BARNEVERNLOVEN 4-21 Begrensninger i tilbakeføringsadgangen etter omsorgsovertakelse

BARNEVERNLOVEN 4-21 Begrensninger i tilbakeføringsadgangen etter omsorgsovertakelse Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 695 Leveringsfrist: 25.november 2011 Til sammen 18 000 ord 22.11.2011

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon av emne og problemstilling. 1 1.2 Metode og materiale 2 1.2.1 Rettskilder 2 1.2.2 Metode 3 2 GRUNNLEGGENDE BARNEVERNSRETTPRINSIPPER. 3 2.1 Innledning 3 2.2 Prinsippet om barnets beste 3 2.3 Det biologiske prinsipp 4 2.4 Det mildeste inngreps prinsipp 5 2.5 Barnets mening 6 3 OMSORGSOVERTAKELSE 7 3.1 Generelt om omsorgsovertakelse 7 3.2 Barnevernloven 4-12: vedtak om omsorgsovertakelse 8 3.2.1 Innledning 8 3.2.2 Nærmere om vilkårene i bvl. 4-12 første ledd 9 3.2.2.1 Litra a: omsorgssvikt 9 3.2.2.2 Litra b: Spesielle behov 11 3.2.2.3 Litra c: mishandling 12 3.2.2.4 Litra d: Fremtidsrettet vurdering av omsorgssvikt 12 3.2.3 Bvl. 4-12 annet ledd: Nødvendighet som krav for vedtak 13 3.3 Bruk av skjønn ved vedtak om omsorgsovertakelse 14 I

4 OPPFØLGING AV VEDTAK OM OMSORGSOVERTAKELSE 16 4.1 Generelt om oppfølgingsansvaret 16 4.1.1 Innledning 16 4.2 Barnevernloven 4-16: oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse 17 4.2.1 Generelt om bvl. 4-16 17 4.2.2 Oppfølging og endring 18 4.2.3 Oppfølging og barnets mening 18 4.2.3.1 Barnevernloven 6-3: Barns rettigheter under saksbehandlingen. 19 4.2.3.2 Hvordan barnet blir hørt 20 4.2.3.3 Vektlegging av barnets mening 22 4.2.4 Oppfølging av foreldre og samværsordningen 23 5 MATERIELLE VILKÅR FOR TILBAKEFØRING 25 5.1 Innledning 25 5.2 Forsvarlig omsorg 25 5.2.1 Generelt 25 5.2.2 Nærmere om vilkåret forsvarlig omsorg 26 5.2.3 Sammenhengen mellom forsvarlig omsorg ved omsorgsovertakelse og tilbakeføring 28 5.2.4 Forsvarlig omsorg ved bruk av hjelpetiltak 29 5.2.5 Nærmere om beviskravet: overveiende sannsynlig 29 5.3 Alvorlige problemer 31 5.3.1 Unntak i tilbakeføringsregelen 31 5.3.2 Nærmere om vilkåret alvorlige problemer 32 5.3.2.1 Barnets tilknytning 33 5.3.2.2 Sårbarhet og foreldrenes evne til å takle problemene 34 5.3.2.3 Kort om barnets mening vist ved atferd 37 5.3.3 Kort oppsummering av alvorlige problemer 38 6 PROSESSUELLE BEGRENSNINGER FOR KRAV OM TILBAKEFØRING 39 6.1 Innledning 39 6.2 12 måneders sperrefrist 40 6.2.1 Innholdet av 12måneders regelen 40 II

6.2.2 Partenes mulighet til ny behandling innen utløp av fristen 40 6.2.3 Sperrefristen foreslått utvidet 42 6.2.4 Kritikk rundt sperrefristens virkning og formål 44 6.2.4.1 Grunnlag 44 6.2.4.2 Spørsmål om motstrid i formålene ved bvl 7-10 annet ledd og 4-21 annet ledd 46 6.2.5 Kort oppsummering av 12 måneders fristen 50 6.3 Krav om vesentlige endringer 51 6.3.1 Innledning 51 6.3.2 Tolking av ordlyden og lovgivers intensjon 53 6.3.3 Kort oppsummering av vesentlige endringer 56 7 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER 58 7.1 Oppsummering 58 7.2 Egen vurdering 59 8 LITTERATURLISTE 62 8.1 Lover 62 8.2 Forskrift 62 8.3 Internasjonale konvensjoner 63 8.4 Forarbeider 63 8.5 Domsregister 64 8.6 Juridisk litteratur 65 8.7 Tidsskriftartikkel 65 8.8 Nettdokument 66 8.9 Personlig meddelelse 66 III

