2. Befolkningsutvikling og demografi

Transkript

1 2. Befolkningsutvikling og demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder: Den regionale fordelingen av befolkningen gir viktige rammer for fylket og kommunene. I tillegg setter befolkningens størrelse en premiss for tilgangen til arbeidskraft og etterspørselen etter tjenester. Aldersfordelingen i befolkningen sier noe mer spesifikt om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Videre vil forventet befolkningsvekst være avgjørende for beslutninger knyttet til boligbygging og arealbruk. Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring. Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. For de fleste kommuner er det ønskelig å opprettholde eller øke befolkningstallet. Innvandrere og tilflyttere vil i denne sammenheng spille en viktig rolle. I fjor økte folketallet i Hedmark med 834 personer. Det er mer enn den lave tilveksten på 23 personer vi så i 215, men samtidig mindre enn den høye tilveksten vi så tilbake i 211 på over 1 personer. Befolkningstilveksten i Hedmark skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. 1 Innvandringen i Norge og Hedmark var spesielt høy i 211 og 212, men er nå på et lavere nivå. Dette skyldes en nedgang i arbeidsinnvandringen og en økning i utvandringen. Når det gjelder den innenlandske tilflytting ser en større variasjoner fra år til år. Sett i et 15 års perspektiv har det i de fleste årene vært en positiv nettoinnflytting til Hedmark, dvs. det var flere som flyttet til Hedmark fra andre fylker enn omvendt. I perioden hadde imidlertid denne utvikling snudd, men de nyeste tallene for 216 viser at fylket igjen har en netto tilflytting, henholdsvis på 3 personer i 216 mot -35 personer i 215. Det er altså skjedd en markant og positiv endring i den innenlandske flyttingen det siste året. Fylket har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fødselsunderskuddet har holdt seg stabilt på 3-5 personer pr år. Samlet sett har Norge fødselsoverskudd. Hedmark fylke skiller seg altså ut fra landet som helhet ved å ha fødselsunderskudd. Hedmark vil fremover oppleve flere av de samme trender som en ser på nasjonalt nivå: Det vil bli flere innbyggere, flere eldre, flere innvandrere og flere i sentrale strøk. Innvandrerne og de eldre er de to samfunnsgrupper som ventes å vokse mest. Den framskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt mellom distrikter og byer. Veksten er sterk i sentrale strøk, hvor de store byene ventes å få størst prosentmessig vekst. Imidlertid er det ventet at mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Den sterke sentraliseringen er hovedsakelig en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen i befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. De store byene ventes å få størst prosentmessig vekst. Oslo, som er særlig interessant for Hedmark, ventes å runde et befolkningstall på 7 i 22 og 8 i 23. Måler man befolkningsutviklingen i antall innbyggere er det enda større vekst i randkommunene til Oslo. Det gir muligheter for Hedmark, men betyr også at politikere og samfunnsplanleggere bør vurdere hva som skal til for at våre tjenester, arbeidsmarkedet og samfunnet i sin helhet er klar for en fremtid med folketallsvekst, innvandring, sentralisering og aldring som de dominerende utviklingstrekk. 1 Bemerk at asylsøkere ikke er inkludert i folketallsstatistikken fra SSB. Man blir først registrert som innvandret til Norge når man har fått lovlig opphold i landet. Innvandrere skal derfor i denne sammenhengen forstås som alle personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre med unntak av asylansøkere som ikke er registrert i folkeregistret ennå, fordi deres søknad ikke er ferdigbehandlet. Asylansøkere er derfor heller ikke en del av grunnlagstallet som brukes i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen. 16 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

