NO EN Akvakultur og økologi Semesterpakke i akvakultur og økologi er for studenter med bakgrunn i biologi (f.eks økologi, akvakultur, miljø-eller landbruksvitenskap), som ønsker å få verdifull kunnskap om moderne havbruk i Nord-Norge. AKVAKULTUR OG ØKOLOGI Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Vår 2016 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist 15.09.2015 Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Hvis du bygger på denne graden gir det ulike yrkesmuligheter både i privat og offentlig sektor. VIDERE UTDANNING Studenter kan søke overgang til bachelor i biologi. Etter endt bachelorgrad er man blant annet kvalifisert for følgende masterstudier ved UiN: Master i marin økologi og master i havbruk. OPPTAKSKRAV Minst 1,5 år med biologistudier på universitets/høgskolenivå. Side 1 av 16
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Vår 2016 Internasjonal akvakulturøkologi AK211F VELG EMNE 10 SP Obligatoriske emner 10 Studiepoeng Valgfrie emner 20 Studiepoeng Molekylær økologi - Valgfrie emner Evolusjonær atferdsøkologi - Valgfrie emner Marinbiologi - Valgfrie emner Marine pattedyr - Valgfrie emner Side 2 av 16
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Semesterpakken består av et obligatorisk 10-studiepoengs kurs: Internasjonal akvakulturøkologi I tillegg kan studenten velge to av de følgende emnene: Molekylær økologi Evolusjonær atferdsøkologi Marinbiologi Marine pattedyr LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap for obligatorisk emne: Grunnleggende kunnskap i internasjonal akvakultur-industri med henblikk på historikk, næringsstruktur, lovgivning, utfordringer og relevant forskningsområder Biologi av oppdrettsartene Fiskevelferd og sjømatkvalitet Kunnskap for valgfag vil variere i henhold til fagsammensetning. Nærmere opplysninger kan finnes i de forskjellige fagbeskrivelser. Ferdigheter: Etter å ha fullført dette programmet skal du kunne: Definere, forstå og bruke sentrale begreper i akvakultur og marin økologi Kunne anvende sin faglige kunnskap Kunne reflektere på aktuelle problemstillinger Kunne reflektere over etiske problemstillinger Generell kompetanse: Være i stand til å oppdatere din faglige kunnskap Ha forståelse av de mest relevanteproblemstillinger i akvakultur/økologi Kunne utveksle erfaring og diskutere med eksperter i feltet OPPTAKSKRAV Minst 1,5 år med biologistudier på universitets/høgskolenivå. YRKESMULIGHETER Hvis du bygger på denne graden gir det ulike yrkesmuligheter både i privat og offentlig sektor. VIDERE UTDANNING Studenter kan søke overgang til bachelor i biologi. Etter endt bachelorgrad er man blant annet kvalifisert for følgende masterstudier ved UiN: Master i marin økologi og master i havbruk. Side 3 av 16
KOSTNADER Semesteravgift og pensumlitteratur. For BI206F Marine Biology og BI227F Marine Mammals kommer kostnader relatert til obligatorisk feltarbeid i tillegg, opp til kr 3000 for hvert enkelt emne i 2015. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Avhengig av emnet: skriftlig eksamen, muntlig eksamen, innlevering av oppgave, muntlig presentasjon, gruppeopgave, labrapporter eller taxonomy lab. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 16
Emnebeskrivelser (5) Internasjonal akvakulturøkologi AK211F Emnet gir en oversikt over globale produksjonstrender, og inkluderer en innføring i biologiske prinsipper og akvakulturens naturgrunnlag. Oppdrett av utvalgte marine makroalger, evertebrater og fisk blir gjennomgått, og sammenlignet med tilsvarende arter i fiskeri og landbruksproduksjon. Tema som blir gjennogått inkluderer: oppdrettsmetoder for yngelproduksjon inkludert gyting, klekking, startfõring og metamorfose, samt tilvekst og produkssjonssystemer; sykdom og andre begrensninger; produksjonspotensial og utviklingstrender. Økologiske utfordringer, produksjonsprofil og miljøpåvirkning til ulike typer akvakultur produksjon blir sammenlignet, inkludert intensiv monokultur, integrert multi-trofisk akvakultur og tradisjonell polykultur. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INTERNASJONAL AKVAKULTURØKOLOGI AK211F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering i bioteknologi for Bachelor i biologi Valgemne for Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk NILS THORSTEIN HAGEN Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 73 98 E-post: nils.t.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 16
