GRANVIN HERAD REGULERINGSPLAN FOR EIDE SENTRUM SKRIFTLEG DEL MED FØRESEGNER

Like dokumenter
REGULERINGSFØRESEGNER FOR EIDE SENTRUM : FELLESFØRESEGNER

REGULERINGSFØRESEGNER SAMNANGER KOMMUNE REGULERINGSPLAN YTRE TYSSE:

Granvin herad Sakspapir

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring

REGULERINGSFØRESEGNER

REGULERINGFØRESEGNER

Planskildring med føresegn for bustadfelt Vassbakken på Utne.

FØRESEGNER LEMHAGEN. Sogndal kommune Reguleringsplanføresegner Lemhagen Eining/avd/ PLN/TE. Arkiv L12 30B. Vår ref 04/

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

HARDANGERBRUA MED TILFØRSELSVEGAR, RIKSVEG 7 OG 13 REGULERINGSFØRESEGNER FOR ULLENSVANG HERAD

Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gorolie Revidert iht vedtak i kommunestyret , saknr. 31/08

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

T O K K E K O M M U N E

Føresegner Reguleringsplan for Hansabakken, Sveio

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føresegner til detaljreguleringsplan for: HATLEBAKKANE I LEIKANGER KOMMUNE GODKJENT

Vedlegg 3 A. Kvinnherad kommune. Alternativ S1/S6

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

Meland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri område Bergo. Planid.: Område 1: Bergo

ULVIK HERAD Skeiesvegen ULVIK

REGULERINGSFØRESEGNER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKEN II, TORPO, ÅL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE

KVINNHERAD KOMMUNE REGULERINGSPLAN ROSENDAL SENTRUM REGULERINGSFØRESEGNER

REGULERINGSFØRESEGNER


Reguleringsføresegner HAUGAMOEN - ENDRING -BUSTADFORTETTING

MELAND KOMMUNE. Reguleringsplan FOSSEMYRA IDRETTSANLEGG, GNR 24, BNR 58 m. fl. Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner pbl 12-7

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17

REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER

Reguleringsføresegner Reguleringsendring - Evanger

REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA Gnr. 70 bnr. 48, 49, 50 og 51 ULVIK HERAD

REGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER

FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR SKÅRHAUG

Føresegner til reguleringsplan for: SÆBØ 2 I VIK KOMMUNE

FELLESFØRESEGNER 7 Ein bør i størst mogleg utstrekning søkje å taka vare på eksisterande vegetasjon i området.

FOTGJENGARUNDERGANGAR, ØLENSVÅG

REGULERINGSFØRESEGNER Justert etter mindre endring , delegert vedtak formannskapet 17/3

REGULERINGSPLAN, NORDØYRANE. REGULERINGSENDRING.

«SLETTO VEST» DETALJREGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBUSTADER. Del av gnr. 56, bnr. 17 og 142 i SVEIO KOMMUNE. REGULERINGSFØRESEGNER.

Reguleringsplan for Sløbakken Årdalstangen. Gnr.27. bnr.251 og 254. Reguleringsføresegner. arkitektkontoret LOCUS as

SAMNANGER KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BUSTADOMRÅDE GJERDE LØNNEBAKKEN

Reguleringsføresegner pbl 12-7

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LUSSAND, G/BNR 132/2

Lindås kommune Føresegner til reguleringsplan bustadfelt, Kløve Nord, gnr 29 bnr 3 mfl Revidert

R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N E R F O R R E G U L E R I N G S P L A N - D E T A L J R E G U L E R I N G D A L E L I A 2

Reguleringsføresegner for Kvartalet Gravensteinsgata-Hovevegen-Leitevegen Alt. 2

EV 039 HP 09: JEKTEVIK NORD FITJAR GRENSE REGULERINGSFØRESEGNER STORD KOMMUNE 1. GENERELT

for Kommunens Dato: Møtedato: 1. gangs 2. gangs Sak: 203/12 Side 1 av 5

L A U V F J E L L E T REGULERINGSFØRESEGN Detaljreguleringsplan, del av gnr. 15, bnr. 9, Ådland, Fusa kommune. PlanID:

