1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere, det er de som kan bidra til å skape positive holdninger til skole og opplæring. Elever fra 2.-4. trinn som går i SFO får tilbud om å gjøre lekser her en time hver mandag og tirsdag. Leksehjelp i SFO betyr ikke at foreldre kan fratas sitt ansvar for å følge opp sine egne barns skolearbeid. Tvert imot må et godt leksehjelptilbud bidra til å gjøre flere foreldre bedre i stand til å spille den sentrale rollen som støttespillere i egne barns skolegang. Vi har samlet noen råd for hjelp med leksearbeidet her. 1. Generelle råd til hjelp med leksearbeidet s. 2 2. Om lesing og støtte til dem som strever med lesing s. 3 3. Om matematikk og regning s. 4 4. Likte du som foreldre matematikk på skolen? s. 4 5. Viktige ord og begreper i matematikken s. 4 6. Tips til leksearbeidet i matematikk s. 5 7. Hvis barnet har spesielle matematikkvansker s. 5 1
2 1. GENERELLE RÅD TIL HJELP MED LEKSEARBEIDET Når barnet skal gjøre lekser er det viktig å skape en god atmosfære og miljø for leksearbeidet, og det er viktig å ha fokus på hvordan vi kan skape opplevelse av mestring, Den voksne må vise positiv interesse for det som skal gjøres og for skolearbeidet. o Be barnet fortelle fra skoledagen, lytt til ham henne. o Ros for arbeidsinnsatsen, ikke prestasjonene, når barnet gjør sitt beste. o Fokuser på barnets fremgang, ikke hvor flink barnet er i forhold til andre o la være å hjelpe med en gang, men heller vente noen sekunder før vi gir noen hint om hva som er riktig hvis barnet nøler foran et ord o Tren barna på å være hjelpsomme mot hverandre, å spørre hverandre om forklaring, å vente på tur. Å lese og forstå det vi leser Snakk med barna om det de skal lese, de må lære å tenke over det de leser. Før vi begynner å lese, kan vi snakke om hva vi tror teksten handler om. Tittel og bilder er ofte veivisere til innholdet, snakk om bilder, tabeller figurer etc. Etterpå kan vi snakke om innholdet eller handlingen i historien og spekulere sammen på hva som kan skje på neste side eller i neste kapittel. Godt språk gjør lesing lettere Barns språk utvikles når vi snakker mye med dem. Vi kan også vise dem at ord og språk er noe det går an å leke med. Vi kan assosiere sammen, for eksempel: Hvis jeg sier tog, hva tenker du på da? Reise, bil, kjøre, langt, verdensrommet... Vi kan leke rimleker, Mitt skip er lastet med, bruke gamle og nye rim og regler, sangleker, ringleker, klappeleker, vitser og gåter. Råd til å lese lekser med de yngste barna: oppmuntre barnet til å lese leksa flere ganger, det gir trening i å lese flytende be barnet fortelle hva leseleksa handlet om gå på ordjakt i leseleksa og for eksempel si: Et eller annet sted i den teksten du leste står ordet., kan du finne det? Eller: spør om vor mange ganger står ordet er i teksten? Du gjør en god jobb når du snakker med barnet, leser høyt, og når du selv leser både for nytte og hygge. Du hjelper også når du viser interesse for det barnet leser, er oppmerksom, støttende og raus med ros, dette er svært nyttig for den som skal lære å lese. Ingen blir flinke lesere uten å lese mye. Derfor bør barna lese mest mulig på egen hånd. Det betyr likevel ikke at vi skal slutte å lese høyt for dem og sammen med dem. Mange begynnerlesere trenger noen som viser dem at lesing handler om mye mer enn å sette 2
3 2. OM LESING OG STØTTE TIL DEM SOM STREVER MED LESING Barnet er ikke interessert i å høre historier du leser høyt Fortell historien i stedet for å lese den. Snakk om bildene, men la barnet spørre Fortell historien, men les små, spennende avsnitt mens du peker på det du leser Les morsomme og spennende bøker for barnet, men fortell de kjedelige avsnittene Barnet får lov til å avbryte, spørre og kommentere. Du behøver ikke svare på alle spøsmålene dere kan undre dere sammen, og finner kanskje forslag til hva som kan skje senere i historien Ta pauser i lesingen eller fortellingen, slik at det blir plass til fordypelse, undring og spørsmål Når