Hedmark fylkeskommune. Fylkesstatistikk 2015

Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk 2015

Forord «Fylkesstatistikk for Hedmark» er årlige utgivelser som fylkeskommunen har utgitt siden 2013. Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet fremstilling av fakta og tallgrunnlag innenfor ulike samfunnsområder. Målet er at denne oversikten skal bli et nyttig kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunen, kommunene og andre samarbeidspartnere. Dette året kommer statistikken i et nytt, liggende format og med mer og forandret innhold. Mye av innholdet fra de forrige fylkesstatistikker er naturligvis også videreført. Selv om fylkesstatikken etter hvert er blitt et omfattende dokument på nesten 100 sider, er det mye vi ikke har med. Det er gjort et utvalg av noen temaområder der det presenteres tabeller, figurer, kart og tekstbeskrivelser. Utvalget er gjort etter innspill fra fylkesadministrasjonen og samarbeidsaktører, blant annet NAV Hedmark, Hedmark Trafikk og Statens vegvesen. Til bruk for fremtidige fylkesstatistikker er vi naturligvis åpne for innspill til endringer og tilføyelser av tematikker i publikasjonen. Temaområdene i år er overordnede fakta om Hedmark, befolkningsutvikling og demografi, folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet, likestilling og inkludering, utdanning, arbeidsliv og sysselsetting, næringsliv og arbeidsplassutvikling, kultur og idrett, kulturminner, samferdsel og pendling samt klima og miljø. Nytt er kapitlet om likestilling og inkludering samt flere underavsnitt i de øvrige kapitler, herunder om flyktninger, idrett, friluftsliv, elbiler, skogsdrift, og FoU. Vi har også tilføyd flere tall på kommunenivå. Selv om statistikker presenteres innenfor atskilte temaområder er det viktig å presisere at man bør se flere temaer inn i større og helhetlig sammenheng når man vil analysere utviklingen i fylket og kommunene. Fylkesstatistikken 2015 inneholder i hovedsak statistiske fremstillinger og vi knytter kun kortfattede analyser og forklaringer til datamaterialet. Vi ønsker på sikt også å gjøre mer utfyllende analyser innenfor enkelttematikker men da i andre dokumenter eller fora enn fylkesstatistikken. Dette dokumentet skal derfor primært sees som et fakta-grunnlag. Det henvises for øvrig til Kommunal- og moderniseringsdepartementets utgivelse, Regionale utviklingstrekk 2016, som inneholder oversikter over langsiktige samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette bidrar med et bilde av vårt fylke i norsk og internasjonal sammenheng, og kan være en fint supplement til fylkesstatistikken. Rapporten finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ regionale-utviklingstrekk-2015/id2473902/. «Fylkesstatistikk for Hedmark 2015» er også utarbeidet i et interaktiv PDF-format. Det vises for øvrig til Hedmark fylkeskommunes nettside om statistikk og fakta: https://www.hedmark. org/om-fylkeskommunen/organisasjonen/ Strategisk-stab/Statistikk-og-analyse. God leselyst! Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder 2 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015

Leseveiledning I statistikken gis det fakta på fylkes - og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Vi benytter de nyeste tall pr april 2016. Ofte er det da tilgjengelige tall for året 2015. På noen områder er det imidlertid et tidsetterslep i tallene og vi må anvende 2013- eller 2014-tall. Dette er spesifisert i de enkelte figurer. Det er henvisninger til kilder inne i dokumentet. Vi har forsøkt å henvise til spesifikke tabellnumre fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å gjøre det enkelt selv å gjenfinne tallene og eventuelt finne tall for egen kommune, andre fylker mv. Tall brukt i tekst er avrundet til hele tall for å gjøre teksten mer leservennlig. Ønskes spesifikke tall bør disse derfor selv innhentes via kildehenvisningen eller ved å ta kontakt med oss. I en del tilfeller rangerer vi kommuner og regioner i figurer og tabeller. Dette gjør vi av formidlingshensyn, da det bidrar til å høyne og forenkle lesbarheten i et dokument med mange tall og figurer. Under noen av statistikkområdene presenteres oversikter fordelt på delregioner. Det benyttes en inndeling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset + Holtålen og Røros) / Nord-Østerdal (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset). Vi har i noen fremstillinger tatt utgangspunkt i fjellregionen, da Hedmarks kommuner her i visse tilfeller bør sees i sammenheng med Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. Vi benytter betegnelsene Fjellregionen (inkl. Røros og Holtålen) og Nord-Østerdal (alene Hedmarks-kommuner) for å tydeliggjøre hvilke kommuner vi har inkludert i de enkelte tilfeller. I er talltungt dokument som dette kan det skje feil i beregninger og oppsett i figurer og tabeller. Har du rettelser eller andre kommentarer til fylkesstatistikken vil vi sette pris på å motta dem ved henvendelse på e-post til: inger.stensgaard.sorensen@hedmark.org. Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 3

Innhold 1. Om Hedmark...6 1.1 Et stort og skogfylt fylke... 7 1.2 Klimaet i Hedmark...8 2. Befolkningsutvikling og demografi...12 2.1 Regionale forskjeller i befolkningsutviklingen... 13 2.2 Høyere andel eldre i befolkningen...14 2.3 Befolkningsvekst pga. innvandring... 15 2.4 Fremtidig befolkningsvekst... 16 2.5 En sårbar befolkningsutvikling...17 2.6 Tilflytting fra Akershus... 18 2.7 Kommunale forskjeller i nettoinnflyttingen... 19 2.8 Spredt bosetting i Hedmark...20 2.9 10% av befolkningen er innvandrere... 21 2.10 Flest innvandrere fra Polen...22 2.11 Økt antall flyktninger...23 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet... 24 3.1 Forventet levealder øker...25 3.2 Det gode liv i Hedmark...26 3.3 Enkelt å velge sunt i Hedmark...27 3.4 Høy vaksinasjonsdekning i Hedmark...28 3.5 Aleneboende har lavest medianinntekt...29 3.6 Forbedret tannhelse i Hedmark...30 3.7 Økt tannhelsetilsyn... 31 3.8 Forskjeller i tannhelse mellom kommuner...32 4. Likestilling og inkludering...33 4.1 Økt likestilling i Hedmark...35 4.2 Flere kvinnelige ordfører i Hedmark...36 4.3 Flest menn i kommunestyrene... 37 4.4 Fortsatt færre kvinnelige ledere i styrer...37 4.5 Få unge i kommunestyrene...38 4.6 Personer med nedsatt funksjonsevne...39 5. Utdanning...40 5.1 Kvinner har høyest utdanningsnivå...41 5.2 Store forskjeller i andel førskoleutdannede i barnehagene...42 5.3 Kommunale forskjeller i antall grunnskolepoeng...43 5.4 Stabilt elevtall...44 5.5 Økt gjennomstrømming i videregående utdanning...45 6. Arbeidsliv og sysselsetting...46 6.1 Lav arbeidsledighet... 47 6.2 God stillingstilgang...48 6.3 Høyere andel langtidsledige...49 6.4 Reduksjon i andelen av unge ledige...50 6.5 Reduksjon i sykefraværet... 51 6.6 Langvarig sykefravær i Hedmark...52 6.7 Færre på arbeidsavklaringspenger...53 6.8 Økning i andel uføre i befolkningen...53 7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling... 54 7.1 Økt arbeidsplassvekst...55 7.2 Mange sysselsatte i det offentlige...56 7.3 Vekst i skogbruket...57 7.4 Stor nyplanting av skog...58 7.5 Mange små bedrifter...59 7.6 Uendret antall nyetableringer... 60 7.7 Lav FoU-aktivitet i Hedmark... 61 8. Samferdsel og pendling...62 8.1 Et stort veifylke...63 8.2 8 000 elever med skoleskyss...64 8.3 Økning i den kollektive trafikk... 64 8.4 Økt innpendling til Hedmark... 66 8.5 Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Hedmark...67 8.6 Inn- og utpendling til/fra kommunene i Hedmark fordelt etter utvalgte næringsgrupper... 68 8.7 Pendlingen størst til Oslo/Akershus...69 8.8 Grenseinnpendling til privat sektor...70 8.9 Reduksjon i antall trafikkulykker...71 4 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015

9. Kultur og idrett... 73 9.1 Hedmarks plassering i Kulturindeks 2015... 74 9.2 1 800 kr til kultur pr innbygger...75 9.3 Ulike kultursatsninger i kommunene...76 9.4 Kulturinstitusjonene... 77 9.5 Nesten 1 million besøkende på folkebibliotekene...78 9.6 Museum er populært i Norge...79 9.7 Museum som kulturell arena...79 9.8 Forvaltning av landets kulturarv... 80 9.9 Museum som kompetanse-arbeidsplass... 80 9.10 Kultur for barn og ungdom... 81 9.11 7 000 kjøp med kulturkortet... 81 9.12 15% av barna bruker kulturskolen...82 9.13 132 mill. til idrettsanlegg...83 9.14 Fotball og skisport er størst...84 9.15 Friluftslivets år...85 10.Kulturminner...86 11. Klima og miljø...88 11.1 Tegn til klimaendringer...89 11.2 Økt klimagassutslipp...90 11.3 Skogen i et klimaperspektiv... 91 11.4 Lav kraftproduksjon, høyt forbruk...92 11.5 Mye husholdningsavfall...93 11.6 Elbiler har lav markedsandel i Hedmark...94 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 5

1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge. Nesten 60 prosent av arealet består av skog, særlig barskog med eviggrønne trær. Fylkesvåpenet er tre barkespader på grønn bakgrunn, Barkespader er et tradisjonelt skogsverktøy, som viser til at fylket er landets mest betydelige skogfylke. Vannarealet utgjør 4,6 % av fylkets areal. De største innsjøene er Mjøsa (215 km2) og Femunden (180 km2). Av alle fylkene på Østlandet er det bare Vestfold som har en lavere andel vannareal. Hedmarks geografi preges likevel i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og de tilhørende vassdrag. Mye av fylket er lavland, med unntak av de nordlige delene. Av det totale arealet i Hedmark ligger 16,3 % under 300 moh., 29,3 % ligger mellom 300 og 600 moh., 34,3 % mellom 600 og 900 moh. og 20,1 % av arealet ligger over 900 moh. Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Hedmark har seks nasjonalparker: Rondane (også i Oppland) Femundsmarka (også i Sør-Trøndelag) Forollhogna (også i Sør-Trøndelag) Dovrefjell Sunndalsfjella (også i Oppland og Sør-Trøndelag) Gutulia (er i sin helhet innenfor fylkets grenser) Fulufjellet (henger geografisk sammen med Fulufjället nationalpark på svensk side). 10 % av Hedmarks areal er vernet etter naturvernloven (tilsvarende for hele landet er 15 %). Figur 1. Kart over Hedmark og fylkesvåpen for Hedmark. Kilder: Hedmark fylkeskommune, Naturbase, Miljødirektoratet, Wikipedia. Om Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 7

1.2 Klimaet i Hedmark Klimaet i Hedmark har typisk innlandspreg, dvs. lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, og stor daglig og årlig temperaturforskjell. Klimaet har vintertemperaturer som er lave nok til at man kan ha lengre perioder med snø hvert år, bare i den sørvestligste delen vil Mjøsa og Oslofjorden dempe vinterkulden.vinden er sjelden av noen styrke og blåser oftest i dalførenes hovedretning, fra nordvest om vinteren, fra sørøst om sommeren. Middeltemperaturen for januar er fra 6 til 8 C i sør, 10 til 13 C i nordlige dalstrøk. I de nordlige dalstrøkene måles det fra tid til annen minimums-temperaturer under 40 C, med 47 C i Engerdal i januar 1987 som det absolutt laveste. Middeltemperaturen i juli er ca. 16 C i sør, ned til ca. 13 C i øvre dalfører, og synker ca. 2 / 3 grad per 100 m oppover i høyden. Høyeste maksimums-temperaturer går opp i drøyt 30 C. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli. Nedbøren er størst om sommeren. Årsnedbøren er 600 800 mm i sør, øker mot åser og høydedrag, og kommer opp i 1000 mm over den sørlige del av Hedmarksvidda. Så minker den nordover til ca. 400 mm i skjermede dalstrøk. Nær vannkilder, særlig i den sørlige delen av fylket, er det en del tåke, mest høst og tidlig vinter og i rolige værsituasjoner med sterk utstråling. Hedmarksvidda får mer tåke fordi fuktige sørlige luftstrømmer bringer lave skyer som innhyller terrenget. Kilde: Dannevig, Petter. (2009, 18. mai). Hedmark: klima. I Store norske leksikon. Hentet 18. januar 2016 fra https:// snl.no/hedmark%2fklima. Figur 2. Kilde: Meteorologisk institutt. 1961-1990 er det som pr i dag anvendes som referanseperiode for normal klima. 8 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

Kartillustrasjonene gir et bilde av normaltemperaturen på Østlandet (sommer & høst) Figur 3 og 4. Kartillustrasjoner. Kilde: Meteorologisk institutt Om Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 9

Kartillustrasjonene gir et bilde av normaltemperaturen på Østlandet (vinter & vår). Figur 5 og 6. Kartillustrasjoner. Kilde: Meteorologisk institutt 10 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

Temperaturrekorder i Hedmark Høyeste lufttemperatur Laveste lufttemperatur Måned Temperatur dato Sted Temperatur dato Sted Januar 13 28.01.1981 Sørnesset -47 10.01.1987 Drevsjø Februar 12,1 18.02.1998 Tynset -46,6 01.02.1912 Tynset Mars 19,9 27.03.2012 Kongsvinger -39,5 05.03.1949 Drevsjø April 25,4 27.04.1993 Magnor -28,8 11.04.1934 Engerdal Mai 29,1 25.05.2012 Flisa -17,8 03.05.1981 Drevsjø Juni 34,1 19.06.1970 Staur Forsøksgård -7,9 01.06.1907 Tynset Juli 33,8 26.07.2008 Trysil (Mosanden) -3,5 07.07.1964 Sørnesset August 35 06.08.1975 Staur Forsøksgård -4,8 31.08.1942 Heggeriset September 27 03.09.1958 Skotterud -12,9 26.09.1968 Tynset Oktober 22,1 01.10.2011 Folldal -30,8 30.10.1915 Tynset November 16,6 02.11.2015 Kise -39,5 11.11.1970 Tynset Desember 12,4 02.12.1953 Kise -44,9 31.12.1978 Tynset (Støen) Tabell 1. Kilde: Meteorologisk institutt. Om Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 11

2. Befolkningsutvikling og demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helseog sosialtjenester. Den regionale fordelingen av befolkningen gir også viktige rammer for fylket og i kommunene. Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av det geografiske området. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring. Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. Befolkningsvekst er viktig for å sikre nok framtidig arbeidskraft og for opprettholdelse av tjenestetilbudet. Det er derfor både ønskelig og nødvendig å kunne opprettholde og øke folketallet. Innvandrere og tilflyttere vil i denne sammenheng spille en viktig rolle. 12 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

2.1 Regionale forskjeller i befolkningsutviklingen Norge har i dag befolkningsvekst. Dette gjelder også for Hedmark, men veksten er her lavere enn i landet for øvrig. Det seneste året var veksten i Hedmark på 0,10%, mot 0,93% i Norge. Det er store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsveksten. I Hedmark har særlig Elverum, Hamar og Stange hatt en positiv befolkningsvekst, mens Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Os, Folldal, Tolga og Grue har hatt vedvarende befolkningsnedgang. Små kommuner med et lavt befolkningstall vil være mer sårbare for årlige variasjoner i den prosentmessig befolkningsendring, og man bør derfor se det siste års vekst i sammenheng med utviklingen over en lengere tidsperiode. Ser man befolkningsutviklingen på regionnivå siden år 2000, fremgår det at Hedmarken har hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Glåmdalsregionen og Fjellregionen har hatt en negativ befolkningsutviklingen i perioden. Tabell 2. Kilde: SSB. Tabell 07459 Figur 8. Kilde Panda/SSB (Tabell 05231 & 07459). Tall er pr. 1. januar etterfølgende år (2015-tallene er pr. 1. januar 2016). Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 13

2.2 Høyere andel eldre i befolkningen Hedmark har en eldre befolkning enn gjennomsnittet for Norge. Alle Hedmarks kommuner har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Alvdal, Tynset og Tolga skiller seg imidlertid ut ved at andelen av barn og unge her er høyere enn landsgjennomsnittet. For resten av kommunene i Hedmark er andelen av barn og unge lavere enn landet for øvrig, og det gjør seg særlig gjeldende for Trysil, Grue, Åsnes, Våler, Rendalen og Stor-Elvdal, som alle har færre enn 20% barn og unge i befolkningen. Alle kommuner i Hedmark, med unntak av Sør-Odal, har en lavere andel personer i den arbeidsdyktige alder (20-66 år) enn landsgjennomsnittet. Andel 16-18 åringer har de siste årene vært noe høyere i Hedmark enn for resten av landet, men i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil andelen synke til under landsgjennomsnittet i løpet av et par år. Dette vil blant annet kunne få konsekvenser for organiseringen av den videregående opplæring. Hedmark Figur 9. Kilde SSB. Tabell 07459 Hedmark vil i årene fremover ha befolkningsvekst ifølge SSBs befolknings-framskriving (alternativ MMMM). Økningen vil imidlertid først og fremst komme i aldersgruppen 60+. Mens antall 0-19 åringer er estimert til å øke med 1 372 personer fra 2015 til 2030 (7,9 % av den totale økningen), vil antall 60+ øke med 13 749 (79,2 % av den totale økningen). Frem til 2030 vil andelen i yrkesaktiv alder reduseres (20-66 år). Dette gjelder for Hedmark på samme måte som for resten av landet. Figur 10. Kilde SSB. Tabell 10213. Figur 11. Kilde SSB. Tabell 07459 og 10213. 14 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