2 Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

3 2.1 Økende befolkningsvekst Norge har i dag befolkningsvekst. Dette gjelder også for Hedmark, som i 216 hadde en vekst på,4%. Fjorårets vekst var høyere enn i 215, hvor befolkningsveksten var på,1%. Likevel er veksten i Hedmark fortsatt på et lavere nivå enn i landet for øvrig, som i gjennomsnitt hadde en vekst på,9% i 216. Det er store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsveksten. I Hedmark har Åmot, Hamar og Stange hatt den største befolkningsvekst i 216 målt i prosent, mens Stor-Elvdal, Engerdal og Åsnes hadde størst befolkningsnedgang. Små kommuner med et lavt befolkningstall vil være mer sårbare for årlige variasjoner i den prosentmessige befolkningsendringen, og man bør derfor se det siste års vekst i sammenheng med utviklingen over en lengere tidsperiode. Generelt ser vi at de små kommunene har vedvarende befolkningsnedgang, mens de største kommunene har vedvarende befolkningsvekst. Her er imidlertid også noen unntak. Alvdal og Åmot har hatt vekst over flere år, mens kommunene Åsnes og Eidskog har hatt befolkningsnedgang flere år på rad. Ser man befolkningsutviklingen på regionnivå innenfor den siste tiårs-perioden, fremgår det at Hamarregionen har hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Kongsvingerregionen og Fjellregionen har hatt et relativt stabilt befolkningstall, men med en liten nedgang de seneste årene. Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange. Kongsvingerreg: Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes. Sør-Østerdal: Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal. Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os Tabell 2. Kilde: SSB. Tabell 7459 Folkemengde pr 1. januar i Hedmarks kommuner og befolkningsendring År Befolkningsendring i % Ringsaker ,1,7 Hamar ,3 8 1,6 Elverum ,8 6,3,3 Stange ,3 6,3 1 Kongsvinger ,9 2,8,1 Sør-Odal ,4 Løten ,2 5,6 Åsnes ,7-3,7-1,7 Trysil ,3-3,1,4 Eidskog ,4-3,2 -,2 Tynset ,7,1 Nord-Odal ,2 -,4 -,6 Grue ,2-5,9,3 Åmot ,2 5,4 2 Våler ,9-3,3 -,5 Stor-Elvdal ,6-2,7 Alvdal ,6 Os ,6-3,4,4 Rendalen ,7-7 -1,2 Tolga ,6-3,1 Folldal ,1-5,5 -,9 Engerdal ,4-11,2-2,4 Hedmark ,9 2,9,4 Norge ,4 8,2,9 115% 11% 15% 1% 95% Befolkningsutvikling i regionene i % med utgangspunkt i år 27 Figur 13. Kilde SSB tabell Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen.. Norge; 112 Hamarregionen; 18 Sør-Østerdalen; 14 Hedmark; 14 Kongsvingerregionen; 1 Fjellregionen; 98 Nord-Østerdalen; Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

4 2.2 Høyere andel eldre i befolkningen Alle Hedmarks kommuner har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Alvdal, Tynset og Tolga skiller seg imidlertid ut ved at andelen av barn og unge her er høyere enn landsgjennomsnittet. For resten av kommunene i Hedmark er andelen av barn og unge lavere enn landet for øvrig, og det gjør seg særlig gjeldende for Grue, Stor-Elvdal, Våler, Åsnes, Rendalen, Engerdal, Trysil og Eidskog, som alle har færre enn 2 % barn og unge i befolkningen. Alle kommuner i Hedmark, med unntak av Sør-Odal, har en lavere andel personer i den arbeidsdyktige alder (2-66 år) enn landsgjennomsnittet. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Befolkningssammensetning i Hedmarks kommuner 1. jan år 6-15 år år 2-66 år 67 år eller eldre Antallet i aldersgruppen år vil bli redusert betydelig frem til år 22, dvs. målgruppen for de videregående skolene. Deretter ventes nivået å vedvare frem til år 232. Figur 16 vises den historiske og fremtidige utviklingen i omsorgsbyrden, som beskriver forholdet mellom personer i yrkesaktive og yrkespassive aldre. Det kan defineres som antall barn (-19 år) pluss antall eldre (7+), delt på antall personer i det som kan regnes som yrkesaktiv alder (2-69 år). I dag er omsorgsbyrden for eldre i Hedmark på,23, som innebærer at det er 23 personer i pensjonsalder per 1 personer i yrkesaktiv alder. Omsorgsbyrden for barn er på,34. Nå er omsorgsbyrden for barn dominerende, men utover i framskrivingsperioden blir det stadig flere eldre i forhold til personer i yrkesaktiv alder. Omsorgsbyrden vil også være større i Hedmark enn i Norge for øvrig. Det skyldes den høye andel eldre i befolkningen. Figur 14. Kilde SSB. Tabell 7459 Antall personer Framskrevet vekst i folketallet i Hedmark fra 217 til 23 fordelt på aldersgrupper år 6-15 år år 2-66 år 67 år Figur 15. Kilde SSB. Tabell 1213 og Figur 16. Kilde SSB. Tabell 7459,7,6,5,4,3,2,1 Omsorgsbyrde for barn og eldre i Hedmark (registrert og fremskrevet til 23 i alternativ MMMM) Omsorsbyrde for unge Omsorgsbyrde for eldre Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

