Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Hetlevikåsen 30
PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser, Hetlevikåsen 20-30 Andre dokument: Forfatter(e): Roger Sørstø Andersen/Jane Blegen Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 10 Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Som en del av ROS-analyse for Bergen kommune, har SWECO Norge AS foretatt en Fase II vurdering av skredfare for Hetlevikåsen fra nr 30 til nr 20, som er en stor boligblokk Den nominelle sannsynligheten for steinsprang med skadelig potensial, vurderes å være større enn 10-3, som er anbefalt grense for boliger og tilhørende utearealer i TEK 7.32. Vi konkluderer med at det er fare for nedfall med skadelig potensial i form av steinsprang, som følge av naturlige prosesser som rotsprenging, frostsprenging, forvitringsprosesser og drenerende vann. Vi anbefaler at det utføres manuell rensk i bergveggen, og at det på grunnlag av rensk bestemmes detaljer for sikring av sprekkeavløste blokker og labile partier. I tillegg bør vegetasjon fjernes hvor røtter har rotsystemer i bergsprekker i brattere partier. SWECO Norge AS Bergen, 27.07.2010 Saksbehandler Kontrollert Roger Sørstø Andersen Geolog Jane Blegen Oppdragsleder/Geolog 2
INNHOLD: 1 INNLEDNING... 5 2 GRUNNLAG... 5 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER... 5 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 5 GRUNNFORHOLD... 6 Topografi... 6 Berggrunn... 6 Sprekkeforhold... 7 Drensmønster... 8 6 VURDERING AV SKREDFARE... 8 Terrenginngrep... 10 7 ANBEFALTE TILTAK... 10 8 STIPULERTE KOSTNADER... 10 3
FIGURER Figur 1: Teknisk kart over området. (Bergen kommune)... 6 Figur 2: Berggrunnskart over aktuelt område. (www.ngu.no)... 7 Figur 3: Skråningen bak boligblokken.... 8 Figur 4: Labilt parti nederst i skråningen.... 9 Figur 5: Delvis sprekkeavgrenset parti.... 9 4
1 INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren 2006. Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK 7.32, sikringstiltak og kostnader for sikring i områder pekt ut i Fase I. Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II SWECO Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. I foreliggende notat har vi vurdert skredfare og behov for sikringstiltak ved Hetlevikåsen 30. Vi har også estimert kostnader ved sikringstiltakene. 2 GRUNNLAG Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale: NGU Rapport 2006-043, delrapport 1 NGU Rapport 2006-095, delrapport 2 Arealis kartdatabase, NGU, www.ngu.no Bergenskart, www.bergenskart.no Lovgrunnlaget for vurdering av skredfare er Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK) 7.32. 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner ble gjennomført ved en befaring 27.04.10. Tilstede på befaringen var Roger Sørstø Andersen 4 SITUASJONSBESKRIVELSE Situasjonen til boligblokken er vist på teknisk kart i figur 1. Boligblokken er plassert tett inntil en bratt skråning med tildels steile partier. Lengden på skråningen er ca 130 meter og den er ca 15 meter høy. Det ble registrert noe eldre nedfallsmateriale ved boligblokken. Berget har et gjennomsnittlig fall på ca 40-50 mot boligområdet, det finnes lokalt brattere partier. Det er registrert sprekkeavgrensede blokk og flak i berget ved boligblokken. Berget er stedvis bevokst med gras, mose, lyng, einer og trær. Det gror også trær med rotsystemer i bergsprekker i området 5
Figur 1: Teknisk kart over området. (Bergen kommune) 5 GRUNNFORHOLD Topografi Boligen er plassert ca på kote 45. Ca 0,5-4 meter fra boligen stiger terrenget bratt opp til ca kote 60. Deretter blir terrenget slakere. Berggrunn Bergrunnen i området er en del av Øygardskomplekset som er som består av omdannede dyp og overflatebergarter fra Proterozoisk tid,deformert og omdannet under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Berggrunnen består hovedsakelig av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, se figur 2. 6
