Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 22.03.2012 kl. 17:00 Orienteringer: Regional koordinator / daglig leder av Kongsbergregionen Jan Erik Innvær vil orientere om Kongsbergregionen - ca en time. Erik Hole fra teknisk etat vil orientere om IK-Bygg - ca 30 minutter. Siste nytt fra ordfører/rådmann. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 6/12 Meldinger 22.3.12 PS 7/12 Boligområde Lampeland Øst - prinsippsak Jon Olav Berget PS 8/12 Søknad om godkjenning av eget hjem og uteområde Eilev Bekjorden for privat barnehage PS 9/12 Søknad om kommunal støtte til lokale kulturbygg- Anne Hay Simensen Flesberg samfunnshus AL- rehabilitering av toalettanlegg PS 10/12 Videreføring av interkommunalt samarbeide om " Den Egil Langgård grønne Dalen" PS 11/12 Søknad om godkjenning av bompengesatser Gunnar Grette PS 12/12 Søknad om servering/skjenkebevilling - Blåberg kafe- Sondre Kosmo Paulsen eierskifte PS 13/12 Søknad om salgsbevilling Blåberg dagligvare - Sondre Kosmo Paulsen eierskifte PS 14/12 Forslag til valg av skjønnsmedlemmer 2013-2016 Thomas Fosen PS 15/12 Valg av forliksråd 2013-2016 Thomas Fosen PS 16/12 Forliksråd - møtefullmektiger 2013-2016 Thomas Fosen PS 17/12 Vestviken 110 IKS - valg av representant 2011-2015 Thomas Fosen PS 18/12 Kongsberg krisesenter styrerepresentant 2011-2015 Thomas Fosen PS 19/12 Eiendomsskatt valg takstnemnd og overtakstnemnd 2011-2015 Jon Olav Berget

FLESBERG KOMMUNE Meldinger 22.3.12 Lampeland 08.03.2012 Arkiv Saksmappe 2012/65 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 22.03.2012 6/12 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: A, b, c, d Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte 16.2.12. b) Numedalsutvikling IKS - protokoll representantskapet 13.desember 2011 c) Kongsberg kommune, skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal - årsrapport 2011 0631 Flesberg. d) Vestre Viken HF Helseløft for Kongsbergområdet Årsrapport 2011. Vurdering:

FLESBERG KOMMUNE Boligområde Lampeland Øst - prinsippsak Lampeland 23.02.2012 Arkiv 143 Saksmappe 2012/168 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 08.03.2012 3/12 kommunestyret 22.03.2012 7/12 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommunes boligområde i reguleringsplanen Lampeland Øst selges under ett for videre utvikling av andre aktører enn Flesberg kommune. 2. Hovedmål med salget er å få til en forutsigbar og god utvikling av et attraktivt område. Prosessen skal også sikre at øvrige deler av Lampeland Øst-planen kan utvikles som forutsatt, og at salget gir en merverdi for Flesberg kommune. 3. Rådmannen gis adgang til å innhente ekstern bistand til en plangjennomgang og utarbeidelse av forslag til utbyggingsavtale. Dette fremmes for politisk behandling før en går videre i salgsprosessen. Behandling i formannskapet 08.03.2012: Repr. Oddvar Garås, Sp, foreslo følgende endringsforslag i pkt. 1: Flesberg kommune selger dagens byggeklare tomter i egen regi og selger resten av området til private utbyggere. Repr. Bjørg Homelien, H, foreslo følgende tillegg/ presisering i pkt. 3: (i kursiv): Rådmannen gis adgang til å innhente ekstern bistand til en plangjennomgang og utarbeidelse av forslag til utbyggingsavtale. Når avtalen med Lampeland Utvikling Da er oppfylt, legges forslag til utbyggingsavtale frem til politisk behandling før en går videre i salgsprosessen. Votering: Ved alternativ votering mellom repr. Garås sitt endringsforslag pkt. 1 og rådmannens anbefaling, foreslår formannskapet med 4 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling pkt. 1. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling pkt. 2. Ved alternativ votering mellom repr. Homeliens tillegg/presisering i pkt. 3 og rådmannens anbefaling, foreslår formannskapet med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar repr. Homeliens forslag. Anbefaling i formannskapet 08.03.2012: 1. Flesberg kommunes boligområde i reguleringsplanen Lampeland Øst selges under ett for videre utvikling av andre aktører enn Flesberg kommune.

2. Hovedmål med salget er å få til en forutsigbar og god utvikling av et attraktivt område. Prosessen skal også sikre at øvrige deler av Lampeland Øst-planen kan utvikles som forutsatt, og at salget gir en merverdi for Flesberg kommune. 3. Rådmannen gis adgang til å innhente ekstern bistand til en plangjennomgang og utarbeidelse av forslag til utbyggingsavtale. Når avtalen med Lampeland Utvikling Da er oppfylt, legges forslag til utbyggingsavtale frem til politisk behandling før en går videre i salgsprosessen. Vedlegg: Reguleringsplan Lampeland Øst med bestemmelser. Annet tilgjengelig materiale: Veileder utbyggingsavtaler: http://www.regjeringen.no/upload/krd/vedlegg/boby/utbyggingsavtaler/281000- veileder_utbyggingsavtaler_bm2.pdf Saksopplysninger: Flesberg kommune eier en eiendom der det i reguleringsplanen Lampeland Øst er regulert et boligområde. I denne del av planen er det totalt 66 tomter hvor det kan oppføres frittliggende boligbebyggelse eller alternativt tomannsboliger. Reguleringsplanen ble vedtatt 07.02.02 med revisjon 15.03.04. Når det gjelder boligutvikling for øvrig er det i regi av private utbyggere boligområder med ledige tomter i Svene, Lampeland, samt at kommunen har tilrettelagt infrastruktur for et område i Lyngdal. Siden reguleringsplanen Lampeland Øst ble godkjent har det skjedd endringer både i, og området rundt, selve planområdet: Flesbergtunet stod ferdig i september 2003 Seniorboligene bak Flesbergtunet ble realisert ikke lenge etter ferdigstillelse av Flesbergtunet Fibernett er utbygd på Lampeland Reguleringsplan for Furulia Lampeland Sør ble vedtatt 02.11.06, og senere utbygd med infrastruktur og boliger. Utbyggingsavtale mellom utbygger og Flesberg kommune vedtatt 19.02.09 Rullering av kommuneplan igangsatte planarbeid for en områdeplan for Lampeland (sentrumsplan) Veg og VA (lys, asfalt, gangveg gjenstår) mellom boligområde Skartumlia og boligområde Furulia ble opparbeidet i 2009, og denne opparbeidelsen gjør ca. 20 av de 66 tomtene i området byggeklare Skolestrukturen er endret Stevningsmogen Fritidspark har gjennomgått en oppgradering Med dispensasjon fra gjeldende planer er KIWI-butikken utvidet, parkeringsarealer utvidet/endret, samt trafikkmønster på skolebussparkeringen endret Kommunen som sådan, og Lampeland sentrum, har de siste par årene hatt befolkningsvekst. Prosessen med sentrumsplan har synliggjort videre vekst m.h.t. både befolkning og gjennomgangstrafikk. Sistnevnte som følge av økt aktivitet knyttet til fritidsboliger muliggjort av bl.a. Blefjellplanen (stadfestet 2006), og senere reguleringsplaner gjort i medhold av Blefjellplanen Side 4 av 35