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LUSSAND, G/BNR 132/2

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as

1 GENERELT 2 FELLES FØRESEGNER

REGULERINGSFØRESEGNER FOR BUSTADOMRÅDET OSEN ROAFELTET DATERT

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner

Skodje kommune Teknisk avdeling

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7)

FV 49 VIKØY - NORHEIMSUND REGULERINGSFØRESEGNER

LÆRDAL KOMMUNE. REGULERINGENDRING OFTA AUST Detaljplan

Sogndal kommune. Vedteken dato: Revidert dato: Reguleringsplan for Lunnamyri Plan ID Reguleringsføresegner Detaljregulering

Reguleringsføresegner pbl 12-7

Nordøyrane Tun 1 i Nordfjordeid. Utbyggingsplan

ULSTEIN KOMMUNE. FØRESEGNER TIL DETALJREGULERING FOR GOTEBAKKEN Utarbeidd sist revidert PlanID:

Reguleringsplan, detaljregulering for: jf. plan- og bygningslovens (pbl) kap.12

Reguleringsføresegner for. Bustadområde på Alver, gbnr 137/188

REGULERINGSFØRESEGNER

REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE

Meland kommune. Reguleringsplan for Frekhaug Senter Nord Del av gnr 24 Langeland. Reguleringsføresegner

Framlegg til REGULERINGSFØRESEGNER for Bjørnevik bustadområde. Jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

REGULERINGSPLAN FOR ANGLEVIK, MOSTERHAMN GNR. 10 BNR. 1 MFL. BØMLO KOMMUNE.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR BOTNEN, REGULERINGSPLAN FOR GNR 135 BNR 1, 13 I GULEN :

ULSTEIN KOMMUNE. FØRESEGNER TIL DETALJREGULERING FOR GOTEBAKKEN Utarbeidd sist revidert PlanID:

R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N E R F O R D E T A L J R E G U L E R I N G Y T R E J U L S E T

Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune

Samordna uttale til detaljregulering for Uggdal bustadområde - gnr. 66, bnr. 4, 6, 101 mfl.

Ørskog kommune FØRESEGNER. for detaljregulering av. «Ørskog Hestesportsenter, Kråna» Nasjonal PlanID:

Radøy kommune. Saksframlegg. Saknr Utval Type Dato 096/2014 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

FUGLE SKEI - DETALJREGULERING JØLSTER KOMMUNE FØRESEGNER

OSTERØY KOMMUNE LONEVÅG SENTRUM

Detaljreguleringsplan. Reguleringsføresegner pbl 12-7

Føresegner for detaljreguleringsplan sentrumsplan Stasjonsomra det

Lindås kommune. Reguleringsføresegner for: Jf plan- og bygningslova (pbl) Kløve bustadfelt, del av gnr. 24, bnr. 1 (Plan-id: )

Føresegner Detaljregulering for naustområde Strand, Sandeid. Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr 27 bnr 14, 22, 23, 27 og 29, Vindafjord kommune.

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Opsalmarka næringsområde gnr. 34. bnr. 4

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni Side 1

REGULERINGSFØRESEGNER TIL: Reguleringsplan for del av Djupevågen 5397 Bekkjarvik i Austevoll kommune.

