Bruholmjordet. 30 Juni Brekstad. Katalog over variabler til bebyggelsen. Vedlegg 7 Revisjon 1, 3 Juli 2017

Like dokumenter
Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård

FORMINGSVEILEDER FIGVEDBAKKEN PLANNR FIGGJO

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL BEBYGGELSESPLAN 0332 SKADBERG SØR, DELFELT D. Datert , sist revidert

FORMINGSVEILEDER ØYGARDSHOLEN, UNDHEIM- FELT B1-B Rev Rev

Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen

FORMINGSVEILEDER BREIVIKSBAKKEN FELT BFS 1, BKS1-5, BB1 OG BB2

FORMINGSVEILEDER FOR SKADBERG SØR

Vedlegg 5 Servicebygg og transformatorstasjon Storheia vindkraftverk

Formingsveileder FRØYLANDSBEKKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR BYGDA, DEL AV SENTRUM, MÅLSELV FJELLANDSBY

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

Vedlegg 5 Servicebygg og transformatorstasjonsbygg Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk

BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE

3.1 Arealbruk Området skal benyttes til kirke med menighetslokaler og presteboliger.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 17/22 Planutvalget - Ørland kommune /49 Kommunestyret - Ørland kommune

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FELT H4 I DEL AV GAUTEFALLHEIA SØR

Reguleringsplan Hersjøen hyttefelt del av 100/2 og 101/1. Reguleringsbestemmelser

1 GENERELT Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. Planområdet er ca. 1,8 daa.

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Pilares Eiendom AS Drammen Notat - Skoleveien 12 1.gangs behandling av detaljregulering nr

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Detaljreguleringsplan for Cappelensgate 6 og Liegata 9

Reguleringsplan Hyttefelt Samstad Nordre del av gnr 138 bnr 1. Reguleringsbestemmelser

Med henvisning til pbl , 2. ledd godkjenner Risør bystyre følgende mindre endringer i reguleringsplan for Holmen vedtatt

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008)

Reguleringsplan Geiskeli

DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE

I sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune:

EIGERSUND KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR STAPNES REGULERINGSBESTEMMELSER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 26 Datert

REGULERINGSBESTEMMELSER

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

DETALJREGULERING - DETALJREGULERING FOR PRESTVIKA, GNR. 80 BNR. 7, REGULERINGSBESTEMMELSER

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Planutvalg. Nils K Braa AS- Søknad om dispensasjon for pulttak på tomannsbolig 15/088

Innholdsfortegnelse. Beskrivelse mindre vesentlig endring, del av Kniveåsen boligområde, Drammen kommune. Block Watne. 1 Bakgrunn.

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

REGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Vel Bevart! B.359. Røros. Bergmannsgata 19 Engzeliusgården. Portrommet Forslag til tiltak. Rapport nr: 16/2017

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 17/26 Planutvalget - Ørland kommune REGULERINGSPLAN FOR BRUHOLMSJORDET - PLANID

Illustrasjonunderlag for detaljregulering Felt B1, Kolbotn Sentrum

Reguleringsplan Fagerlia Felt 10 gnr 13 bnr 32. Reguleringsbestemmelser

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

STATUSRAPPORT :48. Definisjoner :

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Detaljregulering for del av K2 Byplan - Teisengården

ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS

Torggata 2 4 Sarpsborg. Søknad om rammetillatelse.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL OMRÅDEPLAN FOR KJØLELAGERET

FORNEBU - OKSENØYA B4-5

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

VARSEL: FORENKLET ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR SØNDRE DEL AV JESSHEIM PARK / - RINGVEGEN, GBNR 135/170 M.FL», «ORBIT», ULLENSAKER KOMMUNE

Produktkatalog. Produktkatalogen inneholder kun et lite utvalg av våre produkter, katalogen blir kontinuerlig endret.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord L12 12/

REGULERINGSBESTEMMELSER

Heller. gir utemiljøet rene linjer. [Et vell av variasjoner]

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Søknad om endring i regulering.

Saksbehandler: Mette Cranner / Petter Hval Arkiv: GBNR 114/513 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Time Kommune V. Vetle Hommersand. P.Boks Bryne Tlf

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

REGULERINGSPLAN STRANDAPLASSAN REGULERINGSBESTEMMELSER

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

DEL AV TOMTER SENTRUM Plan ID

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

Grans bryggeri beskrivelse av reguleringsendring for mindre avvik fra gjeldende reguleringsplan.