2.3 Befolkningsvekst pga. innvandring Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, er tilflytting en forutsetting for befolkningsvekst. Det er nettopp den positive nettoflyttingen, som er den primære forklaringen på befolkningsveksten i Hedmark. Særlig har tilflytting gjennom innvandring fra utlandet økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis. Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og påvirkes også av strukturelle forhold, som vanskelig kan påvirkes. Analyser fra Telemarksforskning konkluderer med at Hedmark fylke har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en positiv bostedsattraktivitet. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 -400-600 Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 12. Kilde SSB. Tabell 06913, 05471 og 05426. Betydningen av migrasjon og integrasjon I Hedmarks befolkningshistorie er migrasjon ikke et nytt fenomen. Gjennom lange tidsepoker har det kommet folk utenfra som på ulike måter har bidratt til vekst og utvikling i området. Migrasjon og integrasjon er ikke to klart adskilte fenomener. Mens migrasjon betraktes som et internasjonalt fenomen, er arbeidet knyttet til integrasjon et nasjonalt og lokalt tema. I en stadig mer globalisert verden med økt mobilitet, enklere kommunikasjon og internasjonale samhandlinger, blir migrasjon, bosetning og integrasjon stadig viktigere. Arbeidet knyttet til integrasjon og innvandreres tilpasning til lokalsamfunnet er et mer vedvarende tema som forutsetter langsiktige og helhetlige løsningsalternativer. I løpet av de siste tiårene har ulike former for innvandring til Hedmark økt i omfang og sammensetningen. Denne demografiske utviklingen innebærer nye muligheter, men også utfordringer, i ulike deler av fylket. Tilflytting og bosetting av ulike typer av innvandrere i deler av Hedmark bør sees i sammenheng med befolkningsutviklingen, fødselsunderskudd, og behovet for befolkningsvekst i Hedmark. Gjennom langsiktige planlegging og kvalifisering kan innvandrerne dekke behovet for arbeidskraft og bidra til vekst og utvikling i fylket. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 15

2.4 Fremtidig befolkningsvekst Statistisk sentralbyrå presenterer annethvert år en befolkningsframskriving gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. Figur 13 viser den årlige befolkningsutviklingen i Hedmark fram til 2030 i henhold til alternativ MMMM. Det vil si at man tar som forutsetning middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting i perioden. Dersom MMMM legges til grunn for framskrivning vil befolkningsveksten i Hedmark komme som følge av netto innenlands tilflytting og innvandring. Hedmark har i mange år hatt færre fødsler enn dødsfall. Fødselsunderskuddet var i perioden 2000-2014 på 5 235 personer, og det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden fram til 2030. Framskriving av befolkningstallene viser en relativ moderat vekst for Hedmark i forhold til resten av landet. Prognosen anslår et folketall i fylket på 212 504 i 2030 forutsatt middels nasjonal vekst (MMMM). Hvis en ser for seg en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den samme perioden vil folketallet være 226 366 i 2030. Bemerk: I befolkningsframskrivingene fra SSB lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen. I de ulike alternativene er det lagt inn ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM, er SSBs hovedalternativ, og det som vi anvender her. Andre alternative framskrivninger vil kunne vise seg å være mer korrekte. Framskrivingsalternativet LLML (Lav nasjonal vekst: Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flytting og lav innvandring) er til eksempel tettere på de faktiske befolkningstallene som kom pr. 1. jan. 2016. Figur 13. Kilde SSB. Tabell 10213 og 10218 Befolkningsutviklingen i fylket sammenlignet med vekst på nasjonalt nivå Figur 14: Framskriving av befolkningstall (alternativ MMMM) Kilde SSB. Tabell 10213 16 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

2.5 En sårbar befolkningsutvikling Figur 15 viser sårbarheten i befolkningsutviklingen i Hedmark målt på indikatorer for aldersstruktur, kjønnsbalanse, fødsels- og dødsrate og innflytting. Jo mørkere rødfarge jo større sårbarhet. Her fremgår det at mange av Hedmarks kommuner vurderes å ha et høyt sårbarhetsnivå i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Mange kommuner ligger i risikosonen når det gjelder både aldersstruktur, kjønnsbalanse og fødselstall. Alvdal skiller seg ut ved å ha lavest sårbarhetsnivå i fylket, blant annet pga. et høyere fruktbarhetsnivå, en yngre befolkning og en høyere andel kvinner i befolkningen. En balansert kjønnsfordeling gir en indikasjon på befolkningens forplantnings-evne, men det kan også være andre årsaker som påvirker hvor mange barn det fødes. Antall barn pr. kvinne var i 2015 på 1.61, noe som var nest lavest i landet. Som vist i Figur 16 har kvinner Hedmark de ti siste årene fått færre barn enn i nabofylkene og i landet totalt sett. For å opprettholde befolkningen i Norge må hver kvinne få i underkant av 2.1 barn (reproduksjonsnivået). Dette viser at med dagens fruktbarhetsrate er Hedmark avhengig av innenlands tilflytting og/ eller innvandring for å oppnå befolkningsvekst. 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 Figur 15. Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». Nyeste tall pr 1.1.2016 er brukt på alle indikatorer. Antall barn pr. kvinne (= samlet fruktbarhetstall) Hele landet Hedmark Akershus Oslo Oppland Sør-Trøndelag 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 16: Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden vedvarer Kilde: SSB tabell 04232 Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 17

2.6 Tilflytting fra Akershus Det er flere som flytter fra Hedmark enn til Hedmark, hvis vi alene ser på den innenlandske flyttingen i 2015. Sett over en fem-årig periode (se Figur 17) er det imidlertid en liten positiv innenlandsk nettotilflytting, dvs. det var litt flere tilflyttere til Hedmark enn fraflyttere fra Hedmark til andre fylker. Langt flesteparten flytter til Oslo. Heretter er det størst nettofraflytting til Sør-Trøndelag, Hordaland og Buskerud. Den største innenlandske nettotilflyttingen kommer fra Akershus, fulgt av Oppland og Nordland. De som flytter fra Hedmark, er i alt overveiende grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ser en isolert sett på den øvrige befolkningen (ikke innvandrere) har disse hatt større tilflytting til Hedmark enn fraflytting, særlig i 2010 og 2011. I 2014 og 2015 var denne tilflytting nærmest lik null, hvilket betyr at fylket samlet sett hadde større innenlandsk fraflytting enn tilflytting disse årene. Akershus Samlet til/fra Hedmark Oppland Nordland Troms Finnmark Telemark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Vest-Agder Østfold Aust-Agder Buskerud Hordaland Sør-Trøndelag Oslo Figur 17. Kilde SSB. Tabell 09498. Tall pr. 31.12. Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark og øvrige fylker (gjennomsnitt pr år for perioden 2011-2015) -150-100 -50 0 50 100 150 Antall personer (negativt tall = nettofraflytting fra Hedmark til fylket) (positivt tall= nettotilflytting til Hedmark fra fylket) 51 Som vist i figur 19 hadde Hedmark en nettotilflytting (innenlandsk og fra utlandet) på 634 personer i 2015. Den største netto tilflyttingen var i aldergruppen 30-66 år (522 personer) og 0-15 år (307 personer). Aldersgruppen 16-29 år hadde imidlertid en større utflytting enn innflytting i 2015 (-245 personer). Dette skyldes trolig at en stor andel i denne aldersgruppe er under utdanning i de større byer. Antall personer Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400 Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark, spesifisert på indvandrere og øvrige befolkning (Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.) Øvrige befolkning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall personer 1000 800 600 400 200 0-200 -400 Nettoflyttinger (innenlandske og fra utlandet) til/fra Hedmark - fordelt på aldersgrupper (2014). (Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.) 67 år eller eldre; 50 30-66 år; 522 0-15 år; 307 16-29 år; -245 2015 Figur 18. Kilde SSB. Tabell 07210. Tall pr. 31.12. Figur 19. Kilde SSB. Tabell 05539. Tall pr. 31.12. 18 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

2.7 Kommunale forskjeller i nettoinnflyttingen Det er store forskjeller i den samlede tilflyttingen til kommunene i Hedmark (innenlandsk flytting + innvandring fra utlandet). I 2015 hadde 12 kommuner større tilflytting enn fraflytting, mens 9 kommuner hadde større fraflytting enn tilflytting. Stor-Elvdal hadde en samlet nettoinnflytting på null personer. Hamar, Elverum, Sør-Odal og Stange er de kommuner med størst nettotilflytting, mens Åsnes, Grue, Engerdal og Tolga er de kommuner med størst samlet fraflytting. I 2015 hadde alle kommuner en positiv nettoinnvandring fra utlandet, men det var Hamar, Stor-Elvdal, Stange og Elverum som hadde den største innvandringen fra utlandet. De fleste kommuner er avhengige av innvandring fra utlandet for å få en positiv nettotilflytting. Stor-Elvdal, Grue, Engerdal og Åsnes har hatt stor innenlandsk fraflytting, og hvis de ikke hadde hatt en relativ høy innvandring, ville de ha opplevd en større nettofraflytting i 2015. Mens alle kommuner har hatt en positiv innvandring fra utlandet, viser den innenlandske nettoinnflytting et mer variert bilde. 7 kommuner har hatt en positiv innenlandsk tilflytting, hvorav Hamar, Elverum og Sør-Odal hadde størst tilflytting. Figur 21 viser det samme som Figur 20, men som et gjennomsnitt over en fireårige periode (2011-2015). For de fleste kommuner er det ikke den store forskjell på 2015-tallene og tallene over en fireårig periode. Antall personer Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting 400 350 300 250 200 150 100 50 Nettoflytting (gjennomsnitt pr. år for perioden 2011-2015) 0-50 -100-150 Figur 20. Kilde SSB. Tabell 09588. Tall pr. 31.12. Nettoflytting 2015 Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting 350 300 250 200 Antall personer 150 100 50 0-50 -100-150 -200 Figur 21. Kilde SSB. Tabell 09588. Tall pr. 31.12. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 19

2.8 Spredt bosetting i Hedmark Blant Hedmarks kommuner finner vi den største befolkningstetthet i Hamar med 85 innbyggere pr km2. Heretter følger Stange, Ringsaker, Løten, Kongsvinger og Elverum. De tynnest befolkede kommuner er Rendalen, Engerdal, Stor-Elvdal, Folldal og Tolga. Hvis man ser på hvor stor en andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder (se definisjon i figurteksten til Figur 32), finner vi at 110 000 av innbyggere i Hedmark bodde i tettbygde strøk i 2015, mens 85 000 bodde i spredtbygde strøk. Det betyr at 56% av befolkningen er bosatt i tettbygde strøk, hvilket er den laveste andelen blant fylkene i Norge. Hamar kommune har den største andelen av befolkningen i tettsteder. Heretter følger Kongsvinger, Elverum, Stange og Løten. Rendalen, Åsnes, Nord-Odal og Alvdal har den mest spredte bosetting av befolkningen. Siden år 2000 har det skjedd en fortetting i nesten alle Hedmarks kommuner, dvs. en større andel av befolkningen bor nå i tettsteder. Den største fortetting har vært i Os, Stange og Tynset. Tre kommuner, Rendalen, Grue og Våler, har en mindre fortetting nå i år 2015 enn de hadde i år 2000. Dette er kommuner som samtidig har opplevd en befolkningsnedgang og det kan hende at dette forklarer tallene, f.eks. ved at de som er fraflyttet eller døde bodde i tettstedene. 1,2 2,6 3 26,2 1,2 1,9 27,6 1,5 0,6 85,1 20,4 16,9 10,1 5,8 17,3 Figur 31. Kilde SSB, tabell 10826 og Norge Digitalt 3,3 5,4 5,1 0,6 9,7 7,3 2,2 0,6 1,5 1,9 3,3 5,4 10,1 15,1 27,6 85 Figur 32. Engerdal har ingen områder som er definert som tettsted ut i fra SSB definisjon og inngår derfor ikke i oversikten. Et tettsted er definert som et sted hvor det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene overstiger ikke 50 meter. Tabellen inkluderer ikke personer med ukjent bosted, men dette utgjør uansett et fåtall personer. Kilde SSB, tabell 07459. 20 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

2.9 10% av befolkningen er innvandrere Hedmark har en lavere andel innvandrere enn landet. Andelen har vært økende, men med litt lavere vekst enn i landet for øvrig. Norge hadde en samlet andel innvandrere på over 16% i 2014, mens andelen i Hedmark er på 9,7%. På kommunenivå er det Hamar, Stor-Elvdal, Elverum, Kongsvinger, Tolga og Tynset som har fylkets høyeste andel innvandrere. Laveste andel finner vi i Folldal, Rendalen og Nord-Odal. Den sørlige delen av fylket har generelt en lavere andel innvandrere enn den nordlige del av fylket. 20% 10% % Utvikling i andel innvandere i befolkningen Hedmark Landet Landet; 16,3 Hedmark; 9,7 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tabell 22. Kilde SSB, KOSTRA, behovsprofil (tall pr 31.12). Tall for 2015 er pr 1.1.2016 og fra SSB, tabell 09817- Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge, og er definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Sysselsettingsgraden i Hedmark er lavere enn i Norge, både for innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkning. Generelt er sysselsettings-graden blant innvandrerbefolkningen litt lavere enn hos den øvrige befolkning. Dette gjelder spesielt for gruppen av innvandrere fra Asia og Afrika mv., mens innvandrere fra EU/ EØS mv. samlet sett har høyere sysselsetting enn den øvrige befolkning. Hedmark har i forhold til landsnivået spesielt lav sysselsetting blant innvandrergruppen fra Asia, Afrika mv. (se figur 26). SSB s indikator for virksomheters bruk av innvandrere er 98 på landsplan (Indikator = 100 hvis andel innvandrere i virksomhetene er lik andel innvandrere i befolkningen i regionen som virksomheten legger i). I Hedmark er indikatoren på 95 (2014-tall). Dette kan indikere en dårligere evne til å bruke innvandrere på arbeidsmarkedet i Hedmark enn i Norge for øvrig, men det kan også skyldes andre regionale forhold (næringsstruktur, innvandrer-gruppens sammensetting mv.) Figur 23. Kilde SSB, KOSTRA behovsprofil Figur 24. Kilde SSB, tabell 07285. Tall for 4. kvartal 2014. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 21

2.10 Flest innvandrere fra Polen Det var i alt nesten 16 500 innvandrere i Hedmark ved inngangen til år 2015. De fleste er menn, men det er ikke en stor kjønnsmessig skjevhet. Langt de fleste har opprinnelse i europeiske land, men det er også større grupperinger fra Asia og Afrika. Det har vært særlig stor vekst i antall innvandrere fra Afrika siden år 2010. 100 % 80 % 60 % Befolkningssammensetning (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark og hele befolkningen i Hedmark) Pr. 1.1. 2016 67+ år 67+ år 45-66 år 20-44 år 45-66 år Den største innvandrergruppe kommer fra Polen. Deretter følger Sverige og Litauen. Pr 1. januar 2016 var det over 2 000 innvandrere fra Polen, over 1 400 fra Sverige og litt over 1 100 fra Lituaen. De fleste er født i utlandet og innvandret til Norge, mens en mindre andel er norskfødte med innvandrer-foreldre. Denne andelen av norskfødte med innvandrerforeldre er høyest blant somaliere, irakere og vietnamesere og lavest i gruppen av thailendere, dansker og svensker. De 10 største innvandringsgrupper er de samme i Hedmark som i Norge for øvrig, med unntak av gruppen fra Eritrea og Thailand som er blant de 10 største grupperinger i Hedmark. Innvandrings-gruppene fra Pakistan og Filippinene er høyere representert på nasjonalt nivå enn i Hedmark. Innvandrerbefolkningen er litt yngre enn resten av befolkningen. Særlig er det en større andel 20-44 årige blant innvandrere enn i resten av befolkningen. De fleste innvandrere i Hedmark har hatt kort botid. Langt flesteparten har bodd her i under 10 år og få har bodd her i over 28 år. Dette er en naturlig følge av at denne befolkningsgruppen er innvandrere, hvor langt flesteparten kommer i voksen alder, samtidig som denne befolkningsgruppen også har større fraflytting enn den øvrige befolkning. Vietnam Danmark Thailand Irak Tyskland Eritrea Somalia Litauen Sverige Polen Figur 26. Kilde SSB, tabell 09817. 1 500 1 000 500 0 <1 Figur 27. Kilde SSB, tabell 10598. 40 % 20 % 0 % 0-19 år Innvandrerbefolkningen Figur 25. Kilde SSB tabell 07111 & 07459. De 10 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 2016 Innvandrere 20-44 år 0-19 år Hedmark totalt Norskfødte med innvandrerforeldre 0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000 Antall personer Antall innvandrere i Hedmark e<er bo?d pr. 1. januar 2016 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 >40 1 2 3 4 5 6 7 8 Antall år 22 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

