt Einunna kraftverk 106,3 GWh 105,2 GWh 102,1 GWh Produksjonsøkning bygging nytt 42,3 GWh 41,2 GWh 38,1 GWh Einunna kraftverk i forhold til gammelt kraftverk (dagens kraftverk har cirka 64 GWh i årsproduksjon) Økt produksjon nedstrøms Einunna 15,4GWh 12,8 GWh 8,3 GWh som følge av ny regulering Økt produksjon totalt for utbygging 57,7 GWh 54 GWh 46,4 GWh Utbyggingskostnad damprosjekt 125,6 mill 111,2 mill 93,4 mill Utbyggingskostnad kraftverksprosjekt 277,6 mill 277,6 mill 277,6 mill Utbyggings pris totalprosjekt, kr/kwh 3,31 3,29 3,36 En GWh = En million KWh (kilowatt timer)

Side 6 av 28 Når det gjelder utbyggingskostnader vil det hele veien kunne skje økninger i bygge- og anleggskostnader i Norge som vil påvirke på generelt grunnlag. For selve nøkkeltallene med økt kraftproduksjon opprettholder konsesjonssøker sine beregninger. Hva har kommunen gått inn for i sine høringsuttalelser? Både de høringsuttalelsene som er vedtatt og forslagene fra mindretall er omfattende, og det er ikke plass i denne saken til å gjengi vedtaka i sin helhet. Derimot er forsøkt å oppsummere de viktigste punkter for både flertall og mindretall. Det anbefales likevel å lese de fullstendige vedtak og saksutredninger som har vært tidligere, som er lagt ved som vedlegg til denne politiske behandlinga. I mai 2007 ga kommunen uttalelse på hvilke konsekvensutredninger som var ønsket. Denne høringsuttalelsen vurderes som stort sett imøtekommet med det utredningsprogrammet som konsesjonssøker har gjennomført. I november 2008 ga kommunen høringsuttalelse på søknaden om konsesjon fra GLB og ØKAS. Et flertall på 11 stemmer i kommunestyret tilrådde utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell og økt regulering av Markbulia magasinet opp til HRV 867. Flertallet tilrådde en rekke vilkår knytta opp mot blant annet avbøtende tiltak og økonomiske vilkår overfor kommunen. Kommunestyrets mindretall med 6 stemmer frarådde heving av HRV i Markbulidammen, men stilte seg positiv til nytt Einunna kraftverk i fjell uten økt magasinering. I juni 2012 ga kommunen høringsuttalelse på NVE sin innstilling i konsesjonssøknaden. Et flertall på 9 stemmer stemte for å støtte NVE sin innstilling overfor departementet på at samfunnsnytten med heving av HRV i Markbulidammen var for liten og frarådde heving av HRV. Flertallet stilte seg positiv til ny søknad om konsesjon på et nytt Einunna kraftverk i fjell. Et mindretall på 8 stemmer gikk inn for å opprettholde høringsuttalelsen som flertallet i kommunestyret vedtok i november 2008, der det blant annet ble tilrådd heving av Markbulidammen til HRV 867, i tillegg til nytt Einunna kraftverk i fjell. Konsekvensutredninger og fagutredninger: Det forelå følgende fagutredninger til søknaden om konsesjon: Verknad på villrein ved endring i regulering av inntaksdam, NINA Rapport 302 v/per Jordhøy. Konsekvenser for naturtyper og flora, Miljøfaglig utredning AS. Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 og 867 moh, Miljøfaglig utredning AS. Virkninger på vanntemperatur og isforhold, NVE v/randi Pytte Aasvall. Konsekvensutredning deltema landskap, Feste nordøst AS. Fagutgreiing tema jordbruk og seterdrift for utvidingsprosjekt Markbulia/Einunna, Skog og landskap v/yngve Rekdal. Fagutgreiing tema jordbruk og seterdrift for utvidingsprosjekt Markbulia/Einunna, tilleggsutgreiing av konsekvensar for reguleringshøgde kote 863 og 867, Skog og landskap v/yngve Rekdal. Konsekvenser for jakt, fiske og friluftsliv, NINA. Hydrologi og produksjonsutredning, GLB. Supplerende notat til NINA rapport 308, NINA rapport 308. Grunnundersøkelser og seismiske målinger, siktekurver, Eidsiva Vannkraft AS.