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTREGATA 2-18 OG PARKGATA 1-13 HOTELL, BOLIG OG KOMBINERT FORMÅL

Koselig, men med stil! Den stramme stolen er et uventet element, og det er spennende med rent treverk mot den ellers nostalgiske fargepaletten.

Side 1 av 5

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Utskifting vinduer administrasjonsbygg på Matre Havbrukstasjon

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. REGULERINGSPLAN FOR STORGATA 2A OG TOLLBUGATA 1 OG 3, HALDEN Gnr. 160/109, 484, 485.

Detaljregulering av Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch.

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

Figur 72 Klubbgata i dag

Transkript:

Variasjonskatalog Bruholmjordet, Brekstad 30 Juni 2017 Vedlegg 7 Revisjon 1, 3 Juli 2017 Bruholmjordet Brekstad Katalog over variabler til bebyggelsen Side 1

1. Innholdsfortegnelse 2. FORORD 3 3. INNLEDNING 4 Programmert variasjon 4 Boliger av samme type 5 4. STRUKTUR 7 Hva gjelder katalogen for? 7 Hvordan bruke katalogen? 7 Føringer ved rammesøknad 8 5. ILLUSTRASJONSPLAN BRUHOLMJORDET 9 6. OVERORDNETE PRINSIPP 10 Hvordan skape variabler 11 7. ELEMENTENE 13 Høydesetting 13 Volum 13 Ulikhet mellom like hus 13 Orientering 13 Farger 13 Materialbruk 15 Listverk vindu og dører 15 Paneltyper 15 Vertikalpanel 15 Horisontalpanel 15 Vindustyper 15 Tak 16 8. SKJEMA PRODUKTVALG 17 Side 2

2. Forord Variasjonskatalogen er et tilleggsdokument til detaljregulering av Bruholmjordet med bestemmelser og plankart. Hensikten til Variasjonskatalogen er å skape en variert og visuelt stimulerende bebyggelse på Bruholmjordet. Ut over den arkitektoniske utforming av den enkelte hustype så er det samspillet mellom hus som avgjør hvor variert og stimulerende et område er. Oppdragsgiver: Varmbo Bygg As ved John Martin Illøkken Prosjektleder: Siv Minna Aastorp Selberg Arkitekter As Utarbeidet av: Knut Selberg Selberg Arkitekter As Se også notat av 05.07.2016 som beskriver ulike planprinsipper bak plangrepet. Trondheim 30 Juni 2017 Side 3

Variasjonskatalog Bruholmjordet, Brekstad 3. Innledning Et område av denne størrelse har et potensiale for å gå i noen klassiske feller. For mange identiske hus og mange av tilsvarende type kan skape stor grad av monotoni, noe som virker negativt da området får en for stor grad av ensartethet Disse kan kort oppsummeres som: Programmert variasjon Det er det tilfeldige som skaper det uforutsette og gir stimuli og med det variasjon. Det er ikke det enkelte hus som gir kvalitet, men variasjonen når en går langs gaten. Klassiske måter å skape variasjon på er å programmere variasjonen etter mønstre som ABBA, ABCBA osv. Programmert variasjon gjenkjennes og oppfattes som kjedelig gjennom sin forutsigbarhet. Målet er å unngå programmert variasjon gjennom tilfeldig variasjon og prinsipper for forholdet mellom hus, noe som er målet og hensikten til variasjonskatalogen. Moderne boliger på Bakklandet som er preget av programmert variasjon. Bebyggelsen framstår som monoton og snakker dårlig med den øvrige bebyggelsen og framstår som kjedelig. Side 4

Variasjonskatalog Bruholmjordet, Brekstad Bakklandet er preget av bygninger av tilsvarende type, men med ulike høyder, detaljering og vindustyper. Dette gatebildet er variert og stimulerende. Boliger av samme type Hvis alle kvartal har samme miks av leiligheter og størrelser så blir de like. Utbygger på Bruholmjordet har klare føringer på ulike størrelser, miks, eierstruktur og sammensetting i ulike klynger og rekker av hus inne i området. Dette skaper ulikheter på bygningsnivå, ulikheter i befolkningssammensetning og med det ulikheter i alderssammensetning. Dette er kjennetegnet på gode bomiljø med variert sammensetting. Like hus med mange i rekken gir monotoni uansett arkitektur, moderne, tradisjonell eller hva det måtte være. Side 5