2.11 Økt antall flyktninger Det samlede antall personer i Hedmark med flyktningbakgrunn har økt siden år 2000, til i dag å inkludere 2 800 med norsk statsborgerskap og 2 500 med utenlandsk statsborgerskap. I 2015 bosatte kommunene i Hedmark 391 flyktninger. Det tilsvarer 2 bosatte flyktninger pr 1 000 innbyggere i Hedmark, hvilket er litt under landsgjennomsnittet. Det er her variasjoner mellom fylkene fra Oslo som bosatte 1 flyktninger pr. 1 000 innbyggere til Finnmark som bosatte over 4 flyktninger pr 1 000 innbyggere. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Det siste års flyktningstrøm til Europa fra Syria og Afghanistan vil også få betydning for Hedmark, og anmodningen til kommunene må forventes å øke i årene fremover. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. I 2016 fikk Hedmark anmodning om å bosette 621 flyktninger. Kommunene gjorde vedtak om å ta imot 82% av disse. 3 000 2 000 1 000 0 Promille 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 28. Kilde IMDi. Figur 29. Kilde IMDi. Antall personer i Hedmark med flyktningbakgrunn. Norske statsborgere Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (pr. innbygger i promille) Hedmark 2012 2013 2014 2015 Utenlandske statsborgere Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger for år 2016 Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting Antall personer 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 760 621 Hedmark Figur 30, Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger for år 2016. Kilde IMDi Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 23

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen negativt reduseres. Det er fem bærende prinsipper i det nasjonale folkehelsearbeidet: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning (Meld. St.34 (2012-2013)). Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerteog karsykdommer de siste årene. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. Befolkningens helse påvirkes av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Kvaliteter i nærmiljøet, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og aktiv aldring er viktige faktorer i tillegg til alder, kjønn og biologi. Det å trives på skolen er et eksempel på en påvirkningsfaktor på befolkningens helse. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Å trives på skolen er også en av de viktigste forutsetningene for å lære. Det har vært en kraftig forbedring av tannhelsa siden 1980-tallet, både for Hedmark og landet som helhet. Hedmark har beste tannhelse blant barn og ungdom i landet. Årsakene er bl.a. stor satsing på forebyggende tannhelsearbeid. Tannhelsetjenesten i Hedmark har i mange år sørget for gode samarbeidsordninger med kommunenes helsetjenester via forpliktende avtaler. Vi har målrettede aktiviteter mot helsestasjoner, barnehager, skoler, sykehjem og hjemmesykepleie. Foto: Bård Løken/ Norsk Skogmuseum 24 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3.1 Forventet levealder øker Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. Forventet levealder ved fødselen angir gjennomsnittlig antall leveår som en nyfødt vil leve, under forutsetning av at de nåværende aldersavhengige dødssannsynlighetene holder seg konstant i fremtiden. Forventet levealder i Norge er 82,8 år for kvinner og 78,2 år for menn (2000-2014). De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Vi lever lengre, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant de eldre. Alder 90 88 86 84 82 80 78 76 74 72 70 Forventet levealder e;er utdanningsnivå 1999-2013 Grunnskole 83,28 83,2 78,45 78,17 Hele landet Videregående eller høyere Figur 33. Kilde: Folkehelseinstituttet 84 Hedmark Forventet Forventet levealder levealder 1990-2014 Figur 34. Forventet levealder 2000-2014 kommuner i Hedmark. Kilde: Folkehelseinstituttet Alder 82 80 78 76 74 72 70 1990-2004 1991-2005 1992-2006 1993-2007 1994-2008 1995-2009 1996-2010 1997-2011 1998-2012 1999-2013 2000-2014 Figur 35. Kilde: Folkehelseinstituttet hele landet menn hele landet kvinner Hedmark menn Hedmark kvinner Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 25

3.2 Det gode liv i Hedmark Well-being begrepet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet er viktig, sett i et folkehelseperspektiv. 88 % av innbyggerne i Hedmark er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden ifølge Hedmarkundersøkelsen 2013-14. I den samme undersøkelsen svarte 79 % at de i noe/svært stor grad føler tilknytning og tilhørighet til egen kommune. 8 % føler svært/ meget liten tilknytning. 9 av 10 elever trives på skolen Figur 36. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen 2013-14. Plaget av ensomhet siste uke, Ungdata 2012-14. 25 Figur 39. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen 2013-14. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende kultur- og akcvitetsclbud i området du bor (skala 1-5)? Elevundersøkelsene 2010-2015 viser at 90,2 % av elevene på 7. trinn og 87,2 % av elevene på 10. trinn trives på skolen i Hedmark. Dette er høyere enn landstallene både for 7. og 10. trinn (hhv 89,5 % og 85,1 %). Også på videregående skoler i Hedmark er trivselen høy, og på en skala fra 1-5 scorer skolene 4,3 på indikatoren trivsel i elevundersøkelsen 2010-2015. Likevel er det bekymring knyttet til psykisk helse blant barn og unge, da nasjonale undersøkelser som bl.a. Ungdata viser at mange unge opplever ensomhet. Andel (prosent, standardisert) 20 15 10 5 0 hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Åmot Jakt og fiske Frilu/sliv 68 13 3 16 90 4 23 0 20 40 60 80 100 % Fornøyd (1 og 2) Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd (4 og 5) Ikke aktuelt Figur 37. Kilde: Ungdata 2012-14. Tall er skjult av personvernhensyn for de kommunene som ikke er med i oversikten. Figur 38. Kilde: 2502 innbyggere i Hedmark, Nærmiljøundersøkelsen i Hedmark 2015. 26 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3.3 Enkelt å velge sunt i Hedmark «Enkelt å velge sunt i Hedmark» har vært folkehelsearbeidet i Hedmark fylkeskommune sitt slagord gjennom mange år. Tiltak som bidrar til at alle opplever at det er enkelt å velge sunt på arenaer som barnehager, skoler, innen idretten og på sentrale møteplasser, har vært prioritert. Fisk og sjømat i barnehagene Prosjekt fiskesprell er eksempel på et tiltak som skal gjøre det enkelt å velge sunt. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som gjennom kursing av ansatte i barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge spiser mer fisk og sjømat. I perioden 2009-2015 har 184 barnehager deltatt på Fiskesprellkurs i Hedmark. Til sammen 340 barnehageansatte og 19 elever ved barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Ringsaker videregående skole har deltatt. Der har de fått teoriopplæring og praksis om barn og kosthold, og tilbereding av fisk og sjømat. Frisk luft og lite støy Hedmark fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse om kvaliteter i nærmiljøet til innbyggerne i Hedmark i 2015. Der kom det fram at 94 % var fornøyd med luftkvaliteten i nærområdet sitt, mens 85 % svarte at de var fornøyd med nivået av støy i nærområdet sitt. Tilrettelegging for sykling og gåing i nærområdet er også med på å gjøre det enkelt å velge sunt. Aktiv transport i hverdagen er en viktig kilde til daglig fysisk aktivitet. 72,2 % sier at det i stor grad er tilrettelagt for gåturer i nærområdet (Hedmarkundersøkelsen 2013-14). I hvor stor grad vil du si at det er :lre;elagt for gåturer i di; nærområde (skala 1-6)? 72,8% 1,5% 6,3% 5,3% Figur 40. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen 2013-14 Lu/kvalitet Støynivå Tilre>elegging for frilu/sliv Renhold/vedlikehold, for eksempel løvjerning og snørydding 15 25 29 40 55 68 12,4% Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de følgende faktorene i di> nærområde? 24 32 15 39 36 11 30 13 I liten grad 3 4 I stor grad Vet ikke Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Li> misfornøyd Meget misfornøyd Ikke aktuelt Sykkel- og gangsler KollekLvtransport 18 15 26 12 24 10 7 21 10 4 5 3 21 8 6 4 3 6 % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 41. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen 2013-14 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 27

3.4 Høy vaksinasjonsdekning i Hedmark Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft. NCD-strategi 2013-2017 er en felles nasjonal strategi for å forebygge, behandle og rehabilitere disse sykdommene. Smittsomme sykdommer er ikke lenger de dominerende folkesykdommene, det skyldes blant annet høyere levestandard, antibiotika og vaksiner. Likevel må man være forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt, med økt smittepress gjennom økt internasjonal handel, innvandring og reising. De aller fleste barn i Hedmark får de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkingssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll. Vaksinasjonsdekning Hedmark 2010-2014, alder 2 år. Vaksine Andel barn som er fullvaksinert (%) Røde hunder 94,5 Pneumokokk 92,6 Stivkrampe 94,1 Polio 94,0 Meslinger 94,5 Kusma 94,5 Kikhoste 94,1 Hib 95,5 Difteri 94,1 Tabell 4. Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 42. Kilde: Folkehelseinstituttet. Enkelte kommuner har anonymiserte tall for KOLS pga. personvernhensyn. Antall døde pr 100.000 standardisert Antall døde pr. 100.000 standardisert 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Hele landet Hedmark Dødelighet (0-74 år) 1986-2012. Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kreft. Figur 43. Kilde: Folkehelseinstituttet Dødelighet (0-74 år) 2003-2012. Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kres. Hele landet Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Hele landet Kreft Hedmark KOLS Hjerte- og karsykdommer KOLS KreS Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Hele landet KOLS Hedmark Hjerte-og karsykdommer Hedmark Kreft Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 28 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3.5 Aleneboende har lavest medianinntekt Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Hedmark hadde den laveste medianinntekten av fylkene i 2013 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 2013 var i Alvdal (454 000 kr), mens laveste medianinntekt var i Stor-Elvdal (358 000 kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og flere har lavt utdanningsnivå. I 2013 levde 13,1 % barn i Hedmark i husholdninger med lavinntekt. Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Både andelen (11,4 prosent 2012-2014) og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (lavinntekt over en treårsperiode) har økt i Hedmark de siste årene. 3 900 barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Note: Lavinntekt er beregnet som årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala). Figur 44. Kilde: SSB tabell 08764 % 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 11 13,1 Figur 45. Kilde: SSB tabell 10498 Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntektene er under 60% av medianinntekten (EU- skala). 2013 hele landet Hedmark 16,4 12 10,7 15,7 13,8 10,8 11,3 18,4 Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes 13,7 14,6 13,9 12,6 14,5 14,1 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 29 17,3 11,7 16,9 14,7 13,7 13 12,1 10,7 Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

3.6 Forbedret tannhelse i Hedmark Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette innebærer at vi sammenlikner resultatene hos utvalgte indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. For alle tre indikatorårskullene har det vært en kraftig forbedring i tannhelsa siden 1980-tallet, med en liten nedgangsperiode rundt år 2000. Dette gjelder resultatene både for Hedmark og for landet som helhet. Grunnlaget for dette er en kombinasjon av satsing på ulike forebyggende tiltak gjennom offentlig tannhelsetjeneste og en økt bevissthet i befolkningen hva angår viktigheten av en god munnhygiene. Som det framgår av diagrammene til høyre, har Hedmark i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet, spesielt for 12- og 18-åringene. For 5-åringene er det små forskjeller, men også her har Hedmark hele tida hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Utviklingen av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte aldersgrupper Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 75 % 55 % 35 % 15 % 40 % 20 % 1985 1985 1986 1986 Hedmark 1987 1987 1988 1988 1989 Hedmark 1989 1990 Hedmark 1990 1991 1991 Norge 1992 1992 1993 Norge 1993 Norge 1994 1994 1995 1995 1996 1996 1997 1997 5- åringer 1998 1998 1999 1999 2000 2000 2001 12- åringer 2001 18- åringer 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015 Tallene for 2015 viser en utflating. Har den gode utviklingen stoppet opp, eller er det bare litt tilfeldig? Det blir spennende å se neste år! 0 % 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 46. Utviklingen av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte årskull fra 1985 til 2015 målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0). Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå/kostra samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. Tall for Norge for 2015 finnes ikke ennå 30 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

Figur 47 viser utviklingen i antall tenner med karieserfaring hos 18-åringer i Hedmark. Her ser man at gruppen som har 10 eller flere tenner med fylling i dag er bare er en tredel av tallene fra 1990. Tilsvarende er det en reduksjon i andel 18-åringer med 5-9 hull, mens det er en økning av 18-åringer med 1-4 hull. En større andel 18-åringer har i dag null hull enn tidligere. Dvs. at det er blitt færre unge med mange hull/ fyllinger og flere med få eller null hull/fyllinger. Figur 48 viser utviklingen i gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fylling blant barn og unge i Hedmark. Det sees en nedgang i alle grupper, med unntak av 5-åringene, som har hatt en økning de to seneste årene og 15-årigene som også har hatt en liten økning det seneste året. Mens vi tidligere så en mer markant reduksjon i antall tenner med hull/fylling, seer vi nå en mer flat kurve, og også med økning i noen aldersgrupper. Over hele perioden har det dog vært relativt stabile tall for 3 åringene og 5 åringene. 100 % 50 % 0 % Utvikling i antall tenner med karieserfaring hos 18- åringer i Hedmark 0 hull eller fyllinger 1-4 hull eller fyllinger 5-9 hull eller fyllinger Mer enn 9 hull eller fyllinger 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 47. Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark. 3.7 Økt tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene som er under tilsyn av offentlig tannhelsetjeneste (i henhold til Lov om tannhelsetjenester). Figur 49 viser hvor stor andel av ulike pasientgrupper som har et regelmessig og oppsøkende tilbud ved våre tannklinikker siden 1997. Det er relativt stabile tall for tilbudet til de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1, mens andelen i gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i 1997. Også for gruppe D (ungdom 19-20 år) har andelen økt fra om lag 65 % i 1997 til 80% i år 2015. Figur 48. Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark. Tannhelse4lsyn 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 1997 2002 2007 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 49. Kilder: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. A: Barn og ungdom 0-18 år B: Psykisk utv.hemmede > 18 år C1: Eldre/uføre i ins4tusjon D: Ungdom fra 19-20 år C2: Eldre/uføre i hjemmesykepleie Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 31

3.8 Forskjeller i tannhelse mellom kommuner Andel personer helt uten karies eller fyllinger fordelt på tre indikator-årskull Tabell 5 viser resultatene for indikatorårskullene i de enkelte kommunene i fylket i 2014 og 2015. Det er til dels stor spredning mellom kommunene som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant de med best resultater. Det forekommer også store svingninger mellom to jevnaldrende årskull i samme kommune fra år til år, men samlet er tilstanden uforandret for alle de tre indikatorårskullene fra 2014 til 2015. Variasjonene fra år til år skal også sees i sammenheng med at det i noen kommuner er små årskull, hvilket betyr at det lett kan bli store årlige svingninger. Tabell 5. Kilde: Årsrapporter for 2014 og 2015 fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. 32 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Norsk likestillingspolitikk bygger på likestillingsloven som både omfatter diskrimineringsvern på individnivå og proaktive plikter for alle virksomheter til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering. Integreringsstrategien for operasjonalisering og integrering av politikken er «mainstreaming». I følge denne strategien skal likestillingsperspektivet gjennomsyre alle samfunnsområder, noe som forutsetter at alle ledere tar ansvar for likestillingsarbeidet på det området i samfunnet de selv har ansvaret for. Politikere, ledere, planleggere, tjenesteutøvere og andre aktører må ha bevissthet, kunnskap og virkemidler for å kunne igangsette et systematisk likestillingsarbeid i sin virksomhet. Kilder: Hedmark fylkeskommune: Plan for inkludering og likestilling i Hedmark 2014-2017. Likestillingssenteret: STATUS Hedmark 2012 Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 33

Figur 50 34 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

4.1 Økt likestilling i Hedmark SSB utarbeider hvert år en likestillingsindeks på kommune- og fylkesnivå. Indeksen består av 12 indikatorer med mål på ulike aspekter av likestilling (se bilde på forrige side). Indeksen viser små forskjeller mellom likestillingen i Hedmark og i Norge for øvrig. Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid er den indikator med lavest skår (lavest likestilling), mens forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrken er den indikator med høyest skår på likestilling. En høyere andel kvinner enn menn har høyere utdanning i Hedmark enn i Norge for øvrig, liksom også kjønnsbalansen i privat sektor og graden er kjønnsbalansert næringsstruktur viser mindre likestilling i Hedmark enn i Norge samlet sett. Siden 2008 har det vært en positiv utvikling i likestillingen på alle indikatorer med unntak av kjønnsbalanse i privat sektor, forholdet mellom menn og kvinner med høyere utdanning og grad av kjønnsbalansert næringsstruktur. Kjønns-fordelingen blant ledere og andel fedre som tar foreldrepermisjon utmerker seg med størst positiv utvikling siden 2008. Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid har også hatt en positiv utvikling i perioden, særlig i Hedmark. Det sees likevel fortsatt manglende likestilling innenfor flere sentrale indikatorer. Menn og kvinner har i gjennomsnitt 100 000 kroners forskjell i årlig bruttoinntekt. I fylket finner vi de største forskjeller i menns og kvinners inntekt i Sør-Odal, Ringsaker, Nord-Odal og Hamar, hvor kvinner i snitt tjener 70-72% av mennene, mens de minste forskjeller er i Stor-Elvdal, Tolga og Engerdal, hvor kvinner i snitt tjener 84-90% av mennene. Figur 52. Utviklingen i likestillingsindekset sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt det er kvinner eller menn som er mer eller mindre likestilte. F.eks. er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning (kvinner kommer sterkest ut på den indikator). Samtidig er flere menn ledere (menn kommer sterkest ut på den indikator). Kilde: SSB, tabell 09292. Figur 51. 2014-tall. Kilde: SSB, tabell 09292. Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 35