Side 7 av 28 Geologiske forhold, Østerdalen Kraftproduksjon AS. Fugl og Pattedyr, Jon Bekken. Fiskeundersøkelse i Markbulidammen i forbindelse med søknad om utvidet regulering, Høgskolen i Hedmark. Virkninger på erosjon og sedimenttransport forholdene i magasinet ved økt regulering, NVE. Lokale klimaendringer i forbindelse med utvida regulering av Einunna. v/jostein Mamen og Øyvind Nordli. Kulturhistorisk vurdering av Byveien og Einunna karftverk i forbindelse med utvidelsesprosjektet Markbulia Einunna, Torbjørn Røberg. Materialet er meget omfangsrikt og det vil ikke være mulig å gjengi innhold og konklusjoner i fagrapportene i en saksutredning. For detaljert innhold i de ulike fagrapportene vises til selve rapportene som kan leses på nett på: http://www.nve.no/no/konsesjoner/konsesjonssaker/vannkraft/?soknad=4844&type=11 Lokale ringvirkninger og utslag for kommuneøkonomi I kommunestyrets høringsbehandling av NVE sin innstilling juni 2012 ble antydet følgende prognose på kommunens samlede skatte- og avgiftsgrunnlag dersom utbygging ble gjennomført: HRV 870 HRV 867 Økte konsesjonsavgifter 140.000 135.000 Økt konsesjonskraft 615.000 600.000 Økt naturressursskatt 465.000 420.000 Økt eiendomsskatt 660.000 595.000 Sum 1.880.000 1.740.000 Men denne beregningen må gis noen fratrekk: -Folldal vil få reduksjon i inntektsutjevningen ved økt skatteinngang. Folldal kommune vil derfor sitte igjen med bare cirka 10 % av mottatt naturressursskatt. Nettoeffekten på naturressursskatt bør derfor reduseres med cirka 418.000 for HRV 870 og cirka 380.000 for HRV 867. -Dersom NVE sin innstilling opprettholdes og konsesjon avslås, vil utbygger minimum bytte turbin i eksisterende Einunna kraftverk. Ny og moderne turbin vil øke produksjonen noe ut fra dagens produksjon på cirka 64GWh. Som et grovt anslag antydes kr 100.000 i kommunale merinntekter som følge av dette alternativet, som da bør gå til fratrekk når man beregner en kommunal gevinst ved utbygging. Man kan da antyde at utbygging etter HRV 870 vil kunne gi en nettoeffekt på økte inntekter skatter og avgifter på cirka 1,35 million og HRV 867 cirka 1,25 million, sammenlignet med å benytte Einunna kraftverk slik det står i dag uten annen endring enn å bytte turbin. Folldal kommune har ikke framforhandla noen tilleggsytelser utover skatter og avgifter. Vanligvis er det slik at eventuelle tilleggsytelser framforhandles tidlig i konsesjonsprosessene for å skape en «vinn/vinn» situasjon der lokalsamfunnet oppnår tilstrekkelig fordeler i en kraftutbygging til at lokalsamfunnet ser seg tjent med utbygging. Lokale ringvirkninger i anleggsfasen er ikke direkte drøftet i saksutredningen til kommunestyrets behandling i juni 2012. Lokale ringvirkninger i anleggsfasen har likevel fått mye fokus av konsesjonssøker i felles møter med kommunestyret og bla. befaring til Skjåk.

Side 8 av 28 Videre er ringvirkninger i anleggsfasen beskrevet i selve konsesjonssøknaden punkt 3.15. Den totale investeringa er beregnet i 2007 til 370 450 millioner kroner, avhengig av hvor omfattende utbygginga blir. Av dette har konsesjonssøker ut fra erfaringene med Øvre Otta utbygginga 2002-2005 og beregninger gjort der, anslått at tilsvarende for Markbulia vil kunne være et potensiale for lokal verdiskapning i størrelsesorden 50 millioner kroner. Av ringvirkninger nevnes direkte sysselsetting i utbygginga, indirekte sysselsetting hos underleverandører og kjøp av varer og tjenester. Potensialet for ringvirkninger i anleggsfasen vil avhenge av hva slags type foretak og næringsliv som finnes lokalt i Folldal og i regionen, og det vil bli redegjort mere utfyllende for tanker om dette i saksvurderinga. NVE sin opprinnelig innstilling i saken NVE ga sin innstilling overfor departementet i april 2012. Innstillingen er et dokument på 177 sider. Hovedtrekk i NVE sin innstilling er (gjengis her som et sammendrag og ikke en ordrett gjengivelse): - NVE finner at skadene og ulempene for allmenne og private interesser ved økt regulering i Markbulia er større enn fordelene og nytten ved kraftproduksjonen som kan oppnås for alle de omsøkte alternativene. - Tilleggsregulering av Markbulia vil få store negative konsekvenser for det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Einunndalen og for verdifulle naturtyper og arter. Negative konsekvenser for seterdrifta i dalen, friluftsliv og reiseliv er også tillagt betydelig vekt. I tillegg er det lagt vekt på hensynet til villreinen som Norge har et internasjonalt ansvar for. - Tilleggsregulering er oppgitt å være avgjørende for bygging av nytt Einunna kraftverk. Ettersom det frarås å gi konsesjon til tilleggsregulering, er ikke søknaden vurdert etter det øvrige lovverket som er listet opp i søknadsbrevet. - Søknaden etter energiloven om bygging og drift av nytt Einunna kraftverk og ny 66kV kraftlinje mellom Einunna og Alvdal er vurdert isolert i eget notat. Det er ikke knyttet vesentlige konflikter til denne delen av prosjektet. - Bygging av nytt Einunna kraftverk uten tilleggsregulering er ikke oppgitt som et aktuelt alternativ i