Hensikten med denne raske oppramsingen er å vise de forutsetningene som ligger til grunn for at verdien av kommunens egen tomtereserve er annerledes i dag enn da reguleringsplanen ble behandlet for ca. 10 år siden. Kommunen står også i en helt annen posisjon i dag m.h.t. fremtidige utbyggingsavtaler enn for bare noen år siden dersom et salg av området til private utbyggere blir valgt. Videre er det en illustrasjon på at det skjer en viss utvikling i en tidshorisont på ca. 10 år, og at planmessighet er viktig når man skal sette i gang med neste utviklingstrinn. En referanse i den sammenheng er jo også tidligere erfaringer med utvikling av kommunens tomteområder der infrastrukturen for relativt store områder ble utbygd tidlig, men der det tok over 20 år før områdene var fullt ut bebygd. Og da gjennom et billigsalg av innpå 40 tomter. I forhold til utbygging av boligområdet i Lampeland Øst-planen, så er det innledningsvis noen rammeforutsetninger det uansett valg må tas hensyn til: 1. Reguleringsplanen har en rekkefølgebestemmelse (3.8) som fastslår at: Ny gang/sykkelvei langs Fv134 skal være etablert før planområdets boligområder (B) og Bfområder bygges ut. 2. Vedtatt/inngått utbyggingsavtale mellom Lampeland Utvikling DA og Flesberg kommune der pkt. 3.1 Vilkår for salg av eiendommer har følgende avtaletekst: Kommunen forplikter seg til ikke å legge tomter eller arealer i sitt byggeområde, Lampeland Øst, ut for salg før det er solgt 30 tomter i Furulia (Lampeland sør). Er det ikke solgt 30 tomter før 31.12.15 kan kommunen likevel starte salget. 3. Kapasiteten ved Svene renseanlegg. Begrensningen ligger i flg. teknisk sjef i pumpeledningen mellom Solvoll og renseanlegget. Denne vil bli vurdert oppgradert i investeringsprogrammet fremover, men en antar at dagens kapasitet vil tåle 40-50 boliger til. Når det gjelder rekkefølgebestemmelsen om etablering av gang/sykkelvei mellom kryss Lampeland og Flesbergtunet, så bør denne kunne løses reguleringsmessig, evt. endres, gjennom dialog med Vegvesenet og påpekning om at utviklingen i området har gitt alternative løsninger. I forhold til utbyggingsavtalen med Lampeland Utvikling DA, så bør denne gjennomgås med utbygger m.h.t. både status på antall solgte tomter og øvrige deler av avtalen. Kapasitet Svene renseanlegg og kostnader til oppgradering bør konkretiseres og planlegges i tid. Disse forholdene må avklares uavhengig av hvilket alternativ man velger å gå videre med (se nedenfor). Man kan trygt si at utbyggingen av Furulia Lampeland sør har gått raskere enn forventet, jfr. tidshorisonten i utbyggingsavtalen av 2009. Videre oppleves det et press i boligmarkedet i vårt område som følge av sterk vekst i virksomhetene i Kongsberg Teknologipark, samt vekst og utvikling i vår egen kommune. Selv om det fortsatt er ledige tomter i relativt nyregulerte områder både i Svene, Lyngdal og på Lampeland, er det etter rådmannens vurdering, viktig å fremme en prinsippsak om hvordan kommunens eget boligområde i Lampeland Øst skal utvikles. Dette for å være i forkant av utviklingen. Et mål med utviklingen av boligområdet må være at utbyggingen skjer planmessig, og gir forutsigbarhet for de som skal bygge og bo (infrastruktur, lekeområder m.v.). Videre at utbyggingen gir kommunen en merverdi som kan settes inn i utbygging av annen samfunnsmessig infrastruktur (skole, barnehage, omsorg m.v.). Side 5 av 35

Gitt at de 3 rammeforutsetningene (se over) er klarlagt synes 3 hovedalternativer å være mest aktuelle m.h.t. videre utvikling av boligområdet: 1. Kommunen utvikler hele området i egen regi 2. Delt løsning der kommunen forestår salg av de tomtene som er byggeklare (ca. 20), og selger resten av området til private utbyggere 3. Hele området selges til private utbyggere under ett En vil i det følgende trekke opp noen momenter/spørsmål som bør vurderes ved valg av løsning. Dette vil selvsagt ikke kunne bli fyldestgjørende i en prinsippsak, men er ment som faktorer som må utredes/avklares mer i detalj når alternativ er valgt. Kommunen utvikler hele området i egen regi Planforutsetninger Planen bør gjennomgås med tanke på om den er oppdatert i forhold til dagens behov, og er fleksibel nok m.h.t. type bebyggelse. Herunder om bestemmelsene skal konkretiseres m.h.t. krav til energikilder, tilbud om fiberbasert bredbånd, opparbeidelse av lekeområder m.v. Det er nærliggende å selge de byggeklare tomtene først, men rekkefølgen på videre utbygging av området må avklares. Momenter til den vurderingen vil bl.a. være: Hvor er det enklest/rimeligst å gå videre med utbygging av infrastruktur? Skal man selge de beste tomtene først? Eller avvente en verdiøkning på disse dersom resten av området legges ut først? M.a.o. både en plan for trinnvis utbygging og et investeringsprogram knyttet til dette knyttet opp mot en finansiell vurdering av hva som på sikt gir størst merverdi for kommunen. Et godt overslag på kostnadene til utbygging av infrastruktur på hele området bør foretas for å ha et grunnlag til å fastsette tomteprisen. Gjøre en utsjekk med naboeiendommer m.h.t. eventuelle utbyggingsavtaler om felles infrastrukturtiltak, samt dialog om utviklingsplanene for disse eiendommene. Gjelder særlig eiendommen nedenfor kommunens boligområde. Pris Må fastsettes og da ta høyde for kostnaden med videre utvikling av området, medgåtte kostnader til eksisterende veg/v/a, kostnader knyttet til salget, samt fastsette hva som evt. skal være kommunens gevinst ved salget. Salget av tomter Utarbeide bestemmelser for hvordan salget av tomtene skal foregå. Kjøpere melder inn ønske, og deretter loddtrekning på et gitt tidspunkt? Kunngjøre salg, og deretter kø-prinsippet fra en gitt dato? Vedta bestemmelser som begrenser adgangen til videresalg? Vedta bestemmelser om at tomt må være bebygd innen en viss tid etter kjøp av tomt? Utarbeide prospekt/markedsføringsmateriell, samt klargjøre et salgsapparat internt, evt. i kombinasjon med megler. Ved bruk av megler: Offentlig anskaffelse. Delt løsning: Kommunen selger dagens byggeklare tomter i egen regi og selger resten av området til private utbyggere Planforutsetninger Planen bør gjennomgås med tanke på om den er oppdatert i forhold til dagens behov, og er fleksibel nok m.h.t. type bebyggelse. Herunder om bestemmelsene skal inneholde krav til energikilder, tilbud om fiberbasert bredbånd, opparbeidelse av lekeområder m.v. Få et godt overslag på kostnadene til gjenstående arbeid med asfaltering, gatelys og gangveg og tidfeste gjennomføring (eksisterende Side 6 av 35