4.2 Flere kvinnelige ordfører i Hedmark Andel kvinnelige kommunestyremedlemmer og formannskapsmedlemmer har vært relativt stabil etter kommunevalgene i 2007, 2011 og 2015. Her følger Hedmark også landsnivået med ca. 40% kvinner. Hedmark har til gjengjeld hatt en positiv utvikling i andel kvinnelige ordførere, som etter valget i 2015 ble på 45% mot 28% i landet for øvrig. Samtidig er andel kvinnelige varaordfører gått ned til ca. 40%, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Andel kvinnelige fylkestingsmedlemmer har blitt redusert siden valget i 2007 hvor andelen var på 50% til dagens 40%. Andel kvinnelige kommunstyremedlemmer, ordførere og formannskapsmedlemmer etter kommunestyrevalg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Hedmark Norge Andel kvinnelige ordførere 2007 2011 2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige varaordførere 2007 2011 2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige fylkes9ngsmedlemmer Hedmark Norge 2007 2011 2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige Formannskapsmedlemmer 2007 2011 2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige kommunestyremedlemmer 2007 2011 2015 Tabell X Kilde SSB, tabell 04992. Figur 53 Kilde: SSB, tabell 04772, 04774, 04806 og 04966 36 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

4.3 Flest menn i kommunestyrene Andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene på landsplan er 39%. I Hedmark er den på 40%. På landsplan er kvinneandelen størst blant Sosialistisk Venstrepartis representanter (48 prosent), Arbeiderpartiet (Ap) og Miljøpartiet de Grønne har kvinneandeler på 44 prosent, mens Fremskrittspartiet ligger lavest med 27 prosent. Andelen av kvinner i kommunestyrene i Hedmark varierer ganske mye fra kommune til kommune. I Åmot ble andelen på 68% etter valget i 2015. Heretter følger Grue med 53% kvinner, Sør-Odal med 48% og Tolga med 47%. Alle øvrige kommuner har under 45% kvinner i kommunestyret, med lavest andel i Våler (32%), Nord-Odal (32%), Kongsvinger (33%) og Åsnes (35%). 4.4 Fortsatt færre kvinnelige ledere i styrer Det er færre kvinnelige enn mannlige ledere. I Hedmark er 36% av lederne kvinner, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Andelen har vært oppadgående men med en liten økning fra år til år. Det sees videre fortsatt en underrepresentasjon av kvinner i styrer, selv om dette er søkt utjevnet med kjønnskvotering i allmenn-aksjeselskaper, offentlige foretak, interkommunale selskaper mv. Andelen kvinner i allmenn-aksjeselskaper er i dag på rundt 40% på landsplan. Det finnes ikke tall spesifisert på Hedmark. Andel kvinner i kommunestyrene eler valgene i 2011 og 2015 2015 2011 Åmot Grue Sør- Odal Tolga Løten Ringsaker Os (Hedm.) Alvdal Hamar Snitt SniL for Hedmark Engerdal Elverum Eidskog Stange Tynset Trysil Folldal Rendalen Stor- Elvdal Åsnes Kongsvinger Nord- Odal Våler (Hedm.) % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Figur 54. Kilde: SSB, tabell 01182. Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 37

4.5 Få unge i kommunestyrene De fleste som er valgt til kommunestyrene i Hedmark er i aldersgruppen 40-59 år. Hvis man sammenstiller andelen i kommunestyrene med sammensetningen av befolkningen over 18 år i Hedmark, fremgår det at særlig de unge i aldersgruppen 18-29 år samt de eldre over 60 år er underrepresentert i kommunestyrene, sett i forhold til hvor stor andel de utgjør av befolkningen. 40% 30% 20% Andel kommunestyremedlemmer i ulike aldersgrupperinger av alle kommunestyremedlemmer i Hedmark (- sammenstillet med befolkningssammensetningen i Hedmark) Andel kommunestyremedlemmer i aldergruppen av alle kommunestyremedlemmer Andel som aldergruppen utgjør av befolkningsgruppen fra 18 år+ Det tegner seg videre et bilde av at de valgte til kommunestyrene i snitt har høyere inntekt enn befolkningen for øvrig. Ca. 36% av de folkevalgte kommunestyremedlemmer tjente mer enn 500.000 kr, mens denne andelen utgjør 68% av de valgte til fylkestinget. Her det særlig mennene som trekker gjennomsnittet opp, i og med at 88% av de valgte menn til fylkestinget i 2015 hadde en inntekt på over 500.000 kr. 10% % 100 % 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år eller eldre Tabell X Kilde: SSB, tabell 04996 og 07459. Listekandidater ;l kommunestyrevalget i 2015, fordelt eber inntekt 100 % Listekandidater ;l fylkes;ngsvalget i 2015, fordelt e@er inntekt 90 % 80 % 70 % 500 000 kr og over 90 % 80 % 70 % 500 000 kr og over 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 400 000-499 999 kr 300 000-399 999 kr 200 000-299 999 kr 100 000-199 999 kr 0-99 999 kr 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 400 000-499 999 kr 300 000-399 999 kr 200 000-299 999 kr 100 000-199 999 kr 0-99 999 kr Figur 55. Kilde SSB, 06552. Figur 56. Kilde: SSB, tabell 06557. 38 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

4.6 Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med nedsatt funksjonsevne er individer med ulike behov og forutsetninger. Dette er personer med sansetap, bevegelseshemning, nedsatt kognitiv funksjon, og andre typer funksjonsnedsettelser. Det finnes per i dag ingen offisiell definisjon av personer med nedsatt funksjonsevne, og gruppen er svært heterogen og sammensatt. Det er derfor også en utfordring å identifisere en gruppe med nedsatt funksjonsevne i statistikksammenheng, særlig på fylkesnivå, og vi velger her alene å vise hvor stor en andel av befolkningen som har nedsatt arbeidsevne (se Figur 57). Tradisjonelt har funksjonshemming vært knyttet til en medisinsk forståelse, nå er det mer vanlig å se på samspillet mellom individ, samfunn og situasjon. Norge er gjennom FN-konvensjonen forpliktet til å arbeide aktivt for et mer inkluderende samfunn der alle kan delta på lik linje. Artikkel 29 i konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal garanteres politiske rettigheter og mulighet til å anvende disse på lik linje med alle andre. Gjennom artikkel 30 sikres personer med nedsatt funksjonsevne retten til å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett. Dette fremkommer også tydelig når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne i barnekonvensjonens artikkel 23. Vi ser en tendens til at barn med nedsatt funksjonsevne oftere enn andre barn blir skilt ut fra ordinær klasseundervisning. Denne tendensen synes å være økende med barnets alder. Forskning viser at halvparten av barn med nedsatt funksjonsevne er utenfor ordinær klasseromsundervisning i ungdomsskolen. Videre viser forskningen at når barn er lite inkludert i skolemiljøet, fører det også til at de står utenfor i fritiden. Det er ikke bare i oppveksten vi ser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad står utenfor. Spesielt gjelder dette i arbeidslivet. Sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn i befolkningen for øvrig. Sysselsettingsgraden øker med høyere utdanningsnivå. For personer med nedsatt funksjonsevne er sjansen for å være i arbeid hele 4,5 ganger større med høyere utdanning, enn med grunnskole som høyeste utdanning. Utdanning er derfor en betydningsfull faktor for at personer med nedsatt funksjonsevne skal komme inn på arbeidsmarkedet. Imidlertid ser vi at utdanningsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne er lavere enn for befolkningen generelt. Av personer med nedsatt funksjonsevne har 35 % ikke utdanning utover grunnskolen, mot 22 % i befolkningen for øvrig. Kilder: SSB, Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling, samt http://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/ Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Akershus Hordaland Oslo Møre og Romsdal Oppland Hedmark Nordland Vest- Agder Telemark Troms Nord- Trøndelag Buskerud Ves/old Finnmark Aust- Agder Øs/old Andel av befolkningen med nedsap arbeidsevne % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Figur 57. Tall i prosent pr desember 2015. Kilde NAV. 6,4 Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 39

5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5.1 Kvinner har høyest utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I Figur 58 og Figur 59 kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Over 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 23,8 prosent. Det er variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Men utdanningsnivået er lavere i Hedmark enn i Norge for øvrig, ikke bare totalt sett, men også innenfor alle aldersgrupper. Det er derfor ikke alene aldersfordelingen i fylket som kan forklare det lavere utdanningsnivå. Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene 25 39 år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31,4 23,8 28,2 27,7 35,0 20,6 24,4 21,8 28,4 18,1 25,5 21,9 22,0 18,6 21,3 20,4 18,3 21,4 17,4 17,6 17,3 16,9 15,0 15,5 41,3 42,6 48,3 47,8 39,1 53,6 49,6 49,3 40,5 49,0 41,4 44,1 43,0 45,5 42,4 42,8 44,4 40,8 43,7 43,2 43,0 43,4 42,0 41,3 27,3 33,5 23,5 24,5 25,9 25,9 26,1 28,9 31,1 32,8 33,1 33,9 34,9 35,9 36,4 36,8 37,3 37,8 39,0 39,2 39,6 39,7 42,9 43,2 Landet Hedmark Utdanninngsnivå hos personer over 16 år i kommuner, fylket og landet (2014) Grunnskolenivå Videregående skole- nivå Universitets- og høgskolenivå Tolga Tynset Hamar Alvdal Os Folldal Elverum Rendalen Stange Ringsaker Stor- Elvdal Engerdal Kongsvinge Løten Trysil Åmot Åsnes Sør- Odal Våler Grue Eidskog Nord- Odal Figur 58. Kommuner rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB, tabell 09429 Figur 59. Kilde: SSB, tabell 08921. Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 41

5.2 Store forskjeller i andel førskoleutdannede i barnehagene Figurene Figur 60 og 61 viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Alle tre indikatorene er relativt stabile de siste fem årene. På fylkesnivå viser andel barn 1-5 år med barnehageplass en jevn årlig økning fra 89,5 prosent i 2009 til 92,5 prosent i fjor. I 2005 var imidlertid denne andelen kun 78,4 prosent. 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel barn i barnehage og andel barn i kommunale barnehager i kommuner, fylket og landet (2015). Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 97 96 96 94 94 93 93 93 93 93 93 92 92 92 91 91 90 90 90 89 89 88 87 81 I den samme tiårsperioden har andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage avtatt med 5,4 prosentpoeng. Dette viser en svak økende tendens til ikke-kommunale barnehagetilbud i Hedmark. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i fylket viser en svak økning de siste fire årene til 37,6 prosent i 2015. De foregående årene fra 2005 viser en stabil andel på omkring 33 prosent. Analyser på kommunenivå viser større variasjoner. Figur 60. Kilde: SSB tabell 04903 (KOSTRA) 55% 45% 35% 25% 51 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i kommuner, fylket og landet (2015) 44 43 40 40 39 39 39 38 38 37 37 36 36 36 36 35 35 35 33 31 30 27 22 15% 5% -5% Figur 61. Kilde: SSB tabell 04903 (KOSTRA) 42 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5.3 Kommunale forskjeller i antall grunnskolepoeng Tabellen under viser antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Diagrammene til høyre viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i fylkene. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Landet/fylke/kommune Antall elever i 1. 10. trinn Landet 615327 Hedmark 22172 Ringsaker 4064 Hamar 3194 Elverum 2446 Stange 2284 Kongsvinger 1983 Løten 938 Sør-Odal 853 Åsnes 776 Tynset 708 Trysil 686 Eidskog 680 Nord-Odal 575 Åmot 526 Grue 487 Våler 355 Alvdal 309 Os 228 Stor-Elvdal 217 Tolga 192 Rendalen 187 Folldal 178 Engerdal 172 Tabell 6. Kilde: Skoleporten. Figur 62. Kilde: Skoleporten Figur 63. F.o.m. kullet 2010/11 t.o.m. kullet 2014/2015. Kommuner i Hedmark. Kilde: Skoleporten Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 43

5.4 Stabilt elevtall Tabellen til høyre viser at volumet av elever ved de fylkeskommunale skolene i Hedmark har vært ganske stabil de siste årene. Elevtallet er imidlertid ventet å gå ned de kommende årene. Årsaken til dette er i første rekke mindre årskull i grunnskolen. Det er også ventet at etablering av andre skoletilbud påvirker tilstrømningen til de fylkeskommunale skolene negativt. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er av stor betydning for gjennomstrømming i videregående opplæring. Gjennomstrømningen på yrkesfaglige utdanningsprogram er generelt vesentlig lavere enn på studieforberedende utdanningsprogram. Analyser av gjennomstrømningsdata viser at overgangen fra yrkesfaglig Vg2 er kritisk for hvorvidt elevene på disse utdannings-programmene lykkes med sitt videregående utdanningsløp. Grafen viser at antallet løpende kontrakter har vært svært stabil de siste fire årene. Antall elever ved de offentlige videregående skolene i Hedmark de fire siste årene fordelt på nivå Elevtall pr 1. okt 2012 Elevtall pr 1. okt 2013 Elevtall pr 1. okt 2014 Elevtall pr 1. okt 2015 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Elverum vgs 362 302 264 367 284 288 358 334 254 370 328 277 Hamar katedralskole 516 482 329 495 490 341 482 501 335 433 473 340 Jønsberg vgs 56 33 133 61 81 79 69 53 126 64 84 103 Midt-østerdal vgs 93 30 37 83 40 16 81 28 33 83 33 26 Nord-østerdal vgs 198 192 131 208 202 129 208 187 139 196 176 147 Ringsaker vgs 302 249 186 321 270 191 313 259 195 302 264 197 Sentrum vgs 290 239 72 277 238 66 265 236 95 262 226 93 Skarnes vgs 134 120 101 138 107 107 116 122 119 156 106 116 Solør vgs 212 256 100 174 272 113 178 227 105 200 224 98 Stange vgs 214 156 127 204 183 143 192 176 149 187 164 152 Storhamar vgs 210 220 150 202 139 151 181 120 156 177 130 157 Storsteigen vgs 29 43 26 33 25 39 24 44 31 38 21 37 Trysil vgs 100 96 94 93 93 87 80 90 87 103 80 103 Øvrebyen vgs 158 128 149 169 145 186 165 135 169 165 148 163 Hedmark 2 875 2 401 1 956 2 874 2 546 1 899 2 712 2 512 1 993 2 736 2 457 2 009 Tabell 7. Kilde: SSB, tabell 06414. Løpende kontrakter - lærlinger fra Hedmark Lærlinger fra Hedmark med læreplass i Hedmark Lærlinger fra Hedmark med læreplass i andre fylker 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 303 278 255 243 1065 1038 1062 1136 2012 2013 2014 2015 Figur 64. Kilde: SSB, tabell 05376 44 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5.5 Økt gjennomstrømming i videregående utdanning Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning fører til at faren for å stå utenfor arbeidslivet øker og blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i Hedmark i 2009 hadde 70,8 prosent fullført fem år senere. Dette er identisk med resultatet for 2009-kullet nasjonalt. Til sammenligning var det kun 62,6 prosent av elevene i Hedmark som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. Jenter har gjennomgående høyere gjennom-strømningsandel enn gutter. Dette gjelder nasjonalt og i Hedmark, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. For 2009 kullet var differansen nasjonalt ca. 10 prosentpoeng. Hedmark fylke har gjennomgående svakere resultater fra grunnskolen sammenliknet med landet for øvrig. En gjennomstrømningsandel i fylket på landssnittet viser dermed et godt skolebidrag fra de videregående skolene i Hedmark. Figur 65. Kilde SSB, tabell 09337 Figur 66. Kilde SSB, tabell 09337 Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 45