søknaden. NVE vil likevel bemerke at det bør være grunnlag for å vurdere dette alternativet nærmere, og NVE anser et slikt alternativ som lite konfliktfylt. Rådmannens saksvurdering: Det tilrådes at formannskap og kommunestyre legger opp sin behandling etter følgende struktur: a) De politiske utvalg må ta stilling til om kravet fra Folldal AP etter kommunelovens 32 eller innbyggerinitiativet etter kommunelovens 39a gir kommunestyret en lovpålagt plikt til å behandle saken på nytt eller behandle tilleggskommentarer til tidligere uttalelse. Dersom et flertall eventuelt skulle mene at det ikke foreligger en rett til å kreve en behandling etter kommunelovens behandlinger, kan man uansett velge å ta saken opp til behandling. b) Eventuelle tilleggskommentarer til den høringsuttalelsen som ble gitt av kommunestyret til NVE sin innstilling i juni 2012. Krav etter kommuneloven om tilleggsuttalelse eller ny behandling av saken Det som er helt sikkert er at kommunestyret har lovlig adgang til når som helst å sette en sak på dagsorden, selv om saken har vært behandlet tidligere, dersom et flertall i kommunestyret

Side 9 av 28 går inn for dette. Et annet spørsmål er om det i dette tilfellet foreligger en rett etter kommunelovens 32 eller 39a til at et mindretall med minimum 1/3 av kommunestyrerepresentantene eller et innbyggerinitiativ med minimum 2% av innbyggerne, vil kunne ha krav på at kommunestyret enten skal vurdere tilleggskommentarer eller eventuelt behandle saken på nytt. Som redegjort for under faktautredningen har Folldal kommune avgitt i alt 3 høringsuttalelser i løpet av perioden 2007 2012. Den siste høringsuttalelsen ble gitt til NVE sin innstilling i juni 2012. Denne siste uttalelsen er da gitt i inneværende kommunestyreperiode. I tillegg har det vært en prosess der konsesjonssøker har avviklet informasjonsmøter og befaringer sammen med kommunestyrerepresentanter og private grunneiere. Retten etter kommunelovens 32 og 39a til å få en sak opp til behandling i kommunestyret har en del begrensninger. Intensjonen med kommunelovens bestemmelser etter 32 og 39a er ikke at et mindretall i kommunestyret eller et mindretall i befolkningen skal gis rett til gjentatte omkamper på vedtak som er gjort. Retten til å kunne kreve en sak satt på dagsorden etter 32 eller 39a gjelder nye saker som ikke er behandlet tidligere i kommunestyreperioden eller saker der det har oppstått nye momenter av en viss tyngde. Hvorvidt et nytt forslag er identisk med en sak som tidligere er behandlet må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dersom det oppstår tvil om dette spørsmålet anbefaler veilederen utarbeidet av Kommunal- og Regionaldepartementet at spørsmålet bør vurderes av kommunestyret selv. Et mindretall i kommunestyret eller et innbyggerinitiativ vil ikke ha rett til å få en ny behandling av kommunestyrets høringsuttalelse om Markbulia saken fra juni 2012, med mindre det har oppstått nye momenter i saken av en viss tyngde. Et sentralt spørsmål blir da om brevet fra Olje- og energidepartementet datert 7. oktober og det nye notatet fra NVE gir nye momenter som medfører at saken ikke lengre er identisk med saken som ble behandlet i juni 2012. NVE redegjør i sitt nye notat for de spørsmål som departementet reiste etter befaringa i Folldal 22.08.2013. Det er lite nytt i NVE sitt notat i forhold til flomdemping og påvirkning på seterbruken, der NVE utdyper sine tidligere konklusjoner. Heller ikke er det noe nytt i forhold til NVE sin innstilling til konsesjonsspørsmålet, der NVE opprettholder sitt syn på at de samlede ulemper klart overstiger samfunnsnytten. Det som er nytt er NVE sine beregninger på samfunnsnytten der NVE endrer sitt anslag på hvor mye av produksjonsøkningen som skyldes økt reguleringshøyde i magasinet. Dette er en sentral faktaopplysning i saken. Videre skriver NVE i sitt nye notat at de lokale ringvirkningene ikke er vektlagt av kommunen. Slik saksbehandler leser dette mener NVE at ringvirkningene ikke er tatt med i kommunens høringsvedtak. Det er ikke det samme som å skrive at ringvirkningene ikke er vurdert. Den som leser de gamle saksutredningene til kommunen vil kunne se at blant annet skatte- og avgiftsgrunnlaget er relativt grundig beregnet. Ringvirkningene i anleggsfasen var belyst også i forbindelse med fellesmøter og befaring i Skjåk med konsesjonssøker. Rådmannen er derfor ikke enig med innbyggerinitiativet eller Folldal AP på at de lokale økonomiske ringvirkninger på kort og lang sikt ikke er vurdert av kommunen tidligere. Folldal AP ber om behandling av departementet sin forespørsel på om kommunen finner det formålstjenlig med en tilleggsuttalelse. Innbyggerinitiativet ber om en ny behandling av saken. Kravet om at brevet fra Olje- og energidepartementet stilet til kommunen skal tas opp til politisk behandling som en tilleggsuttalelse til den uttalelsen som er avgitt, er slik rådmannen vurderer det relativt nært å være en lovfestet rettighet etter kommuneloven. Det vurderes som mere tvilsomt om det foreligger rettighet etter kommuneloven til å kunne få en helt ny og fullstendig behandling av en sak, som ble grundig behandlet i 2012. Hvorvidt det bes om en