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS

REGULERINGSFØRESEGNER FOR GNR 79, BNR. 18, NYGÅRD TERRASSE I FØRRESFJORDEN. FØRESEGNENE GJELD FOR OMRÅDE SOM PÅ KARTET ER VIST MED REGULERINGSGRENSE

R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N E R O M R Å D E R E G U L E R I N G F O R K O R S M Y R A

FØRESEGNER FOR LEIKNES SKULE MED OMKRINGLIGGJANDE AREAL (Plan-id )

Reguleringsplan. for BYGGEFELTET KRIKANE. i Sula kommune REGULERINGSFØRESEGNER

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping

Voss kommune Kommunalavdeling for tekniske tenester Reguleringsføresegner Detaljreguleringsplan Bjørgamarka 3

Transkript:

GRANVIN HERAD REGULERINGSPLAN FOR EIDE SENTRUM SKRIFTLEG DEL MED FØRESEGNER Reguleringsplan for Eide i alt 450 daa, vart vedtatt den 25.06.03. Dette var ei oppdatering av tidlegare og gjeldande reguleringsplan av 15. april 1986. Den gjeldande og framlegg til ny regulering er lagt inn på heradet sitt digitale kartverk. I kartet ligg ajourførde eigedomsgrenser. Hausten 2008 vart det vedtatt å omregulere to mindre område i tråd med ny utvikling innafor planområdet. Dette gjeld det gamle heradshuset som er omregulert til bustad/forretning/kontor, og ein del av friområde ved avkøyringa frå Industrivegen til badeplassen er omgjort til trafikkområde for å lage ein betre tilkomst til tilgrensande næringsareal. I tillegg er grensene for planområdet justert i samband med at mesteparten av parkeringsareal ved badeplassen er fjerna. Kartet og den oppdaterte reguleringa viser aktuelle veganlegg, arealbruk og reguleringsføremål, andre anlegg, busetnad og bygningar i planområdet. Sjå kart med grense for reguleringsområdet. I tillegg vert det i dette heftet teke med reguleringsføresegner. Føresegnene tar opp tilhøve og vilkår som ikkje går fram av kartet. I 2007 fekk Granvin herad gjennomført ei flaumsonekartlegging langs Granvinsvassdraget. Rapporten viser at dei omregulerte områda vert råka av ein 200-års flaum. Fortetting eller nye bygningar for personopphald bør difor ikkje oppførast på desse areala utan at det vert gjennomført tiltak for å minske risiko for flaum. NVE er i gang med ein plan for sikringstiltak for flaum i planområdet. Så snart Granvin herad får oversendt planar for flaumsikringstiltak frå NVE, vil oppfølging av dette verte tatt opp som ein eigen sak. Det vil difor verte ein prosess på sikringstiltak, som også vil ivareta behovet for sikringstiltak knytt til det gamle heradshuset. Dersom kontorlokalitetane i det gamle heradshuset vert bygd om til leilegheiter, vil spørsmål om eventuelle sikringstiltak takast opp i samband med byggesakshandsaming. Reguleringsplanen bygger på vedtak i heradsstyret i mars 2001, då heradstyret handsama analysen av tettstaden Eide. Analyse av tettstaden Eide vart utarbeidd i 2000/2001. Arbeidet med analysen ligg til grunn for reguleringa og er vedlegg til planen. Tilrådinga i analysen lister tiltak. Tiltaka og reguleringsplanen har som mål å nytta hamne- og landareal i Granvin sentrum til felles beste for utvikling av Eide som trafikknutepunkt, som møtestad og lokalsamfunn. Tiltaka som reguleringsplanen opnar for skal på ein miljøvennleg måte fremma privat og offentleg utvikling, auka busetnad, auka trafikk og auka nærings- og serviceaktivitet på Eide. Tiltaka er planlagt til beste for Eide, Røynstrand, heile heradet og for regionen Hardanger/Voss. Viktig mål for reguleringsplanen er på miljøvennleg og sikkert vis å leggja til rette areal, for å tilby naturstiar og opplevingar til elv, fjord og fjell, og til å gjera regionale handverk, kunstuttrykk og matrettar tilgjengelege for servering og gjester. Dette er viktige delar av prosjektet riksveg 7 som ein Nasjonal Turistveg. 10.03.09 1

