R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen
R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Søgne Gårdsnavn: Gårdsnummer: Knibe 52 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: AVO NO AS /v Alfred V. Omdal Adresse: Postboks 1108, 4683 Søgne Navn på sak: Søgne kommune-oppstart detaljregulering knibe gnr 52 bnr1 Saksnummer: 11/02100 Registrering utført: 8-9/9 2011 Ved: Hege Andreassen Rapport sluttført: 27/9 2011 Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: ID 91247, 114472, 144787, 87632 Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg.11.19 Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble registrert en liten rest av et steingjerde helt sørvest på grensen til planområdet, langsmed fjellskrent. Det ligger også en gammel vei langsmed og sør for nåværende vei rett utenfor planområdet. Det ble ikke gjort funn av noen strukturer innenfor planområdet ved overflateregistreringen. Det ble heller ikke gjort noen funn av flint i prøvestikkene som ble tatt på de små flatene i planområdet. Antakelig ligger planområdet for høyt i terrenget og har således liten sansynlighet for funn av steinalderlokaliteter. 2
Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den 14. Mars 2011 informert om oppstart av detaljregulering for Kibe Gnr 52 Bnr 1 i Søgne Kommune. Hensikten med reguleringsplanen er opplyst å være innrugulering av arealer til næring/utleiehytter, havnområde/båtplasser, adkomst og grønt. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 8-9. September 2011 Rapporten ble skrevet den 27. September 2011 3
Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Knibe (og spesielt Nedre Knibe) ligger veldig strategisk til i terrenget med tanke på fortidig aktivitet. Tilgang til sjøen i en svært lun vik/bukt i trysfjorden. Dette gjelder hovedsakelig området sør og vest for planområdet, som ligger i et dalføre og bare ca 20moh. Størst potensiale for fortidig aktivitet er der hvor husene og noen jorder med dyrket mark ligger i dag. Naturmiljø i planommrådet utgjør et noe ulent terreng enkelte steder, består hovedsakelig av fjell som skrånet ned mot fjorden, skogkledd (furuskog), ung eik og lyng i bunnsjiktet. Planområdet ligger på en høyde fra 40-120moh, og skråner ganske bratt ned mot vika, uten store flater. Ligger tolig litt for høyt i terrenget for bosettingsspor. Avmerket i oransje; nedre knibe i Søgne kommune. Kart hentet fra statens kartverk, målestokk 1: 14993 4
Planområde i gnr 52 bnr 1markert i oransje, en liten del av kystlinjen er også med i planområdet, (i sjøen) undersøkt av maritimt museum. Kart hentet fra statenskartverk, målestokk 1: 1874. Furuskog og lyng vegetasjonen og det bratt hellende terrenget i planområdet. 5
Kulturmiljø Det er ikke tidligere registrert noen kulturminner innenfor planområdet, men på Trollneset og flere andre steder i Trysfjorden er det tidligere registrert: et gravfelt (ID91247) to hellere (Id 114472, 144787), et gårdstun (id 87632) som alle er automatisk fredet kulturminner. I tilegg er det registrert flere nyere-tids minner, som aktivitetsområder, sommerfjøs, steingjerder og liknende. Kart hentet fra akseladden, riksantikvarens kulturminne database, viser distribusjonen av kulturminner i nærområdet. 6
Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble vannsollet/tørrsollet. Prøvestikk 2, liten flate på ca 80moh. (negativt) 7
Resultat av registreringen Det ble tatt til sammen 10 prøvestikk i planområdet, alle negative. Det ble registrert til sammen tre nyreretids kulturminner S1, S2 og S3 alle rett utenfor planområdet. Prøvestikk1: Negativt 40x40x10 cm. Dette prøvestikket ble tatt i kanten av en steinrøys. Torven ble fjernet for å undersøke om dette kunne være en gravrøys. Det viste seg derimot å være naturlig grunnfjell og oppsprukne store steiner. P1, ved naturlig steinrøys og grunnfjell. Prøvestikk 2: Negativt 40x40x40 cm. Dette prøvestikket ble tatt rett vest for den naturlige røysa, det var en svakt hellende flate her, med fin utsikt. 10 cm med torv og humus, et tynt lag (2cm) med grå sand (utvaskningslag) og 29 cm med rødbrun kompakt sand, noe stein i bunnen. Prøvestikk 3: Negativt 40x40x42 cm. Dette prøvestikket ble tatt rett vest for den naturlige røysa, 5m vest for P2. 12 cm med torv og humus, et tynt lag (2cm) med grå sand (utvaskningslag) og 29 cm med rødbrun kompakt sand med mye små røtter, grunnfjell i bunnen. P3, med podsoll profil. 8
