Trollneset Gnr 37, bnr 5 m.fl. Søgne kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER Trollneset Gnr 37, bnr 5 m.fl. Søgne kommune Rapport ved Bente Isaksen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Søgne Gårdsnavn: Gårdsnummer: Trollneset 37, 35 Bruksnummer: 05, 30 Tiltakshaver: Cowi AS Adresse: Postboks 8020 Vågsbygd Navn på sak: Oppstart av reguleringsplan for Trollneset, Søgne kommune Saksnummer: 10/03248 Registrering utført: Ved: Bente Isaksen For- og etterarbeid: Ved: Bente Isaksen Rapport sluttført: Ved: Bente Isaksen Etterarbeid Ved: Ghattas Sayej Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: Ja ID og Nyere tids kulturminner i området: Ja ID , , , og Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble funnet to heller, tre sommerfjøs og et hustuft med ovn. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Automatisk fredede kulturminner i planområdet... 6 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet... 6 Undersøkelsesmetoder... 8 Resultat av registreringen... 8 Sammendrag... 8 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg 1: Beskrivelse av prøvestikk Vedlegg 2: Funnliste Forsideillustrasjon: Bukta opp mot dalen hvor det ble funnet et avslag i flint Figurliste Figur 1 Planområdet i Søgne Kommune....6 Figur 2 Detaljkart over planområdet..6 Figur 3 Kulturminner i og utenfor reguleringsområdet..7 Figur 4 Oversikt over planområdet, med daler, sommerfjøs og hus markert..10 Figur 5 Dalen kommer opp fra bukta. Sett mot vest, med prøvesikk 3 i forgrunnen...10 Figur 6 Det sorte laget i prøvestik Figur 7 Foto av avslaget i flint fra prøvestikk Figur 8 Prøvestikkene i forhold til hverandre..14 3

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den informert om områderegulering på Trollneset i Søgne kommune. Hensikten med reguleringsplanen er å lage en ny plan i et område som ble regulert i 1977 ved Strandplan for Trollneset. Da strandplan er en planform som ikke eksisterer lenger, må det gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før arealt inngår i ny plan. Videre er det planlagt å tilrettelegge for 12 nye fritidsboliger samt 4 nye sjøboder. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt Rapporten ble skrevet den Området som skulle undersøkes var på omtrent m². Totalt ble det gravd 10 prøvestikk på 40 x 40 cm på 4 områder. Det ble ikke funnet noen sikre strukturer i området. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Planområdet ligger på den sørvestlige siden av Trollneset. Det er noen hytter og sjøbuer i planområdet. Den delen av planområdet som er ubebygd er svært kupert, og det er et par naturlige. Ellers er det mange steder fjellveggen går rett ned i fjorden. Vegetasjonen består av lauvskog, med lyng og blåbærris. Figur 1 Planområdet i Søgne kommune Figur 2 Delatjkart over planområdet 5

6 Kulturmiljø Trollneset er et kupert terreng, men i dette terrenget var det grensesteiner og steingjerder som markerte grensene. På grunn av tilgangen til havet og flere lune daler, som går ned til vannet kan Trollneset ha vært et område som har vært populært i lang tid. Selv planområdet består av gårdene gnr. Skarpeid 35, Åsan gnr. 36 og Trysnes gnr. 37, dette er gårder hvor det har blitt drevet husdyrhold og marka har blitt dyket. Gårdene har litt forskjellig utgangspunkt. På Trysnes har det sansynligvis bodd folk tilbake til før-kristen tid, men kildene nevner ikke gården før på 1600-tallet, da det bodde 2-3 familier der (Bråstad, 1989:81). Ut fra Trysnes har Skarpeid og Åsan blitt skillt ut. Skarpeid ble skilt ut som en egen gård i middelalderen. Den ble i midlertid lagt øde etter svartedauen og underlagt nabogården. Fra første del av tallet ble gården igjen bebodd, da det ble grensekriger mellom gårende og retten til å bruke utmark (Bråstad, 1989:69-70). Åsan ble ikke ryddet før ca 1710, men avtalen ble gjort formell 1720, da alle på Trysnes signerte avtalen om at Halvorsen kunne bo på Åsan (Bråstad, 1989:78). Automatisk fredede kulturminner i planområdet Det er ett uavklart registrert kulturminne i planområdet, id i databasen Askaladden. Dette er en bratt fjellside som blir kalt mastereisinga. Et sagn forteller at Olav den hellige skal ha reist masten til en båt han fikk bygd her. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden. Det er mulig at den muntlige tradisjonen om et historisk skipsbyggeri har flytt sammen med et vandremotiv. Peder Claussøn Friis forteller nemlig i sin Agdesidens beskrivelse at marineskipet St. Oluff ble bygd i Trysfjorden ca Figur 3 Tidligere kjent kulturminner i og utenfor reguleringsområdet Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet På andre siden av fjorden er det en registrert en heller (id ), et stabbur (id 87632) og et gravfelt med to graver (id 91247). Helleren blir kalt digerhelleren og er omtrent 10 meter langt, 3 meter bredt og 10 meter høyt. Den ligger ca. 20 meter over havet. På bakken ble det 6