Riksveg 7 gjennom Eide tettstad kan innanfor det som her er vist som offentleg trafikkområde, utviklast frå ein landeveg til ei gate for miljøprioritert gjennomkøyring. I ei miljøprioritert gate (MPG) inngår trafikksikring som tiltak langs riksvegen i kryss og langs del av Industrivegen. Løysing for rutebuss i sentrum vart etablert som ei fast ordning frå 10.06.03. Detaljert utforming og trafikksikring er løyst i bebyggelsesplan for Miljøprioritert gjennomkøyring. Granvinsbana kan opnast som sykkelveg frå grensa mot Voss til Eide. Hardangeretappa på Rallarvegen frå Voss til Hardangerfjorden kan enda eller starta ved Eide. Når riksveg 13 vert lagt i tunnel vert Skjervet ein avlastingsveg, ein turistveg, ei sykkelrute og ein større og meir tilgjengeleg turistattraksjon. Hamna på Eide er primært tenkt som eit utviklingsområde for persontrafikk og turisme, men opnar opp for høvet til å oppretthalda dagens bruk til skiping av gjødning mm. Ved utvida bruk av hamna på Eide må det ligge føre ein godkjent detaljplan. Granvin herad har som langsiktig ambisjon at private og selskap kan utvikle visningsturar av typen Noreg i eit nøtteskal som ei utviding av trafikken på Hardangerfjorden. Slike reise-, transport- og opplevingsprodukt kan kombinerast med eksisterande, offentlege transport- og reistilbod og ei lokal utvikling av aktivitets- og opplevingstilboda på Eide. Område FR3 Bygdatun har avtale om tilkomst til sitt areal over område F1 (Coop og Sparebanken Hardanger). Desse tiltaka er ei vesentleg reguleringsendring : Utviding av areal for gangveg/fortau/treplanting er lagt langs austsida av riksveg 7 frå det gamle kommunehuset og nord til stasjonen til Statens vegevesen. Ved vegstasjonen er det langs riksveg 7 lagt inn ein ny busstogg i køyrretning mot Voss/Ulvik på motsett side av Ungdomshuset Trudvang. I område for offentlege føremål/undervisning og skular, er busetnadar langs riksveg 7 tidlegare regulert inn som del av skuleområdet. Analysen av tettstaden og fotodokumentasjonen av vegmiljøet og landskapsromma i området, har vist at det gamle kommunehuset og busetnaden langs riksvegen i skuleområdet er viktige for karakteren til Eide som stad. Desse mindre hus- og hagemiljøa er teke med i den nye reguleringa som bustadføremål med status som verneområde. I område langs Industrivegen vert planen endra frå reint industriføremål til blanda føremål som samsvarar med faktisk og realistisk bruk, det vil seie kombinasjon av industri, kontor og forretning. Den tidlegare sjukeheimen vert regulert til kontor og forretningsføremål, mogleg anna offentleg bruk. Areal med sjøkontakt frå osen i Granvinselva og vestover til og med Havnanes, nedanfor riksvegen, vert utvida og regulert frå offentleg trafikkområde til offentleg hamneområde på land og på sjø. Nedlagt jernbanestasjon på Eide vert regulert frå offentleg trafikkområde til byggjeområde for bustader, kontor, service- og næringsføremål for ei konsentrert utbygging. I samband med rammesøknad/byggjemelding for stasjonstomta skal det leggjast fram ein heilskapleg situasjonsplan og ein utomhusplan for heile tomta som 10.03.09 2