Side 10 av 28 ny behandling av en sak som er identisk med saken behandla i juni 2012, eller om det grunnet nye momenter som har oppstått er en ny sak, er likevel et spørsmål der det foreligger betydelig rom for skjønn. Folldal kommune er høringsinstans og er derfor ikke det organ som avgjør om konsesjon skal innvilges og utbygging skal gjennomføres. De tidligere politiske behandlinger har vist at meningene i Folldal er delte i denne saken. I juni 2012 var kommunestyret delt omtrent på midten, og støtte til NVE sin innstilling ble vedtatt med knappest mulig margin. Ringvirkninger av eventuell utbygging på kort og lang sikt Folldal kommune har en ganske grundig beregning av kommunens skatte- og avgiftsgrunnlag fra 2012. I saksutredninga fra 2012 er anslaget en netto økt årlig inntekt i form av skatter og avgifter på 1,35 million ved HRV 870 og cirka 1,25 million kroner ved HRV 867, sammenlignet med å benytte Einunna kraftverk slik det står i dag med ingen annen endring enn å bytte til en ny og mere moderne turbin. Av dette vil 135-140.000 være kraftfond med vedtekter som avgrenser benyttelsen. Øvrige inntekter vil være frie inntekter som kan benyttes i kommunens driftsbudsjett der kommunestyret måtte ønske. Selvsagt vil det være en del usikkerhet knytta opp mot disse talla. Faktorer som i praksis vil påvirke de faktiske inntektene vil blant annet være kraftprisen, nedbørsmengder, nedbørsmønster og hvordan kraftverka blir manøvrert i praksis. I selve anleggsfasen vil det være ringvirkninger på kort sikt. Konsesjonssøker anslår at det er et lokalt potensiale for verdiskapning i anleggsprosjektet på cirka 50 millioner kroner, av den totale investeringa på 370-450 millioner kroner. Potensialet for ringvirkninger i anleggsfasen fikk relativt stort fokus i den prosessen kommunestyret og kommunens administrasjon hadde med konsesjonssøker fram til søknad om konsesjon ble fremmet i 2008. Konsesjonssøker redegjorde grundig for blant annet eksempler fra Øvre Otta utbygginga og effekter dette ga i de tre kommunene Lom, Skjåk og Vågå. I følge konsesjonssøknadens punkt 3.15 anslås at Markbulia utbygginga vil kunne sysselsette 80-90 personer i en to års periode. Erfaringen fra Øvre Otta utbygginga var at cirka 1/3 av de sysselsatte var bosatt lokalt i kommunene Skjåk, Lom og Vågå. Dersom en skal overføre regnestykkene fra Øvre Otta med tre kommuner samlet, bør en nok for Markbulia prosjektet overføre dette til samlet effekt for regionen Nord Østerdal og da særlig kommunene Folldal, Alvdal og Tynset. Folldals næringsliv med stort sett ganske små foretak og utbyggingas beliggenhet helt øst i Folldal mot grensa til Alvdal, vil sannsynligvis medføre at en god del av ringvirkningene blir mere regionale enn direkte innenfor Folldal sine kommunegrenser. Erfaringer fra andre store prosjekt som skoleutbygginga i Folldal og oppryddinga på Hjerkinn skytefelt kan antyde cirka hva som er mest sannsynlig, der mesteparten av kontraktene har gått til firmaer som er større enn hva vi har i Folldal, men en del folk bosatt i Folldal har fått arbeid som ansatt eller underleverandør til større leverandører. I en eventuell utbygging vil valg av leverandører og entreprenører skje etter forretningsmessige kriterier, og de foretak som vinner anbudskonkurransene vil ha et handlingsrom på i hvor stor grad lokale underleverandører benyttes. Alt dette medfører at det ikke er mulig å beregne på forhånd eksakt hvor mye lokale ringvirkninger i anleggsfasen vil bety for Folldal og for regionen rundt, utover de litt løse betraktningene som er gjort i dette avsnittet. I innbyggerinitiativet som er fremmet pekes på muligheten for at Folldal kommune vil få tilleggsytelser dersom kommunen sier ja til utbygging. Sammenligningen trekkes mot Tolga utbygginga og utbyggingene i Skjåk. Det er her viktig å være klar over at Folldal kommune så

Side 11 av 28 langt ikke har framforhandla noen tilleggsytelser knytta opp mot en utbygging i Markbulia. Tolga er vesentlig «tidligere i løypa» enn Markbulia. Ekstra bidrag til kommune eller lokalsamfunn er neppe noe konsesjonssøkere bidrar med etter at konsesjon for utbygging er avklart. Tilleggsytelser er noe som loves tidlig i konsesjonsprosessen for å skape en «vinn/vinn» situasjon der lokalsamfunnet har tilstrekkelig med fordeler til at utbygging er ønsket. Dersom kommunestyret i Folldal nå skulle gi en tilleggsuttalelse mere positiv til utbygging, og departementet gir konsesjon som følge av dette, vil ikke nødvendigvis være noen arena etterpå for å forhandle om tilleggsytelser. Tolga utbygginga er på 170-200 GWh, Skjåk utbygginga var på samlet nesten 1.000 GWh, mens Markbulia har en produksjonsøkning på 46-57 GWh avhengig av reguleringshøyde. Både Skjåk og Tolga omfatter nye utbygginger mens Markbulia prosjektet er en ombygging og utvidelse der elva Einunna allerede ligger i rør. Alt dette tilsier at både Skjåk og Tolga vil kunne ha et annet potensiale for tilleggsytelser