1 Innledning 1.1 Presentasjon av emne og problemstilling. Norsk rett baserer seg på ett grunnleggende prinsipp om at barn skal få vokse opp hos sine foreldre, fordi det antas å være til barnets beste. På bakgrunn av dette, er det slått fast at vedtak om omsorgsovertakelse skal anses som midlertidig. Emnet for avhandlingen er tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse. Problemstillingen som søkes besvart er hvilke begrensninger man møter i behandling av tilbakeføring, både prosessuelt og materielt etter barnevernloven 4-21. 1 En del foreldre kan ikke ta vare på barna sine eller vise dem tilstrekkelig omsorg. I slike tilfeller har vi i Norge barnevernet som kan gripe inn med tiltak etter barnevernloven. Tiltakene kan være av mindre inngripende karakter, som ved hjelp direkte i hjemmet i form av en avlastning, eller utenfor som ved barnehageplassering. Det kan også dreie seg om mer alvorlige tiltak som vedtak om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar eller avgjørelse om adopsjon. Fremstillingen skal hovedsakelig omhandle i hvilken grad biologiske foreldre har krav på å få barnet tilbakeført etter en omsorgsovertakelse. Avhandlingen er forsøkt oppbygd kronologisk. Dette er for å gi leseren mulighet til å følge den naturlige utviklingen i saken frem til spørsmålet om en eventuell tilbakeføring oppstår. Slik vil man også tydeligere se begrensningene i reglene. I denne sammenheng behandles bvl. 4-12 om vilkårene for omsorgsovertakelse og bvl. 4-16 om barnevernets oppfølgingsansvar. For å kunne forstå og vurdere de begrensningene som finnes etter bvl. 4-21 vil det være viktig å se utgangspunktet for at vedtaket ble fattet 1 Barnevernloven 4-21, (heretter forkortet bvl.) 1

og om den tidligere situasjonen er endret. Det vil også være viktig og forstå barnets, foreldrenes og barnevernets rolle i saksbehandlingen. 1.2 Metode og materiale 1.2.1 Rettskilder Sentrale rettskilder i avhandlingen er lovgivning, forarbeider, nasjonal rettspraksis samt juridisk litteratur. Det er i hovedsak barnevernloven og dens forarbeider som står i fokus, men også andre lover blir nevnt underveis. Barnevernlovens ordlyd og etterarbeider har også blitt benyttet. Ut fra Rt.2002 s.875 legger jeg til grunn at de norske bestemmelsene er i tråd med internasjonal rett. Jeg kan ikke se at de prosessuelle begrensningene som er innført etter dette er i motstrid med internasjonal rett i følge EMD. 2 De internasjonale reglene på dette området vil derfor i hovedsak bli holdt utenfor fremstillingen, men vil bli nevnt der dette kan klargjøre den norske regelen. Det finnes svært mange dommer som behandler spørsmålet om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Mitt utvalg av rettspraksis er foretatt ut fra en vurdering av hva som best kan belyse de konkrete begrensningene i bestemmelsen. Der det finnes lite rettspraksis på grunn av at regelen er ny, har jeg i stor grad brukt forarbeidene som grunnlag for tolkning. Jeg har også benyttet dommer som ble avsagt etter barnevernloven av 1953. 3 Rettstilstanden synes ikke å være særlig forandret slik at flere av dommene avsagt etter denne er gjeldene rett også i dag. 2 Ot.prp.nr.69 (2008-2009) se punkt 3.2. 3 Lov av 17. juli 1953 nr.14 2

1.2.2 Metode Avhandlingen er skrevet ut fra det vi kaller vanlig juridisk metode, basert på forarbeidene i stor grad. Det vil si at jeg har benyttet meg av forarbeidene for å finne frem til hva lovgiver har ment, og at jeg også til tider har benyttet meg av tolking av ordlyden der noe er uklart. Jeg har tatt utgangspunkt i den alminnelige betydningen av ordene og setter denne sammen med det som må ha vært hensynet bak regelen for å komme til en logisk slutning. Jeg har også vært i kontakt med advokater som har lang praksis med tilbakeføringssaker for å høre hvordan de legger lovens regel til grunn. 2 Grunnleggende barnevernsrettprinsipper. 2.1 Innledning Barnevernloven og praksis rundt denne bygger særlig på fire grunnleggende prinsipper. Jeg skal i det følgende kort redegjøre for disse prinsippene da de spiller en viktig rolle i vurderingen av om barnet skal tilbakeføres. Prinsippene ses sammen med loven for å utfylle og begrunne vurderingene i saken og vil stadig benyttes i resten av fremstillingen. Jeg ser det derfor formålstjenlig med en kort presentasjon. 2.2 Prinsippet om barnets beste Man kan si at prinsippet om barnets beste er det overordnede prinsippet i alle saker som vedrører barn og det går som en rød tråd igjennom hele prosessen ved barnevernssaker. Prinsippet fremgår internasjonalt av FNs barnekonvensjon i artikkel 3, og i norsk rett har det blitt lovfestet i bvl. 4-1. Her fungerer prinsippet også som en formålsparagraf siden det er ment å gjennomsyre alle sider av saksbehandlingen. 4 4 Ot.prp. nr.44 (1991-1992) s.28. 3