5 Andel -19 årige i befolkningen i år 217 og prognose (MMMM) for år 23 Andel årige i befolkningen i år 217 og prognose (MMMM) for år år i år i år i år i 23 6% 6% 5% 5% 4% 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% % % Hedmark Norge Grue Stor-Elvdal Våler Åsnes Rendalen Engerdal Trysil Eidskog Os Nord-Odal Sør-Odal Folldal Kongsvinger Hamar Åmot Løten Elverum Stange Ringsaker Tolga Tynset Alvdal Hedmark Norge Alvdal Tolga Tynset Elverum Åmot Ringsaker Stange Sør-Odal Løten Hamar Os Nord-Odal Eidskog Kongsvinger Stor-Elvdal Trysil Åsnes Våler Grue Folldal Rendalen Engerdal Andel 2-66 årige i befolkningen i år 217 og prognose (MMMM) for år 23 Andel 75+ årige i befolkningen i år 217 og prognose (MMMM) for år år i år i i i 23 6% 6% 5% 5% 4% 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% % Hedmark Norge Folldal Engerdal Rendalen Alvdal Grue Åsnes Tolga Stor-Elvdal Nord-Odal Tynset Våler Trysil Os Kongsvinger Eidskog Ringsaker Hamar Stange Elverum Løten Åmot Sør-Odal % Hedmark Norge Løten Sør-Odal Stange Elverum Ringsaker Tynset Kongsvinger Åmot Hamar Tolga Alvdal Eidskog Nord-Odal Os Våler Trysil Folldal Grue Rendalen Engerdal Åsnes Stor-Elvdal Figur 17. Kilde SSB, tabell 7459 og Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

6 2.3 Reduksjon i åringene En ser av Figur 18 at det også ventes vekst i noen av de yngre aldersgruppene, blant annet i alders-gruppen -5 år. Her kan det bli en vekst på 1 % frem mot 24. Frem til 23 vil imidlertid flere av de yngre aldersgruppene bli redusert, og det gjelder særlig de mellom 16 og 19 år. Målgruppen for de videregående skolene, dvs. de som er i alderen år, vil derfor bli redusert og det gjelder særlig frem til år 22. Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen vil bli en økning i åringer fra 232. Økningen er likevel ikke større enn at det i de fleste regioner vil være færre i denne aldersgruppen i 24 enn det er i dag. 115% 11% 15% 1% 95% 9% 85% Forventet prosentmessig vekst i den yngre del av befolkningen i Hedmark (Fremskrevet i alternativ MMMM) -5 år 6-12 år år år Den største reduksjonen i antall 16-18åringer ventes å skje i Nord-Østerdal og Kongsvinger-regionen, men alle regionene vil kunne forvente nedgang i denne aldersgruppen. Figur 18. Kilde SSB, tabell 7459 og I og med at en her ser på enkelte alderstrinn på regionnivå er framskrivningstallene beheftet med noe større usikkerhet enn om en ser på befolkningen som helhet. Men utviklingen mot færre 16-18åringer i fylket de neste 1-15 årene bør anses som relativ sikker. Det er også en videreføring av den trenden en allerede har sett de seneste 5-6 år. Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange. Kongsvingerreg: Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes. Sør-Østerdal: Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal. Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os Figur 19. Kilde SSB, tabell 7459 og Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

7 2.4 Vekst i den innenlandske tilflytting Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, er tilflytting en forutsetting for befolkningsvekst. Gjennom en årrekke har fylket hatt nedgang i den innenlandske tilflytting, men her så vi i fjor en positiv endring med en nettoinnenlandsk tilflytting på 3 personer. Med dette er Hedmark blant de tre fylker i landet som har hatt størst nettoinnflytting i 216. Tilflytting gjennom innvandring fra utlandet har økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis i tidsrommet I fjor var det mindre nettoinnvandring enn noen år tilbake, men den er fortsatt vesentlig med et netto-nivå på over 1 personer i 216. I Hedmarks befolkningshistorie er migrasjon ikke et nytt fenomen. Gjennom lange tidsepoker har det kommet folk utenfra som på ulike måter har bidratt til vekst og utvikling i området. I en stadig mer globalisert verden med økt mobilitet, enklere kommunikasjon og internasjonal samhandling, blir migrasjon, bosetning og integrasjon stadig viktigere. Det er som vist i figur 21 store regionale forskjeller i årsaken til befolkningsveksten i Hedmark. Kongsvingerregionen har siden år 2 hatt et markant fødselsunderskudd, som har resultert i en folketallsreduksjon. Samtidig ser en hvordan innvandring har hatt stor betydning for innbyggertallet i alle regioner. I noen regioner er den innenlandske nettotilflytting minimal. Antall personer Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Figur 2. Kilde SSB. Tabell 6913, 5471 og Årsaker til regionvis befolkningsendring Fødselsoverskudd Innflytting Innvandring Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen Fjellregionen Figur 21. Kilde SSB Tabell 6913, 5471 og Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