enn Markbulia. Men ikke dermed sagt at Folldal har utnytta hele sitt potensiale. Det er neppe innenfor kommuneadministrasjonens handlingsrom å opprette dialog med konsesjonssøker om eventuelle tilleggsytelser, en slik prosess må være forankra politisk. Til slutt kan nevnes at private grunneiere og setereiere vil kunne ha mulighet for ytelser dersom det blir utbygging. Det går fram av konsesjonssøknaden at konsesjonssøker vil bygge bru over Einunna til Romsdalssetra dersom det blir utbygging ved HRV 870 og muligens også ved HRV 869. Også elektrifisering av enkelte setre i Markbulia, samt en mulig kulvert ved Romsdalssetra ved utbygging på HRV 867 er nevnt som en mulig ytelse fra utbygger sin side, men uten at kommunen har mottatt skriftlig dokumentasjon på dette. Produksjonsøkningen som følge av prosjektet NVE og konsesjonssøker har stort sett vært enige om den totale produksjonsøkningen i prosjektet. Der det har vært avstand mellom NVE og konsesjonssøker sine tall går på hvor mye av produksjonsøkningen som skyldes større og høyere magasin i Markbulidammen, og hvor mye som skyldes nytt kraftverk i fjell som vil kunne benytte hele høydeforskjellen mellom Markbulia og Savalen. Det har også vært avstand mellom NVE og konsesjonssøker på produksjonsøkningen i kraftverka videre nedover i Glomma nedstrøms Einunna kraftverk. I sin innstilling fra 2012 mente NVE at utvidelse av Markbulia magasinet ved HRV 870 ga kun 5GWh i produksjonsøkning. I siste notatet har NVE modifisert dette mye. NVE nærmer seg nå konsesjonssøker sine tall, og mener nå at et sted mellom 15 GWh og 22GWh av produksjonsøkningen ved HRV 870 skyldes økt vannmengde og høyere HRV. NVE saksbehandler her et prosjekt som har to komponenter; Nytt Einunna kraftverk i fjell og økt reguleringshøyde i Markbulidammen. Alle politiske fraksjoner i kommunestyret i Folldal er positive til nytt Einunna kraftverk i fjell, mens meningene er delte på heving av HRV og utvidelse av Markbulidammen. Det er skuffende at fagetaten NVE etter å ha hatt 3-4 års saksbehandlingstid til å kvalitetssikre sine beregninger, valgte å gi et relativt udokumentert anslag på hvor mye økt HRV i dammen ville bidra med i produksjonsøkning, som NVE så kort tid som ett år etterpå erkjenner ikke holder mål. Forklaringene som presenteres i NVE sitt siste notat gjør ikke saken bedre. Her nevnes at NVE blant annet ikke har tatt med økt fallhøyde som følge av hevinga av vannspeilet i dammen i sine beregninger, noe som man skulle tro var en helt grunnleggende faktor i et slikt regnestykke. Det er vanskelig å forstå at NVE ikke har hatt ressurser til å kvalitetssikre mye bedre et matematisk regnestykke på hvor mye de to komponentene økt HRV og nytt kraftverk hver for seg bidrar med. Og så lenge dette står så sentralt i forhold til uenighetene i saken, skulle nettopp dette spørsmålet vært gitt

Side 12 av 28 en mye høyere prioritet av NVE. Fortsatt er det avstand mellom NVE og konsesjonssøker sine beregninger. Selv etter siste notat der NVE har justert sine beregninger mye, ligger NVE fortsatt 4GWh under konsesjonssøker. Natur, miljø og kulturlandskap NVE sin innstilling i saken fra 2012 er ganske sammenfallende med saksvurderinger og høringsuttalelser som er gitt av Folldal kommune. Hensynet til kulturlandskapet og hensynet til villreinen er vektlagt sterkt av NVE. Slik NVE oppsummerte konsekvensutredninger og høringsuttalelser kom det klart fram at alternativene HRV 870 og 869 var sterkt negative for både kulturlandskapet og sjeldne plantearter og sjeldne naturtyper på arealene med beitepreg nedstrøms Romsdalssetra. For HRV 867 blir konsekvensene noe mindre for disse hensynene. For villrein kan det se ut som om konsekvensen blir mere lik for de ulike alternativene, men høyeste HRV vil selvsagt demme opp noe mere beiteareal. I konsesjonssøknaden er forutsatt en manøvrering av nytt magasin der laveste regulerte vannstand (LRV) for alle tre alternativer vil være som dagens magasin på LRV 855. Man vil med slik manøvrering få en nedtapping hver vinter helt ned til dagens laveste vannstand. I tidligere høringsprosesser i denne saken har tidlig fylling av magasinet om våren vært et viktig moment sett fra kommunen sin side. Tidlig fylling vil bety mye både for hvordan landskapet ser ut og trolig også for planktonproduksjonen og derigjennom fiskeproduksjonen. Man skal være klar over at økt vektlegging av flomdemping i Folla, vil kunne trekke i retning mere buffer i magasinet om våren og seinere fylling, mens hensynet til landskapet og fiskeproduksjonen tilsier motsatt handlingsmåte. Hva skjer dersom konsesjon avslås av departementet Det er søkt konsesjon på nytt Einunna kraftverk i fjell og heving av Markbulidammen til HRV 867, 869 eller 870. Dersom konsesjon avslås vil det bli opp til konsesjonssøkerne GLB og ØKAS hva man eventuelt velger å gjøre videre. Dersom det ikke blir aktuelt med økt reguleringshøyde i Markbulidammen er ikke regulanten GLB noen aktuell aktør videre, og det er da eieren av Einunna kraftverk som må bestemme hva som skal skje videre. Flertallet