Det fremgår av prinsippets navn at hensynet er at man skal legge vekt på hva som er det beste for barnet ved alle avgjørelser som angår dem. Det retter seg direkte mot barnet som enkeltindivid, og dets innhold vil derfor variere ut i fra de ulike tilfellene. Hva som er det beste for ett barn, er kanskje ikke det beste for et annet. Prinsippet blir derfor relativt og man må ta hensyn til barnets situasjon, dets alder og modenhet sett ut fra dagens samfunn. For å komme frem til et standpunkt må man så langt som mulig kunne sette seg inn i barnets situasjon og forsøke å finne ut hva som er best løsning for akkurat dette barnet. Det avgjørende er at hensynet til barnet skal gå foran hensynet til foreldrene. Momentene som benyttes er flere. Man må vurdere hvorvidt løsningen bidrar til en stabil og trygg omsorgssituasjon. Videre er det av ytterste viktighet at barnet har en god og stabil voksenkontakt og at barnets mening blir tatt med i vurderingen. Dette kommer jeg nærmere tilbake til. Prinsippet tilsier en fremtidsrettet vurdering, men man må bygge på det man allerede vet om barnets tidligere erfaringer og nåværende situasjon for å komme frem til en god løsning. Det er alltid situasjonen i avgjørelsesøyeblikket som blir lagt til grunn for den videre vurdering. 2.3 Det biologiske prinsipp Prinsippet går ikke direkte frem av lovteksten, men har blitt lagt til grunn i rettspraksis og i forarbeidene. 5 Utgangspunktet er at det er barnets beste å få vokse opp hos sine foreldre. Hensynet bak prinsippet er samfunnsoppfatningen om at foreldrene skal kunne ta vare på sine barn. 6 Å videreføre sin slekt og sine verdier står sterkt i vårt samfunn. 5 NOU 1985:18 s.157 og Ot.prp. nr.44 (1991-1992) s.41. 6 NOU 2000:12 punkt 5.5. 4

Videre må det tillegges egenverdi at man føler seg nærmest sin biologiske slekt. Barnet føler seg som oftest tryggere og mer komfortabel blant sine egne. I tillegg kan det være en ressurs for barnet å vokse opp sammen med foreldrene da disse kan tilegne barnet de verdier og kunnskaper de selv har. En annen side ved prinsippet er at der omsorgen ikke kan bli gitt av biologiske foreldre, må det i det minste opprettholdes og eventuelt legges til rette for en utvikling i relasjonen til dem gjennom oppveksten. Her spiller samvær med barnet en stor rolle for å kunne bygge en kontaktflate mellom foreldre og barn. Man må vurdere om det biologiske prinsipp er til barnets beste. Ved barnevernets bedømmelse veier man prinsippet mot de belastningene barnet er utsatt for. Hensynet til at barnet skal få vokse opp hos sine biologiske foreldre er tungtveiende, men man må vurdere verdien av dette ut fra hva som faktisk er barnets beste. I saker om omsorgsovertakelse er det barnet som skal stå i fokus og ikke foreldrene. Det samme må gjelde i saker om tilbakeføring. I Rt.1984 s. 289 avsa Høyesterett en grunnleggende dom om dette, som fortsatt gjelder som lovens utgangspunkt. Barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre da dette i seg selv ansees som en ressurs for barnet. I tillegg avsa Høyesterett nylig en dom som støtter dette, se HR-2011-2097-A. Også her fastsettes det at det ut i fra loven og forarbeidene utvilsomt skal legges vekt på biologisk tilknytning, men at dette bare er ett av flere momenter i den konkrete totalvurderingen av barnets beste, se dommens punkt (40). Hensynet til biologisk tilknytning må vike der andre forhold samlet sett fører til at barnet får det bedre hos andre enn foreldrene. Prinsippet står sentralt i saker om tilbakeføring og det vil bli behandlet flere steder i oppgaven. 2.4 Det mildeste inngreps prinsipp Barnevernet skal aldri benytte seg av tiltak som er mer inngripende enn nødvendig. Man skal alltid søke å løse situasjonen på den måten som gjør minst skadevirkning, så 5

langt slike alternativer foreligger. Det skal være forholdsmessighet mellom mål og middel til enhver tid. Prinsippet vil i praksis si at barnevernet alltid plikter å forsøke de mindre inngripende tiltak for å se om dette kan være nok til å rette en omsorgsituasjon som anses uholdbar. Det kan være snakk om mindre hjelpetiltak både i og utenfor hjemmet som for eksempel støttekontakt for barnet eller barnehageplass som avlastning. Barnevernet plikter ikke faktisk å forsøke alle tiltakene, men de skal ha vært vurdert og avslått med god begrunnelse før de mer alvorlige tiltak settes inn. Dette følger av bvl. 4-12 annet ledd og er nærmere behandlet under oppgavens punkt 3. 2.5 Barnets mening Vedtak om omsorgsovertakelse og senere tilbakeføring innebærer en alvorlig endring i barnets liv, dette tilsier at barnet burde få ytre sin mening om saken. Gjennom inkorporeringen av Barnekonvensjonens artikkel 12 ble dette et prinsipp som gjelder som norsk lov. 7 BK art.12 punkt 1 sier at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal ha rett til og fritt gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører dem. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Punkt 2 i artikkel 12 slår fast at dette særlig gjelder i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Dette skal skje på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene vi har i nasjonal rett. I dag er barnets rett til å uttale seg og delta i saker som angår dem, lovfestet i en rekke lover, herunder i bvl. 6-3, som jeg kommer tilbake til. Retten gjelder i utgangspunktet fra fylte 7 år, men også barn under dette kan ha rett til å bli hørt. Barns mulighet til å delta i saken, har i dag blitt ett anerkjent prinsipp i vårt samfunn. Likevel er ikke dette entydig da et barn sjelden er tilstrekkelig reflektert i forhold til 7 Ot.prp. nr.45 (2002-2003) punkt 5.1.3. 6