8 2.5 Fremtidig befolkningsvekst Statistisk sentralbyrå presenterer annethvert år en befolkningsframskriving gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. Figur 22 viser den ventede befolkningsutviklingen i Hedmark fram til 23 i henhold til alternativ MMMM. Det vil si at man tar som forutsetning middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting i perioden. Prognosen anslår et folketall i fylket på i 23. Hvis en ser for seg en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den samme perioden vil folketallet være i 23. Selv om den ventede vekst i Hedmark er lavere enn gjennomsnittet for Norge, kan vi, som vist i Figur 23, forvente befolkningsvekst også i årene som kommer. Veksten vil anslagsvis være på høyde med fjorårets vekst på,4 %. Alle framskrivinger av folketallet, herunder sammensetningen av befolkningen og dens geografiske fordeling, er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid en ser, og tallene blir mer usikre når vi framskriver mindre grupper, som for eksempel folketallet i kommunene etter kjønn og ettårig alder. På både overordnet nasjonalt nivå og regionalt nivå knytter det seg særlig stor usikkerhet til framtidig innvandring. I et fylke som Hedmark med en eldre og aldrende befolkning og lite innenlandsk tilflytting, vil innvandringen derfor ha stor betydning for det fremtidige folketall. I og med at innvandringen er vanskelig å fremskrive, vil det være en viss usikkerhet knyttet til både framskrivningene for fylket i sin helhet, men også for enkeltkommuner, særlig de minste kommunene. Folketall Registert og forventet utvikling i befolkningstall i Hedmark (21-23) (Middelalternativet MMMM) Befolkningstall hvis veksten fom. 1. jan. 218 var på landsgjennomsnitt Registret befolkningsutvikling tom. 1. jan. 217 og prognose for Figur 22. Framskriving av befolkningstall (alternativ MMMM) Kilde SSB tabell 1213 og Årlig vekst Registrert og forventet befolkningsvekst pr år i Hedmark (2-23) 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % -,2 % Registrert befolkningsutvikling pr. år Høy nasjonal vekst (HHMH) Middelalternativet (MMMM) Lav nasjonal vekst (LLML) Figur 23. Kilde SSB tabell 1213 og I befolkningsframskrivingene fra SSB lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen. I de ulike alternativene er det lagt inn ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM, er SSBs hovedalternativ. Andre alternative framskrivninger vil kunne vise seg å være mer korrekte. Framskrivingsalternativet LLML (Lav nasjonal vekst: Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flytting og lav innvandring) og HHMH (Høy nasjonal vekst: høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring) er derfor også tatt med her. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

9 2.6 En sårbar befolkningsutvikling Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge og globalt ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. Da befolkningsframskrivingen for benytter flyttingen i tidsrommet som grunnlag for å beregne flytteratene, forutsettes det at flyttetrenden vil fortsette. Dette innvirker på befolkningsprognosene for våre kommuner, hvor en ser vekst i de store kommunene, og vedvarende befolkningsnedgang i dagens distriktskommuner. Historiske data viser at vi flytter stadig mer. Flyttemønstrene er sterkt avhengig av alder og er ofte satt i sammenheng med livsfaser. Flyttingen er desidert høyest for aldersgruppen 2-29 år, og nest høyest for de i alderen 3-39 år. Flytteraten synker med alder etter fylte førti, og de over 8 år er minst mobile. 2 1,9 1,8 1,7 Antall barn pr. kvinne (= samlet fruktbarhetstall) Innvandrere har høyere mobilitet enn resten av befolkningen, og de flytter i stor grad til sentrale strøk. Pr. i dag er det likevel slik at mye av den innenlandske nettoutflyttingen fra distriktene veies opp av innvandrere. En endret sammensetning av innvandrere etter innvandringsgrunn kan bety andre former for mobilitet blant denne befolkningsgruppen. Mange barnefødsler kan motvirke lite tilflytting. Samlet fruktbarhetstall for Hedmark var i 216 på Som vist i Figur 24 har Hedmark de ti siste årene hatt et samlet fruktbarhetstall som er lavere enn i nabofylkene og i landet totalt sett. For å opprettholde befolkningen i Norge må hver kvinne få i underkant av 2.1 barn (reproduksjonsnivået). Dette viser at med dagens fruktbarhetsrate er Hedmark avhengig av innenlands tilflytting og/eller innvandring for å oppnå befolkningsvekst. Hele landet Hedmark Akershus Oslo Oppland Sør-Trøndelag Registrert og forventet befolkningsvekst i kommunene Registrert vekst siste 7 år (21-217) Tabell 3. Kilde SSB tabell 1213 og 7459 Forventet vekst kommende 7 år ( ) Elverum 6% 9% Sør-Odal 1% 6% Tynset 2% 5% Stange 6% 5% Hamar 8% 5% Nord-Odal % 4% Løten 5% 4% Ringsaker 4% 4% Kongsvinger 3% 4% Åmot 5% 2% Åsnes -4% 2% Alvdal % 1% Stor-Elvdal -6% % Eidskog -3% -1% Våler -3% -1% Tolga -3% -2% Trysil -3% -3% Rendalen -7% -4% Os -3% -4% Grue -6% -5% Folldal -6% -6% Engerdal -11% -9% 1, Figur 24. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden vedvarer. Tall pr Kilde SSB tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