viser samordna utnytting av bygningar, private hagar, felles planting, vegar og parkering. I omtalen av situasjonsplanen med tilhøyrande teikningar skal søkjar i detalj gjere greie for tilhøvet mellom utnytting av stasjonstomta og omsyn teke til utforming av den offentleg parken langs elva. Løysing i rammesøknad/situasjonsplan for utbyggingsarealet for stasjonstomta skal vise og grunngje endeleg byggjeline mot elva. Endeleg situasjonsplan for stasjonstomta skal vere samordna med detaljert plan for utforming av breidd langs Granvinselva, sjå punktet nedanfor. Tidlegare jernbanetrase og jernbanebru frå Industrivegen sørvest til Sentrumsbygget vert gang- og sykkelveg. Noverande busetnad i Øyane vert regulert frå industri til bustadområde med vernestatus. Resterande areal i Øyane vert regulert til park/offentleg friområde og friluftsområde. Breidd langs Granvinselva i vest, frå hengebru i Øyane til osen, vert regulert frå offentleg friområde til kombinert offentleg park med promenade/elveforbygging. Tiltaka skal vera varierte i utforming. Det nye offentlege parkbeltet langs vestre delen av Granvinselva kan ha innslag av vegetasjon, ein elvepromenade, forbyggingsanlegg og trebrygger nede ved elva. Før omlegging og nyanlegg skal det utarbeidast og godkjennast ein detaljert situasjonsplan for tiltaket. Detaljert situasjonsplan for utforming av vestre breidd langs Granvinselva skal vere samordna med situasjonsplanen for utbygginga av stasjonstomta, sjå punktet ovanfor. 10.03.09 3

REGULERINGSFØRESEGNER FOR EIDE SENTRUM : FELLESFØRESEGNER 1 Det regulerte området er vist med plangrense på reguleringskartet av 15.01.09 original i målestokk 1 : 1500. 2 Arealet innafor plangrensa er regulert til samansette sentrumsfunksjonar og føremål etter plan- og bygningslova 25. 1 Byggjeområde, Bustader med tilhørande anlegg B1 Bustader i kombinasjon med forretnings- og kontorføremål BF 3 Bustader i kombinasjon med forretnings- og kontorføremål BF 4, med status som verneverdige, sjå og under spesialområde Bustader med status som verneområde, S4, S5, S6, S7, S9, sjå og under spesialområde Offentlege område O1 Sentrumsbygget, O3 Skule og idrettsområdet Kombinasjon bustad/offentleg O1A Kombinasjon av kontor og offentleg KO 5 Kombinasjon av forretning kontor og offentleg F1, O2 Kombinasjon av gardstun, bustader, hotell og servering S1, S2, S3, sjå og under spesialområde Industriføremål I1 Bensinstasjon/forretning F2 Kombinasjon av kontor, forretning og industri F3, I4, I5 Allmennyttig føremål ungdomshus S8, sjå og under spesialområde 3 Offentlege trafikkområde Riksveg 7 med avkjørsler og kryss som miljøpriortert gjennomkøyring MPG/gate med sikra fortau, gangvegar og miljøtryggleiksfremmande tiltak Industrivegen som offentleg veg /gate med fortau, kryss er del av MPG Offentleg køyreveg frå riksveg 7 til hamneområde og djupvasskaien Parkering T2 handikapparkering Gang- og sykkelvegar Anna veggrunn T1 ny avkøyring frå Industrivegen til badeplass og næringsareal. Detaljplan av krysset skal godkjennast av bygningsmyndigheitene før utbygging kan starte Hamneområde på land Hamneområde på sjø 4 Friområder Park/Melandshagen, FR 1 Bygdatun, hus og landskap FR 3, sjå og under spesialområde Kombinert park, promenade elveforbygging, fiske- og båtbrygger i treverk, FR 4 Kombinert hamnepark og leikeplass FR 5 Badepark, balløkke og elvepark, FR 6 10.03.09 4