veg gjennom området). Lage plan for trinnvis utvikling av området, og utbyggingsavtaler som forplikter kjøpere av resten av området m.h.t. utbygging av infrastruktur m.v. Innhente ekstern bistand i utforming av utbyggingsavtaler. Pris Summere medgåtte kostnader til eksisterende veg/v/a, samt kostnader til gjenstående arbeid (asfalt, lys, gangveg), samt fastsette hva som evt. skal være kommunens gevinst ved salget. Salget av tomter Utarbeide bestemmelser for hvordan salget av tomtene skal foregå. Kjøpere melder inn ønske, og deretter loddtrekning på et gitt tidspunkt? Kunngjøre salget, og deretter kø-prinsippet fra en gitt dato? Vedta bestemmelser som begrenser adgangen til videresalg? Vedta bestemmelser om at tomt må være bebygd innen en viss tid etter kjøp av tomt? Vedta om denne type bestemmelser også skal innarbeides i utbyggingsavtaler med private utbyggere (resten av området)? Utarbeide prospekt/markedsføringsmateriell, samt klargjøre et salgsapparat internt, evt. i kombinasjon med megler. Ved bruk av Salg av resterende område(r) megler: Offentlig anskaffelse. Gjennomføre en verdivurdering hensyntatt forpliktelser i evt. utbyggingsavtale(r), og benytte megler i salgsprosessen. Salg av hele området under ett til private utbyggere Planforutsetninger Planen bør gjennomgås med tanke på om den er oppdatert i forhold til dagens behov, og er fleksibel nok m.h.t. type bebyggelse. Herunder om bestemmelsene skal inneholde krav til energikilder, tilbud om fiberbasert bredbånd, opparbeidelse av lekeområder m.v. Lage plan for trinnvis utvikling av området, og vedta utbyggingsavtaler som forplikter kjøpere av området m.h.t. utbygging av infrastruktur m.v. Gjelder asfaltering, gatelys, gangveg på eksisterende veg der de byggeklare tomtene ligger, men kan også innbefatte infrastruktur for øvrig i reguleringsplanen (utover selve boligområdet). Likeledes må det sjekkes ut om andre vilkår kan legges inn i utbyggingsavtale. Innhente ekstern bistand i utforming av utbyggingsavtaler. Pris/salg av området Gjennomføre en verdivurdering/takst på hele området. Denne må hensynta vilkår som evt. er lagt inn i en utbyggingsavtale. Vurdere alternative finansieringsmodeller for kjøpere. Eks. basert på utbyggingstakt kombinert med verdiøkning i området? Sikre seg i forhold til gjennomføringsevne for utbygger, og at selger (kommunen) evt. tar del i verdiøkning over tid. Foreta en offentlig anskaffelse av megler for å forestå salget. Salget av tomter Foretas av utbygger. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunens boligområde i reguleringsplanen Lampeland Øst selges under ett til private utbyggere for videre utvikling. Det vil i uansett valg av alternativ måtte foretas en gjennomgang av eksisterende reguleringsplan som nevnt i hvert av de 3 alternativene før tomter kan selges. I denne fasen må også de 3 rammeforutsetningene avklares. Kommunen utvikler hele området i egen regi Fordelen med å selge tomtene i egen regi er opplagt at kommunen selv har hånd om all videre utvikling i området. Dette innebærer imidlertid også en forpliktelse. Å selge tomtene i området i kommunal regi vil fordre en grundig gjennomgang av utbyggingskostnader for hele området med tanke på hva som skal være riktig tomtepris. Sentralt i en sånn gjennomgang vil være hvilken utbyggingstakt man ser for seg, og hvordan en gjennomfører en trinnvis Side 7 av 35