10 2.7 Tilflytting fra Akershus I fjor flyttet flere til Hedmark enn fra Hedmark. Ser en på hvor tilflytterne kommer fra i et femårig perspektiv (se Figur 25), viser det seg at den positive nettotilflytting primært skjer fra Akershus, Oppland og Nordland. Det er størst nettofraflytting til Oslo, Sør-Trøndelag og Buskerud. Merk at en her viser nettotall, og som dermed ikke sier noe om flyttevolumet. Antallet av flyttinger er størst til/fra Oslo (ca. 2 4 stk.), Akershus (ca. 2 stk.) og Oppland (ca. 1 5 stk.). De som flytter fra Hedmark, er i alt overveiende grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette er i utgangspunktet en befolkningsgruppe som har stor flytteaktivitet, og i Hedmark slår innvandrergruppens flyttemønster ut i større innenlandsk fraflytting enn tilflytting. De innvandrere som flytter til Hedmark kommer derfor i hovedsak direkte fra utlandet, og ikke som et resultat av innenlandsk tilflytting. Ser en isolert sett på den øvrige befolkningen (ikke innvandrere) har disse hatt større tilflytting til Hedmark enn fraflytting i 216. Mens tilflyttingen blant ikke-innvandrerne nærmest var lik null i 214 og 215, ser en nå en betraktelig økt tilflytting blant denne befolkningsgruppe. Som vist i figur 26 hadde Hedmark en netto tilflytting (innenlandsk og fra utlandet) på 1 3 personer i 216. De fleste tilflyttere var i aldergruppen 3-66 år (7 personer) og -15 år (55 personer). Aldersgruppa år hadde en større utflytting enn innflytting i 215, mens de hadde en liten positiv tilflytting i 216. Figur 25. Kilde SSB. Tabell Tall pr Akershus Oppland Nordland Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Hordaland Vestfold Østfold Buskerud Sør-Trøndelag Samlet til/fra Hedmark Oslo Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark, spesifisert på indvandrere og øvrige befolkning Øvrige befolkning Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark og øvrige fylker (gjennomsnitt pr år for perioden ) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Antall personer (negativt tall = nettofraflytting fra Hedmark til fylket) (positivt tall= nettotilflytting til Hedmark fra fylket) 3-66 år -15 år år 3-66 år år -15 år Figur 26. og Figur 27. Kilde SSB, tabell 721 og Tall pr Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting. Antall personer Nettoflyttinger (innenlandske og fra utlandet) til/fra Hedmark - fordelt på aldersgrupper 67 år + 67 år Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