barnet er ferdig med en side, så er dere begge ferdige med den siden Skap gode rammer rundt fortellingen og opplesningen. Barnet er verken interessert i bokstaver eller i å lære å lese Snakk og fortell om hva du leser (veiskilt, reklamer, overskrifter i aviser og blader) Nå skal du høre hva jeg har lest : Fortell barnet om interessante ting du har lest i aviser, blader og bøker Fortell om ordenes lyd ved rim og regler. Hvis du leker med ord, så kommer barnet etter. Bokstavenes navn er ikke så viktige Barnet holder på å lære og lese, og det går ikke så bra med leksene Ikke rett opp alle lesefeil. Hvis feilen ikke ødelegger meningen, skal du overhøre den. Etter lesingen kan du evnt. snakke med barnet om feilene Les leksen for barnet og snakk om hva du har lest. Bruk bildene Les teksten igjen, evnt. linje for linje, og la barnet lese etter deg Snakk om ord som begynner på bestemte bokstaver: Nå skal jeg vise deg et ord som begynner på S-s-s-s. Der står det S-K-I-P. Når barnet leser må han banke i bordet på de ordene han ikke kan lese, og da skal du si ordet Du banker i bordet når barnet leser feil, og sier hva det står Du sier de ordene barnet sier feil uten å stave Du setter en strek på et papir hver gang barnet leser feil, uten å si noe. Barnet kan se i øyekroken at du setter streken. Hvis barnet vil ha hjelp, dvs. banker i bordet, sier du det ordet som er lest feil, evnt. hele setningen Barnet skal lese langsomt og uten feil i for eksempel tre linjer. Ved feil telles linjer fra feilen. (Når barnet banker i bordet for å få hjelp, skal det ikke telles som feil.) Snakk sammen om noen av feilordene : Har du sett det ordet før? Nå sier jeg de første bokstavene. Barnet skriver mange ord som er stavet galt Du kan spørre om barnet vil ha hjelp til å rette noen skrivefeil. Avtal evnt. på forhånd hvor mange ord som skal rettes maks. fem Skriv de ordene barnet spør etter på et papir, og si hva bokstavene heter mens du skriver. Barnet kan så skrive av, evnt. mens du gjentar bokstavenes navn. Barnet har lekser i andre fag hvor lesing er involvert Les for barnet, og snakk/fortell om innholdet i det du har lest 3
4 3. OM MATEMATIKK OG REGNING Lære godt og så gå videre Matematikk er et sentralt fag i hele grunnskolen. Det er en lang vei fra seksåringen som kanskje kan telle litt og kjenner noen av tallene, til 16-åringen som kan behandle regneark, løse ligninger, foreta statistiske undersøkelser og regne ut arealer og volumer. Felles for matematikk på alle nivåer er at det er et logisk oppbygd system hvor alt har sin naturlige posisjon, og hvor det aller meste bygger på tidligere erfaringer og resultater. Elevene må ha et fast grep om det de har lært tidligere, slik at de kan konsentrere seg om det som er nytt. Elevene må få holde på så lenge med et tema at ting sitter i fingrene eller i ryggmargen. På samme måte som en skihopper må utføre satsbevegelsen gang på gang for å være sikker på at den sitter i konkurranse, må elevene gjennomføre samme type regneoperasjon mange ganger for å være sikker på at det går av seg selv. Da er det lett å bruke regneoperasjonen som del av en større oppgave senere. 4. LIKTE DU MATEMATIKK PÅ SKOLEN? HOLDNING TIL FAGET Vi har ulike erfaringer fra egen skolegang. Noen likte matematikk godt, fikk det til og synes det er enkelt å hjelpe barna med lekser. Andre syntes matematikk var et vanskelig og unyttig fag og føler slett ikke at de har noe å bidra med i leksearbeidet. Uansett hvor lite eller mye vi selv kan den beste måten å hjelpe barnet på er å ha en positiv holdning til det barna lærer på skolen. Vi kan oppmuntre, være interessert, spørre hvordan det går, om det er noe som er lett eller vanskelig, be om å få se hva de har jobbet med på skolen osv. Våre egne tanker og følelser vil ha innvirkning på hva barna tenker om matematikk og om seg selv som matematikere. Hvis man i utgangspunktet er negativt innstilt og ikke tror at man skal lykkes, vil mulighetene for å lykkes bli mindre. Derfor er det viktig at vi skaper god stemning og positiv holdning til det å lære matematikk. Uansett egen erfaring med faget vi kan gjøre mye for å hjelpe barna i skolearbeidet. Vi vet at våre holdninger til skolen og læring, våre forventninger til barna, vår involvering i skolearbeidet og vår støtte og veiledning. Vi trenger ikke være så flinke i matematikk selv, men når vi viser interesse og oppmuntrer barna våre, bidrar vi til god læring. 