7 funnet avslag av brun flint under befaringen. Det ligger en annen heller ca 36 meter nordøst. Stabburet er et restureringsobjekt. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør, inkludert veggfast inventar, og omfatter i tillegg en sikringssone på 5 meter regnet fra hovedbygningens synlige ytterkant. Gravfeltet består av to rundrøyser, som begge er bygd av bruddstein og rundkamp. De er bevokst med mose, lyng og bjørkekratt. 7

8 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Det ble også foretatt prøvestikk, da flere av områdene kunne være potensielle steder for steinalderlokaliteter. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble vannsollet der det var nært til vann, mens enkelte av hellerne lå så langt fra vannet at det ble tørrsollet, for å være tidsbesparende. Resultat av registreringen Sammendrag Etter å ha foretatt en befaring ble det konstantert at det til sammen var fire daler som måtte undersøkes. Den ene dalen (Dal 1 på figur 4) var også interessant for prøvestikking, da den startet som en lun bukt og fortsatte slakt opp fra havet, den var i tillegg ryddet for stein. Her ble det tatt 8 prøvestikk. I prøvestikk 3 ble det funnet et avslag i flint, og i prøvestikk 8 ble det funnet en mulig knakkestein. I de 4 dalene var det til sammen to hellere, en huskonstruksjon med ovn i et hjørne og tre sommerfjøs som var av interesse. Det ble foretatt prøvestikk i en av hellerne. De to andre hellerne ble det ikke foretatt prøvestikk i da den ene hadde leiregrunn, og den andre lå på grensen for området som skulle reguleres. 8

9 Figur 4 Oversikt over planområdet, med daler, sommerfjøs og hus markert. Overflateregistrering Under den visuell overflateregistrering ble det utforsket fire daler, i disse var det rester av tre sommerfjøs, noe som speiler gårdenes tidligere husdyrhold. Det var også en liten huskonstruksjon med en ovn i hjørnet, og det var fire heller, hvor det ble foretatt prøvestikk i to av dem. Det skulle vise seg at det var Dal 1 som var av størst interesse med takne på steinalderbosetting. Denne var VNV-ØSØ vendt og munnet ut i ei lun bukt ut mot fjorden. Langs den ene siden av dalen, var det en fjellvegg som har gitt ly. På den andre siden var det steingjerde, dette var omtrent 45 m langt, 0,5 meter bredt og opp til 1,8 meter høyt. Ned mot vannet, Figur 5 Dalen kommer opp fra bukta. Sett mot vest, med prøvesikk 3 i forgrunnen 9

10 på den sørlige siden var det et sommerfjøs (nr 3, på figur 4). Huskonstruksjonen med en ovn i, lå omtrent 90 meter inn i dalen. Dal 2 var også Ø-V-vendt, og munnet ut i ei vik som dal 1. Her var det veldig mange kantter, noe som ikke gjør det til et greit sted å bosette seg. Inne i dalen var det en heller, (nr 1 på figur 4). Denne var 15 x 1 meter, og det skrådde ned rett utenfor. Denne ble ikke undersøkt. Dal 3 var VNV-ØSØ-vendt. Også denne har går ned til havet, i dag er det sjøbuer der denne dalen kommer ut. Først var det et myr-parti, før den steg og ble smal. Også i denne dalen var det et sommerfjøs (nr 1 på figur 4), og en heller (nr 2 på figur 4). Helleren var omtrent 7 meter lang og 0,8 meter dyp. Her ble det tatt ett prøvestikk, det var negativt. Dal 4 var V-Ø- vendt, men hadde ikke like god tilgang til sjøen som de andre. Det var i tilleg mass utrast stein i den, og den ble trang og bratt ganske fort, slik at den ble ikke undersøkt for boplasser. Det var ett sommerfjøs i dalen (nr 2 på figur 4). At området har blitt brukt til beite kunne sees under befaringen. Det ble registrert rester etter det som kan ha vært 3 sommerfjøs. Alle hadde utgang mot ei slette. Sommerfjøs 1 og 3 var 3 x 2,5 meter, mens sommerfjøs 3 var 2,5 x 2 meter. Huset som lå lenger opp i dalen hvor prøvestikkinga ble foretatt var 3,5 x 3,5 meter og hadde en ovnkonstruksjon i SØ hvjørnet. For plassering i forhold til hverandre se figur 4. Prøvestikking Fra en bukt som gikk opp fra fjorden var det en naturlig dal. Bukta og dalen kan ha vært en naturlig båt- og boplass i steinalderen, og var bakgrunnen for at det ble foretatt 8 prøvestikk som ble vannsollet. De fire første prøvestikkene ble tatt med 5 m. mellomrom. Da det ble funnet et avslag i flint i prøvestikk nr. 3. ble det tatt flere prøvestikk på samme nivå. De resterende prøvestikkene ble tatt i en avstand på 4, 3, 2 og 1 meter i forhold til det positive prøvestikket. Prøvestikkenen hadde et torvlag på 5-10 cm og variernde dybde med brun jord (for detaljer av hvert prøvestikk se vedlegg 1). Prøvestikk 3 skilte seg ut ved å ha et sortaktig lag omtrent 35 cm ned i prøvestikket. Det var i dette laget avslaget i flint lå. I prøvestikk 8 var det som kunne være en mulig knakkestein, har ble det derimot ikke funnet et sort lang i jorda. Det var også planlagt prøvestikk på andre siden av dalen, men i dette området var det leiregrunn, så det ble ikke gjort. 10