i kommunestyret i Folldal stilte seg i 2012 positive til nytt kraftverk i fjell men gikk i mot heving av Markbulidammen. Det er ikke søkt konsesjon på dette alternativet, og en slik løsning vil derfor ikke være aktuell i denne søknadsbehandlingen. I tidlig fase av prosjektet sa konsesjonssøker at alternativet til omsøkt utbygging med heving av HRV til minimum 867, var å sette inn ny turbin i dagens Einunna kraftverk. Men det forhindrer likevel ikke at kraftverkseier vil kunne ombestemme seg. Hva som vil være lønnsomt for kraftverkseier vil avhenge av hvordan man verdsetter restverdien i dagens Einunna kraftverk. Å investere 277 millioner kroner i nytt kraftverk i fjell for kun en gevinst med økt kraftproduksjon på cirka 30 GWh (konsesjonssøker sine tall) vil gi en utbyggingskostnad på opp mot 10 kr/kwh som er langt unna hva som regnes å være lønnsomt. Men dersom en legger hele kraftproduksjonen i nytt kraftverk (men uten heving av dammen) anslått til cirka 94 GWh med null i restverdi på dagens kraftverk og rørgate inn i regnestykket, vil lønnsomheten bli god. Kraftverkseier vil nok ende opp med et regnestykke som ligger et eller annet sted mellom disse to ytterpunktene. Administrasjonen i Folldal kommune vil ikke ha kompetanse til å forhåndskalkulere utfallet. Nytt Einunna kraftverk i fjell uten tilleggsregulering vil i forhold til dagens kraftverk i dagen gi en ganske beskjeden økning i kraftproduksjonen på muligens cirka 30 GWh. I tillegg til

Side 13 av 28 lønnsomhetsbetraktningene antas at den beskjedne produksjonsøkningen vil kunne påvirke i hvilken grad kraftverkseier vil prioritere et større anleggsprosjekt på dette. Konklusjon Kommuneloven gir i 32 og 39a en mulighet for at henholdsvis et mindretall på 1/3 av kommunestyrerepresentanter eller minimum på 2% av innbyggerne i en kommune, skal kunne sette en sak på dagsorden i kommunestyret. Det er en viktig del av lokaldemokratiet at det gis mulighet for et engasjement for at nye saker skal komme til behandling. Samtidig er ingen tjent med at kommuneloven benyttes til omkamper på saker som er avgjort, dersom det ikke foreligger nye momenter. Rådmannens vurdering er at så lenge Folldal kommune har mottatt et brev fra Olje- og Energidepartementet med forespørsel på om kommunen finner det formålstjenlig å gi tilleggskommentarer i saken, vil et mindretall på 1/3 av kommunestyret etter 32 kunne kreve å få dette brevet til behandling. Det foreligger mere tvil på om et innbyggerinitiativ eller et mindretall i kommunestyret vil kunne kreve en helt ny behandling av saken. I så fall må det være nye momenter av slik tyngde at saken ikke oppleves som identisk med saken behandla i juni 2012. Med disse betraktningene overlates skjønnet etter kommunelovens 32 og 39a til de politiske organ formannskap og kommunestyret. NVE konkluderer i sin innstilling på at de samlede negative virkningene av omsøkt tiltak er klart større enn samfunnsnytten. Samfunnsnytten er i denne sammenheng opprettholdelse og økning av kraftproduksjonen. Omsøkt prosjekt har en anslått produksjonsøkning på fra 46-57 GWh avhengig av reguleringshøyde, og Markbulia er i nasjonal målestokk et temmelig lite prosjekt. Slik NVE gjør sine avveininger vil en såpass begrenset samfunnsnytte (økt kraftproduksjon) bidra til at det trenges mindre negative virkninger for å stoppe prosjektet, enn om samfunnsnytten hadde vært på nivå med eks. Tolga eller Skjåk utbyggingene. I kommunestyret i Folldal har det så langt vært enighet om at det er ønskelig med nytt Einunna kraftverk i fjell. Uenigheten går på økt reguleringshøyde i Markbulia, der flertallet i kommunestyret juni 2012 med en stemmes overvekt valgte å gi sin støtte til NVE sin innstilling om å gå i mot utbygging. Siden juni 2012 har NVE endret sitt regnestykke på hvor mye av produksjonsøkningen som skyldes økt reguleringshøyde i Markbulidammen, og det er nå et avvik på cirka 4 GWh mellom konsesjonssøker og NVE på dette regnestykket. På pluss siden dersom Olje- og energidepartementet sier ja til utbygging vil kunne nevnes: -Et anslag i netto økning i kommunens årlige skatter og avgifter på cirka 1,25 1,35 millioner kroner (regnestykket avhenger av manøvrering, framtidige kraftpriser, nedbør og klima, lover og regler for skatter og avgifter i framtida). -Lokale ringvirkninger i utbyggingsperioden lar seg ikke forhåndskalkulere, da valg av leverandører vil skje etter forretningsmessige kriterier. Det vises til betraktningene gjort i saksvurderinga. -Tilleggsytelser til kommune foreligger ikke på nåværende stadium, men vil være noe man kan prøve å utnytte. -Av tilleggsytelser til private kan nevnes ny bru ved Romdsdalssetra ved HRV 870, samt en del andre mulige ytelser der kommunen ikke sitter med skriftlig dokumentasjon på hva som er reelt. Eksempel på de negative virkningene vil kunne være blant annet: -Nytt magasin i Markbulia er tenkt manøvrert mere drastisk enn slik vi kjenner Fundin, Marsjøen og Elgsjøen. Det er aktuelt med døgnvariasjoner. Og magasinet skal tappes helt ned til dagens LRV i løpet av vinteren.