Her er det individualisering gjennom fargesetting, samt at fall i terrenget skaper sprang. Boliger av samme type unngås gjennom ulik miks i alle kvartal. Endringer i markedet og etterspørsel over tid vil også underbygge ulikheter. Det er viktig at detaljplanen gir handlingsrom til utvikling av bebyggelsen over tid og tillater variasjoner. Variasjonskatalogen er resultat av en lang utvikling gjennom en rekke ulike prosjekt og har preget Selberg Arkitekter AS sin tenking i alle faser av dette prosjekt. Prosjektet representerer et stort prosjekt med sentrumsnær boligbygging på Brekstad. Ørlandet har sine premisser og arketyper som danner utgangspunkt for ulike boliger i klynge og i rekke samt deres iboende variasjon og mangfold. Side 6

4. Struktur Hva gjelder katalogen for? I de enkelte rammesøknader vil variasjonskatalogen danne et utgangspunkt for de varianter som velges og danner et viktig arkitektonisk element i forståelsen av variasjon i det offentlige rom og hvordan danne et variert og mangfoldig bomiljø. Veilederen vil bli oppdatert og bli mere konkret etter som prosessen med å utvikle hus og hustyper skrider fram. Den vil suppleres og oppdateres med konkrete formingselementer som så kan velges og definere hvordan det vil se ut. Dette arbeidet kommer som endel av forberedelse til de kommende rammesøknader. For hver rammesøknad vil en oppdatert variasjonskatalogen ligge til grunn. Detaljer til elementene i denne katalog er indikative og vil bli supplert, men hovedprinsippene og filosofien bak ligger fast. Variasjonskatalogen vil følge de enkelte rammesøknader som et vedlegg i oppdatert form. Den skal sikre variasjon og unngå monotoni på Bruholmjordet. Dette gjennom å etablere spilleregler for valg og kombinasjoner av ulike bygningselementer og typer. Hvordan bruke katalogen? Variasjonskatalogen er bygget opp av to hoveddeler: Prinsipp del Dette omhandler overordnete prinsipp for å skape variasjon og mangfold. Katalogdel Denne omhandler valgene innenfor det enkelte element som f eks farger, materialbruk vindustyper, paneltyper etc. Side 7

Valgene kan deles inn i følgende typer: Hovedvalg Dette er det dominerende valg som skal ha et minimum andel. Dette er føringer som f eks byggevolum gesims og mønehøyder fra gulv i 1 etg. Hoved valgene er fanget opp i selve reguleringsplanen som volum, veger prinsipp parkering mm etc.. Variabler Dette er variantene til hoved valgene, de enkelte element som kan velges. Variasjonskatalogen handler om variablene og hvordan disse kan kombineres. Tilfeldigheter Dette representerer det u planlagte, det uforutsigbare og tilfeldige der intet valg skal ha preferanser. Føringer ved rammesøknad Rammesøknaden skal inneholde oppriss av ny bebyggelse og tilstøtende bebyggelse når denne er kjent, slik at sammenhengen mellom disse kan vurderes. Gesimshøyde skal ikke være lik mellom to nabobygg. Fargesetting av bygg skal følge en fargepalett og nabobygg skal ha ulik farge. Elementer skal være definert i rammesøknad (se elementkatalogen) I de kommende kapittel blir variasjonen av de enkelte element drøftet. Side 8

Variasjonskatalog Bruholmjordet, Brekstad 5. Illustrasjonsplan Bruholmjordet Illustrasjonsplan. Koter er styrt av stormflo og havstigning, samt håndtering av overflate vann med krav til fall fra hus og på veger. Dette definerer de ulike høyder på gulv i 1 etg i bebyggelsen. Miks av boliger i illustrasjonsplanen Side 9

Variasjonskatalog Bruholmjordet, Brekstad 6. Overordnete prinsipp Utgangspunktet for Bruholmjordet er trehusbebyggelse i 2-3 etg. med loft. Husene er basert på Varmbos sine ønsker og krav til planløsning og utforming i dialog med Selberg Arkitekter As. Det stilles store krav til variasjonskatalogen da naturlig mangfold skal tilrettelegges for og skapes gjennom tilfeldige variasjoner. Det er stor toleranse for variasjon før det blir anarki og rot. - A Øverste rekke er variert gjennom litt ulike typer og ulike gesimshøyde, men innenfor rammen av hovedfasade langs gate med saltak. - B Den midterste rekken representer monotoni, mange like hus uten variasjoner. - C Den nederste rekken viser stor variasjon og mangfold, det er bedre enn monotoni. Variasjon går både i bredde og høyde samt på tvers. Side 10