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha bred kunnskap om globale trender, biologiske prinsipper og økologiske begrensninger for bærekraftig akvakulturproduksjon kjenne til sammenlignbare produksjonssystemer i landbruk og fiskeri ha kunnskap om den globale akvakulturens historie, tradisjoner, egenart og betydning i dagens samfunn Ferdigheter kunne vurdere relevante forskningsresultater fra oppdrett av utvalgte makroalger, evertebrater og fisk kunne ta hensyn til etiske utfordringer i akvakulturproduksjon, og vise evne til å treffe velbegrunnede valg mellom ulike akvakulturproduksjonssystemer basert på intensiv monokultur, integrert multitrofisk akvakultur, og tradisjonell polykultur evne å tilegne seg oppdatert kunnskap fra FAO og den vitenskapelige faglitteraturen, og kunne foreta kvantitative vurderinger av global status og utviklingstrender i akvakulturproduksjon Generell kompetanse ha innsikt i relevante fagetiske, økologiske, og tekniske problemstillinger innen forskning og internasjonal videreutvikling av bærekraftig akvakulturproduksjon kunne formidle kunnskap om sentrale problemstillinger, utfordringer, begrensninger og muligheter innen global akvakulturproduksjon FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansiktundervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, gruppearbeid, selvstendige innleveringsoppgaver, og veiledning. Tilgang på internet er påkrevet. PENSUM Nyeste utgave av SOFIA rapporten fra FAO. FAO faktaark og statistikk. Referanselitteratur fra de ukentlige innleveringsoppgavene. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studenten bør ha fullført ett år bachelorstudier i akvakultur, biologi eller tilsvarende. Side 6 av 16
Molekylær økologi BI214F Emnet tar for seg: 1) grunnleggende om organiseringen av genomet hos dyr 2) metoder for å undersøke genetisk variasjon i proteiner og DNA 3) molekylære markører: nedarvingsmønster, ulike markørers egenskaper og riktig valg av molekylære markører for å undersøke en gitt problemstilling 4) populasjonsgenetikk: en enkelt populasjon. Genetisk diversitet, demografi, flaskehalser, innavl og naturlig seleksjon 5) populasjonsgenetikk: flere populasjoner. Populasjonsstruktur, genflyt, hybridisering og lokale tilpasninger 6) økologisk viktige karaktertrekk, fenotype og genotype, adaptive variasjon 7) anvendelse av ny sekvenseringsteknologi (dybdesekvensering) i molekylær økologi 8) fylogeografi, hvordan historiske prosesser kan forklare det vi ser i dag 9) atferdsøkologi, paringssystemer, kjønnsfordelinger, predator og byttedyr 10) bevaringsbiologi, hvordan vi tar vare på det genetiske mangfoldet Laboratoriekurset gir en innføring i ekstraksjon av DNA, PCR, DNA-sekvensering og bioinformatikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR ØKOLOGI BI214F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgemne: Bachelor i biologi, Master i havbruk, Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk TRULS BORG MOUM Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 74 22 E-post: truls.b.moum@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 7 av 16
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om den nyere utviklingen innenfor biologiske fag som danner grunnlaget for fagfeltet molekylær økologi ha grunnleggende kunnskap om den teoretiske og praktiske utviklingen av faget molekylær økologi, som er basert på en stadig økende tilgjengelighet av anvendelige genetiske markører ha kunnskap om molekylære markører og teknikker som anvendes innenfor molekylær økologi og kjenne til disse markørenes grunnleggende egenskaper Ferdigheter Kandidaten skal: være i stand til å anvende grunnleggende analytiske og praktiske metoder, innbefattet laboratorieteknikker og bioinformatiske verktøy, på gitte problemstillinger innenfor fagfeltet molekylær økologi kjenne til de viktigste informasjonskildene og være i stand til å tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet være i stand til å analysere og diskutere relevante vitenskapelige artikler innenfor fagfeltet molekylær økologi Generell kompetanse Studenten/kandidaten skal: være i stand til å identifisere problemstillinger der en molekylærøkologisk tilnærming vil være fruktbar og de etiske vurderingene knyttet til dette være i stand til å velge ut de mest hensiktsmessige molekylære markørene og teknikkene for å kunne studere ulike grupper organismer og økologiske problemstillinger være i stand til å formidle sentralt fagstoff, utveksle erfaringer med fagfeller og holde seg oppdatert innenfor fagfeltet molekylær økologi FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet vil bestå av forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser. Sammendrag av forelesninger og annen informasjon legges ut på Fronter. Det gjøres oppmerksom på at deltakelse på seminarene er svært viktig for forståelsen av faget. PENSUM Molecular Ecology (Second Edition, 2011). Joanna R. Freeland, Heather Kirk, and Stephen D. Petersen. Wiley-Blackwell. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Kunnskaper tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon og BI210F Molekylær cellebiologi OVERLAPPENDE EMNER BI214F-001 Molekylær økologi labøvelser - 2 studiepoeng. BI214F-002 Molekylær økologi -skoleeksamen - 8 studiepoeng. BI214F-001, BI214F-002 Molekylær økologi labøvelser - 10 studiepoeng. Side 8 av 16
Side 9 av 16
Evolusjonær atferdsøkologi BI216F Emnet dekker temaer som atferden sin historie, genetikk og evolusjon, beite og antipredator atferd, sosial atferd og organisasjon, seksuell atferd og seksuell seleksjon, kommunikasjon, parbindingssystem og foreldreomsorg, samarbeid mellom individ og individuelle forskjeller, valg av levested og vitenskapsteori. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EVOLUSJONÆR ATFERDSØKOLOGI BI216F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Spesialisering: Bachelor i biologi. Valgemne: Master i havbruk og Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk Søknadsfrist 15.11.2015 00:00:00 JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 73 31 E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over temaer og problemstillinger i faget evolusjonær atferdsøkologi på et vidaregåande nivå Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og dei viktigast teoretiske retningane innan faget. Ferdigheiter Studenen skal: Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi Kunne gje en evolusjonær forklaring til atferd til dyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med biologer Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor atferdsøkologi. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 10 av 16
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar og gruppeøvingar. PENSUM Davies, N.B., Krebs, J.R. & West, S.A. 2012. An Introduction to Behavioural Ecology (4th ed). Wiley-Blackwell, Sussex, U.K. ISBN 978-1-4443-3949-9. (Entire book is syllabus). Alcock, J. 2013. Animal Behavior 10 th. edition. Sinauer Ass. Inc., Sunderland, Massachusetts. ISBN 978-0-87893-966-4. Chap.14 "The Evolution of Human Behavior". Dawkins, R. 1978. The Selfish Gene. Oxford University Press, Oxford ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI122F Genetikk og evolusjon, BI123F Økologi, BI124F Cellebiologi og biokjemi, BI125F Biodiversitet. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Muntlig eksamen, 25 Minutter. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Presentasjon, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI216F-001 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen - 7 studiepoeng. BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - presentasjon - 3 studiepoeng. BI216F-001, BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen - 10 studiepoeng. BI143F Etologi, adferd og kommunikasjon - 6 studiepoeng. Side 11 av 16
Marinbiologi BI206F Kurset er en innføring marine biologiske prosesser, systemer og trusler med vekt på nordlige farvann. Studentene introduseres til vanlige arter i regionen og grunnleggende felt- og laboratoriearbeid. Semesteravgift og pensumlitteratur, samt egenandel på maks. NOK 3 000,- til feltarbeid/ ekskursjoner. MARINBIOLOGI BI206F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk og Master i marin økologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk KETIL EIANE Emneansvarlig Dekan Tlf: +47 75 51 73 33 E-post: ketil.eiane@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha bred kunnskap om grunnleggende teorier for prosesser knyttet til biologisk produksjon og energiflyt i havet Kunne identifisere ulike økosystemer og redegjøre for de viktige biologiske prosesser i disse Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Ferdigheter Kunne anvende faglige kunnskaper i feltstudier Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger på faglig grunnlag Generell kompetanse Ha innsikt i relevante faglige problemstillinger Ha grunnleggende økologisk innsikt i nordlige økosystem Kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 12 av 16