Side 14 av 28 -Det kan bli negative landskapsvirkninger med fare for skjemmende strandsoner som blottlegges ved lav fyllingsgrad, eller dersom døgnvariasjoner tillates så store at strandsoner oppstår som følge av disse svingningene. Topografien i Markbulia med flate områder gir fare for lange strandsoner om det ikke gjennomføres avbøtende tiltak med masseforflytninger i strandsona samt at konsesjonsbestemmelser på manøvrering forebygger dette. -Dersom nytt magasin blir manøvrert slik at en ikke oppnår tidlig fylling vil Einunndalens verdi som reiselivsprodukt kunne bli redusert. -Tap av noe beiteområder for villrein. -Tap av biologisk mangfold og verdifulle kulturlandskap i deler av neddemmingsområdet, særlig i områdene med sterkt beitepreg fra bufe. Noen fasit på hvordan plusser og minuser skal avveies mot hverandre finnes ikke. En skal likevel merke seg at saken ikke er utelukkende en «ja eller nei» sak. Vel så viktig som hva som skal gjøres vil kunne være hvordan det gjøres, og hvordan avbøtende tiltak og manøvrering av magasinet gjennomføres. Dette er en sak der de politiske organ skal utøve et politisk skjønn. Rådmannens hovedoppgave er å framskaffe faktagrunnlag i saken og synliggjøre det politiske handlingsrommet. Rådmannen vil ikke gi noen innstilling i saken, hverken i forhold til fortolkning av kommuneloven eller i forhold til innhold i eventuelle tilleggsuttalelser. Dersom kommunestyret skulle velge å gi en tilleggsuttalelse mere positiv til konsesjonssøknaden enn i 2012 vil likevel nevnes et par anbefalinger. Kommunestyret bør i så fall formulere vedtaket slik at kommunen kommer i posisjon til å forhandle om tilleggsytelser for at utbygging skal gjennomføres. Det nevnes også at utbygging med HRV 870 og HRV 869 har en svært beskjeden økning i kraftproduksjon i forhold til utbygging på HRV 867. Det samme vil gjenspeile seg i kommunens inntektsgrunnlag. Med andre ord vil utbygging med HRV 867 gi tilnærmet samme samfunnsnytten lokalt og nasjonalt men med mindre negative landskapsvirkninger opp langs Einunna, Einunndalsvegen og det biologiske mangfoldet som er beskrevet i dette området. Innstilling: Saken er av politisk karakter og fremmes uten innstilling. Behandling i Formannskapet 07.06.2012: Representanten Stian Tørhaug, AP, fremmet følgende endringsforslag: Folldal kommunes høringsuttalelse fra kommunestyresak 64/08 opprettholdes. Avstemming: Rådmannens innstilling mot endringsforslaget: 4 for innstillingen, 3 for endringsforslaget. Innstillingen ble derved vedtatt. Vedtak i Formannskapet 07.06.2012: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune har følgende høringsuttalelse på NVE sin innstilling overfor Olje- og Energidepartementet på økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk:

Side 15 av 28 I følge NVE sin innstilling blir samfunnsnytten med økt kraftproduksjon som følge av heving av HRV i Markbulidammen til 867 meter for liten. Heving av HRV i Markbulidammen er den delen av omsøkt prosjekt som i størst grad kommer i konflikt med natur- og landskapsverdier. Her kan særlig nevnes seterlandskapet i Einunndalen, sjeldne miljøverdier i naturtyper påvirket av beiting med bufe samt hensynet til villreinstammen. Folldal kommune vil derfor fråde heving av HRV i Markbulidammen. Folldal kommune vil i utgangspunktet stille seg positiv til en ny søknad om konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV i Markbulidammen. Men Folldal kommune kan ikke avgi uttalelse på en slik søknad før søknaden foreligger. Behandling i Kommunestyret 28.06.2012: Representanten Ronny Bekken Larsen (AP) fremmet følgende endringsforslag: Folldal kommunes høringsuttalelse fra kommunestyresak 64/08 opprettholdes. Avstemming: Innstillingen mot endringsforslaget fra Larsen (AP): 9 stemmer for innstillingen, 8 stemmer for endringsforslaget. Innstillingen ble dermed vedtatt. Vedtak i Kommunestyret 28.06.2012: Folldal kommune har følgende høringsuttalelse på NVE sin innstilling overfor Olje- og Energidepartementet på økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk: I følge NVE sin innstilling blir samfunnsnytten med økt kraftproduksjon som følge av heving av HRV i Markbulidammen til 867 meter for liten. Heving av HRV i Markbulidammen er den delen av omsøkt prosjekt som i størst grad kommer i konflikt med natur- og landskapsverdier. Her kan særlig nevnes seterlandskapet i Einunndalen, sjeldne miljøverdier i naturtyper påvirket av beiting med bufe samt hensynet til villreinstammen. Folldal kommune vil derfor fraråde heving av HRV i Markbulidammen. Folldal kommune vil i utgangspunktet stille seg positiv til en ny søknad om konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV i Markbulidammen. Men Folldal kommune kan ikke avgi uttalelse på en slik søknad før søknaden foreligger. Behandling i Formannskapet 28.11.2013: Stian Tørhaug (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: Pkt. 1: Tilleggsuttalelse søknad om regulering av Markbulia og nytt Einunna kraftverk lokale inntekter og verdiskapning. Folldal kommune stiller seg positive til verdiskapingen som følge av en økt regulering av Markbuliamagasinet. En økt regulering vil være av betydning for lokale inntekter og verdiskapning i kommunen, både på kort sikt og på lang sikt. Det er av stor betydning at kommunen, næringslivet og lokalsamfunnet får ta del i den verdiskaping en økt regulering vil gi.