Hvordan skape variabler Volumkontroll som definerer handlingsrom som kan ha ulik grad av spillerom. Dette er et viktig element for å forstå variasjon. Hvis en tenker seg et hus der følgende elementer varier: Ulik etasjehøyde som varierer fra 2,4m til 2,7m frihøyde. 4 trinn a 10 cm Takfarge 3 stk og/eller 3 ulike belegg. Paneltype 6 stk., inklusive to retninger på panel Panelfarge følger paletten til Ørlandet kommune Vannbord på vegg 2 stk. Listverk og vindustyper 3 stk. Ytterdører 4 stk. For en gitt hustype kan en med å kombinere de ulike variabler oppnå fra ca 2000 til 10000 kombinasjoner eller mer! I praksis vil en ikke søke etter at alt skal være ulikt, men etter uforutsigbarheten som gjør bevegelsen gjennom en gate spennende og variert. Med bevisst valg av variabler på begrensete antall element kan store variasjoner oppnås hvis de kombineres på riktig måte. Side 11

Det er store kvaliteter som en kan oppnå med helhetlige tilnærminger, som gir variert stedsbilde, bedre utemiljø, økt trivsel og tetthet. Side 12

7. Elementene Høydesetting Reguleringsplanen definerer bygge volum fra ferdig gulv 1 etg. Høydesetting av 1 etg. er krevende da tomta er flat og en skal ha fall vekk fra hus og inn i veger med fall mot et overflatevann anlegg. Høyder på ledningsnett, interne veger/gater og kotesetting av 1 etg henger nøye sammen. Havstigning og stormflo setter her en minimumshøyde. Volum Detaljregulering har i sine bestemmelser definert max volumer for gesims og mønehøyde. Dette er en høydesetting som gir rom for varierende etasjehøyder. Ulikhet mellom like hus To identiske hus som står inntil hverandre skal ha ulik etasjehøyde og med det få ulikheter i gesims og mønehøyde. Like hus blir ulike med ulik etasjehøyde, farge og panel. Orientering Farger Hus kan både ha gavl og langside mot gate. Det er ingen binding på retning av bygg. Valg av farge skal skje med terningkast. Til rammesøknad skal fargepaletten defineres med koder, disse skal tilpasses mot naturfarger. Fargepaletten vil være: Side 13

Rød Oker Hvit Grå Svart Gul Grønn Potteblå Fargepalett tatt fra Brekstad kvalitetsveileder. I tillegg til denne paletten inngår ubehandlet treverk som blir sølvgrå. Fra kvalitetsveileder om material- og fargevalg. I tillegg til denne paletten vil en også benytte Royalimpregnerte materialer fra Møre Royal. Side 14

Materialbruk Listverk vindu og dører Fargepaletten til Møre Royal. Royalimpregnerte materialer snakker godt sammen med paletten til Brekstad sentrum og supplerer denne. Bebyggelsen vil i all hovedsak være av trebebyggelse, der stein, puss og mur er også er tillat. Terrengmurer naturstein. der det måtte være nødvendig er i Hvis listverk benyttes skal de ta farge fra samme fargepalett. Paneltyper Vertikalpanel Horisontalpanel 4 ulike typer: Variabel bredde Lektepanel Konstant bredde med fals Konstantbredde med høvlet møster i kantavslutning 3 Ulike typer Variabel bredde med fals Lektepanel Konstant bredde med fals Vindustyper Bebyggelsen søker modernitet der husene hører hjemme i vår tid. Store vindu og stående format er her Side 15

Tak typisk løsning. Rammesøknaden definerer utrykket til det enkelte hus. Hvit Vinduer skal kunne leveres med flere farger: Grå (gjør at glass og ramme går i ett) Svart som er unntaksvis benyttes Tak tekkes i hovedsak med papp i fargene sort og grå. Side 16

8. Skjema produktvalg Det påfølgende skjema fylles ut for hvert enkelt bygg og oppsummerer ulike valg fra variasjonskatalogen. Skjemaet skal brukes som et vedlegg til ramme- eller igangsettingssøknad. Hus nr: Element Type Info, kode mm Farge der relevant Annet Kommentar Takhøyde Farge Materialbruk Tak Paneltype Listverk Vindu Inngangsdører Side 17