6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering av kvinner, yngre, eldre, kort utdannende og folk med nedsatt helse som setter Norge i en særstilling i europeisk målestokk Det å være i arbeid kan være helsefremmende i seg selv; gjennom arbeidsdeltakelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan være kilde til mening, mestring og personlig utvikling. Indirekte genererer arbeidsdeltakelse ressurser som gjør oss i stand til å leve selvstendige og forutsigbare liv, og sikrer tilstrekkelige materielle levekår. Alt dette er viktige faktorer for et liv med god helse og trivsel. Flere studier viser klare negative helsekonsekvenser av langvarig arbeidsledighet; særlig ser dette ut til å være forbundet med økt grad av psykiske plager og symptomer. Sysselsettingen må videre sees i relasjon til næringsstrukturen og utdanningsnivået i fylket. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. En befolkning med riktig kompetanse er samtidig en forutsetning for utvikling og vekst. I dette avsnittet fokuserer vi på arbeidsliv, men det er nødvending å se forbindelsene til utdanning, næring, helse, nasjonale og internasjonale konjunkturer for å forstå et arbeidsliv i Hedmark med høy sysselsetting og en reduksjon i sykefraværet. (Kilder: SSB/ STAMI og Folkehelsepolitisk rapport 2016, helsedirektoratet. Bilde: UB Frys) 46 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.1 Lav arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hedmark har vært relativ stabil over tid og har i all hovedsak fulgt ledighetsnivået i Norge. I løpet av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldes primært en internasjonal konjunkturnedgang. I 2014 hadde Hedmark en økning i sysselsettingen som var mye større enn normalt, større enn i landet som helhet. Denne sysselsettingsøkningen har fått stor betydning for den lave arbeidsledigheten i 2015, som var lavere i samtlige måneder i 2015 i forhold til i 2014. Ledigheten var i gjennomsnitt 12,6 % lavere i 2015 enn i 2014. For Hedmark betyr det at fylket i 2015 hadde en lavere ledighet (2,6%), enn det som var nivået på landsplan (3%). I forhold til andre land er dette et lavt ledighetsnivå. Hedmark er i svært liten grad påvirket av nedgangen i oljerelatert næringsliv, og den lave oljeprisen har bidratt til at kronen har svekket seg. Dette har igjen medført at bedrifter innen deler av industrien (den eksportrettede) og innen turist- og reiselivsbransjen har gått bra. For Hedmark er det av stor betydning at en stor del av næringslivet leverer varer og tjenester til et regionalt/nasjonalt marked, og derfor er vi også mindre utsatt for internasjonale konjunkturer. Det er store forskjeller i ledighetsnivået i kommune, blant annet var det veldig lav ledighet i flere av Nord-Østerdals kommunene. Ledighetsnivået i kommunene påvirkes av en rekke faktorer som stillingstilgangen, befolknings-sammensetningen og utdanningsnivået. En liten befolkning vil ofte resultere i større årlige variasjoner i det prosentvise ledighetsnivået i små kommuner enn i større kommuner. Dette gjelder særlig når man ser på prosentvise endringer fra år til år. Figur 67. Gjennomsnitt pr år. Tall i prosent. Ledighetsprosenten = antall helt ledige / arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark. Hedmark Hedmark Figur 68 (venstre) og figur 69 (høyre). Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 47

6.2 God stillingstilgang Det var et gjennomsnitt på nesten 2 500 helt ledige i Hedmark i 2015. Hovedparten av de ledige er i yrkesgrupper innenfor butikk- og salgsarbeid, industriarbeid, bygg- og anlegg samt serviceyrker. Meglere og konsulenter samt personer innenfor undervisning, akademiske yrker og ledere er lavest representert blant de ledige. Tabell 8 viser faktiske tall og sier altså ikke noe om hvor stor andel av de enkelte yrkesgrupper som er ledige, og det er derfor også som forventet at mindre yrkesgrupper, som ledere, er lavt representert. Tilgangen på ledige stillinger i Hedmark er god (se Tabell 9. Den har vært høyere i 2015 enn i 2014. Mer enn en tredjedel av de utlyste stillingene er innen helse, pleie og omsorg, som er en svært lite konjunkturutsatt næring. Dessuten har sysselsettingen innen denne næringen økt jevnt de siste 10 årene. Det er samtidig også god stillingstilgang i nabofylkene våre. Det bemerkes at stillingsoversikten vi viser her, kun innbefatter stillinger som annonseres offentlig. I tillegg kommer stillinger som ikke annonseres. Statistikken sier heller ikke noe om varighet eller stillingsbrøk i de utlyste stillinger. Antallet stillinger som utlyses er også avhenig av konjunkturer. Nedgangskonjunkturer medfører at en rekrutterer i det «grå markedet». Helt ledige i antall personer i Hedmark pr yrkesgruppe Yrkesgrupper År 2015 Butikk- og salgsarbeid 335 Industriarbeid 331 Bygg og anlegg 287 Serviceyrker og annet arbeid 261 Reiseliv og transport 230 Helse, pleie og omsorg 216 Kontorarbeid 181 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 150 Barne- og ungdomsarbeid 142 Ingeniør- og ikt-fag 100 Jordbruk, skogbruk og fiske 82 Meglere og konsulenter 57 Undervisning 51 Akademiske yrker 29 Ledere 19 Sum helt ledige alle yrkesgrupper 2 472 Tabell 8. Gjennomsnitt for året. Kilde: NAV Hedmark. Tilgang til ledige stillinger Hedmark pr yrkesgruppe, sum av stillinger i året Yrkesgrupper År 2015 Helse, pleie og omsorg 2 346 Undervisning 706 Serviceyrker og annet arbeid 562 Butikk- og salgsarbeid 497 Reiseliv og transport 488 Bygg og anlegg 387 Industriarbeid 321 Akademiske yrker 319 Kontorarbeid 315 Ingeniør- og ikt-fag 268 Barne- og ungdomsarbeid 207 Meglere og konsulenter 198 Ledere 99 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 97 Jordbruk, skogbruk og fiske 59 Sum tilgang til ledige stillinger 6 869 Tabell 9. Kilde: NAV Hedmark. 48 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.3 Høyere andel langtidsledige Over tid har andelen av langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige sammenhengende i over 26 uker) i hovedsak fulgt de svingninger man ser på landsnivå. Siden 2013 har man sett en prosentvis økning i denne gruppen. I faktiske tall var antallet av langtidsledige imidlertid lavere i 2015 (gj. sn. 716 personer) enn i 2014 (gj. sn. 767 personer), men da andelen «helt ledige» var lav i 2015, ble andelen langtidsledige høyere i 2015 enn i 2014. Andelen langtidsledige er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2015 var andelen langtidsledige av de helt ledige på 29% i Hedmark mot 26% på landsplan. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i andel langtidsledige i Hedmark, mens denne andelen har blitt redusert i Norge samlet sett. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. I 2015 var det lavest andel langtidsledige i Engerdal og Rendalen på under 10%. Stange og Grue hadde høyeste andel langtidsledige på ca. 35%. Den største økning i prosentpoeng i andel langtidsledige siden år 2010 finner vi i Stange, som da hadde 22% langtidsledige, mens nivået i 2015 var på 35%. Den største reduksjon har vært i Rendalen som hadde en andel på 27% i 2010 mot 9% i 2015. Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt dette skyldes en økning i antall langtidsledige og/eller en reduksjon i antall korttidsledige. Videre er tallene for antall langtidsledige i de minste kommuner små og det kan bety store prosentvise variasjoner fra år til år. Utviklingen må også ses i sammenheng med utdanningsnivå, næringsstruktur og alders-sammensetning (f.eks. hvor mange som går over i pensjon. I tillegg kommer de som også går over i andre ordninger (arbeidsavklaring osv). Hedmark Hedmark Figur 70. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige (26 uker eller mer) av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. Figur 71 (øverst) og figur 72 (under). Kilde: NAV Hedmark. Gjennomsnitt pr år. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 49

6.4 Reduksjon i andelen av unge ledige Arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år er litt høyere i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2015 var 17% av de ledige under 25 år, mot 15% på landsplan. Av regionene i fylket er det Nord-Østerdal som har lavest ledighet blant unge under 25 år. Dette er resultatet av en reduksjon i andelen av ledige ungdommer over en årrekke. Det høyeste nivået i andel unge ledige finner vi i Sør-Østerdalen og Glåmdalen. I begge disse regionene har det vært en økning fra 2011-2013, fulgt av en reduksjon de siste to årene. Hedmarken har hatt en stor reduksjon i ungdomsledigheten siden år 2010. Langtidsledighet blant ungdommer under 25 år er også noe høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2015 var nivået i Hedmark på 16% mot 12% på landsplan. Det har over en årrekke vært en økning i andel langtidsledige blant gruppen av unge under 25 år. Det er utvikling man har sett både i Hedmark og i hele Norge. Mens Nord-Østerdal hadde den laveste andel langtidsledige ungdommer i 2014 (7%), ser vi en markant økning i 2015, og regionen har nå det høyeste nivå i fylket (19%). Sør-Østerdalen er eneste regionen som er på nivå med landsgjennomsnittet, da de øvrige regioner i fylket er minimum fire prosentpoeng over landsnivået. Bemerk imidlertid at det er små prosentvise forskjeller, og tallene er basert på få personer/ lave tall som kan gi store prosentvise svingninger fra år til år. Videre sier tallene ikke noe om hvorvidt utviklingen skyldes en reell stigning i langtidsledigheten og/eller en reduksjon i antall korttidsledige ungdommer. Figur 73. Gjennomsnitt pr år. Prosent ledige unge av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. Figur 74. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige unge (26 uker eller mer) av antall helt ledige unge. Kilde: NAV Hedmark. 50 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.5 Reduksjon i sykefraværet Hedmark har hatt en svært god utvikling i sykefraværet de siste årene og fylket har dermed nærmet seg landsgjennomsnittet. Hedmark hadde i 2014 et nivå på 5,6% mot 5,4% på landsplan. NAV har hatt et stort fokus på sykefraværsoppfølging og en stor andel av sykefraværstilfellene har vært graderte, noe som medfører lavere sykefravær dersom det ikke har ført til økt varighet på fraværene. Samlet sett har Norge likevel fortsatt et høyt sykefravær, og det er høyere en f.eks. Sverige, hvor sysselsettingsgraden er omtrent den samme. Der har de imidlertid et annet regelverk. Norge har både en svært høy arbeidsdeltakelse, fleksibilitet, trygghet og høy økonomisk vekst, og dette kan kanskje forklare det høye sykefraværet. Det er imidlertid ikke enighet i hva forklaringen er på det høye sykefravær i Norge, og om det i hovedsak kan forklares med den høye sysselsetting. Tabell 10. Bemerk: 2009 var spesielt pga. grunn av beredskapstiltakene mot svineinfluensaen. Trolig har det aldri noen sinne skjedd før at myndighetene har gitt alle yrkesaktive nordmenn befaling om å, ved snev av influensa, holde seg vekk fra jobb i sju dager til ende. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 51

6.6 Langvarig sykefravær i Hedmark Varigheten av det legemeldte sykefravær er høyere i Hedmark enn gjennomsnittet for Norge. Mens kvinnene i Hedmark i snitt hadde et sykefravær på 54 dager i 2013, var nivået på landsplan på 44 dager. Tilsvarende hadde mennene i Hedmark et gjennomsnittlig fravær på 48 dager mot 39 dager på landsplan det samme året. Forskjellen mellom sykefraværet i hele Norge og i Hedmark er dermed høyere blant gruppen av kvinner enn gruppen av menn. Det er muskel- og skjelettlidelser som er den primære årsaken til det legemeldte sykefraværet, og dette utgjør en litt større andel av årsaken til sykefraværet i Hedmark enn på landsplan. Psykiske lidelser står for opp imot 20% av sykefraværet, og er dermed den nest hyppigste årsak til sykefravær. Det må bemerkes at en gjennomsnittlig lang varighet på sykefraværene ikke nødvendigvis betyr at sykefraværsprosenten blir høy for fylket samlet sett. Det er sammenheng mellom helse og ulike kvaliteter og faktorer i selve arbeidsmiljøet. Dette er organisatoriske (inkludert arbeidstid), ergonomiske/mekaniske, fysiske og sosiale faktorer. Det har vært en nedgang i helseskadelige eksponeringsfaktorer i arbeidslivet fra 2006-2013. Dette gjelder spesielt kjemisk og mekanisk eksponering. Ser vi på organisatoriske og psykososiale faktorer er bildet mer sammensatt. (Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2015, Helsedirektoratet) Figur 75. Gjennomsnittlig varighet i dager av avsluttede sykefraværstilfeller (påbegynt i 4. kvartal) Kilde: NAV Hedmark. Det finnes ikke nyeste tall enn frem til år 2013. Figur 76. Gjennomsnitt pr år i andel tapte dagsverk. Tall i prosent. Det har ikke blitt offentliggjort noen sykefraværsprosenter for legemeldt sykefravær i 2015 og tall er derfor for 2014. Kilde: NAV Hedmark. 52 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

6.7 Færre på arbeidsavklaringspenger Andelen personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) har gått kraftig ned i Hedmark, som dermed hadde den største reduksjon blant alle fylker i Norge i fjor. Siden fylket har hatt stor nedgang i sykefraværet og i antall personer som bruker opp sykepengerettighetene sine, har også inngangen av personer med AAP vært mindre enn avgangen. Dermed har også antall personer med AAP gått ned. 4,3% av befolkningen i Hedmark var på AAP i fjor mot 4,5% på landsplan. Særlig kommunene i Nord-Østerdalen har en lav andel personer på AAP. 6.8 Økning i andel uføre i befolkningen Andelen personer med uføretrygd har gått mer opp i Hedmark enn i landet som helhet, og nivået i Hedmark (13%) er høyere enn i Norge for øvrig (9%). En stor andel av de nye på uføretrygd hadde tidligere AAP. Siden fylket har hatt stor nedgang i antall AAP-mottakere, har naturlig nok antall personer på uføretrygd økt på grunn av dette. Andelen med uføretrygd øker i nesten alle aldersgrupper, bortsett fra i de aller eldste gruppene. Kommunene i Nord-Østerdalen har overordnet sett en lavere andel uføre i befolkningen enn det som sees i Glåmdalsregionen, hvor andelen av uføre generelt er høyere. Tabell 11. Gjennomsnitt pr år. Kilde: NAV Hedmark. Tabell 12. Tall pr utgangen av året. Kilde: NAV Hedmark. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 53

7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid medføre fraflytting og også redusere muligheten for innflytting. Dette vil påvirke befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i store deler av fylket. I neste omgang vil en da redusere mulighetene for å utnytte Hedmarks ressurser. Næringsstrukturen i Hedmark kjennetegnes av en stor andel arbeidsplasser innenfor næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang. Samtidig har fylket en lav andel arbeidsplasser innenfor næringer som vokser. Offentlig sektor utgjør 35 prosent av arbeidsplassene i fylket. I Hedmark er det store regionale forskjeller mht. næringsstruktur og arbeidsplassutvikling. Størsteparten av veksten kommer i regionsentrene. I tillegg til at offentlig sektor er dominerende i alle regioner er jord- og skogbruk viktige næringer. Arbeidsplasser basert på varer fra primærnæringene viktige mht. verdiskapingen i fylket. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes videre av at det er lite FoU-intensivt og at det er en stor andel små bedrifter (mindre enn 5 ansatte). 54 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

7.1 Økt arbeidsplassvekst I forhold til Norge for øvrig, har arbeidsplassutviklingen i Hedmark over tid vært svak. Siden 2011 ser vi imidlertid positive tendenser for flere av Hedmarks regioner. Særlig Hamarregionen har god vekst, spesielt pr. 31.12.2014 hvor veksten var høyere enn gjennomsnittet for Norge. Også Glåmdalsregionen hadde en god utviklingen i 2014, og har dermed snudd den vekst-nedgang de hadde fra 2012 til 2013. Sør-Østerdalen og Fjellregionen har fortsatt nedgang i antall arbeidsplasser. I oversiktene over kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden 2010-2014 og 2013-2014, ser man at det er like mange kommuner i Hedmark som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser som fremgang i et fireårig perspektiv, mens de nyeste tallene for årene 2013-2014 viser en positiv vekst i et flertall av kommunene. Veksten har altså vært bedre fra 2013 til 2014 enn sett over fire år. Over fire år har det vært størst reduksjon i antall arbeidsplasser i Engerdal, Rendalen og Grue, mens kommunene med størst vekst var Løten, Ringsaker og Åmot. I et ettårig perspektiv fra 2013 til 2014 har Sør- Odal, Tolga og Ringsaker hatt de største positive endringer i antall arbeidsplasser, mens den største nedgang var i Rendalen, Åmot og Våler. Figur 77. Kilde: Panda. Indeksert arbeidsplassutvikling 2010 2014 (pr 31.12) på regionnivå, fylket og landet (2008=100). Hedmark Hedmark Figur 78 (venstre) og 79 (høyre). Prosentvis endring i antall arbeidsplasser 2010 2014 / 2013-2014 (pr 31.12). Rangert. Kilde: Panda Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 55

7.2 Mange sysselsatte i det offentlige Vi ser her på næringsstrukturen ut i fra hvilke næringer som sysselsetter flest personer. Kommunal tjenesteyting er den klart største næring, både i Hedmark og Norge for øvrig. Denne sektoren sysselsatte over 20 000 personer i Hedmark i 2014. Etter kommunal tjenesteyting følger varehandel med 12 000 sysselsatte og heretter statlig tjenesteyting med over 10 000 ansatte. Med over 35% sysselsatte innenfor offentlig tjenesteyting har Hedmark flere offentlig arbeidsplasser enn Norge relativt sett. Sør-Østerdalen er regionen med flest offentlige arbeidsplasser med en andel på over 41% i 2014. Dette skyldes en høy andel statlige arbeidsplasser. Fjellregionen har den laveste andel offentlige arbeidsplasser i Hedmark. Her utgjør jordbruk en stor andel av næringene med nesten 10% mot under 2% på landsplan. I alle Hedmarks regioner er jordbruk en større næring enn på landsplan, men samlet sett utgjør denne næringen likevel en liten del av alle sysselsatte (4% er sysselsatt innenfor jordbruk i Hedmark). Det samme gjør seg gjeldende for skogbruksnæringen som utgjør 1,5% i Hedmark mot 0,3% på landsplan. Relaterte næringer som den trebearbeidende industri og næringsmiddel-industrien utgjør samtidig også en større andel i Hedmark enn i Norge. I forhold til hele Norge, har Hedmark en lav andel sysselsatte innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt innenfor industri for øvrig (inkl. oljeutv. og bergverksdrift). Hamarregionen Figur 80. Kilde: Panda. Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte. Tall pr. 31.12.2014. 56 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