Side 16 av 28 Verdiskaping og lokale inntekter for kommunen: Folldal kommune vil få økte årlige inntekter i form av skatter og avgifter, stipulert til mellom 1,25 og 1,35 mill ved henholdsvis alt HRV 867 og HRV 870. Folldal kommune vil kunne fremforhandle avtaler på tilleggsytelser fra utbygger. Dette kan dreie seg om engangskompensasjon, faste årlige bidrag eller eierskap. Folldal kommune vil gå i dialog med utbygger for å fremforhandle utkast til en avtale, som legges frem for kommunestyret. Verdiskaping og lokale inntekter for næringslivet i kommunen og regionen: En utbygging vil gi økonomiske ringvirkninger både i anleggsperioden og på lengre sikt. I anleggsperioden vil det gi en økt sysselsetting, det stipuleres at ca. 30 personer vil bli rekruttert lokalt til anleggsarbeidet. Dette kan være i form av at lokale firma kan bli leverandører eller underleverandører til større leverandører, eller at lokale personer blir ansatt i perioden. Lokalt- og regionalt næringsliv vil få økte inntekter ved salg av varer og tjenester i løpet av perioden med anleggsarbeid. Konsesjonssøker stipulerer dette til 50 mill. kr. Ved god informasjon og dialog mellom utbygger og lokalt næringsliv, samt oppfordring til bruk av lokale og regionale ressurser, vil lokalt og regionalt næringsliv kunne håndtere oppdrag i anleggsperioden. Det er viktig å bemerke at lokale bedrifter kan skaffe seg erfaring og kompetanse som er av betydning for senere oppdrag innen sektoren, noe som er av betydning på lengre sikt. Ringvirkninger av verdiskaping for kommune/innbyggere/grunneiere: Strømnettet vil bedres som følge av en oppgradering av eksisterende 22 kv-linje til 66 kv-linje mellom Einunna og Alvdal. Investeringene innen strømnettet er beregnet til 24 mill. kr og vil gi langsiktige virkninger for kommunen. Dette vil gi bedre forsyningssikkerhet og stabilitet innen strømforsyningen, noe som er av stor betydning for kommunen og kommunens innbyggere. Dagens situasjon er sårbar og vil bli betydelig bedret. Veinettet i nedre del av Einunndalen vil oppgraderes. Dette er av betydning både for grunneiere og allmenne interesser. En økt regulering av Markbuliamagasinet vil gi et større, bedre og mer attraktivt fiskevann. Noe som vil gi en verdiskaping og er av betydning for reiselivet. Grunneiere i utbyggingsområdet har i den senere tid signalisert at en utbygging vil gi en vesentlig verdiskaping og er av stor betydning for setrene i Markbulia, som følge av muligheter for strømtilkobling og bedring av adkomst over demningen. For Romsdalssetrene vil etablering av et vad eller bru være av stor betydning for adkomsten og for videre aktiv setring og restaurantdrift. Utbyggingen vil ha en flomdempingseffekt, forutsatt en manøvrering for å sikre mulighet for flomdemping på våren. Dette er av betydning for Einunna og Folla og med betydelig virkning i Alvdal kommune. Folldal kommune har behov for sprengt stein til bruk ved erosjonssikring av bekker og elver. Overskuddsmasser fra en utbygging er av verdi og kan tilfalle kommunen. Pkt. 2: Stian Tørhaug (AP) fremmet følgende forslag vedrørende innbyggerinitiativ:

Side 17 av 28 Folldal kommune anser kravene til innbyggerinitiativ i kommunelovens 39a for oppfylt. Egil Eide fremmet følgende felles forslag til vedtak fra SP/SV: 1. Henvendelse fra Olje- og energidepartementet av 7/10-2013 Folldal kommunestyre har følgende uttalelse til NVEs tilleggsvurderinger av 13/9-2013: Innledning: Omsøkt neddemmingsområde er i kommuneplanen regulert til landbruk-, natur- og friluftsliv og har fått kategori 3, som er den strengeste verneformen i kommuneplanen. Dispensasjoner skal derfor vurderes særlig strengt. Området ligger i tillegg omgitt av naturreservater og landskapsvernområder i Norges lengste seterdal, Einunndalen. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i siste kommunestyremøte i forrige kommunestyreperiode. Vedtatt reguleringsformål for omsøkt område var enstemmig i kommunestyret. Omsøkt neddemmingsområde har et kulturlandskap som av Fylkesmannen i Hedmark er klassifisert som verdifullt å ta vare på. Folldal kommune har status som nasjonalparkkommune. Dette ønsker kommunen og andre aktører å utnytte blant annet i reiselivssammenheng. For å beholde denne status må kommunen bevise at en gjør seg fortjent til det. Kommunestyret mener økt neddemming av viktig areal i Markbulia ikke er forenlig med slik status. Folldal har som en av få kommuner i Norge fortsatt villrein innenfor sin kommunegrense. Folldal kommune er av overordna myndigheter pålagt et særlig ansvar med å ivareta levekårene for den siste rest av villrein her i landet. Omsøkt neddemmingsområde ligger innenfor villreinens leveområde. Folldal kommunestyre mener enda mer neddemming av beiteareal ikke er forenlig med pålegget fra overordna myndighet om ivaretakelse av villreinens levekår. Folldal kommunestyre vil presisere at den omsøkte utbygging er et betydelig naturinngrep og at denne type inngrep er irreversibelt. Som tidligere behandlinger i politiske organer i Folldal viser er det ulike oppfatninger til søknaden om mer neddemming av areal i Einunndalen/Markbulia. Også blant den øvrige befolkningen i bygda er det ulike meninger. Produksjon og kostnader: Folldal kommunestyre registrerer at konsesjonssøker og NVE har hatt noe ulike beregninger knytta til produksjonsøkning. Konsesjonssøker og NVE har dog vært enige om det viktigste, nemlig hvor stor den totale produksjonsøkningen vil bli. Nye beregninger foretatt av NVE gjør at de tidligere ulikhetene er nesten utjevnet. Folldal kommunestyre anser ikke disse ulikhetene som vesentlige for kommunens syn på saken. Lokale inntekter og verdiskaping: Folldal kommunestyre mener potensialet for økte kommunale inntekter og øvrig lokal verdiskaping er grundig utredet i konsesjonssøknaden og i rådmannens saksutredning som kommunestyret behandlet i november 2008. Dermed var dette godt kjent for kommunestyret