spørsmålet om hvor han eller hun vil få det best i så komplekse saker som dette. At barnet har en rett til å bli hørt betyr dermed ikke at dets mening vil bli etterfulgt. Slik sett har ikke barnet noen rett til å bestemme innholdet i det vedtaket som fattes. Det har blitt reist kritikk rundt reglene om barnets mening i tilbakeføringssaker. Kritikken skyldes at det kan utgjøre en unødvendig forstyrrelse i barnets liv der saken åpenbart ikke vil føre frem. Denne problemstillingen og barnets mening i sak om tilbakeføring vil bli behandlet senere i avhandlingen. 3 Omsorgsovertakelse 3.1 Generelt om omsorgsovertakelse For at fylkesnemnda for sosiale saker kan vedta omsorgsovertakelse må vilkårene i bvl. 4-12 være oppfylt. Jeg skal kort gjøre rede for hva bestemmelsen og de ulike vilkårene går ut på. Omsorgsovertakelse innebærer at biologiske foreldre blir fratatt den daglige omsorgen for barnet, og det er barnevernet som får det juridiske ansvaret for det jfr. bvl. 4-18. Videre gir barnevernet fosterforeldre eller institusjoner i oppdrag å utøve ansvaret for oppveksten i det daglige liv. Et vedtak om omsorgsovertakelse innebærer ikke at foreldreansvaret automatisk blir fratatt foreldrene, og de vil fortsatt inneha en rett til å ta enkelte avgjørelser som vedgår barnet. Det kan for eksempel dreie seg om religiøse valg eller utdanningsrelaterte spørsmål. I praksis er det likevel slik at vedtaket representerer en sterk begrensning i selve foreldreansvaret. 8 Når jeg videre i avhandlingen benytter betegnelsen foreldre, mener jeg de biologiske foreldre, og jeg legger til grunn at foreldreansvaret ikke er fratatt. Spørsmålene om foreldreansvar og daglig omsorg er store emner i seg selv og holdes av den grunn utenfor fremstillingen. 8 Ofstad (2009) s.113. 7

Bvl. 4-12 er begrunnet i at det er et alvorlig inngrep i familiesituasjonen og at det derfor kreves sterke grunner til gjennomføring av vedtaket. Sett bort fra tvangsadopsjon, er det regnet som det alvorligste tvangsinngrepet som kan utføres i barnevernsammenheng. Det skal omfattende omsorgssvikt til før omsorgsovertakelse blir aktuelt, og vedtaket skal være nødvendig. Avgjørelsen skal skje ut ifra en samlet vurdering av hva som er barnets beste, noe jeg kommer tilbake til. 9 Det sentrale spørsmålet etter bvl. 4-12 er om foreldrene kan sies å ha tilstrekkelig omsorgsevne. 10 For at det skal være aktuelt med en tilbakeføring etter bvl. 4-21, må de grunnene som i sin tid førte til omsorgsovertakelsen være opphørt. Det er derfor hensiktsmessig å se disse to bestemmelsene i lys av hverandre. 3.2 Barnevernloven 4-12: vedtak om omsorgsovertakelse 3.2.1 Innledning Som nevnt tidligere, vil jeg ta for meg denne paragrafen for å bidra til en bedre forståelse av reglene om tilbakeføring. Hvis enkelte av vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt foreligger, vil dette i seg selv stenge for tilbakeføring. Slik er paragrafen et utgangspunkt for sammenligning av hvorvidt situasjonen har endret seg tilstrekkelig eller ikke. I bestemmelsens første ledd finnes fire hovedvilkår som skiller mellom der barnet rent faktisk lever under skadelige forhold og der situasjonen er at barnet lever under tilfredsstillende forhold, men at det kan ta skade av situasjonen på lengre sikt. 11 Dette gjør at man i prinsippet skiller mellom de tilfellene hvor man må foreta en nåtidsvurdering etter bvl. 4-12 litra a-c og der man må foreta en prognosevurdering 9 Ot.prp.nr.44 (1991-1992) s.110 og Innst.O. nr. 80 (1991-1992). 10 Tjomsland (2003) s.24. 11 Ofstad (2009) s.115. 8