utvikling av området. En må også gjøre en vurdering av hvordan resten av reguleringsplanen skal utvikles, d.v.s. de områdene som ligger utenfor selve boligområdet. Spesielt viktig blir det å se dette i sammenheng med sentrumsplanen og mulige utviklingsplaner for naboeiendommen nedenfor boligområdet til kommunen. Dette er en viktig faktor da økt boligbebyggelse/flere beboere vil kunne utløse behov for utvikling av annen infrastruktur i reguleringsplanen. En vil også måtte få på plass et apparat internt som kan fungere over tid m.h.t. salg, videre utvikling av området (anbud, utbygging), kontrakter, markedsføring m.v. Kommunen vil m.a.o. selv stå ansvarlig overfor tomtekjøpere fra salg til byggesaksbehandling, og at kunden opplever tilfredshet med tanke på bl.a. hvordan området utvikles (lekeplasser, gangveger, lys, bredbånd m.v.). Kommunen bærer også den finansielle risikoen med at salg av tomter skjer i et tempo som gjør at investert kapital blir dekket, og at en klarer å få en merverdi på området totalt. På den annen side vil kommunen også kunne hente ut gevinst fullt og helt selv dersom boligmarkedet fortsatt utvikler seg i positiv retning. M.a.o. en fortsatt verdiøkning på boligtomter i vårt område. Delt løsning: Kommunen selger dagens byggeklare tomter i egen regi og selger resten av området til private utbyggere Fordelen med å selge ut de ca. 20 byggeklare tomtene i egen regi er som i forrige alternativ at kommunen selv har hånd om prosessen, og at det aller meste av infrastrukturen er på plass. Tomtene langs vegtraseen må også anses å være gode tomter, som bør ha interesse i markedet. Kommunen vil også i dette alternativ ha fullt ansvar gjennom prosessen. En annen fordel med dette alternativet er at den finansielle risikoen reduseres ved at det er et begrenset antall tomter, og at det meste av kostnader med utbygging allerede er klarlagt. Det må gjøres en grundig jobb med å avklare hvordan utviklingen, og salget, av resten av området skal foregå. Herunder forberede utbyggingsavtaler for utbyggere av disse områdene. Ved salg av de tomtene som ligger klare langs vegtraseen, så kan en imidlertid oppleve at dette i markedet kan oppleves som en verdiforringelse i forhold til salg av resten av området: Kommunen har da selv tatt ut de lettest tilgjengelige (og noen av de beste?) tomtene, mens kjøpere av resten av området vil måtte ta fulle utbyggingskostnader på tomter som i noen grad kan være mindre attraktive. Viljen til å ta større ansvar for utvikling av andre områder i planen gjennom utbyggingsavtale kan da bli mindre. En vil anta at for større aktører så vil mulighetene for verdiskapning og langsiktig utvikling være mindre med ca. 45 tomter kontra 66 tomter. Apparat internt for salg av de ca. 20 byggeklare må etableres som i forrige alternativ, og i tillegg vil det nok være klokt å knytte til seg eksternt bistand til både prosess med utbyggingsavtaler og meglerbistand til salg av resterende områder. Salg av hele området under ett til private utbyggere Fordelen med dette alternativet er at den finansielle risikoen minimaliseres, og at kommunen oppnår den prisen som markedet er villig til å gi for et sånt område. En annen fordel er at det ikke er kommunen selv som står ansvarlig for salg, og ikke minst at området utvikles til tilfredshet for boligbyggere. Kommunens ansvar begrenses m.a.o. til å påse at inngåtte utbyggingsavtaler følges. Før et evt. salg må det som i de andre alternativene foretas en plangjennomgang. Videre er det i dette alternativ et enda større behov for å få plass gode utbyggingsavtaler som sikrer en god gjennomføring og utvikling av planområdet. Herunder at det er aktører som har finansiell styrke til denne type utvikling. I dette bør en også vurdere alternative finansieringsmodeller dersom en ønsker at kommunen skal ta del i fremtidig verdiøkning i området. M.h.t. både utbyggingsavtaler og vurdering av alternative finansieringsmodeller vil det være behov for ekstern bistand. Videre må det gjøres en verdivurdering, utarbeide prospekt, og velge ut en megler som kan gjennomføre salget. Side 8 av 35

Uansett valg så vil en med oppstart av salg av tomter bryte med tidligere politikk om at kommunen ikke legger ut tomter for salg så lenge det er private utbyggere som har ledige tomter. Rådmannen anser ikke lenger dette for å være kritisk. Med unntak av området i Lyngdal har det pågått salg av tomter i de private områdene over en viss tid, og tempoet i forhold til utvikling av disse områdene er varierende. Utvikling av boligområdet i Lampeland øst vil gi et bredere tilbud og større oppmerksomhet for kommunen som bo-kommune generelt. Dette kommer alle utbyggere til gode. En skal heller ikke utelukke at en del potensielle boligbyggere sitter på vent i forhold til nettopp kommunens område p.g.a. beliggenhet og tomtekvaliteter for øvrig. Disse vil neppe vurdere andre alternativer. Rådmannen vil anbefale at hele området selges under ett til private utbyggere. I dagens situasjon, så vil det etter rådmannens oppfatning være krevende nok å forberede et salg med plangjennomgang, utbyggingsavtaler m.v. Det er en betydelig større jobb å selv skulle bære ansvaret for at vi gjennom våre investeringsbudsjetter klarer å gjennomføre videre utvikling av området (infrastruktur). Den finansielle risikoen reduseres da også med denne løsningen. Etterpåklokskap er eksakt vitenskap, og det er ikke gitt noen å kunne spå hvordan boligmarkedet vil utvikle seg i årene fremover. I så måte er Flesberg kommune prisgitt utviklingen boligmarkedet generelt, og spesielt i forhold til utviklingen i Kongsberg Teknologipark og Kongsberg by. Alternativet er å ta større del av risiko, utvikling og utbyggingskostnader selv. Rådmannen anser at det i nåværende situasjon er mer formålstjenlig å redusere risiko, ta ut verdien et salg av området kan gi, og heller investere i annen samfunnsmessig infrastruktur som ligger innenfor kommunens primæroppgaver. Rådmannen anser ikke salg av boligtomter til å ligge innenfor primæroppgaver, selv om kommunen opplagt har en rolle som tilrettelegger. Videre bør en også ha i tankene at det kan skje endringer i kommunestrukturen. Rådmannens vurdering i den sammenheng er at det for kommunens innbyggere vil være viktig å få bygd ut samfunnsmessig infrastruktur mens man har styringen selv. Salg til private utbyggere vil kunne gi litt handlingsrom til denne type investeringer. Det er signalisert interesse fra markedsaktører for kommunens boligområde allerede, så rådmannen anser mulighetene som realistiske i forhold til å få budgivere til et salg av hele området. Side 9 av 35

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 13.02.2012 Arkiv A10 Saksmappe 2012/126 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad Søknad om godkjenning av eget hjem og uteområde for privat barnehage MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 08.03.2012 4/12 kommunestyret 22.03.2012 8/12 Rådmannens anbefaling: Kine Linn Huslendes eget hjem med aktuelle rom og avgrenset uteområde godkjennes som lokaler og lekeareal for Huslende familiebarnehage fra 01.08.12 under forutsetning av at lokaler og uteområde oppfyller kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Behandling i formannskapet 08.03.2012: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet 08.03.2012: Kine Linn Huslendes eget hjem med aktuelle rom og avgrenset uteområde godkjennes som lokaler og lekeareal for Huslende familiebarnehage fra 01.08.12 under forutsetning av at lokaler og uteområde oppfyller kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vedlegg: Vedtekter for Huslende familiebarnehage Saksopplysninger: Kine Linn Huslende søker i brev av 23.11.11 om godkjenning av eget hjem og uteområde for privat familiebarnehage. Hun har siden 01.08.11 drevet familiebarnehage i samdrift med Ramvik familiebarnehage, i Ruth Merete Hauger sitt hjem. Det ble i kommunestyet 7.april 2011 bl.a. fattet følgende vedtak: Huslende familiebarnehage godkjennes for 4 barn under 3 år, 5 dager pr uke. Det gis godkjenning for daglig oppholdstid i inntil 9 timer. Godkjenning gis fra august 2011. Godkjenning gis under forutsetning av at eier driver i samsvar med lover, forskrifter og annet regelverk som omhandler barnehagedrift. Huslende familiebarnehage tildeles kommunalt tilskudd dersom kommunen har behov for barnehageplassene.