6 Spesialområde Område med miljømessig og kulturhistoriske verneverdi der særlege verneverdiar skal sikrast er områda S1, S2, S3, S4, S5, S6, S7, S8, S9, BF4 og FR3 Privat veg Friluftsområde på land, FR2 Friluftsområde i sjø og vassdrag, (badeplassen) Friluftsliv (elvestrengen) 7 Fellesområde Felles avkjørsle 3 I tillegg til desse føresegnene gjeld plan og bygningslova og tilhøyrande forskrifter. Ved bruksendring, ombygging og nybygg skal det dokumenterast at omsyn til støy m.m. vert ivaretatt jf. teknisk forskrift. 4 Før utbygging av nye eller eksisterande byggeområde i planen krev heradet å få utarbeidd ein bebyggelsesplan etter plan- og bygningslova 28-2 og evt ein detaljplan/situasjons- og utomhusplan for heile anleggsområdet eller byggjetomta som tiltaket er knytt til. Det vert stilt krav til utarbeiding av detaljplan/bebyggelsesplan før vidare utvikling av hamneområdet. Bebyggelsesplan/situasjons- og utomhusplan med skriftleg omtale og arealoppgåve skal gjera greie for privat utomhusareal, plassering av hus med høgder på golv i nye og ståande bygg, storleik og opparbeiding av naudsynt, felles leike- og opphaldsareal, høgder og materialbruk i terrengforminga, avkøyring, parkering av bilar, moglege garasjar, eigedomsgrenser, avstandar til tilstøytande hus, nabogrense, og tilhøve til nærliggjande reguleringsføremål og bruksinteresser. Reglar for varsling av naboar og rørde interesser er definert i plan og bygningslova. Alle tiltak som inneber inngrep i terreng og landskap skal vera godkjende før tiltaket kan setjast i gang. 5 For Bygdatunet må det verta utarbeidd plan som viser arealbruk/plassering av framtidige bygg og parkering. 6 Vegkryss skal vera utforma med eit siktplan i medhald av reglane i veglova med tilhøyrande forskrift. 7 Granvinselva har vernestatus. Tiltak knytt til denne skal skje i samråd med Noregs vassdragsog energidirektorat og Fylkesmannen i Hordaland. 8 Tiltak i sjø som faller inn under Havne- og farvannsloven skal godkjennast av Kystverket. 9 Universell utforming skal så langt det er mogleg leggjast til grunn for opparbeiding av byggeområde, offentlege trafikkområde og fellesområde. 10.03.09 5

FELLESFØRESEGNER FOR ALLE BYGGJEOMRÅDE OG OFFENTLEG TRAFIKKOMRÅDE 9 a) Største høgd på store offentlege og forretningsbygg i utbyggingsområde skal for hus med kjellar og sokkeletasje vera 14 meter over ferdig kjellargolv (vertikal mål). For hus utan kjellar/sokkeletasje skal største høgda vera 11 meter over ferdig golv i 1 etasje (vertikalt mål). b) Nye bustader skal arkitektonisk avpassast i tråd med eksisterande busetnad når det gjeld høgde og utforming. c) Takvinkel på mindre bygningar som til dømes vanlege familiebustader og hus med to etasjar skal vera brattare enn 30 grader. d) Berre mindre mellombygg kan ha tilnærma flate tak. e) Ved større bygg kan vinkel på saltak vurderast i forhold til løysingar som høver på staden og i høve til tilstøytande eigedomar og bygningar 10 Før planlegging av alle einskildtiltak i området vert starta opp skal tiltaksansvarleg(e) i samarbeid med heradet gjennomføra ein konferanse. Miljø- og teknisk fagpersonell i heradet skal førebu og leia konferansen. Føremålet med konferansen er tidleg å definera kommunale vilkår (Granvin er lokal planmynde) for endring av areal, anlegg, bygg og miljø. Heradet kan, med heimlar i plan og bygningslova, fastsetta vilkår og rekkjefølgje for gjennomføring av tiltak, i samsvar med reguleringsplanen og plan- og bygningslova, før prosjekt kan gjennomførast. 11 Tillete byggegrunnflate i kvart byggjefelt er gjeve på reguleringskartet med nemninga prosent bygd areal (% BYA). Definisjonen er knytt til tekniske forskrifter 3-4 i Miljøverndepartementet sin rettleiar Grad av utnytting i plan og bygningslova kapittel III, rundskriv T 1205. Kopi av definisjonen for BYA er lagt ved reguleringsføresegnene for Eide. Tillete tal på etasjar i byggjeområda er ført inn på reguleringskartet. Sjå og nedanfor om særlege reglar og vilkår for verneområde. 12 Parkering med bil for forretningar, kontor og bustader skal opparbeidast som del av nye og utvida byggjeprosjekt. Forretningar skal ha 1 parkeringsplass pr 50 m2 brutto golvareal. Som retningsline skal ein ha 2 parkeringsplass pr bueining. 13 For Miljø Prioritert Gjennomkøyring på rv 7 vert det sett krav om utarbeiding av bebyggelsesplan etter plan- og bygningslova, 28-2, før tiltak kan setjast i verk. Alle nye tiltak langs rv 7 skal med i denne detaljplanen. Tiltak kan ikkje setjast i verk før planen for Miljø Prioritert Gjennomkøyring er ferdigstilt og godkjent. Ved utarbeiding av nødvendig utbyggingsplan er det høve til mindre endring frå reguleringsplan for Eide sentrum. 10.03.09 6