Prøvestikk 4: Negativt 40x40x33 cm. Dette prøvestikket ble tatt rett vest for den naturlige røysa, 5m sør for P3. 20 cm med torv og humus, et tynt lag (1cm) med grå sand (utvaskningslag) og 12 cm med beige/brun siltaktig sand, store steiner i bunnen. P4, med tykt torvlag. Prøvestikk 5: Negativt 40x40x42 cm. Dette prøvestikket ble tatt på en mindre flate et nivå under P1, 2, 3 og 4 (15m sørvest for P4). 20 cm med torv og humus, et tynt lag (1cm) med grå sand (utvaskningslag) og 21 cm med rødbrun kompakt sand, mye røtter og steiner i bunnen. P5, store steiner av ur i bunnen. Prøvestikk 6: Negativt 40x40x45 cm. Dette prøvestikket ble tatt på en mindre flate et nivå under P1, 2, 3 og 4 (15m sørvest for P4). 20 cm med torv og humus, et tynt lag (1cm) med grå sand (utvaskningslag) og 24 cm med rødbrun kompakt sand, mye røtter og steiner i bunnen. 9
P6, store steiner av ur/oppsprukkent grunnfjell i bunnen. Prøvestikk 7: Negativt 40x40x36 cm. Dette prøvestikket ble tatt på en flat-hellende skråning i området sør for veien. Mye lavere i terrenget, bare 36moh. Det er imidlertid ingen naturlige fine store flater her. 9 cm med torv og humus, et tynt lag (1cm) med grå sand (utvaskningslag) og 26 cm med rødbrun kompakt sand, mye røtter og steiner i bunnen. P7, grunnfjell i bunnen. Prøvestikk 8: Negativt 40x40x35 cm. Dette prøvestikket ble tatt på en flat-hellende skråning i området sør for veien. Mye lavere i terrenget, bare 36moh. Det er imidlertid ingen naturlige fine store flater her. 10 cm med torv og humus, et tynt lag (1cm) med grå sand (utvaskningslag) og 24 cm med rødbrun kompakt sand, mye røtter og grunnfjell i bunnen. 10
P8, sør for veien, 36moh. Prøvestikk 9: Negativt 40x40x42 cm. Dette prøvestikket ble tatt på en liten flate med tett furuskog, sør for veien. Mye lavere i terrenget, bare 36moh. 15 cm med torv og humus, et tynt lag (3cm) med grå sand (utvaskningslag) og 24 cm med rødbrun kompakt sand, mye røtter og auraktig masse i bunnen. P9 Prøvestikk 10: Dette prøvestikket ble tatt på en liten flate på den høyeste toppen nordøst i planområdet, det viste seg imidlertif at det var kun myr og det ble aldri nådd noen undergrunn. Prøvestikk avsluttet. 11
S1: Rett utenfor planområdet/på grensen til planområdet, rester etter et lite steingjerde på kanten av fjellkolle, det fortsetter noe nedover skrenten mot huset. Mange store steiner og noe uryddig/forfalt, noe av gjerdet er også overgrodd med mose og lyng. Likeved ligger også en voll, ca 6-7m lang men her ble torva fjernet og det viste seg og være naturlig grunnfjell. S1, rester etter steingjerde. Voll, som viste seg å være naturlig grunnfjell 12
S2: Også utenfor planområdet, et steingjerde som går i rett linje nesten helt fra sjøen og opp til huset, markerer bruksgrensen, huset som ligger her har gammel grunnmur og er mulig verneverdig. Venstre;S1 under; hus med gammel grunnmur. S3: En tidligere vei ble også registrert rett utenfor planområdet, sannsynlig den opprinnelige veien til gården. 13
14
Konklusjon Som vist ble det ikke gjort funn av noen kulturminner i planområdet, som trolig ligger for høyt og i bratt/ulent terreng. Det ble heller ikke gjort noen funn av flintavslag i prøvestikkene som ble tatt på de små flatene som var å finne. Det område med den største sannsyligheten for spor etter fortidig aktivitet må være område hvor husene og dyrket mark ligger i dag, bare 20moh og kort vei til sjøen. Det ble registrert en rest etter et steingjerde på fjell, helt på grensen av planområde (eller rett utenfor) Et steingjerde utenfor planområde som markerer bruksgrensen, og en gammel vei rett sør for den nåværende veien (også utenfor planavgrensningen). Den lille delen av planområde langs strandlinja bestod av bart fjell med bratt skrent rett ned i vannet. Kristiansand 27.09.2010 Hege Andreassen Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 15
Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. 16