Det lages en samarbeidsavtale mellom eier og Flesberg kommune som regulerer ansvarsfordeling/økonomi, blant annet knyttet til stillingen som styrer/veileder i familiebarnehagen og kommunalt tilskudd. I denne saken er det således oppholds- og lekeareal i den aktuelle boligen som skal vurderes for godkjenning, samt uteområdet, som skal være minst 6 ganger større enn samlet lekeareal inne. I søknaden gis følgende areal-oversikt: Barnehagens bolig, inneareal (stue, gang, kjøkken og bad): ca 70 kvm2. Uteareal: ca. 200 kvm2 inngjerdet. Innhold og drift vil bli som inneværende barnehageår, med unntak av det tette samarbeidet som har vært med eier av Ramvik familiebarnehage. Vurdering: Søknad om godkjenning av eget hjem og uteområde godkjennes under forutsetning av at lokaler og uteområde er i samsvar med kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Side 11 av 35

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.02.2012 Arkiv 143 Saksmappe 2007/636 Avd Kulturkontoret Saksbehandler Kristin Hammershaug Søknad om kommunal støtte til lokale kulturbygg- Flesberg samfunnshus ALrehabilitering av toalettanlegg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 07.03.2012 2/12 kommunestyret 22.03.2012 9/12 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommunestyre prioriterer søknad fra Flesberg samfunnshus AL/ om rehabilitering av toaletter på Flesberg samfunnhus til tilskuddsordningen Lokale kulturbygg 2012. 2. Flesberg kommunestyre støtter finansieringsplanen, og gir tilsagn om støtte på 1/3 av kostnadene; kr. 263.000 inkl. mva som kommunalt tilskudd til rehabiliteringen. 3. Tilskuddet gis med dekning fra generelt disposisjonsfond kto. 25120370, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 07.03.2012: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende tillegg/presisering pkt. 2: (i kursiv) Flesberg kommunestyre støtter finansieringsplanen, og gir tilsagn om støtte på 1/3 av faktiske kostnader bekreftet med bilag; maksimum kr. 263.000 inkl. mva som kommunalt tilskudd til rehabiliteringen. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 07.03.2012: 1. Flesberg kommunestyre prioriterer søknad fra Flesberg samfunnshus AL/ om rehabilitering av toaletter på Flesberg samfunnshus til tilskuddsordningen Lokale kulturbygg 2012. 2. Flesberg kommunestyre støtter finansieringsplanen, og gir tilsagn om støtte på 1/3 av faktiske kostnader bekreftet med bilag; maksimum kr. 263.000 inkl. mva som kommunalt tilskudd til rehabiliteringen. 3. Tilskuddet gis med dekning fra generelt disposisjonsfond kto. 25120370, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. Vedlegg: Saksopplysninger: Flesberg samfunnshus A/L ved styret søker om tilskudd til lokale kulturbygg, med søknadsfrist 1.mai, som søkes på digitalt via kommunaldepartementets nettside www.idrettsanlegg.no. Det er mulig å søke på tilskudd på 1/3 av totalt kostnadsoverslag. Det er Buskerud fylkeskommune ved hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse som avgjør søknader om lokale kulturbygg.

Når det søkes om tilskudd til Lokale kulturbygg, eller andre søknader om spillemidler- skal det følge med en politisk sak om kommunal prioritering til fylkeskommunen- innen søknadsfristen. De søker om rehabilitering av toaletter på samfunnshuset og skriver følgende om behovet i søknaden: Flesberg samfunnshus A/L eies av lag og foreninger. Huset rommer 500 personer. Det er stor aktivitet på dagtid, Flesberg skole fra 5-10 klasse bruker hallen hver dag. Etter skoletid blir hallen brukt av unger og voksne (trim, idrett, 17.mai for hele kommunen, skoleball, teater osv). Det blir lagt ned mange dugnadstimer her. Det er stor slitasje på huset, og dårlig økonomi til investeringer. Det som nå skaper de største vanskelighetene ved bygget er toalettene. De bør rehabiliteres.. her er det vare 2 til damer og 2 til herrer, samt 1 handicap toalett som brukes i dag. Det er for liten kapasitet ved store arrangementer. Det er 2 defekte toaletter bak de eksisterende som i dag ikke er i bruk. Disse kan legges inntil de nåværende; ved å slå ut vegger, da blir det 6 toaletter til damer og 4 til herrer. Kostnader til rehabilitering er satt til kr. 789.000 inkl. mva. Det er Svendsrud AS som har laget tilbud.- totalentreprise for ombyggingsarbeidene. Flesberg samfunnshus A/L har laget følgende finansieringsplan: Søknad om tilskudd lokale kulturbygg: kr. 263.000 (1/3 av kostnadene) Flesberg samfunnshus, egenkapital kr. 100.000 Flesberg kommune: kr. 263.000 Gavefond, Sparebank 1, Buskerud/Vestfold: kr. 100.000 Dugnad, riving, snekkerarbeid: kr. 63.000 (styret/andelshavere) Totalsum: 789.000 inkl. mva. Vurdering: Rådmannen støtter styret for Flesberg samfunnshus i behovet for å rehabilitere toalettene og ser at ved større arrangementer er dagens kapasitet liten. Løsningen som er valgt virker logisk og god. Vi ser også at Flesberg kommune, ved spesielt Flesberg skole er en stor bruker som medvirker til slitasje. Kommunen tar sitt ansvar ved at kommunen og samfunnshuset har en egen leieavtale, der kommunen er tungt inne med årlig driftstilskudd til samfunnshuset. Når det gjelder finansieringsplanen går kommunen inn for å gi tilsagn på de nødvendige 1/3 av kostnadene. Kommunen har ingen plikt til å gjøre dette, men ser at det er i kommunens interesse av flere grunner å støtte opp under et levedyktig samfunnshus, som i det daglige brukes av Flesberg skole. Kommunen er som sagt sterkt inne i bildet med hensyn til driftstilskudd, og dette er en forlengelse av dette engasjementet. Når det gjelder den øvrige finansieringsplanen er det samfunnshuset ansvar å skaffe nødvendig kapital, dersom for eksempel Gavefond-tilskudd osv. ikke innvilges som forutsatt. Rådmannen går inn for at kommunen gir tilsagn om kommunal støtte. Side 13 av 35