11 Figur 6 Det sorte laget i prøvestikk 3 Figur 7 Foto av avslaget i flint fra prøvestikk 3 Konklusjon Av hele området som ble undersøkt, var fire daler som var av arkeologisk interesse. I den ene dalen ble det fortatt åtte prøvestikk, hvor av det var et avslag i flint og en mulig knakkestein. Disse regnes som løsfunn, da det ikke ble funnet en sikker konstruksojn og knytte dem til. En av to heller ble undersøk ved ett prøvstikk, dette var negativt. Av nyere kulturminner var det tre sommerfjøs, en huskonstruksjon med en ovn i, det var også noen nyere grensegjerder og grensesteiner. Kristiansand Bente Isaksen Vedlegg 1. Prøvestikkskjema 2. Funnliste 11

12 Litteraturliste Bråstad, Kjell J., 1989 Søgneboka bind II. Gårds og slektshistorie fra Søgne. Gårdsnummer samt 75 og 83. Søgne kommune. 12

13 Vedlegg 1: Beskrivelse av prøvestikk. Figur 8 Prøvestikkene i forhold til hverandre Prøvestikk 1 Ca 7 m.o.h. 45 cm dypt o 0-10 cm torv o cm brun jord. Steiner opp til 20 cm og tykke røtter. o cm hard sand, med noen steiner, opp til 5 cm Prøvestikk 2 5 m. øst for prøvestikk 1 Ca 8,5 m.o.h. 30 cm dypt o 0-10 cm torv o cm brun jord, nesten litt leireaktig. Steiner opp til 10 cm og røtter. o Kom ned til store steiner. 13

14 Prøvestikk 3 7 m. øst for prøvestikk 2. Fordi to store steiner hadde rast fra steingjæret ble det 7 m. og ikke 5 m. Ca 10 m.o.h. Fant en skraper i orange flint i NØ hjørnet 37cm dypt. 60 cm dypt o 0-15 cm torv o cm brun jord. Steiner opp til 10 cm og røtter. o cm sort jord, et lag var fettete med kull i. o Grov sand med noe spredt fet jord. Steiner > 15 cm o Grov sand Prøvestikk 4 5 m. øst for prøvestikk 3 Ca 12 m.o.h. 45 cm dypt o 0-10 cm torv. Mye røtter og små o cm brun jord. Steiner opp til 15 cm og tykke røtter. o cm hard sand, med noen steiner, opp til 5 cm Prøvestikk 5 4 m øst for prøvestikk 2, og 3 m. vest for prøvestikk cm dypt o 0-15 cm torv o cm brun jord, nesten litt leireaktig. Steiner opp til 10 cm og røtter. o cm hard sand. Steiner opp til 15 cm Prøvestikk 6 4 m sør for prøvestikk 3 Ca 10 m.o.h. 45 cm dypt o 0-10 cm torv o cm brun jord, nesten litt leireaktig. Steiner opp til 10 cm og røtter. o cm hard sand. Steiner opp til 15 cm Prøvestikk 7 Mellom prøvestikk 3 og 6. 2 m s/sø fra prøvestikk 3 Ca 10 m.o.h. 45 cm dypt o 0-10 cm torv 14

15 o cm brun jord, nesten litt leireaktig. Steiner opp til 10 cm og røtter. o cm hard sand. Steiner opp til 15 cm Prøvestikk 8 1 m øst for prøvestikk 3 Ca 10 m.o.h. 45 cm dypt o 0-10 cm torv o cm brun jord, nesten litt leireaktig. Steiner opp til 10 cm og røtter. o cm hard sand. Steiner opp til 15 cm Prøvestikk 9 I heller 3 45 cm dypt o 0-10 cm svart torv, med steiner og røtter o cm brun torv, steiner opp til 10 cm og røtter. o På omtrent 20 cm teffer jeg på fjellet i den østre delen av prøvestikket, fjellet skrår inn i prøvestikket, og går på det meste 15 cm inn i prøvestikket. o cm hard sand. Steiner opp til 10 cm. Prøvestikk 10 I heller 3 Ca 10 m.o.h. 45 cm dypt o 0-10 cm torv o cm brun jord. Steiner opp til 10 cm og røtter. o cm hard sand. Steiner opp til 15 cm 15

16 Vedlegg 2: Funnliste Funn nr. Prøve Kontekst Artefaktbeskrivelse stikk 1 3 Løsfunn Avslag i flint 2 8 S3 Mulig knakkestein 16