etter litra d. Likevel vil ikke dette utgjøre en stor forskjell i praksis da den ene ikke utelukker den andre. 12 Vilkårene er bare forutsetninger og er ikke alene begrunnelse for vedtak om omsorgsovertakelse. 13 Annet ledd er utslagsgivende og sier at omsorgsovertakelsen må være nødvendig. Regelen gir uttrykk for det mildeste inngreps prinsipp ved at man ikke skal gjøre større inngrep enn det som anses nødvendig for å nå målet. Jeg behandler emnet omsorgssvikt grundig, da det er endring i omsorgsevnen som er helt avgjørende for at foreldrene skal kunne få barnet tilbakeført etter bvl. 4-21. 3.2.2 Nærmere om vilkårene i bvl. 4-12 første ledd 3.2.2.1 Litra a: omsorgssvikt Bestemmelsen gjelder det som blir kalt alvorlig omsorgssvikt. Dette omfatter svikt i både den fysiske og psykiske omsorg. Svikt i fysisk omsorg kan gjøre utslag, men det er viktig å påpeke at dette ikke gjelder i tilfeller som for eksempel der biologisk familie sliter med dårlig økonomi. 14 Hvor dårlig økonomi er grunnlaget for at barnet ikke får den omsorg det trenger, vil ikke dette være tilstrekkelig til å flytte barnet ut av hjemmet. Dette kan begrunnes med at det finnes bestemmelser i andre lover som kan avhjelpe en slik situasjon. Den fysiske omsorgssvikt kan gå ut på alvorlige mangler i forhold til hygiene, mat, klær og bolig. Det er her viktig å skille mellom alvorlige mangler og de mindre og ubetydelige avvik fra det som anses som standarden. Psykisk omsorgsvikt omfatter grov understimulering av barnet, likegyldighet og mangel på tilstrekkelig oppfølging under barnets utvikling. 15 12 Ofstad (2009) s.116. 13 Lindboe (2011) s.54. 14 Lindboe (2011) s.54. 15 NOU 2000:12, Punkt 3.3.2. 9

Omsorgssvikt er ofte begrunnet ut fra ulike faktorer, og grensene mellom det fysiske og psykiske kan oppleves som flytende. Det er likevel enkelte grunner som er gjengangere i rettspraksis. 16 For det første der barnet har spesielle behov som gjør at det trenger tilrettelagt omsorg som foreldrene ikke klarer å gi, men også der barnet ikke har særskilte behov kan det være at foreldrene ikke strekker til. Fokuset er hva foreldrene klarer å yte av omsorg i forhold til sitt barn, sett ut fra hva som anses tilstrekkelig ut fra barnets behov. At foreldrene ikke kan yte forsvarlig omsorg, skyldes som oftest mangler i deres egen utvikling som for eksempel at foreldrene er svært umodne eller tilbakestående. Videre er det tilfeller der foreldrene har så sterke psykiske problemer at det går utover deres omsorgsevne. Der foreldrene har åpenbare mangler i sin personlige forutsetning til å vise omsorg, vil omsorgsovertakelse være aktuelt. Hvis de ikke kan ta vare på seg selv, kan de neppe ta vare på et barn. En annen utbredt grunn til omsorgsovertakelse er rusmiddelavhengighet. Rusmisbruk skaper svært usikre framtidsutsikter. Fylkesnemnda traff et vedtak i 2003 som er et godt eksempel på dette. 17 Barnet ble her flyttet ut av hjemmet, 3 år gammel, på grunn av mors rusmisbruk. 5 år senere krever mor omsorgen tilbake, hun viser til at hun nå har jobb og et nytt barn under sin omsorg. Nemnda mener likevel at situasjonen er for usikker til at de kan legge til grunn at hennes omsorgsevne er forsvarlig på varig basis. Det er uenigheter om når mor ruset seg sist, og de ser en fare for både tilbakefall og fortsatt omgang med personer fra rusmiljøet. Mor har hatt intime relasjoner med personer som også har vært rusmisbrukere og kriminelle, noe nemnda mener gjør fremtidsutsiktene usikre. Kravet om å oppheve omsorgsvedtaket ble ikke tatt til følge. Det finnes foreldre som ikke har de nødvendige personlige forutsetningene for å kunne ta seg av barnet sitt. Det kan være mennesker som ser verden på en annen måte enn 16 Tjomsland (2003) s.25. 17 FNV-2003-224-ROG. 10