11 2.8 Nettotilflyttingen størst til byene Det er store forskjeller i den samlede tilflyttingen til kommunene i Hedmark (innenlandsk flytting + innvandring fra utlandet). I 216 hadde 16 kommuner større tilflytting enn fraflytting, mens 6 kommuner hadde større fraflytting enn tilflytting. Hamar, Ringsaker, Stange og Kongsvinger er de kommunene med størst nettotilflytting, mens Engerdal, Stor-Elvdal og Åsnes hadde størst samlet fraflytting. De fleste kommuner er avhengige av innvandring fra utlandet for å få en positiv nettotilflytting. Alle kommuner har en positiv nettoinnvandring fra utlandet. Hamar, Ringsaker, Stor-Elvdal og Kongsvinger har hatt den største innvandringen fra utlandet. Den innenlandske nettoinnflyttingen viser et mer variert bilde. 11 kommuner har hatt en positiv innenlandsk tilflytting, hvorav Hamar, Ringsaker og Stange har størst tilflytting. Disse kommunene har også en høy innvandring fra utlandet. Åmot skiller seg ut ved å ha hatt en relativ lav innvandring, men høy innenlandsk tilflytting. Tilsvarende tendens ser en for Hamar og Stange, hvor under en tredjedel av tilflyttingen skyldes innvandring. Engerdal, Stor-Elvdal, Åsnes har hatt stor innenlandsk fraflytting. Hvis de ikke hadde hatt en relativ høy innvandring, ville de ha opplevd en stor nettofraflytting i 216. Figur 29 viser det samme som figur 28 men som et gjennomsnitt over en fireårsperiode ( ). For de fleste kommuner er det ikke den store forskjellen på 216-tallene og tallene over en fireårsperiode. Åsnes har hatt vesentlig svakere tilflytting i fjor enn i de foregående årene, mens situasjonen er omvendt for Grue kommune. Antall personer Antall personer Nettoflytting 216 (fordelt på innvandring fra utlandet og innenlandsk flytting) Positivt tall angir større tilflytting til kommunen enn fraflytting. Figur 28. Kilde SSB. Tabell Tall pr Figur 29. Kilde SSB. Tabell Tall pr Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Nettoflytting (gjennomsnitt pr år for perioden ) (fordelt på innvandring fra utlandet og innenlandsk flytting) Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting 26 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

12 2.9 Spredt bosetting i Hedmark I Hedmark finner en den største befolkningstetthet i den sørvestlige delen av fylket. Blant kommunene har Hamar den største befolkningstettheten med 87 innbyggere pr km2. Deretter følger Stange, Ringsaker, Løten, Kongsvinger og Elverum. De tynnest befolkede kommunene er Rendalen, Engerdal, Stor-Elvdal, Folldal og Tolga. Ser en på hvor stor andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder, hvor det bor minst 2 personer og avstanden mellom husene ikke overstiger 5 meter, finner en at 112 innbyggere i Hedmark bodde i tettbygde strøk i 216. Dette utgjør 57 % av befolkningen, hvilket er den laveste andelen blant fylkene i Norge. Hamar kommune har den største andelen av befolkningen i tettsteder. Deretter følger Kongsvinger, Elverum og Stange. Engerdal og Rendalen har den mest spredte bosettingen av kommunene. Siden år 2 har det skjedd en fortetting i nesten alle Hedmarks kommuner. Den største fortetting har vært i Os, Åsnes og Stange. Tre kommuner, Rendalen, Grue og Våler har en lavere andel av befolkningen bosatt i tettsteder i 216 enn de hadde i år 2. Dette er kommuner som samtidig har opplevd en befolkningsnedgang, og dette kan være en av forklaringene til tallene. Det knyttet seg imidlertid noe usikkerhet til tallene fra år 2, hvor andelen med ukjent bosted i kommunene var høyere enn den er i dag. Figur 3. og Figur 31. Kilde SSB, tabell 1826, 5212, 7459 og Norge Digitalt. Det knytter seg usikkerhet til tallene for andel personer som bor i tettsteder i Grue i år 2. Hamar Norge Kongsvinger Elverum Stange Hedmark Løten Ringsaker Åmot Tynset Stor-Elvdal Trysil Våler Sør-Odal Eidskog Tolga Folldal Grue Os Alvdal Åsnes Nord-Odal Rendalen Engerdal Andel av befolkningen bosatt i tettsteder År 2 År 216 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