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.02.2012 Arkiv 026 Saksmappe 2012/133 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Thor Inge Navelsaker Videreføring av interkommunalt samarbeide om " Den grønne Dalen" MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs 06.03.2012 10/12 kommunestyret 22.03.2012 10/12 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommunestyre ønsker fortsatt deltakelse i den interkommunale samarbeidsprosessen Den Grønne Dalen 2. Samarbeidet videreføres for 3 år, ut 2014. I løpet av 2014 skal samarbeidet evalueres før eventuell fornyelse 3. Arbeidsområde skal være som i dag med fokus på oppfølging av EU s vannrammedirektiv for vannområde Numedalslågen og vassdragsrelaterte saker 4. Samarbeidet skal ledes av en politisk styringsgruppe der ordfører eller varaordfører fra hver av kommunene er medlem, samt en politisk representant fra hver av fylkeskommunene. Løpende administrativ dialog skal føres i en gruppe med rådmannsoppnevnte personer, eller faggrupper sammensatt etter behov. Arbeidet skal koordineres av et lite sekretariat som etableres slik styringsgruppa finner hensiktsmessig. 5. skal finansieres med et årlig tilskudd på 25.000 kr. fra hver av de mindre kommunene og 40.000 kr. fra hver av de store kommunene, dette forutsettes innarbeidet i kommunenes budsjett/langtidsbudsjett. Større prosjekter og tiltak må skaffes ekstern finansiering. 6. Det forutsettes at alle kommunene i Den grønne Dalen deltar i samarbeidet på samme vilkår. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs 06.03.2012: Utvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs 06.03.2012: 1. Flesberg kommunestyre ønsker fortsatt deltakelse i den interkommunale samarbeidsprosessen Den Grønne Dalen 2. Samarbeidet videreføres for 3 år, ut 2014. I løpet av 2014 skal samarbeidet evalueres før eventuell fornyelse 3. Arbeidsområde skal være som i dag med fokus på oppfølging av EU s vannrammedirektiv for vannområde Numedalslågen og vassdragsrelaterte saker 4. Samarbeidet skal ledes av en politisk styringsgruppe der ordfører eller varaordfører fra hver av kommunene er medlem, samt en politisk representant fra hver av fylkeskommunene. Løpende administrativ dialog skal føres i en gruppe med rådmannsoppnevnte personer, eller faggrupper sammensatt etter behov. Arbeidet skal koordineres av et lite sekretariat som etableres slik styringsgruppa finner hensiktsmessig.

5. skal finansieres med et årlig tilskudd på 25.000 kr. fra hver av de mindre kommunene og 40.000 kr. fra hver av de store kommunene, dette forutsettes innarbeidet i kommunenes budsjett/langtidsbudsjett. Større prosjekter og tiltak må skaffes ekstern finansiering. 6. Det forutsettes at alle kommunene i Den grønne Dalen deltar i samarbeidet på samme vilkår. Vedlegg: Saksopplysninger: Bakgrunn/historikk: Den Grønne Dalen er en interkommunal samarbeidsprosess, på tvers av fylkesgrensen Buskerud /Vestfold, og mellom de seks kommuner som dekker Numedalslågens nedbørsfelt: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Lardal og Larvik. De seks kommunene danner en naturgitt region knyttet sammen av et felles dalføre og vassdrag. Arbeidet startet i 1996/97 med utgangspunkt i et ønske om å etablere et samarbeid knyttet til økologi og næringsutvikling langs vassdraget. I 1998 ble det etablert en politisk styringsgruppe for arbeidet, bestående av ordførerne i de seks kommunene og en administrativ arbeidsgruppe med rådmannsoppnevnte personer fra hver kommune. Grønn Dal erklæringen som angir rammene for samarbeidet ble undertegnet av alle de seks kommunene i 1998. Fra 2007 bestemte kommunestyrene i de seks kommunene at arbeidet skulle konsentreres om Numedalslågen og vassdragsrelaterte saker med samme organisering som tidligere. Lågen var med sin organisering klar for å sette i gang med arbeidet rundt EU s vanndirektiv og ble pilot vassdrag i planfase 1 og forvaltningsplan ble godkjent i kgl.res juni 2010. Organisering av arbeidet. Samarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe der ordfører eller varaordfører er medlemmer. I perioden 2007 til i dag har ordfører i Kongsberg, Vidar Lande, vært leder i styringsgruppa. Øvrige styringsgruppe medlemmer er ordfører, varaordfører i de fem andre kommunene. Gruppen møtes 2 3 ganger i året. Det har kommet innspill om at styringsgruppen bør utvides med en politisk representant fra hver av fylkeskommunene. Det er også en administrativ arbeidsgruppe, med en rådmannsoppnevnt person fra hver av kommunene. Gruppen møtes etter behov, ca 2-3 ganger i året. Faggrupper opprettes ved behov. I 2011 vedtok styringsgruppen og invitere en representant fra Goksjø kommunene inn i politisk styringsgruppe og en representant inn i den administrative arbeidsgruppen. Bakgrunnen for dette er at Goksjø vassdraget hører til vannområde Numedalslågen og er innarbeidet i godkjent forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområdet. Prosjekter. Prosjekter som er gjennomført ved hjelp av Grønn Dal samarbeidet i perioden 2000 2007 er bl.a. TV-serien om kvinners liv i Den Grønne Dalen, Miljøfyrtårnsertifisering av bedrifter, Kartlegging av biologisk mangfold og vilt og EU-prosjektet Trygg Ferie. Side 15 av 35

Siden 2007 har prosjektene i samarbeidet vært knyttet til implementering av Eu s vanndirektiv, og følgende prosjekter og undersøkelser har blitt gjennomført, men det ble også gjennomført vassdragsrelaterte prosjekter før dette: o Karakterisering av Numedalslågen 2003-04 (NIVA, SFT), fullkarakterisering Numedalslågen 2007. o Hovedprosjekt miljømål Numedalslågen 2004-2006 o o o BTV vann nettverk 2006 2009: Målet med prosjektet var å skape en arena for dialog, kunnskapsformidling og erfaringsutveksling om bærekraftig kyst-, vann og vassdragsforvaltning. DGD arrangerte tre seminar med ulike tema innen vassdragsforvaltningen i perioden. Tiltaksanalyse Numedalslågen 2008. Målet med analysen var å utrede hvilke tiltak som er nødvendig for å nå miljømålene som er satt for de vannforekomstene i vassdraget. Kartlegging av elvemusling som en indikatorart for miljøtilstanden i Numedalslågen, Herlandselva og Daleelva 2005 og nedre del av Numedalslågen, samt Goksjø 2008. o Kartlegging av bunndyr 2008 o o Alle de ulike prosjektene har dannet grunnlag for forvaltningsplan og tiltaksprogram Vann region 2 Vest Viken, som vannområde Numedalslågen er en del av, godkjent i Kgl.res juni 2010. Det har også vært samordnet, felles prøvetaking/overvåking mellom kommunene siden 2001. Det blir utarbeidet felles analyse/rapport av den årlige overvåkningen for hele Numedalslågen. Den har siden 2009 blitt utarbeidet av Rambøll Norge. Nye prosjekter Dersom grønn dal samarbeidet videreføres, vil oppfølging av EU s vanndirektiv være et naturlig arbeidsområde. Prosjekt tiltaksgjennomføring er allerede igangsatt med prosjektperiode til og med første halvår 2013, i denne ligger også rullering av forvaltningsplan for planfase 1 vannområdene som Numedalslågen er et av. Da vil de prosjektene som ble gjennomført i perioden 2005 2008 bli rullert på nytt. Det er stor nytteverdi med videre samarbeid mellom kommunene innenfor vannområdet i arbeidet med vannforvaltning og gjennomføring av tiltak for å nå miljømålene. Kostnader: Siden 2007 har by kommunene (Larvik og Kongsberg) bidratt med 40.000 kroner årlig, og de øvrige kommunene (Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Lardal) har bidratt med 25.000 kroner årlig. Dette har gått til drift av sekretariatet, og koordinering av samarbeidet. Kommunene bidrar også med egen innsats i form av prøvetaking til felles overvåkning og deltakelse i ulike møter og fag og prosjektgrupper. De fleste prosjekter er i hovedsak finansiert med eksterne finansieringskilder. Sekretariat: Dersom samarbeidet videreføres og dersom kommunene ønsker det, har Numedalsutvikling sagt seg villig til å videreføre sin rolle i samarbeidet. Numedalsutvikling forutsetter i såfall en viss forutsigbarhet knyttet til tidsperspektiv, og anbefaler at en eventuell videreføring av samarbeidet knyttes opp til et 3-årig vedtak, dvs. ut 2014. Andre sekretariatsløsninger kan også være aktuelle Side 16 av 35