normalen, som mangler innsyn i de vanligste sosiale normer og skikker, eller er usedvanlig opptatt av sider i livet som andre mennesker kan oppfatte som ekstreme. I Rt.1996 s.1203 behandlet Høyesterett en sak hvor mor var av slik karakter. Vedkommende var verken tilbakestående eller umoden, men hadde trekk som klart ikke var egnet til etterfølgelse, og hun ble på bakgrunn av dette ansett som uskikket til å ha omsorgsansvaret. I denne saken var det også problemer med far. Han kunne regnes som lite skikket som omsorgsperson på lik linje som mor og han manglet innsyn i sosiale normer og skikker. Han hadde svært store problemer med at han følte seg underlegen de myndigheter som forsøkte å hjelpe, noe som resulterte i dårlig kommunikasjon, liten samarbeidsvilje og ofte sinne. En slik situasjon ville ikke være et godt utgangspunkt for et velfungerende samarbeid med barnevernet eller en tilbakeføring til foreldrene. Det kreves en viss alvorlighetsgrad av omsorgssvikten før man kan vurdere overtakelse etter bvl. 4-12 litra a. Lovteksten benytter ordene alvorlige mangler som kan tolkes i retning av at det skal være en klar differanse fra hva som anses normalt. For at omsorgssvikten skal føre til vedtak om omsorgsovertakelse, må altså situasjonen være klart uholdbar. 18 Regelens hensikt er å oppnå en omsorgssituasjon som er materielt stabil for barnet og at den fysiske og psykiske omsorgen er tilstrekkelig i hverdagen. 3.2.2.2 Litra b: Spesielle behov Denne bestemmelsen er for de tilfellene der det er snakk om barn som er syke, funksjonshemmede eller er spesielt hjelpetrengende på andre måter. Med spesielt hjelpetrengende menes barn som har særlige behov for omsorg. Dette kan være på grunn av sykdom, skade eller på grunn av hvordan de har hatt det i livssituasjonen hos 18 Lindboe (2011) s.54 og Ot.prp. nr.44 (1991-1992) s.110. 11

biologiske foreldre. Å leve i en vanskelig hverdag kan ha ført til alvorlige atferdsproblemer, rusproblemer eller kriminell atferd. 19 Omsorgsovertakelse etter denne bestemmelsen kan skje der foreldrene ikke klarer å gi barnet den støtten det trenger for å overvinne en vanskelig livssituasjon. Et annet eksempel er der barn er utviklingshemmet og foreldre ikke har forståelse for barnets tilstand og det derfor forblir ubehandlet. At barnet ikke får den behandling eller opplæring det trenger sett ut fra den situasjonen det er i og tilstanden ellers, kan kvalifisere som omsorgssvikt. Selv om foreldrene kan gi forsvarlig omsorg på generell basis, er det ikke sikkert at de evner å se barnets særskilte behov for slik behandling eller opplæring. Her skal barnevernet først forsøke tiltak etter bvl. 4-10 eller 4-11. 3.2.2.3 Litra c: mishandling Denne gjelder der barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Slik barnemishandling kan sees sammen med bestemmelsens litra a, og kan karakteriseres som grov omsorgssvikt. 20 Bestemmelsen skal omfatte mindre overgrep som er vedvarende, psykisk sjikane, trakassering og fysisk mishandling, herunder seksuelle overgrep. 21 Hensikten er å treffe alle former for mishandling av barnet. Siden det er snakk om alvorlige forhold, har bestemmelsen fått en egen plass i loven til tross for at dette kan avgjøres allerede ut fra litra a og/eller b. 3.2.2.4 Litra d: Fremtidsrettet vurdering av omsorgssvikt Vilkåret her legger opp til en vurdering av fremtiden, uavhengig av hvordan situasjonen er i dag. Man må vurdere om det er overveiende sannsynlig at barnet kan få alvorlige skader på helse og utvikling over tid ved å bli værende hos foreldrene. 22 19 Lindboe (2011) s.55 og ot.prp. nr.44 (1991-1992) s.110. 20 Lindboe (2011) s.55. 21 Ot.prp. nr.44 (1991 1992) s.43. 22 Lindboe (2011) s.55. 12

Spørsmålet er om det er sannsynlig at barnet kan pådras alvorlige skader ved å bli boende. Selv om vilkåret ikke er oppfylt på nåværende tidspunkt, kan situasjonen utvikles slik at det senere kan rettferdiggjøre en omsorgsovertakelse. Beviskravet er overveiende sannsynlig. Dette vil si at det må være en høy grad av sannsynlighet for at barnet vil ta alvorlig skade av å bo med biologiske foreldre. 23 Det er viktig å ta med i vurderingen at problemer som oppstår kan gå over og ikke føre til alvorlige problemer senere. Grunnen til dette er at det vil oppstå visse komplikasjoner uansett der barnet flyttes, siden det er en svært inngripende prosess. Bestemmelsens litra d skal gjelde spesielt i de situasjonene hvor foreldrene er tilbakestående eller lider av alvorlige sinnslidelser. 24 Hva som ligger i dette er ikke videre utdypet i forarbeidene, men det må antas å være opp til sakkyndig i saken og utrede det enkelte tilfellet. Det er viktig å huske på at det ikke er foreldrenes tilstand i seg selv som skal begrunne omsorgsovertakelsen, men hvordan denne tilstanden effektuerer omsorgen de kan gi sine barn. Beviskravene er strengere enn i de foregående vilkårene, og det kreves en klar sannsynlighetsovervekt for at barnet vil bli påført alvorlig skade på grunn av foreldrenes manglende omsorgsevner. 25 3.2.3 Bvl. 4-12 annet ledd: Nødvendighet som krav for vedtak Vedtak om omsorgsovertakelse kan kun treffes der det er nødvendig. Dette vil i praksis bety at omsorgsovertakelse bare kan skje der man ikke kan oppnå tilfredsstillende resultat ved bruk av hjelpetiltak. 23 Lindboe (2007) 24 Ot.prp. nr.44 (1991-1992) s.42. 25 Ofstad (2009) s.127. 13