13 2.1 Endringer i boligbehovet I Hedmark er det 7 eneboliger, mot ca. 1 leiligheter i boligblokk. Samtidig vet en at nesten 7 av 1 husholdninger består av 1 eller 2 personer. Når det bygges nye boliger, bør boligtypene derfor avspeile dagens behovet hos husholdningene og de behov som vil møte oss i fremtiden. Mindre husholdninger, økende eldreandel og tiltagende sentralisering er tendenser som påvirker boligbehovet. Boligbygging er også en sentral faktor for målet om bærekraftig utvikling. God fortetting og bygging av sentrumsnære boliger i byer og tettsteder er nødvendig for å redusere transportbehovet. Det må gi nærhet til daglige gjøremål, service og grøntområder og muligheter for gåing, sykling og tilgang til kollektivtransport. Behovene til den aldrende del av befolkningen er viktig, og at deres livskvalitet og deltakelse i samfunnet ivaretas. Utvikling av helhetlige boligstrategier som del av den kommunale planleggingen, kan være et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng. Hedmark 12 1 Par med barn (yngste barn -17) Enebolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 6 Mor/Far med barn (yngste barn -17 år) Flerfamiliehusholdninger Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Tomannsbolig Andre bygningstyper Bygning for bofellesskap Boligblokk 4 Par uten hjemmeboende barn Aleneboende BOLIGTYPER HUSHOLDNINGER Utarbeidet av Hedmark fylkeskommune. Kilde: SSB tabell 6265 og 67. Boliger inkluderer bebodde og ubebodde. Andre bygningstyper inkluderer boliger i garasjer, næringsbygninger og andre Figur 32. som ikke er boligbygninger. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Icon made by Freepik from Tall for 217. (Kilde: Prognosesenteret). 28 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

14 Innvandrere i Hedmark 217 Hvor kommer innvandrerne i fylket fra? Hvor mange innvandrere er det? Nord-Amerika 1% Europa 55% Asia 27% Hele befolkningen: Innvandrere 9 % Norskfødte med innvandrerforeldre 1 % Sør- og Mellom-Amerika 2% Afrika 16% innbyggere Inkluderer innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre i Hedmark fylke pr. 1. januar 217. Hvorfor kommer innvandrerne til Norge? De 3 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 217 Polen: 2 24 personer Sverige: personer Somalia: personer Utdanning 4% Familie 27% Flukt 16% Arbeid 29% Figur 33. Kilde SSB. Figur laget etter inspirasjon fra SSB. Tall pr. 1/ «Hvorfor kommer innvandrere til Norge» er tall for Hedmark pr. 1/1 216, og innbefatter ikke nordiske statsborgere samt innvandrere uten oppgitt innvandringsgrunn (=24%). Icon made by Flat Icons and freeicon from Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

15 2.11 Lav, men økende innvandrerandel Hedmark har en lav, men økende andel innvandrere. I dag er 1 % av befolkningen i Hedmark innvandrere, Samlet sett hadde Norge en innvandrerandel på ca. 17 % ved årsskriftet Andel innvandrerbefolkning varierer mellom kommunene fra under 5 % i Nord-Odal til 13 % i Tolga. Hamarregionen er den regionen som har størst andel av innvandrere, etterfulgt av Kongsvingerregionen. Fjellregionen har hatt den største økningen i andel innvandrere i % 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% Utvikling i andel innvandrere i befolkningen Norge; 16,8 Hedmark; 1, Sysselsettingsgraden i Hedmark er lavere enn i Norge, både for innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkning. Sysselsettingsgraden blant innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra EU, Nord-Amerika mv. har høyere sysselsettingsgrad enn befolkningen eksklusiv innvandrere, mens øvrige innvandrere har lavere sysselsettingsgrad enn den øvrige befolkning. SSBs indikator for virksomheters bruk av innvandrere er i Hedmark på 98 (Indikator = 1 hvis andel innvandrere i virksomhetene er lik andel innvandrere i regionen som virksomhetene ligger i). Det indikerer mindre bruk av innvandrere på arbeidsmarkedet enn den øvrige befolkningen, men Hedmark er på nivå med landsgjennomsnittet (Norge = 98). Indikatoren for innvandrere fra EU/EØS, USA mv. er på 112 i Hedmark (Norge = 19), mens den for innvandrere fra Asia, Afrika mv. er på 84 i Hedmark (Norge = 89). Sysselsettingsgraden er dermed særlig utfordrende blant denne innvandrergruppen Tynset: 12,4% Folldal: 6,5% Alvdal: 7,6% Tolga: 13% Rendalen: 7,8% Stor- Elvdal: 12,2% Os: 11,2% Engerdal: 9,3% Åmot: 9,1% Trysil: 1,6% Ringsaker: 9,3% Elverum: 1,7% Hamar: 12,9% Løten: 8,8% Våler:7,6% Stange: 1,4% Åsnes: 6,8% -5% av befolkningen Grue: 8,6% 6-8% av befolkningen Nord-Odal:4,7 % 9-1% av befolkningen Kongsvinger: Mer enn 11% av befolkningen 12,9% Sør-Odal: 7,7% Fylkesgjennomsnitt = 1,2% Landsgjennomsnitt = 16,8% Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.). Eidskog: 7,8% Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen i Hedmark pr Sysselsettingsgrad blant innvandrere og den øvrige befolkning 8% Hedmark Norge 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere fra Innvandrere fra EU/EFTA, Nord- Asia, Tyrkia, Amerika, Afrika, Latin- Australia og New Amerika, Europa Zealand utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia mv. Figur 34. Kilde SSB tabell 9817 og 7459 Figur 35. Kilde SSB, tabell Tall for 4. kvartal Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi

16 2.12 Flest innvandrere fra Europa Det var i alt 2 innvandrere i Hedmark ved inngangen til år 217. Flertallet er menn, men det er ikke en stor kjønnsmessig skjevhet. Langt de fleste har opprinnelse i europeiske land, men det er også større grupperinger fra Asia og Afrika. Det har vært særlig stor vekst i antall innvandrere fra Afrika siden år 21. De fleste innvandrere kommer pga. familie eller arbeid. Polakker utgjør fortsatt den største innvandrergruppen i fylket, etterfulgt av svensker og somaliere. Mens antallet av svensker, dansker, litauere og tyskere har vært stort sett uendret fra , har det vært en prosentmessig økning av polakker, syrere, thailendere og afghanere. Flesteparten av innvandrerne i Hedmark er likevel fortsatt fra Europa med en andel på 55 % av de samlede innvandringsgruppene. Aldersmessig skiller innvandrerne seg ut i aldersgruppen 2-44 år som utgjør 46 % av innvandrerne, og bare 29 % av befolkningen i Hedmark totalt. 4 % av innvandrerne er over 67 år, mot 19 % av totalbefolkningen i Hedmark. De fleste barn og unge med innvandrerbakgrunn kommer fra Polen, Somalia og Irak. De fleste innvandrere i Hedmark har hatt kort botid. Langt flesteparten har bodd i fylket i mindre enn 1 år og få har bodd her i over 2 år. Dette er en naturlig følge av at denne befolkningsgruppen er innvandrere, hvor langt flesteparten kommer i voksen alder, samtidig som denne befolkningsgruppen også har større fraflytting enn den øvrige befolkning. Innvandrere i Hedmark - Sortert etter hvor de er kommer fra (verdensdel) og kjønn 217 Vekst Verdensdel siden år Totalt 21 Europa unntatt Tyrkia % Afrika % Asia med Tyrkia % Nord-Amerika % Sør- og Mellom- Amerika % Oseania % I alt % Syria Afghanistan Thailand Irak Tyskland Eritrea Litauen Somalia Sverige Polen 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Aldersfordeling (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark og hele befolkningen i Hedmark) år 2-44 år -19 år Innvandrerbefolkningen De 1 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 217 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre år 2-44 år -19 år Hedmark totalt Tabell 4. Kilde SSB tabell 711. Pr Figur 36. Kilde SSB tabell 7111 & Pr Antall personer Figur 37. Kilde SSB tabell 9817 Antall innvandrere i Hedmark etter botid pr. 1. januar Antall år < >4 Figur 38. Kilde SSB tabell Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

17 flyktninger kan bosettes i kommunene I 215 bosatte kommunene i Hedmark to flyktninger pr. 1 innbyggere. Dette er litt under landsgjennomsnittet på 2,2 bosatte pr. 1 innbyggere. Det er variasjoner mellom fylkene: Oslo bosatte færrest med 1,5 flyktninger pr. 1 innbyggere, mens Finnmark bosatte flest med 4,1 flyktninger pr 1 innbyggere. Promille Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (pr. innbygger i promille) Hvert år anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. For året 217 fikk kommunene i Hedmark anmodning om å bosette 544 flyktninger. Kommunene gjorde vedtak om å ta imot 586 flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger er spesielt sårbare og skal prioriteres i bosettingsarbeidet. De trenger trygge og gode oppvekstvilkår, og bosetting av disse krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. For året 217 har IMDi anmodet kommunene i Hedmark om å bosette 31 enslige mindreårige flyktninger. Kommunene har fatte vedtak om å ta imot 52 personer. De siste tallene fra UDI viser at færre enslige mindreårige flyktninger ankommer landet, og færre av de som er kommet får innvilget oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting. Det skal derfor bosettes færre enslige mindre flyktninger enn man hittil har antatt. Figur 39. Kilde IMDi Antall personer Figur 4. Kilde IMDi Anrtall personer Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger (217) Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting Anmodning og vedtak om bosetting av enslige mindreårige flyktninger (217) Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting Figur 41. Kilde IMD 32 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Befolkningsutvikling og demografi