Vurdering: Flere av grønn dal kommunene er i en vanskelig økonomisk situasjon, hvor alle økonomiske bidrag må vurderes, nytten av videreføring av samarbeidet forutsettes derfor å være større enn kostandene. Styringsgruppa og arbeidsgruppa diskuterte nytteverdi og fordeler av videreføring av samarbeidet i møter i desember 2011, og under oppsummeres deres vurderinger av nytteverdi for videreføring av samarbeidet. Nytteverdi: Grønn Dal samarbeidet gir en felles arena for de seks kommunene med Numedalslågen som viktig fellesnevner. Samarbeidsarenaen er et sted for dialog mellom kommunenes politiske ledelse og mellom rådmennenes representanter om felles utfordringer og felles oppgaver knyttet til implementering av EU s vanndirektiv. Arenaen er også et sted for dialog med fylkeskommunene, vannregionmyndighet og fylkesmennene om relevante spørsmål, problemstillinger. Numedalslågen ble valgt ut som pilot vassdrag i første planfase, bakgrunnen for det er at samarbeid mellom kommuner vektlegges av regionale og statlige myndigheter og fordi vannområdet allerede hadde et samarbeidsforum og en organisering i tråd med vanndirektivets anbefalinger. Et interkommunalt samarbeid rundt naturforvaltning gir trolig større gjennomslagskraft ovenfor sentrale myndigheter, enn når kommunene prøver å løse ulike utfordringer knyttet til for eksempel tiltaksgjennomføring hver for seg. Den regionale interkommunale dialogen, der initiativene til prosjekter og tiltak kommer nedenfra, er dessuten en langt bedre innfallsvinkel til samarbeid enn samarbeid som initieres og styres ovenfra. Styringsgruppa vurderer derfor forvaltningsoppgaver knyttet til Numedalslågen som er svært viktig samarbeidsfelt for Den Grønne Dalen. En svært viktig rolle for grønn dal-samarbeidet er også å utføre oppgaver og gjennomføre prosjekter som kommunene enten løser faglig bedre og/eller mer effektivt i fellesskap, enn hver for seg. Dette kan for eksempel gi mulighet til å gjennomføre tiltak som kanskje ikke hadde blitt gjennomført i regi av den enkelte kommune. For de mindre folkerike kommunene er også det faglige nettverket, som interkommunalt prosjektsamarbeid gir, av stor verdi. Kostnader: Erfaringene fra driften av samarbeidet så langt er at det krever et sekretariat til å koordinere prosessen. Dette sekretariatet har siden 2007 hatt et årlig budsjett på 180 000 til drift (25 000,- årlig fra de mindre folkerike kommunene og 40 000,- fra de to by kommunene). Dette dekker utgiftene til en koordinator i 20 % stilling, samt kostnader til prosjektansvar, revisjon og avholdelse av møter i samarbeidet. Kommunene yter også noe bidrag til noen av prosjektene, men de fleste prosjektene finansieres i stor grad eksternt. En videreføring av grønn dal samarbeidet forutsetter kommunal deltakelse på samme nivå som de siste tre årene. I tillegg forventes det kommunal egeninnsats fra de ansatte til deltakelse i ulike møter, og til oppfølging av de ulike prosjektene. I framtidige prosjekter som kommunene ønsker å delta i, vil man forsøke å skaffe mest mulig ekstern finansiering, men egenandel fra kommunene vil være aktuelt, og dette må kommunene ta stilling til etter hvert. Side 17 av 35

FLESBERG KOMMUNE Søknad om godkjenning av bompengesatser Lampeland 20.02.2012 Arkiv 205 Saksmappe 2012/114 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs 06.03.2012 11/12 kommunestyret 22.03.2012 11/12 Rådmannens anbefaling: I medhold av veglovens 56 vedtar kommunestyret de nye satsene for bompenger, som fremlagt. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs 06.03.2012: Utvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs 06.03.2012: I medhold av veglovens 56 vedtar kommunestyret de nye satsene for bompenger, som fremlagt. Vedlegg: Søknad. Saksopplysninger: Flesberg kommune har fra: Søre Blefjellveien, v/oddvar Garaas. Fagerfjellveien, v/øyvind Høimyr. Juvenes Blevei BA, v/hans Endre Fossan Storeblevegen, v/ Øystein Blia Mottatt søknad om godkjenning av bompengesatser. De skriver følgende: Veiene til Blefjell fikk i sin tid godkjennelse for å kreve inn bompenger. Vedtaket innebar også en at regulering av satsene kunne skje uten fornyet behandling forutsatt at det fulgte normal prisstigning. Dette skjedde i hht friluftslovens 5. Fra 1996 er det veiloven som regulerer dette. Vi søker derfor etter 56 i veiloven om å få godkjent følgende satser: Enkelttur Lastebil Sesongkort Årskort Straffegebyr Søre Bleveien 60 695 975 500