5. VIKTIGE ORD OG BEGREPER EN HJELP I MATEMATIKK Vi tenker kanskje ikke over det, men språk og matematikk hører sammen. Tallforståelse bygger på noen grunnleggende begreper, for eksempel alle, mange, få, færre, mange, flere, mye mer, (mengdebegreper) først, sist, foran, bak (rekkefølgebegreper) lang, kort, stor, større, liten, mindre, høy, lav (relasjonsbegreper) sirkel, kvadrat, rektangel (formbegreper). regneferdigheter er nødvendig for å kunne gå videre med Vi er avhengige av å kunne språk, å kunne lese og skrive for å fungere i vårt moderne samfunn. Like viktig er det å kunne regne. For å øke leseferdigheten, er det viktig å lese mye. For å øke regneferdighetene, er det viktig å regne mange oppgaver. 4
5 6. TIPS TIL LEKSEARBEIDET I MATEMATIKK. Oppgaver kan løses på forskjellige måter! Vi kan jakte på matematikk i hverdagen. Vi kan be barna fortelle hva de har lært, og forklare oss voksne hva begrepene betyr La barnet fortelle hvordan det tenker. Ikke gi fra deg svaret med en gang! Finn først ut om barnet forstår oppgaven og alle ordene som brukes i oppgaven. Prøv å få barnet med på en mulig løsningsmetode ved å gi noen hint. Galt svar kan være til hjelp. Et galt svar kan hjelpe deg og barnet til å oppdage hva barnet ikke forstår. Hjelp barnet til å (våge å) prøve seg! Gi barnet tid til å utforske forskjellige fremgangsmåter for å løse et problem. Finn gjerne konkrete gjenstander som kan hjelpe barnet til å se oppgaven klosser, metermål, litermål, utklipte figurer e.l. Få barnet til å innse at noen oppgaver må en streve litt med før en får dem til. Lekser skal ikke bare være strev! Ta kontakt med læreren dersom barna syns at leksene er altfor vanskelige. Da må leksene tilpasses bedre barna må ha en reell sjanse til å lykkes. Barnet har mattelekser, og det er problemer Si aldri: Sånn gjorde vi det ikke da jeg gikk på skolen eller Det regnestykke står oppstilt på en dum måte Les regnestykket for barnet, og fortell (etter en pause) hva det du leser betyr Snakk høyt med deg selv mens du regner oppgavene sammen med barnet Bruk brikker eller lignende til å telle og regne med. Det kan gjerne være deg som teller og regner Barnet skriver de tallene dere har regnet dere fram til viser at når vi har troen på at barn kan lære 7. HVIS BARNET HAR SPESIELLE MATEMATIKKVANSKER Noen elever opplever at det er vanskelig å lære matematikk. Hvorfor er det slik? Det fins ingen enkel modell som forklarer årsaker til matematikkvansker. I begynnelsen handler matematikkopplæringen om å utvikle matematikkbegreper som berører elevens dagligliv. 5
6 Denne opplæringen, der elevene også bruker konkrete hjelpemidler, skaper som regel ingen vansker. Vanskene oppstår som oftest når det stilles krav om å anvende kunnskapen på det abstrakte, teoretiske planet uten bruk av hjelpemidler. Hva skal vi se etter? De fleste elever med matematikkvansker har problemer med å huske regnetabeller automatisk og å utføre enkle regneoperasjoner. Elevene bruker oftest å telle for å finne fram til svaret, selv om dette er lite hensiktsmessig. Eleven kan ha store vansker med å forstå tallsystemet og å skille 21 fra 12, og skriver for eksempel 129 eller 10029 for 1029. Ofte er det også slik at alt må regnes fra begynnelsen av hver gang, og eleven lærer ikke av feilene han gjør. Mange av elevene med matematikkvansker har også lese- og skrivevansker. Litteratur : FUG- diverse hefter for foreldre om lese- og matematikkopplæring og skole/hjem-samarbeid. En liste over konkrete tiltak for leksehjelp utarbeidet av lesepedagog Otto Sørensen 6