FØRESEGNER FOR SPESIALOMRÅDE 14 Område S1, S2, S3, S4, S5, S6, S7, S8, S9, BF4 og FR3 er regulert til spesialområde med kulturell verdi. 15 a) Område S1 og S2 skal vera bustader og forretningar/småverksemder med tilhøyrande anlegg b) Område S3 skal vera bustader gardstun, hotell med tilhøyrande anlegg c) Område S4, S5, S6, S7 skal vera bustader med tilhøyrande anlegg d) Område S8 skal vera forsamlingshus for Granvin ungdomslag e) Område BF4 er tidlegare kommunehus med historisk verdi, og er eit viktig bygg og punkt langs riksvegen f) Område S9 er tun og bygningsmiljø i Øyane g) Område FR3 er Granvin Bygdatun 16 Før det vert iverksett einskildtiltak, og evt. før kommunen handsamar byggjemelding skal det liggja føre uttale frå antikvarisk sakkyndig, i Hordaland fylkeskommune. 17 a) Det særprega bygningsmiljøet i planområdet bygd opp rundt gardstun, hotell, bustader, forretningar, sjøbuer og uthus med tre og annan vegetasjon i hagar og parkar skal vernast. Kommunen kan likevel tillata endra bruk når det etter utvalet sitt skjøn ikkje bryt vesentleg med det eksisterande. b) Eksisterande bygningar som inngår i verneområdet kan ein setta i stand utvendig på vilkår av at dette vert tilpassa tilbygg og nybygg med omsyn til form, materialbruk og fargar. c) Innvendig, der teknisk tilstand gir grunnlag for dette skal historiske konstruksjonsprinsipp vidareførast. Bygningane kan ombyggjast og utbetrast teknisk. d) Heradet kan tillata tilbygg og nybygg under føresetnad av at dette vert tilpassa bygningsmiljøet med omsyn til form, materialbruk og fargar. e) Dersom ein skada bygning skal erstattast med eit nybygg, kan bygningsmyndigheitene gje pålegg om at den nye bygningen må ha same kotehøgde på golv, gesims og mønehøgde, takvinkel og retning på mønet som det originale bygget, dersom det etter heradet sitt skjøn er naudsynt for å verna om området sin tidlegare profil og fjernverknad. f) Skilje-, terreng- og støttemurar, gjerde, skilt og utvendig ljosarmatur skal meldast som tiltak og gjevast ei utforming som harmonerar med karakteren til området g) Moglege unntak frå disse føresegnene må heimlast i aktuelle paragrafar i plan og bygningslova og lov om kulturminne. Granvin herad 17. juni 2009. Endra i samsvar med H-vedtak av planen 18.05.09. 10.03.09 7