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminar (totalt ca 60 h) Lab- og feltarbeid ca 10 d feltkurs i april og mai PENSUM Kaiser et al. (2011) Marine Ecology: Processes, systems, and impacts (2nd ed). Oxford University Press, Oxford. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI125F Biodiversitet, BI123F Økologi eller lignende. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 vår). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI206F-001 Marinbiologi - muntlig - 8 studiepoeng. BI206F-002 Marinbiologi - innleveringsoppgave - 2 studiepoeng. BI206F-001, BI206F-002 Marinbiologi - muntlig - 10 studiepoeng. Side 13 av 16
Marine pattedyr BI227F Sjøpattedyrøkologi, atferd og populasjonsgenetikk for dei viktigaste artane av marine pattedyr i den nordaustlige del av Atlanterhavet, og Barentshavet. Fødevalg, vandring, beitemønster, sosial organisering, atferd, fysiologi ved dykking, kommunikasjon, tilpassing av sanseorgan, metoder for individidentifisering, undervannsakustikk, feltmetoder, enkle analyser av lyd, fotoidentifisering av individer og grupper. Biologen Heike Wester er foreleser. Hun forsker på hval i Lofoten, Patagonia og West Papua. Eigenandel feltkurs NOK 3 000. I tillegg; semesteravgift og pensumlitteratur. Må være betalt innen første vurdering. MARINE PATTEDYR BI227F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Valgemne: Bachelor i biologi, master i marin økologi, semesterpakken Ecology and Northern Wildlife, semesterpakken Acuaculture and Ecology Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 73 31 E-post: jarle.t.nordeide@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2016 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 14 av 16
LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Ha oversikt over biologi til marine pattedyr in Nordaust-Atlanteren. Ha kjennskap til ulike verktøy og metodar brukt under forsking på marine pattedyr. Ferdigheiter Kunne gjera greie for biologien til marine pattedyr i våre farvatn. Kunne gjera greie for dei viktigaste metodane for å studere marine pattedyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet. FORKUNNSKAPSKRAV Studentar på Master i marin økologi, semesterpakken Ecology and Northern Wildlife, semesterpakken akvakultur og økologi, samt 3. år-studentar på Bachelor i biologi. Andre studenter får delta i den grad det er ledig kapasitet og kan dokumentere biologistudier tilsvarende minst 1,5 år, anbefalt to år. Maksimum 24 studentar. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesingar 2-3 bolkar (à 4-5 dagar, totalt ca 24 timar ved UiN-campus i Bodø, og i Henningsvær). Obligatorisk feltkurs i Henningsvær i mai eller juni (10 t per dag x 5 dagar). Skriftlig rapport (gruppearbeid) og presentasjon PENSUM Marine Mammals Biology an evolutionary approach, ed. Rus Hoelzel, second edition 2008. Blackwell science Ltd. (all chapters except 9 and 14) S. 32-87 Mann, J. & al. 2000. Cetacean Societies. The University of Chicago Press, Chicago. Vester, H. & K. Hammerschmidt, 2012. First record of salmon feeding killer whales in Norway indication of a multi prey feeding type. Marine Biodiversity records in press. Foote, A.D. & al. 2012. Dietary variation within and between populations of northeast Atlantic killer whales, Orcinus orca, inferred from 13C and 15N analyses. Marine Mammals Science. Foote, A.D. & al. 2011. Genetic differentiation among North Atlantic killer whale populations. Molecular Ecolology 20: 629-641. Foote, A.D. & al. 2009. Ecological, morphological and genetic divergence of sympatric North Atlantic killer whale populations. Mol. Ecol. 18: 5207-5217. Similä, T. & al. 1996. Occurrence and diet of killer whales in northern Norway: seasonal patterns relative to the distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 53: 769-779. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Biologistudier tilsvarande minimum eitt år, anbefalt to år. Studenter må delta i BI125 Ecology, BI216F Evolutionary Behavioural Ecology, BI206F Marine Biology eller lignende kurs enten før eller i samme semester som BI227F tas. Side 15 av 16
Side 16 av 16