Vedtak om omsorgsovertakelse skal være den siste utvei for å oppnå en stabil omsorgssituasjon for barnet og alle tiltak skal være vurdert før dette. Det er viktig å se poenget i ordlyden her. Det er ikke et krav i loven at alt faktisk skal være fysisk forsøkt, det holder at det er vurdert og funnet utilstrekkelig. Bestemmelsen retter seg mot den situasjonen barnet befinner seg i på vurderingstidspunktet og avgrenser slik mot tidligere hendelser eller forhold som har inntruffet og som ikke kan antas å gjenta seg. 26 Vurderingen skal dreie seg om hvordan barnet har det nå og hvordan omsorgsituasjonen kan komme til utvikle seg i fremtiden, enkelthendelser fra tidligere forhold vil derfor ikke ha en stor betydning. Situasjonen skal alltid bedømmes ut fra dagens forhold slik at ingen kan lastes for en tabbe eller uviktige feil som ikke vil inntreffe igjen. Bestemmelsen er i tråd med det mildeste inngreps prinsipp. Man skal alltid velge det alternativet som er minst inngripende der dette er en mulighet. Vedtak om omsorgsovertakelse er svært alvorlig og bestemmelsen er derfor en siste utvei. Å flytte barnet ut av hjemmet er belastende for både barn, foreldre og øvrig slekt og det er derfor logisk at man ikke utfører dette før det viser seg helt nødvendig. 3.3 Bruk av skjønn ved vedtak om omsorgsovertakelse Vilkårene i bvl. 4-12 er preget av at hvert tilfelle må vurderes skjønnsmessig ut fra den enkelte situasjon. Høyesterett uttalte i Rt.1987 s.289, at selv om vilkårene for inngrep foreligger, vil man alltid måtte vurdere om tiltak skal iverksettes og i så fall hvilke. 27 Det ble også i dommen påpekt at der barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling som kan forventes å vedvare, vil det beste uansett være å flytte ham/henne. Dommen har blitt etterfulgt og anses som gjeldende rett på området. 28 26 Lindboe (2011) s.55. 27 Rt.1987 s. 289 (s. 301). 28 Ofstad (2009) s. 114. 14

Bruken av skjønn etter bvl. 4-12 ble diskutert allerede i 1985 av sosialutvalget. 29 Siden omsorgsovertakelse er et alvorlig inngrep i familielivet, burde det kunne kreves en klar hjemmel for slike vedtak på bakgrunn av legalitetsprinsippet. Vilkårene i bestemmelsen er skjønnsmessige og har blitt kritisert som for vage til å hjemle så inngripende tiltak som omsorgsovertakelse faktisk er. 30 Kritikken ble av sosialutvalget avvist med at det ikke er mulig å behandle saker om omsorgsovertakelse uten bruk av skjønn. Begrunnelsen var at man behandler enkeltskjebner og at dette sjelden betyr at sakene er helt like. Det er nødvendig med skjønnsmessige vurderinger for å kunne avpasse resultatet best mulig for den det gjelder og den situasjonen som foreligger. Diskusjonen ble senere tatt opp i 1991 av Barne- og familiedepartementet. 31 De mente også at skjønnselementet er nødvendig for å kunne finne ut hvilke tiltak som kan være det beste for å avhjelpe situasjonen i hjemmet slik at omsorgsovertakelse kan unngås. Også her ble det påpekt at man må legge dagens situasjon til grunn ved vurderingen og ut fra dette stille en prognose for hvordan det mest sannsynlig ville utvikle seg. Man vet ikke med sikkerhet hva som vil skje i fremtiden, derfor er det viktig med skjønnsmessige vurderinger ut fra hvordan situasjonen er per i dag for og så langt som mulig å kunne kartlegge de utfall som kan tenkes. I tillegg blir det gjentatte ganger påpekt at det er barnets beste som skal veie tyngst og at dette også begrunner bruken av skjønn og videre vilkår. 29 NOU 1985:18, pkt.11.5.8.2. 30 Sandberg (2003) s.38. 31 Ot.prp.44 (1991-1992) s.41. 15