Figur 2: Berggrunnskart over aktuelt område. (www.ngu.no) Sprekkeforhold Det er ikke gjennomført noen detaljert sprekkekartlegging, men det er registrert følgende sprekkesystemer i området. Sprekkemålingene er vist i tabell 1. 1. Sprekkesystem 1 følger foliasjonen har strøk VNV-ØSØ og NNØ fall ca. 20. 2. Sprekkesystem 2 har strøk NNV-SSØ og VSV fall ca 50º. 3. Sprekkesystem 3 har strøk VNV-ØSØ og NNØ fall ca 60º. 4. Sprekkesystem 4 har strøk ØNØ-VSV og fall ca 90. Tabell 1: Sprekkemålinger Sprekksystem Strøk Fall 1 290 20 2 150 50 3 290 60 4 60 90 I tillegg til disse sprekkesystemene er det kortere sprekker og stikk som ikke er gjennomgående og som ikke tilhører noen av de nevnte sprekkesystemene, men som kan danne lokale ustabile situasjoner. 7
Drensmønster Det ble observert drenende vann og vann i bergsprekker under befaringen. Vanntrykk på glideplanet vil redusere normalspenningen, og dermed også friksjonen. Rennende vann representerer også en risiko for vann- og frostsprengning, som kan utløse steinsprang. 6 VURDERING AV SKREDFARE I henhold til TEK 7.32, skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ved et boligområde være mindre enn 10-3. Dette danner det overordnede grunnlaget for våre vurderinger. Ved boligblokken er det en skråning som stiger bratt oppover ca 15 meter, se foto på figur 3. Figur 3: Skråningen bak boligblokken. I den bratte skråningen ved boligblokken ble det registeret sprekkeavgrensede blokker og flak. Sprekkesystem 2, antydet med rød sirkel på figur 3, danner glideplan mot boligområdet og sprekkesystem 3, antydet med rød strek avgrenser blokk i overkant. Sprekkekarakter og sprekkegeometri tilsier at blokker kan løsne herfra. I tillegg er det lokale sprekker og stikk som lokalt kan skape ustabile forhold. Det ble under befaringen registrert noen nedfallsblokker fra tidligere steinsprang. Det er og sannsynlig at det har blitt fjernet noen skredblokker fra tidligere skredhendelser under bygging av boligblokken. 8
I berget er det flere partier som er delvis og helt sprekkeavgrensede og på sikt vil det kunne løsne steinsprang fra skråningen og mot boligblokken. Figur 4 og 5 viser slike partier. Figur 4: Labilt parti nederst i skråningen. Figur 5: Delvis sprekkeavgrenset parti. Det gror trær og vegetasjon med rotsystemer i bergsprekker i skråningen. Dersom trær velter ved rot, kan det ikke utelukkes at blokker kan komme i bevegelse. En del trær har også rotsystem i bergsprekker, som kan utløse steinsprang ved rotsprenging. I tillegg representerer rennende vann bak boligblokken i Hetlevikåsen 20-30 en risiko for frostsprengning som kan gi nedfall i form av steinsprang. 9
Terrenginngrep Ved eventuelle terrenginngrep, vil stabilitetsforholdene kunne endres. Det forutsettes at eventuelle inngrep gjøres forskriftsmessig, og på en slik måte at stabiliteten opprettholdes. 7 ANBEFALTE TILTAK Den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang vurderes å være større enn 10-3. Det bør derfor utføres sikringstiltak for å bringe risikoen for steinsprang ned på et akseptabelt nivå. Vi anbefaler følgende tiltak: Hele skråningen som er ca 130 meter lang bør gjennomgås. Trær og annen vegetasjon med rotsystem i bergsprekker bør fjernes. Det bør utføres manuell rensk i berget der løst materiale fjernes. Labile blokker fjernes på en kontrollert måte der det er mulighet for det, eller de sikres med bolter, eventuelt fjellbånd. Detaljer i sikringen må bestemmes etter at manuell rensk er gjennomført, da man først etter dette vil kunne få en god nok oversikt over situasjonen. Arbeidet må utføres av godkjent foretak ned nødvendig kompetanse innen fjellsikring. 8 STIPULERTE KOSTNADER Dette er en grov kalkyle etter dagens priser. I denne prisen er ikke er det ikke tatt med kostnader knyttet til prosjektering av sikring, og det er ikke kalkulert rigg og tilretteleggingskostnader. Vi stipulerer kostnadene for sikringstiltak i det vurderte området til ca kr 120 000,- eks. mva. 10