7.3 Vekst i skogbruket Fra 2010-2014 var det en tilvekst på totalt 2 200 arbeidsplasser i Hedmark. Den veksten er særlig kommet innenfor skogbruk, overnattings- og serveringsvirksomhet samt bygge- og anleggs-virksomhet. Sør-Østerdalen har hatt stor vekst i skogbruksnæringen, mens Hamarregionen har hatt stor vekst i overnattings- og serveringsvirksomhet. Fjellregionen har hatt nedgang innenfor de fleste næringer. Utover veksten i skogbruket, har Sør-Østerdalen hatt størst vekst innenfor statlig tjenesteyting og i næringer som ikke er kategorisert. Glåmdalen har hatt vekst i arbeidsplasser innenfor fiske, fangst og oppdrett, men det har også vokst innenfor skogbruk, statlig tjenesteyting, kraft og vannforsyning samt næringsmiddelindustrien. Hamarregionen er den regionen med størst vekst og innenfor flest næringsgrupper. Her har det vært størst vekst innenfor skogbruk, overnattings- og serveringsvirksomhet, byggeog anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning samt trebearbeidende industri. Figur 81 viser forskjellen mellom den faktiske arbeidsplassveksten i Hedmark og den veksten vi ville ha hatt, hvis utviklingen her var som i Norge for øvrig. Det fremgår at fylket har hatt større vekst enn landet i den trebearbeidende industri og jordbruket, mens vi har hatt en negativ utvikling i forhold til landet innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell 13. Kilde Panda. Tall pr. 31.12. *Store prosenttall innenfor enkeltnæringer vil ofte kunne forklares med at dette er nye næringer / det var tidligere små næringer. Figur 81. Kilde Panda. Tall pr. 31.12.Hvis tallet for en næring er null, betyr det at det at det innenfor denne næringen ikke er noen forskjell er på den utviklingen Hedmark har hatt og utviklingen i Norge for øvrig. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 57

7.4 Stor nyplanting av skog Hedmark har 17% av landets produktive skogareal, 18 % av landets tilvekst og 30 % av landets avvirkning av trær for salg. Innlandet har en ledende tremekanisk industri som videreforedler mesteparten av sagtømmeret i regionen. Med økende bevissthet om byggematerialenes betydning for karbonfotavtrykket for bygg og den unike kompetansen regionen besitter, ligger det godt til rette for videre utvikling og vekst innen denne verdikjeden. I 2015 passerte førstehåndsverdien på tømmeret fra Hedmark 1 milliard kroner for andre år på rad. Etter de siste års nedlegginger av treforedlingsindustri, har næringa imidlertid blitt avhengig av å eksportere massevirke og flis, hovedsaklig til Karlstadindustrien. Eksporten har vært avgjørende for å opprettholde aktiviteten innen verdikjeden skog. Rundt 955.000m 3 massevirke ble transportert på tog til Karlstadindustrien i fjor. Med en svak kronekurs økte også eksporten av sagtømmer med jernbane til kjøpere lenger sør i Sverige. Total årlig tilvekst i Hedmarksskogen i dag er på 4,13 millioner m 3. I årene 2012-2014 har gjennomsnittlig avvirkning, inkludert virke til ved og hjemmeforbruk, vært 3,14 millioner m 3. Siden 1920 er volum av stående skog og tilvekst mer enn doblet. Tilveksten har i tidsperioden økt fra 1,4 til 3,0m 3 pr. hektar. Landsskogtakseringen har beregnet et bærekraftig årlig avvirkningskvantum på 3,3 millioner m 3 de nærmeste 30 år. Viktige forutsetninger for dette avvirkningsnivået er at hogstmodne arealer utnyttes, plantes til og pleies og at tilgjengeligheten til skogressursene ikke blir dårligere enn i dag. Kilde: Fylkesmannen i Hedmark: Hedmarksskogbruket i tall. Elverum Ringsaker Kongsvinger Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Åmot Grue Eidskog Sør-Odal Stange Våler Løten Rendalen Hamar Tynset Tolga Alvdal Engerdal Os Folldal Antall planter m 3 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 Nyplanting av skog i antall planter 0 0 500 000 1 000 000 1 500 000 Antall planter Elverum Ringsaker Kongsvinger Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Åmot Grue Eidskog Sør-Odal Stange Våler Løten Rendalen Hamar Tynset Tolga Alvdal Engerdal Os Folldal Figur 81a (venstre) figur 81b (høyre). Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2015. Fylkesmannen i Hedmark. Nyplanting av treer (i antall planter) - totalt for Hedmark fra 2008-2015 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 81c. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2011 og 2015. Fylkesmannen i Hedmark. Avvirkning av skog (i m³) totalt for Hedmark fra 2008-2015 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 81d. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2011 og 2015. Fylkesmannen i Hedmark. Avvirkning av skog i m 3 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 Træ i m 3 58 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

7.5 Mange små bedrifter De største kommuner er også de med flest bedrifter. Ringsaker har flest med nesten 3 500 bedrifter. Heretter følger Hamar (3 200), Elverum (2 000) og Kongsvinger (1 900). Hedmark har en høyere andel småbedrifter enn gjennomsnittet i Norge. I noen kommuner har nesten 80% av bedriftene ingen ansatte (typisk enkeltmannsforetak). Dette gjelder f.eks. for Os og Rendalen. Begge kommunene har samtidig en lav andel bedrifter med 1-4 ansatte eller fler. Kommunene Engerdal, Stor-Elvdal og Alvdal har med over 19% de høyeste andeler av bedrifter med 1-4 ansatte, mens Hamar, Elverum og Åmot har de høyeste andeler i kategorien 5-9 ansatte (over 9%). Engerdal har en høy andel bedrifter i kategorien 10-19 ansatte. Her ligger de sammen med Kongsvinger og Elverum nest høyest i fylket, etter Hamar med andeler på over 6%. I de etterfølgende kategorier fremhever Hamar, Stange og Kongsvinger seg som kommuner med større bedrifter. I kategorien 50-99 ansatte finner vi Alvdal med en andel på 1,5% (tredje høyeste i fylket etter Kongsvinger og Hamar), mens Våler må fremheves i kategorien 100-249 ansatte med en andel på 0,6% (nesthøyest i fylket etter Hamar). Hamar og Stange er kommunene med de høyeste andeler av de største bedrifter (250 ansatte og over). Figur 82. Kilde SSB tabell 10308. Tall pr. 1.1.2016. Hedmark Figur 83. Kilde SSB tabell 10308. Tall pr. 1.1.2016. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 59

7.6 Uendret antall nyetableringer I løpet av 2015 ble det registrert 1 690 nye foretak i Hedmark (primærnæringer og offentlig forvaltning ikke medregnet). Det er omtrent på samme nivå som foregående år (0,6% flere enn i 2014). På nasjonalt nivå var det i samme periode en økning på 4,4%. Figur 84 viser utvikling i nyetablerte foretak/ bedrifter i for perioden 2014-2015 for Hedmark, Oppland og landet som helhet. Figur 85 viser antall nyetablerte foretak på regionnivå for perioden 2010-2015. I alle regionene kommer størsteparten av veksten i nyetablerte foretak i regionsenteret. F.eks. kom 58 prosent av nyetableringene i Fjellregionen på Røros og Tynset. I Hamarregionen kom 604 av 778 foretak i Hamar (326) og Ringsaker (278). Elverum på sin side fikk 202 av 334 nyetablerte foretak i 2015. I Glåmdalsregionen er det flest i Kongsvinger med 166 nye foretak. Veksten for øvrig er spredd mellom øvrige kommuner i regionen. Figur 84. Kilde: SSB, tabell 07197 og bearbeidet av Hedmark fylkeskommune. Figur 85. Kilde: SSB, tabell 06104 og bearbeidet av Hedmark fylkeskommune. 60 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

7.7 Lav FoU-aktivitet i Hedmark Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet (Forskning Og Utvikling) med 0,5 prosent av landets samlede aktivitet. Høgskolen i Hedmark er fylkets eneste institusjon i universitets- og høgskolesektoren, mens Sykehuset Innlandet HF er en viktig institusjon i helsesektoren og har noe forskningsaktivitet. Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoU-aktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til næringsmiddelindustrien og i virksomhet knyttet til bioteknologi. På bak- FoU- og innovasjonsaktivitet i Hedmark i 2013. grunn av den lave FoU-aktiviteten mottar også fylket en relativt lav andel av bevilgningene for Forskningsrådet, nemlig på 0,5 prosent Utviklingen i FoU-aktiviteten har vært noe ujevn i perioden fra 1999, med sterk vekst de første årene, deretter en stabil eller stagnerende utvikling, for så å vokse litt de siste årene. I perioden 2003 2013 har det vært en realvekst på 14 prosent, noe som er en del under det nasjonale gjennomsnittet (22 prosent). FoU-aktivitet i Hedmark 1999 2013 Figur 86 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Tabell 14 Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012 og Norges forskningsråd, Innovasjon Norge Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 61

8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på bane. Det er også viktig at gode kollektive tilbud utvikles og ivaretas og at det legges til rette for gående og syklende, slik at fremtidig transportvekst i persontrafikken kan tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel. 62 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

8.1 Et stort veifylke Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. I tillegg kommer private veier. Nordland er eneste fylke med mer fylkesvei enn Hedmark. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. For å kunne være konkurransedyktige i sluttmarkedet, har næringslivet behov og nytte av kostnadseffektive transportløsninger for både råvarer og ferdigvarer. Det er derfor blant annet viktig å tilrettelegge for 60 tonn og 24 meters vogntog på de viktigste transportårene, noe som blant annet er avgjørende for skogbruket. Jernbane og andre kollektivtilbud er også viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. I Hedmark var 22% av fylkesveiene uten fast dekke i 2014. Dette er den nesthøyeste andelen vei uten fast dekke blant fylkene i Norge. Også kommuneveiene i Hedmark har en lavere andel veie med fast dekke. Andelen vei uten fast dekke er på 55% i Hedmark, mot et gjennomsnittet for alle kommunale veier i Norge på 33% i 2014. Kilde: SSB, tabell 06497. Figur 87. Kart som viser de store veiene i fylket. Kilde: Hedmark fylkeskommune / Norge Digitalt. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 63

8.2 8 000 elever med skoleskyss Totalt er det 8 019 elever som har skoleskyss i grunnskolen i Hedmark. Av disse er det 1 009 som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss ALVDAL 13 154 EIDSKOG 39 377 ELVERUM 95 579 ENGERDAL 5 177 FOLLDAL 12 105 GRUE 28 296 HAMAR 69 474 KONGSV 56 495 LØTEN 41 266 N-ODAL 88 413 OS 10 100 RENDALEN 34 170 RINGSAK 235 1614 S-ODAL 12 377 STANGE 124 818 STOR-ELV 11 87 TOLGA 2 57 TRYSIL 5 348 TYNSET 59 311 VÅLER 7 164 ÅMOT 12 194 ÅSNES 52 443 Totalt 1009 8019 8.3 Økning i den kollektive trafikk Oversikten herunder viser noen av stamrutene i Hedmark. Det har vært en god utvikling i kollektiv trafikken de siste årene. Det var en økning på 4,3% i 2014 i forhold til 2013, og en økning på 5,1% i 2015 i forhold til 2014. Tabell 15. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 88 Stamnett for tog og regionbusser. Kilde: Hedmark Trafikk. 64 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

Kollektivtrafikk antall betalende reisende på utvalgte linjer. 2013 2015 Linje 2013 2014 2015 Diff 13/14 Diff 14/15 % 13/14 % 14/15 Bybuss - Elverum 134 754 121 465 113 317-13 289-8 148-9.9 % -6.7 % Bybuss - Hamar 556 861 608 637 784 278 51 776 175 641 9.3 % 28.9 % Bybuss - Kongsvinger 123 394 124 283 138 641 889 14 358 0.7 % 11.6 % 0040 Gåsbu-Veståsen-Hamar 26 381 26 731 32 535 350 5 804 1.3 % 21.7 % 0051 Stange-Tangen-Espa 60 729 61 930 15 018 1 201-46 912 2.0 % -75.8 % 0170 Elverum -Hamar- Gjøvik 342 836 368 623 351 349 25 787-17 274 7.5 % -4.7 % 0270 Moelv-Lillehammer 21 759 22 614 21 778 855-836 3.9 % -3.7 % 0400 Sand-Skarnes-Sand 17 549 15 692 17 708-1 857 2 016-10.6 % 12.8 % 0500 Kongsvinger-Elverum 164 094 161 866 158 514-2 228-3 352-1.4 % -2.1 % 0575 Kongsvinger-Charlottenberg 65 899 71 842 72 049 5 943 207 9.0 % 0.3 % 0751 Femund-Engerdal-Trysil-Elverum 13 210 15 716 18 997 2 506 3 281 19.0 % 20.9 % 0971 Tynset-Alvdal-Folldal 18 881 20 603 22 229 1 722 1 626 9.1 % 7.9 % 0981 Tynset-Røros 17 130 18 505 15 956 1 375-2 549 8.0 % -13.8 % Andre Linjer 350 731 358 169 335 304 7 438-22 865 2.1 % -6.4 % Total 1 914 208 1 996 676 2 097 673 82 468 100 997 4.3 % 5.1 % Tabell 16. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 89. Grafen viser når passasjerene går på bussen. Tallene tar utgangspunkt i alle reisende, inkl. skolereiser for å vise korrekt belastning. Kilde: Hedmark Trafikk. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 65

8.4 Økt innpendling til Hedmark En pendler arbeider i en annen kommune enn der vedkommende bor. Utpendlere er personer som bor i en kommune og arbeider i en annen kommune, mens innpendlere arbeider i kommunen og bor i en annen kommune. Den samlede pendling inn og ut av Hedmark har økt over tid, til i 2014 å inkludere godt 20 000 personer. Det er større utpendling fra Hedmark enn innpendling til Hedmark fra andre fylker, men denne tendens er minsket over tid, da antallet av innpendlere har økt, mens antallet av utpendlere har vært stabilt. Menn pendler i høyere grad enn kvinner. Figur 91 viser inn- og utpendlingen fra/til kommunene i Hedmark fylke. Det sees her at Hamar, Ringsaker og Stange har den største samlede inn- og utpendling (størst pendlingsaktivitet), men mens Hamar har en samlet nettoinnpendling, har Ringsaker og Stange en samlet nettoutpendling. Hamar, Kongsvinger og Tynset er de eneste kommuner i fylket med større innpendling enn utpendling. Tabellen på neste side, viser de interne pendlingsstrømmene mellom kommunene i fylket. Det fremgår at de største pendlingsstrømmene er til Hamar fra Ringsaker, Stange, Løten og Elverum (samlet nesten 8 000 personer), men det er også en betraktelig utpendling fra Hamar til Ringsaker, Stange og Elverum (over 3 000 personer). Mange utpendlere fra distriktene er innenfor varehandel, helse- og omsorg og off. adm. Disse næringsgruppene har samtidig større innpendling i kommunene med større byer (se Tabell 18) 66 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling Figur 90. Kilde: SSB. Tabell 03333. Tall pr. 4. kvartal 2014. Figur 91. Kilde: SSB. Tabell 03333. Tall pr. 4. kvartal 2014.