Fagerfjellveien 60 100 695 975 500 Juvenes Blevei BA 60 100 975 500 Storebleveien 60 1000 500 I tillegg på sesongkort kommer engangsavgift utsendelse av kort. Bompengene går uavkortet til vedlikehold av veiene. I veglovens 56 står det følgende: Med samtykke fra kommunen kan det krevjast bompenger for ferdsel på privat veg. Kommunen skal og fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan og fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til kjøretøyet ved unnlatt betaling av bompenger og fastsette storleiken på tillegsavgifta. Vurdering: I kommentarutgaven til loven, står det følgende om 56. Det kan ikke forventes at kommunen skal foreta en omfattende prøving, men at kommunens samtykke først og fremst er en prøving av rimeligheten i å kreve bompenger på denne konkrete vegstrekningen, og størrelsen på bompengene. Ettersom omsøkte bomveier har krevd inn bompenger i mange år og beviselig brukt mye midler på vedlikehold og oppgradering av veien, så finner rådmannen ingen grunn til å overprøve fremlagte forslag til nye satsene for bompenger. Rådmannen gjør imidlertid oppmerksom på satsene ikke kan endres igjen uten kommunestyrets godkjenning. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 19 av 35

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 21.02.2012 Arkiv U63 Saksmappe 2011/733 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug Søknad om servering/skjenkebevilling - Blåberg kafe- eierskifte MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 07.03.2012 4/12 kommunestyret 22.03.2012 12/12 Rådmannens anbefaling: 1. Miklós Kovács gis serveringsbevilling for Blåberg café og godkjennes som daglig leder. 2. Foretaket Blåberg café og dagligvare Miklós Kovác Erdelyi gis alminnelig bevilling for skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 60 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2 og 3) i lokalene til Blåberg kafe. 3. Miklós Kovács godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 4. Bela Kovács godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen. 5 Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00-01.00 og skjenking av alkoholholdig drikk fra 22-opptil 60 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 13.00-24.00. 6 Bevillingsperioden varer fra 22.3.2012-31.12.2015. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 07.03.2012: Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 07.03.2012: Vedlegg: 1. Miklós Kovács gis serveringsbevilling for Blåberg café og godkjennes som daglig leder. 2. Foretaket Blåberg café og dagligvare Miklós Kovác Erdelyi gis alminnelig bevilling for skjenking av alkohol fra 2,5-opptil 60 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2 og 3) i lokalene til Blåberg kafe. 3. Miklós Kovács godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 4. Bela Kovács godkjennes som stedfortreder for skjenkebevillingen. 5. Skjenketiden følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00-01.00 og skjenking av alkoholholdig drikk fra 22-opptil 60 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 13.00-24.00. 6. Bevillingsperioden varer fra 22.3.2012-31.12.2015.

Saksopplysninger: Miklós Kovács søker 7.2.12 om ny serverings/skjenkbevilling for Blåberg kafe i forbindelse med eierskifte da Alexander Fredrik Adriaanse og Marielle Adriaanse sluttet med driften av Blåberg kafe og dagligvare 31.januar. Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomhet. Søker kan drive på tidligere bevilling i inntil 3 måneder. Kovacs søker om de samme betingelser for skjenking som tidligere bevilling, senest vedtatt av kommunestyret 15.12.11, sak 89/11. Dvs skjenking av alkohol opptil 60 volumprosent alkohol, (dvs. øl, vin og brennevin, alkohol gruppe 1, 2 og 3) Søknaden er oversendt lensmann og sosialsjef til uttalelse. Ingen har merknader til søknaden. Siden saken følger de samme prinsipper som forrige sak, sak 89/11, er saksframlegget forenklet. Kommunal saksbehandling: Det er en forutsetning at det foreligger en serveringsbevilling for at det kan gis en skjenkebevilling på et serveringssted. Det er krav om ulike vedlegg til søknadene, blant annet at prøver etter serveringsloven og alkolholloven skal være avlagt og bestått for å kunne få servering/-salg/skjenkebevilling. Vi har tatt utgangspunkt i serveringsloven og alkoholloven og satt opp konkrete paragrafer Når det gjelder serveringsloven er det kun krav om daglig leder, det er ikke lenger krav om stedfortreder. Alkohollovens 1-7, Bevilling for salg og skjenking med forskrifter hjemler kommunens saksbehandling. Det er tatt inn enkelte paragrafer og omskrevet tekst fra alkoholloven som er relevante for saken.ved direkte sitat er det brukt sitattegn. Kommunen skal innhente uttalelser fra politiet og sosialtjenesten, før kommunestyret avgjør søknaden. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Nærmere om innholdet i 1-7: 1-7 a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking. I loven er det angitt hvilke hensyn kommunen kan ta ved tildeling av salg- eller skjenkebevilling. Listen er ikke uttømmende, men eksempler ved bruk av skjønn er: Antall salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet og målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn, hensyn til lokalmiljøet for øvrig og om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til inneha en bevilling (jfr. 1-7 b, 1.ledd). 1-7 b Krav til vandel. Vår kommentar: Det kan ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. 1-7 c Styrer og stedfortreder. I henhold til alkoholloven er det et krav om at styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøven. Bevillingshaver kan ha flere salgs-og skjenkebevillinger. Bevillingshaver kan godkjennes som styrer, men som hovedregel kan en person kan bare være styrer og eller stedfortreder på ett sted. 3.7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Side 21 av 35

I henhold til alkohollovens normalbestemmelser 4-4 kan skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-22 volumprosent alkohol, skje fra kl. 08.00-01.00. Det er ikke tillatt å skjenke utover alkohollovens maksimaltider, dvs. at alkoholholdig drikk lavere enn 22 volumprosent alkohol, ikke kan skjenkes i tiden fra kl. 03.00-06.00. For alkohol over 22 volumprosent alkohol er normaltidene for skjenking fra kl. 13.00-24.00. Det forbudt å skjenke brennevin mellom kl. 03.00 og kl. 13.00. Konsum av utskjenket alkohol må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 6-9 bevillingsgebyr Bevillingshaver er pliktig til å betale bevillingsgebyr, 1 gang pr. år, på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Internkontroll Alkohollovens forskrift kapittel 8 har bestemmelser om internkontroll som trådte i kraft fra 1.1.2006. Det er et krav om at bevillingshavere skal utarbeide et IK-stystem. Det er kommunen som bevillingsmyndighet som skal føre kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll. Vurdering: Søkerne oppfyller de formelle kravene til søknadene, inkl. beståtte prøver etter serveringsloven/alkoholloven. Miklós Kovács søker også om salgsbevilling i lokalene til Blåberg dagligvare, med Bela Kovács som styrer og seg selv som stedfortreder. Dette går praktisk da de har søkt om omvendte roller for skjenkesaken. Flesberg kommune følger alkohollovens normaltider. (unntak Lampeland hotell). Rådmannen går inn for at søknadene innvilges som omsøkt, da dette er i tråd med tidligere bevillinger vedtatt i desember 2011. Side 22 av 35