8.5 Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Hedmark Tabell 17. Kilde: SSB tabell 03321. 2014-tall Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 67

8.6 Inn- og utpendling til/fra kommunene i Hedmark fordelt etter utvalgte næringsgrupper Tabell 18. Kilde: SSB tabell 07983. 2014-tall. 68 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

8.7 Pendlingen størst til Oslo/ Akershus Pendlingen mellom Hedmark og resten av landet er som nevnt kjennetegnet av en større utpendling enn innpendling. Målt i antall personer som pendler, er Oslo/Akershus det største pendlingsfylke for Hedmark (dvs. det er hertil/ fra de største pendlingsstrømmer inn og ut av Hedmark er). Det er en særlig stor nettoutpendling til Oslo/Akershus, selv om den var mindre i 2014 enn ti år tidligere. Det var 5 600 flere personer som pendlet ut av Hedmark og til Oslo/ Akershus enn inn i Hedmark fra Oslo/Akershus i år 2014 (=nettopendlingen) Det har vært en stor reduksjon i nettoutpendlingen fra Hedmark til Sør-Østlandet siden år 2006. Det er fortsatt en større utpendling enn innpendling, men utviklingen over tid er markant. Figur 92. Kilde: Panda. Motsatt er det med nettopendlingen til Midt- Norge. Her har det over tid blitt en større vekst i utpendlingen enn vekst i innpendlingen, hvilket resulterer i en nettoutpendling på 500 personer i 2014. Det har imidlertid vært en liten reduksjon i nettoutpendlingen fra 2013-2014. Midt-Norge er med dette pr i dag den største nettoutpendlingsregion fra Hedmark etter Oslo/ Akershus. Nettopendlingen til Vestlandet, Sokkelen/Svalbard og Nord-Norge har vært relativ stabil over tid med en samlet nettoutpendling til alle de tre regionene i 2014. Figur 93. Kilde: Panda. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 69

8.8 Grenseinnpendling til privat sektor En grensependler har sin hovedlønnsinntekt i fra et annet land en hvor vedkommende er bosatt. Hedmark fylke har en betydelig større innpendling fra Sverige, enn utpendling til Sverige. I 2013 var det samlet ca. 1 500 personer som grensependlet inn i fylket, mens utpendlingen til Sverige trolig er under 50 personer (her har vi kun tall tilbake fra år 2009). Langt de fleste grensependlere jobber i privat sektor, og flesteparten er menn. De fleste er innenfor industri-næringen, heretter følger helsesektoren. Kongsvinger har den største grensependling med nesten 500 innpendlere, fullt av Eidskog og Trysil som begge hadde ca. 265 innpendlere i år 2013. Hamar har en overraskende høy grensependling, hvis man tar avstanden til grensen i betraktning. Samtidig er det naturlig å finne pendlerne i de større byene hvor de fleste jobbene også er. Fra 2006-2009 så man en økning i innpendlingen fra Sverige. Innpendlingstallet for 2013 viser en fortsatt økning i antall innpendlere fra 2009-2013. I og med vi ikke har tall for 2014 eller 2015, kan vi ikke si noe om hvordan tendensen har vært de seneste år, men det kan hende at det seneste års utvikling i krone-kursen, kan ha økt utpendlingen og redusert innpendlingen. Samtidig kan den fortsatt lave ledighet i Norge ha medvirket til å redusere denne valuta-effekten. Figur 94. Kilde: StatNord/SSB. BEMERK: Tall for innpendling er for 2013. Tall for utpendlingen er for 2009. Det finnes ikke nyere tall. Figur 95. Kilde: StatNord. BEMERK: Tall for 2009. Figur 96. Kilde: StatNord. BEMERK: Tall for år 2009. 70 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

8.9 Reduksjon i antall trafikkulykker Figuren under viser antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark fra år 2000 og frem til i dag. Både antall ulykker, og antall drepte og skadde har gått ned de siste årene. Dette er samme tendens som man ser på landsbasis. Men det er enda relativt mange ulykker på veiene i Hedmark, og de fleste av disse skyldes utforkjøringer og møteulykker. I 2015 var det 5 drepte og 38 hardt skadde i veitrafikkulykker i Hedmark. Figur 97. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 71

Ulykker med drepte og hardt skadde. Hedmark 2015 Alle personskadeulykker. Hedmark 2015 Figur 98. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen Figur 99. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen 72 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

9. Kultur og idrett Kultur setter spor Boka som kan leses om og om igjen Den vellykkede landingen i din første konkurranse Filmen som fikk deg til å glemme tid og sted Korøvelsen som er ukas høydepunkt Følelsen av å bidra til noe stort som frivillig Kulturkonserten med mor og far som stolte tilhørere Å videreføre en tradisjon Teaterforestillingen som ga deg et spark i sjelen Samholdet i laget, både ved tap og seier Kunstutstillingen som ga deg et nytt blikk på tilværelsen Mestringsfølelsen i dansegruppa Museumsbesøket som fikk deg til å forstå Klarinetten du ble tiltrodd etter første korpsøvelse Gode kulturopplevelser former deg som menneske Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 73

9.1 Hedmarks plassering i Kulturindeks 2015 Telemarksforskning gir hvert år ut Norsk kulturindeks. Rapporten er en oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Hamar kommune endte i 2015 på en 9. plass i den totale plasseringen av alle landets kommuner. Plasseringen regnes ut fra kommunens rangering i ti ulike kategorier. Ingen andre Hedmarkskommuner var blant de 20. øverste plasseringene. Fylket som helhet kvalifiserte til en 12. plass, den samme plasseringen som året før. Fylket hadde størst nedgang i kategorien sentrale tildelinger, der Hedmark gikk ned seks plasser, og størst økning - med fire plasser - i kategorien kino. 74 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

9.2 1 800 kr til kultur pr innbygger Kommunene i Hedmark har i gjennomsnitt hatt driftsutgifter til kultursektoren som tilsvarer 1 800 kr pr innbygger. Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunene har brukt mellom 1 200 kr og 3 300 kr til kultur pr innbygger slik at det altså er relativ stor spredning. To kommuner, Hamar og Sør-Odal, skiller seg ut ved å ha fått stor MVA-kompensasjon på over 150 kr pr innbygger, mens de øvrige kommunene her legger på et nivå mellom 50 og 100 kr pr innbygger. Det er også relativt store variasjoner i hvor mye kommunene gir i driftstilskudd til lag og foreninger. Ringsaker både gir mye pr lag og til mange lag. Stange gir til flest ulike lag (123 stk) med et gjennomsnittlig tilskudd på 24 000 pr lag. Snittet for Hedmark er på 31 500 kr pr lag, hvilket er 6 000 kr under landsgjennomsnittet. Hedmark Figur 100. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. Hedmark Figur 101. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 75

9.3 Ulike kultursatsninger i kommunene Kommunene gjør ulike satsninger på kulturfeltet, slik det fremgår av figur 100, som viser fordelingen av driftsutgiftene til kultur i kommunen. Ser man hele fylket under ett er det en forholdsvis jevn fordeling av utgiftene, med kultur- og musikkskoler som den største utgiftspost, etterfulgt av folkebibliotekene, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg samt «andre kulturaktiviteter». Denne fordelingen er ikke veldig ulik det som sees i Norge totalt, men kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg utgjør i Hedmark en noe mindre del av driftsutgiftene, mens f.eks. kino, kultur- og musikkskoler og kommunale kulturbygg er høyere prioritert i Hedmark enn på landsplan. Hedmark Figur 102. Bemerk: I Kongsvinger, Åsnes og Våler er det små «negative» driftsutgifter (kan skyldes driftsinntekter i f.eks. en kino), som ikke fremgår her, men dette utgjør mindre enn 3%. Kilde: SSB, KOSTRA. 76 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

9.4 Kulturinstitusjonene Hedmark fylkeskommune har mange oppgaver på kulturfeltet. Fylkeskommunen har valgt å opprette egne institusjoner for å ivareta noen av disse oppgavene, framfor å utføre oppgavene innenfor egen administrasjon. Slik sikres også en armlengdes avstand mellom fylkeskommunen som bevilgende myndighet, og de kunstneriske oppgaver som skal utføres. For å formidle moderne billedkunst ble Kunstbanken etablert, teaterfeltet blir ivaretatt av Teater Innlandet, Musikk i Hedmark formidler kunnskap om musikk i hele fylket, mens Turnéorganisasjon for Hedmark primært sørger for å koordinere skoleturneene til arrangementene i Den kulturelle skolesekken. Hedmark fylkeskommune er i tillegg den største aksjonæren i Anno museum, den fylkesomspennende driftsorganisasjonen for de fleste museer i Hedmark. Enhetens budsjett inneholder videre øremerkede tilskudd til en rekke større og mindre institusjoner, festivaler og arrangementer. Fylkeskommunen ivaretar sitt operative ansvar for kulturinstitusjonene gjennom tildelingsbrev, dialogmøter og styreseminarer. En gjennomgang av Turnéorganisasjon for Hedmark, Musikk i Hedmark og Kunstbanken ble foretatt i 2015, for å undersøke om institusjonene er optimalt organisert og finansiert. Hele 64 % av 2015-budsjettet til enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse er øremerket faste driftstilskudd, mens kun 10 % av budsjettet fordeles gjennom ulike fylkeskommunale tilskuddsordninger. De statlige spillemiddeltilskuddene er holdt utenom denne oversikten. 31 % Figur 103. Kilde: Hedmark fylkeskommune (kultur, bibliotek og kompetanse). Figur 104. Kilde: Hedmark fylkeskommune (kultur, bibliotek og kompetanse). Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 77

9.5 Nesten 1 million besøkende på folkebibliotekene Folkebibliotekene har over flere år jobbet aktivt med lesestimulering og formidling av litteratur for barn og unge og lesekampanjen Sommerles arrangeres i store deler av Hedmark. Sommerles koordineres av fylkesbiblioteket og har vært avholdt i ti år i Nord-Østerdalen. Utlånstallene for barn gjenspeiler den systematiske innsatsen på området. Bibliotekene i fylket har de siste årene økt aktivitets- og arrangementsnivå og er godt besøkt. Alt i alt var det 986 467 besøkende i folkebibliotekene i 2014. Bibliotekene i videregående skole er preget av store ulikheter. Knappe personalressurser gir mindre mulighet til å kunne være støtte i elevens læringsarbeid. Hedmark har over flere år ligget lavt når det gjelder utlån til elever og betjent åpningstid pr uke ved den enkelte skole. Fengselsbibliotekene er statlig finansiert, men drevet gjennom det kommunale bibliotek. Det er store ulikheter i antall utlån, både på landsbasis og i Hedmarks fire fengselsbibliotek. De innsatte har svært ulik tilgang til biblioteket (åpningstider) og det er ulik tilgang på medier (bøker, filmer, musikk osv.) som finnes til utlån. Dette kan påvirke tallene. Fylkesbiblioteket i Hedmark er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i fylket. Det er et av landets minste i budsjett og personalressurser. Årsverk, utlån, besøk mv. i bibliotekene Hedmark Snitt Norge Rangering* Årsverk pr. 1 000 innbygger 0,39 0,35 5 Utlån av bøker, pr barn 10,89 9,06 3 Utlån av bøker, pr voksen 2,06 1,99 7 Folkebibliotek Utlån av bøker, pr innbygger 3,5 3,28 7 Utlån av andre medium, pr innbygger 1,18 1,26 13 Utlån alle medium, pr innbygger 4,68 4,54 9 Besøk pr innbygger 5,12 4,28 5 Fylkeskommunens netto driftsutgifter til bibliotek Fylkesbibliotek pr. innbygger i kr. 23 29 15 Avholdte møter, kurs, seminar og arrangement 16 - - Tilvekst av bøker pr elev 0,88 1,2 11 Bibliotek i Utlån pr elev 3,84 5,44 14 videregående skole Personalressurser i timer, pr skole pr uke 34,08 38,52 17 Bibliotek i grunnskoler Tilvekst av bøker pr elev 1,1 1,2 13 Tabell 105: * = kommuner uten fagutdannet biblioteksjef. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Tall for 2014. *Her er Hedmark rangert i forhold til alle andre fylker, hvor fylket med flest utlån, størst tilvekst, flest besøk mv. er rangert som nr. 1 innenfor de enkelte kategorier. Figur 106: Kilde: Nasjonalbiblioteket. * = Kommuner uten fagutdannet biblioteksjef. = Kommuner med flere avdelinge Fengselsbibliotek Hedmark Fengsel Utlån pr. Utlån ift. landsinnsatt gjennomsnittet Note Kongsvinger 142,6 +18% landets høyeste innlån fra andre bibliotek Hamar 153,4 +27% Ilseng 59,1-51% Bruvoll 34,1-72% Har landets laveste utlån pr innsatt Tabell 19: Kilde: Nasjonalbiblioteket. Tall for 2014 78 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

9.6 Museum er populært i Norge Museene i Norge opplever en stadig økende interesse fra publikum. Antallet museumsbesøk økte i perioden 2005-2014 med 20 %, eller 1,8 millioner besøkende. Totalt ble det i 2014 registrert 10,9 millioner museumsbesøk. I 2014 var det museene i Hedmark som kunne rapportere om den største fylkesvise økningen i besøkstall, sammenlignet med året før. Besøkstallet på 291 000 utgjorde en økning på 38 %, eller 78 000 flere besøkende til museene i Hedmark. Vårt fritidsbruk, våre reisevaner og turist-næringen endrer seg over tid. Det er en tydelig tendens at gruppebesøkene til museene går ned. Andelen enkeltbesøkende til museer har økt med 30 % i perioden 2005-2014. I Hedmark utgjorde enkeltbesøkene hele 70 % av det samlede besøkstallet i 2014. 9.7 Museum som kulturell arena Museer brukes i stadig større grad som møteplass og arena for andre aktiviteter: åpne møter, foredrag, seminarer, konserter og lignende. For eksempel ble over 1600 konserter arrangert på museum i 2014, og 300 ulike teateroppsetninger, med til sammen 1900 forestillinger. I Hedmark ble 230 åpne møter /foredrag/seminarer avholdt på museum. 70 Konserter ble arrangert, og 15 teateroppsetninger med til sammen 53 forestillinger ble vist ved fylkets museer. Figur 107. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 79

9.8 Forvaltning av landets kulturarv Hedmark er det fylket i landet som forvalter flest kulturhistoriske museumsbygninger: 642, hvorav 289 er åpne for publikum. Samlingene i Hedmarks museer inneholder også landets nest største fotosamling med over 4,6 millioner fotografier. Bare Oslo kan vise til en større samling med 6,4 millioner objekter. Når det gjelder den totale samlingsmengden som museene forvalter, er det bare Oslo og Sør-Trøndelag som har flere objekter enn Hedmark i sine museums- samlinger. Anno museums planlagte fellesmagasin vil få stor betydning for Hedmarks omfattende museumssamlinger. 9.9 Museum som kompetansearbeidsplass I 2014 ble det utført totalt 4 150 årsverk ved norske museer, 93 % av årsverkene var lønnet arbeidskraft, resten frivillig innsats. Museer er i høy grad kunnskaps- og kompetansebedrifter. Over halvparten (55 %) av de lønnede årsverkene ved museene var i 2014 vitenskapelig kunst- og kulturfaglig personale. Daglige ledere utgjorde 4 %, administrativt personale 20 % og teknisk personale 22 % av de lønnede ansatte ved museene. I Hedmark ser vi en noe høyere andel administrativt ansatte, og en noe lavere andel vitenskapelig ansatte enn landsgjennomsnittet. I Hedmark er fordelingen av årsverkene for museumsenhetene: daglige ledere 2 %, vitenskapelig ansatte 51 %, administrativt ansatte 25 % og teknisk ansatte 22 %. Museene tilbyr dermed kompetansearbeidsplasser som er viktige for å tiltrekke seg eller beholde høyt utdannede arbeidstakere i Hedmark. Fra utstillingen «Det fantastiske treet» på Norsk Skogsmuseum. Hedmarkstunet på Domkirkeodden. 80 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

9.10 Kultur for barn og ungdom Turnéorganisasjon for Hedmark hadde totalt 82 turneer på veien til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i 2015. Til sammen 88 299 publikummere fikk sine årlige tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Hedmark. Ca. 20% av produksjonene er nye, egenproduserte. Flere av disse lever videre gjennom turneer i andre fylker. Under UKM-fylkesmønstringen i Os var det en rekorddeltagelse på hele 302 personer. Disse ble plukket blant 1.301 ungdommer som viste sine bidrag fordelt på 19 lokalmønstringer. Engerdal kommune ble av UKM Norge kåret til Årets UKM-kommune 2015. 9.11 7 000 kjøp med kulturkortet Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom 13-21 år som gir rabatt på mange ulike kulturarrangement i hele fylket. Med kortet får ungdom rabatt på kino, konserter, festivaler, teater, museum og sportsarrangement. I 2015 ble det foretatt over 7 000 kjøp med kulturkortet. De fleste kjøp er til kinoforestillinger (ca. 4 500 kjøp), men også festivaler (ca. 1 000 kjøp) og teater (ca. 1 000 kjøp) er populære. Det ble utstedt færre kulturkort i 2015 (ca. 1 300 stk) enn i 2014 (over 2 000 stk), men dette sier ikke nødvendigvis noe om hvor mange som samlet sett har og bruker kortet. Det var også litt færre kjøp med kulturkortet i 2015 enn i 2014. Den kulturelle skolesekken og UKM 2015 Antall arrangementer Antall elever Turneer i barneskolen 819 49 858 Turneer i ungdomsskolen 393 24 562 Turneer i videregående skole 166 13 205 Barnehagekonserter 20 674 Fylkesmønstring ungdommens kulturmønstring (UKM) 1 302 Totalt 1 399 88 601 Tabell 20 (topp venstre) og figur 108 (topp høyre). Kilde: Turneorganisasjonen i Hedmark. 1500 1000 500 0 Stk. Kongsvinger 350 300 250 200 150 100 50 0 Stk. Livestock (pass) Hamar Elverum Kino Tynset FesDvaler Alvdal Folldal Tolga Festningskonserten Engerdalsdagene AudunBakken AudunBakken Tangen (pass) Vrang Volum (pass) Under Brua DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN OG UKM, FORDELT PÅ SJANGER 600 500 400 300 200 100 0 Stk. Hamar Teater 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Stk. Kulturarv 1 % RingsakerOperaen Visuell kunst 26 % Kongsvinger Kvennstugu Kulturhus Hamar Teater Scenekunst 7 % Musikk 18 % Litteratur 23 % Skikkelige saker Tynset Elverum Opera di Setra Figur 109 Mangler kjøpstall for noen kinoer + kjøp til Kongsvinger Knights og Storhamar hockey. Kilde: Hedmark Film 4 % Kunstarter i samspill 21 % Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 81

9.12 15% av barna bruker kulturskolen Ca. 15% av Hedmarks barn i alderen 6-15 år benytter kommunens kulturskole-tilbud. Det er litt flere enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt er driftsutgiftene til kulturskoletilbudet pr bruker i Hedmark på 19 000 kr, mot nesten 18 000 på landsplan. Det er store kommunale variasjoner i bruken og utgiftene til musikk- og kulturskolene. Rendalen, Tolga, Os, Stor-Elvdal og Folldal er blant de med høyest andel brukere. Dette avspeiler trolig også i noen grad at dette er mindre kommuner, og variasjoner fra år til år kan gi et stort utslag i tallen. Det sees også en tendens til at kommuner med en lav andel brukere blant barn i den aktuelle aldersgruppe, har høyere driftsutgifter pr bruker i kulturskolen. For øvrig vil tallene også være et resultat av hvordan kommunen har valgt å organisere musikk- og kulturskolene. I gjennomsnittet brukte hver kommunene i Hedmark ca. 1 000 kr pr innbygger i alderen 6-18 til aktivitetstilbud for barn og unge (2014-tall). Det er litt under landsgjennomsnittet. Dette er trolig et område hvor kommunene gjør ulike prioriteringer overfor målgruppen, og mens noen satser på det som går inn under aktivitetstilbud satser andre i høyere grad på f.eks. kulturskole eller annet. 82 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett Andel brukere av barn 6-15 år 60 50 40 30 20 10 0 Figur 110. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. kr 4 000 kr 3 500 kr 3 000 kr 2 500 kr 2 000 kr 1 500 kr 1 000 kr 500 Hedmark kr 0 Driftsutgifter til musikk- og kulturskole samt andel brukere av barn i alderen 6-15 år Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Hedmark Landet NeIo drijsutgijer Kl akkvitetsklbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Figur 111. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Stor- Elvdal Rendalen Elverum Ringsaker Åmot Åsnes Os Trysil Stange Løten Engerdal Sør- Odal Hamar Folldal Tolga Grue Kongsvinger Våler Tynset Alvdal Eidskog Nord- Odal Driftsutgifter i kr pr bruker

9.13 132 mill. til idrettsanlegg Hedmark har ca. 3.400 idrettsanlegg, herav 1 nasjonalt anlegg (Vikingskipet Ishall), ca. 2.500 ordinære anlegg og ca. 900 nærmiljøanlegg. Kostnaden til idrettsanlegg er litt lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Samtidig er det samlet sett litt færre innbyggere pr. anleggstilbud. Hedmark har i forhold til andre fylker en høy dekning på skyteanlegg og nærmiljøanlegg (dvs. det er færre innbyggere pr anlegg enn i mange andre fylker). Fylket har middelshøy dekning på svømmebasseng, mens det er (middels-)lav dekning på idrettshaller og kunstgressbaner. Fra staten fikk Hedmark i 2015 tildelt i underkant av 40 mill. i spillemidler til ordinære idrettsanlegg. Denne tildelingen er basert på tre kriterier: søknadsvolum, innbyggertall og anleggsfordeling mellom fylkene. I 2015 fikk Hedmark fylkeskommune totalt 120 søknader om spillemidler til anlegg. Antallet av søknader er lavere i år enn siste år, men samtidig markant høyere enn det var for 10-15 år siden. Figur 112. 2015-tall. Kilde: Idrettsanlegg.no. ANLEGGSTILBUDDET I HEDMARK 2015 Hedmark Landsgjennomsnitt Kostnad til idrettsanlegg pr innbygger (kr) (2013-2015) 2 059 2 528 Innbyggere pr anleggstilbud (2015) 222 297 Dekningsgrad ift. andre fylker Kunstgressbaner (innbyggere pr bane som er min. 90*45m) 7 806 Lav dekning (5. laveste) Idrettshaller (innbyggere pr hall, som er normal- eller storhall) 6 505 Middels-lav dekning (6. laveste) Skyteanlegg (innbyggere pr anlegg) 653 Høy dekning (3. høyeste) Nærmiljøanlegg (innbyggere pr anlegg) 220 Middelshøy dekning (6. høyeste) Innendørs svømmebasseng (innbyggere pr m2 bassengflate) 31 Middels dekning (8. høyeste) Tabell 21. Kilde: Kulturdepartementet (Spillemidler til idrettsanlegg 2015) Skianlegg, idrettshus og fotballanlegg er de anleggstypene som det blir fremmet flest søknader til, mens den tildelte søknadssummen er størst til bade- og svømmeanlegg. Denne typen anlegg vil ofte ha et høyt kostnadsnivå, samtidig som det bygges få anlegg, mens skianlegg for eksempel ofte har et lavere kostnadsnivå, men det bygges flere. Figur 113. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 83

9.14 Fotball og skisport er størst I 2014 var det nesten 63 000 aktive medlemmer innenfor ulike idretter i Hedmark idrettskrets. Fotball er den største idretten med over 15 000 medlemmer, fordelt på 83 foreninger. Skisport er neststørst med over 11 000 medlemmer, hvorav det er over 9 000 medlemmer innenfor for langrenn. Etter fotball og skisport er håndball, turn, svømming, golf, motorsport og sykkel blant de største idrettsgrener i Hedmark. 60% av medlemmene som er registret i idretter under Hedmark idrettskrets er menn. Menn synes altså i høyere grad enn kvinner å være med i den organiserte idretten. Dykking, dans, skøyter og ridning er blant de få idretter som har en overvekt av kvinner. De største idrettsgrener har en relativt jevn aldersfordeling i medlemsgruppen, men med en litt yngre medlemsgruppe i fotballforeningene enn i skisporten. Svømming, turn og håndball har en store andel medlemmer i aldersgruppen 6-12 år, dvs. det er populære idretter blant barna. Blant de unge (13-25 år) er bandy, volleyball, kickboksing, basketball, roing, boksing og snowboard store idrettsgrener, mens den eldre aldersgruppe (25 år+) særlig er aktive innenfor casting, golf, sykkel, skyting, luftsport, padling og dykking. Fotball Ski Håndball Gymnas>kk og turn Svømming Golf Motorsport Sykkel Orientering Sky>ng Curling FriidreC Dans Bandy Skisky>ng Kampsport FleridreCer Ridning LuAsport Hundekjøring Ishockey Skøyter Cas>ng Bowling Tennis Vannski Volleyball Padling Klatring Triathlon Amerikanske idrecer Bordtennis StyrkeløA Buesky>ng Roing Kickboksing Badminton Seiling Dykking Judo Basketball Antall ak>ve medlemmer innenfor ulike idrecsgrene i Hedmark 2014 Kvinner Menn 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 Antall medlemmer Figur 114. Kilde: Hedmark Idrettskrets. Snowboard, boksing og biljard er ikke tatt med i oversikten pga. få medlemmer. 84 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

9.15 Friluftslivets år 2015 var friluftslivets år. Et overordnet mål med satsningen var at enda flere i befolkningen skal drive med friluftsliv jevnlig. Det er blitt gjennomført som en bred nasjonal satsning med aktiviteter gjennom hele året og over hele landet. Det finnes ennå ikke statistikk for 2015, men tall for 2014 viser en fortsatt økning i fylkeskommunens bevilgningsnivå til friluftsliv (hvis man alene medregner fylkeskommunens egne tilskuddsmidler og ikke spillemidler og statlige friluftsmidler). Fra 2013-2014 var det en økning i bevilgningsnivå på 14% i Hedmark. I forhold til andre fylker var fylkeskommunes bevilginger til friluftsformål på et gjennomsnittlig nivå i 2014 (8. høyeste bevilgningsnivå av 14 fylker). I 2014 ble det i Hedmark brukt kr 11,12 pr innbygger (Kilde: Friluftsrådenes Landsforbund). I Levekårsundersøkelsen 2014 har SSB kartlagt omfanget av friluftsaktiviteter i befolkningen. Hedmark er ikke undersøkt isolert, men inngår som en del av Østlandet ellers (uten Akershus og Oslo). Østlandet avviker ikke vesentlig fra gjennomsnittet for hele Norge. 85% av befolkningen har vært på en kortere spasertur i løpet av de siste 12 måneder, mens 76% har vært på en kortere fottur i skogen eller på fjellet. Sett i forhold til befolkningen for øvrig, har færre Østlendinger vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet eller på tur i motor eller seilbåt. Det er på bygda vi finner størst andel som har vært på fiske, bær- og sopptur, mens de som bor mer tettbygd i høyere grad drar på lengre skiturer eller alpint/ snowboard. Andel personer som de siste 12 md. har delta@ på ulike friluqslivsakrviteter Vært på kortere spasertur Vært på kortere fo@ur i skogen eller på Iellet Badet i salt- eller ferskvann Vært på lengre fo@ur i skogen eller på Iellet Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på fisketur Østlandet ellers Vært på tur med sykkel i naturen Hele landet Nord- Norge Vært på kortere skitur i skogen eller på Iellet Trøndelag Vestlandet Vært på bær- eller sopptur Agder og Rogaland Vært på lengre skitur i skogen eller på Iellet Akershus og Oslo Vært på tur i kano/kajakk/robåt Stå@ alpint, snowboard eller telemark Vært på jak@ur Stå@ på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på ridetur i naturomgivelser % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 115. Kilde: SSB, tabell 09102. 2014-tall. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 85

10. Kulturminner Arkeologiske kulturminner i Hedmark Innenfor det arealet som vi i dag kaller Hedmark har det bodd mennesker siden istidas slutt for omtrent 9 000 år siden. I Hedmark fylke er det fram til nå registrert 24 042 kulturminner. Det er kun tatt med de arkeologiske kulturminnene som er eldre en 1537, dvs. de kulturminnene som i loven har en automatisk fredning. Kulturminnene fordeler seg over hele fylket. Åmot er, med sine 4421 kulturminner, kommunen med flest registrerte kulturminner, mens Nord-Odal har færrest med 76 registreringer. Avgjørende for antall registreringer i et område, er både hvor rikt et område er på kulturminner, og hvor intenst det er registrert. At Åmot kommune topper lista, kan forklares med intensive registreringer i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet. I Nord Odal er det ikke registrert like intensivt. Hedmarks landskap og topografi forklarer også beliggenheten til de forskjellige typene kulturminner. I sentrale og rike jordbruksstrøk der mennesker har vært bosatt lenge, som på Hedmarken, er det registrert flere middelalderkirker, boplasser, gravhauger og bergkunstlokaliteter enn i mer grisgrendte strøk. Mange kulturminnetyper har også en tydelig landskapsrelasjon til vann og vassdrag i hovedsak Mjøsa og Glåma. Også Hedmarks utmark er full av spor etter tidligere virksomheter. De typiske kulturminnene i skogområdene er knyttet til ressursutnytting som jern-, kull- og tjæreproduksjon samt fangst. Typiske kulturminnetyper knyttet til skogsområdene er fangstanlegg for elg, tjæremiler, kullgroper, jernvinneanlegg m.m. I fjellområdene er det fangstanlegg for rein med bogasteller som er den synligste kulturminnetypen. Bestemmende for utmarkskulturminnene er beliggenheten til ressursene som blir høstet. Jernvinna ligger f.eks. nær jernholdige myrer, mens fangstanleggene ligger i dyretrekket der dette går gjennom en naturlig trang passasje i dalsida - mellom f.eks. en nut og ei elv. Mange typer kulturminner forholder seg også til ferdsel med en beliggenhet nær vann- eller landveier. Eksempler på slike er Bygdeborger, gravfelt, gravhauger, varp, boplasspor, steinalderlokaliteter, båtstøer og naust. Etnisitet og menneskets tilpassing til og utnyttelse av forskjellige ressurser speiler seg også i registreringene. Sør-samiske kulturminner er i stor grad registrert i utmarksområder nord i fylket. Kilde: Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner 86 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kulturminner

Kommune Kull Fangst Gravminner Dyrkningsspor Automatisk fredede kulturminner i Hedmark Bosetningsspor Annet Jernframstilling Tjære Veg/ Kommunikasjon Kirke Bergkunst Forsvar Berguttak Samisk Tro og Tradisjon Totalsum Alvdal 39 757 2 2 25 1 132 26 1 985 Eidskog 56 85 1 7 10 5 11 4 1 2 182 Elverum 1123 455 101 309 56 111 84 26 2 1 1 1 2270 Engerdal 89 3 79 12 8 1 3 1 196 Folldal 19 1008 4 2 7 18 5 1063 Grue 168 150 12 9 20 14 15 6 2 396 Hamar 335 71 461 250 211 80 33 5 2 11 2 1461 Kongsvinger 38 150 21 19 78 32 2 16 7 7 1 371 Løten 614 56 369 397 95 43 93 31 3 3 1 3 1708 Nord-Odal 16 15 2 34 1 1 2 3 1 1 76 Os 1 276 3 10 4 5 2 1 1 303 Rendalen 109 485 34 19 38 31 54 8 4 1 2 1 786 Ringsaker 355 97 557 662 150 92 68 19 5 14 5 9 1 3 2037 Stange 544 93 270 75 280 77 16 55 2 5 1 5 3 1 1427 Stor-Elvdal 478 774 5 2 11 99 72 4 9 4 1 1 1460 Sør-Odal 12 5 39 2 319 69 2 1 1 3 2 455 Tolga 1 693 9 13 14 17 2 749 Trysil 211 168 15 1 42 53 32 2 2 1 1 528 Tynset 7 902 21 23 3 12 1 3 15 9 996 Våler 978 24 13 1 25 17 37 24 1 2 1122 Åmot 2803 373 168 98 295 366 186 61 66 2 2 1 4421 Åsnes 446 434 1 93 6 24 34 9 3 1050 Totalsum 8353 7160 2111 1973 1786 1160 927 312 115 65 24 22 16 10 8 24042 Tabell 22. Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner. Kilde: Askeladden/Hedmark fylkeskommune. Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/ analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg /Kommunikasjon», Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 100 år. Kulturminner Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 87

11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter tilpasser seg til en begrensing av forbruket til et omfang som faller innenfor naturenes økologiske bæreevner. Behovet for et grønt skifte, altså omstilling fra et energikrevende og fossildrivstoff- basert samfunn, til et miljøvennlig, lavutslipps-basert samfunn, anses som nødvendig for å opprettholde naturens og samfunnets bærekapasitet. Klimaendringen, klimaforliket og klimatilpasning utgjør komplekse områder som delvis preges av vitenskapelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Arbeidet innen området klima, energi og miljø krever innsats på tvers av fagområder, ettersom endringer i klimaet kommer til å ha en rekke konsekvenser for naturmiljø, helse, industri og landbruk og generell sosial og økonomisk utvikling framover. Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs med en målsetting om klimanøytralitet innen 2030. 88 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Klima og miljø

11.1 Tegn til klimaendringer Langtidsstatistikk og klimanormal for temperaturer og nedbør på Østlandet Fra slutten av 1800-tallet er det foretatt observasjoner av temperaturer og nedbør i hele landet. Temperaturer på fastlandet i Norge har økt med ca. 0,8 grader det siste århundret. Hovedmønsteret er at temperaturen har økt mest gjennom de siste tiårene. Det faller også mer nedbør, og årsnedbøren har økt med om lag 20 prosent siden 1900. Den største økningen har kommet etter 1980. (Kilde: Meld.St.33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge) Figur 116 viser årlige gjennomsnittstemperaturer siden år 1900 på Østlandet. Som i Norge forøvrig, har temperaturen også her vært stigende, hvis man ser det over ti-årige perioder (rød linje). Vi viser også to kartfremstillinger som viser 2015-årets avvik fra normal temperatur og nedbør. Det som regnes som «normal» er vær-registreringene fra 1961-1990. Figur 116. Prikkene viser gjennomsnittlig årlig temperatur. Den røde linje viser en normalfordeling av temperaturen over 10 år, mens den tykke sorte linje viser klimanormalen (dvs. middelverdien av værsituasjonen for en 30 års periode (1961-1990)). De blå søyler viser gjennomsnittlig årlig nedbør. Den sorte linje i bunden viser en normalfordeling av nedbøren over 10 år. Kilde: Meteorologisk institutt. I 2015 var Østlandet blant de som hadde størst avvik fra normal temperatur med 2-3 grader over normal. Samtidig var nedbøren innenfor det normale. Klimaendringen, og især oppvarmingen som vi vitner, kan ha en rekke konsekvenser i Hedmark. Med det varmere været kan Hedmark oppleve: lengre varmeårstider og med dette en lengre vekstsesongen; større mengder nedbør og raskere smelting av snø og is, samt høyere forekomst av flom og ekstremvær. På den andre siden kommer antakeligvis fyring og energiforbruket generelt til å bli redusert, med et mindre drivhusgassutslippet som resultat. Figur 117. Normalperioden er 1961-1990. Kilde: http://met.no/klima/klimastatistikk/varet_i_norge/ Klima og miljø Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 89