4 Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse 4.1 Generelt om oppfølgingsansvaret 4.1.1 Innledning Når vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, blir spørsmålet hva som skjer videre. Hva kan partene foreta seg, hva slags ansvar hviler på barneverntjenesten og hva er fylkesnemndas rolle? Barnevernets oppfølgingsansvar er aktuelt i forhold til spørsmålet om tilbakeføring. Det er på bakgrunn av dette man har grunnlag for å følge opp utviklingen hos foreldre og barn og for å forberede ny sak for nemnda. Barnevernet har stor strukturell makt, dette kan man slå fast ut fra alvorlighetsgraden av de inngrep de kan utføre som for eksempel omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvaret eller vedtak om adopsjon. En slik maktposisjon kan gjøre det vanskelig å tilrettelegge for samarbeid mellom barnevernet, foreldre og barn som gjør at alle parter kan føle seg hørt og ivaretatt. For å oppnå dette så godt som mulig har barnevernets oppfølgingsansvar en egen hjemmel i bvl. 4-16, denne gjelder overfor både barn og foreldre etter at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet. Oppfølgingsansvaret begrunnes også i at vedtaket er ment å være midlertidig til situasjonen har bedret seg slik at barn kan tilbakeføres. 32 For å finne ut om situasjonen faktisk har bedret seg trenger man en stadig oppfølging av hva som skjer med partene og hvordan situasjonen utvikler seg. Den 28.9.2011 ble det levert en rapport fra Barnevernpanelet til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Dette er en rapport med en rekke forslag og anbefalinger som skal styrke og bedre barnevernet. I denne er det tatt utgangspunkt i at det er barnevernet som har et særlig ansvar for å følge opp og sette i gang tiltak så tidlig som mulig for å unngå varige problemer hos barnet. 33 32 Lindboe (2011) s.60. 33 Barnevernpanelets rapport (2011). 16

Dette er i tråd med bvl. 4-16 og tyder på at man ønsker å sette ytterligere fokus på barnevernets oppfølgingsplikt også i fremtiden. Det er viktig å følge opp barn og foreldre i god tid før eventuelt vedtak om omsorgsovertakelse blir nødvendig, noe som i hovedsak går under bvl. 4-4. Likevel vil det være et stort behov for oppfølging også i ettertid for å kunne klarlegge om en tilbakeføringsadgang er mulig. I det følgende presenteres regelen om barnevernets oppfølgingsansvar. 4.2 Barnevernloven 4-16: oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse 4.2.1 Generelt om bvl. 4-16 Bestemmelsen sier at barnevernet plikter å følge nøye og fortløpende med på situasjonen, både for barn og foreldre. Dette ansvaret gjelder så lenge vedtaket består. 34 Ut fra ordlyden kan det tolkes som et strengt ansvar som skal bygge på inngående og strukturerte undersøkelser i samarbeid med partene. Spørsmålet er hva som kreves av barnevernet for å oppfylle kravet om tilstrekkelig oppfølging. Bestemmelsen ble endret i 2005, slik at andre punktum om barnevernets oppfølging av foreldrene ble inntatt. 35 Hensynet bak regelen er at man ved god oppfølging skal være tryggere på at vedtak til enhver tid er fattet rettmessig. Barneverntjenesten vil ha ansvaret for å vurdere om vilkårene for ansvarsovertakelse fortsatt er til stede eller om vedtak bør oppheves. Slik er rettsikkerheten til de involverte parter ivaretatt. Først og fremst skal oppfølgingen finne ut om omsorgsovertakelsen virker etter sitt formål, med andre ord om barnets situasjon er bedret etter iverksettelse av vedtaket. I tillegg skal de hjelpe foreldrene til å bedre omsorgsevnen. Barnevernet skal undersøke om barnet nå får tilstrekkelig omsorg og tilpasser seg. Samtidig skal de følge med på 34 Ofstad (2009) s.144-145. 35 Lov 17.juni 2005 nr.65. 17

om foreldrene oppnår en endring i sin livssituasjon eller tilstand som kan tilsi mulighet for tilbakeføring. 36 Ideelt sett vil man søke å oppnå en utstrakt kontakt med foreldrene slik at de til enhver tid er oppdaterte på hva som skjer og kan føle at de er inkludert i prosessen. Videre vil barnets mening også vektlegges under oppfølgingen på samme grunnlag. 4.2.2 Oppfølging og endring Oppfølging er nødvendig for å finne ut om tiltakene fungerer. Barnevernet har etter bvl. 4-16 også et ansvar for å foreta de nødvendige endringer i forhold til vedtaket. 37 Praktiske eksempler på dette kan være der barnet ikke trives i fosterhjemmet og må flyttes til et nytt, eller der det kommer frem at barnet trenger ytterligere behandlingsrettede tiltak. Situasjonen kan i tillegg ha endret seg slik at man ser at barnet har større problemer enn først antatt. Barnevernet skal ut fra oppfølgingsansvaret hele tiden sørge for at barnet får den behandlingen som er mest tilfredsstillende ut fra dets situasjon. Hvis myndighet til å utføre endring ikke ligger hos dem, må de foreslå endringene for fylkesnemnda som må ta videre stilling til det. Oppfølgingsansvaret kan også i en viss grad omfatte fosterforeldrenes situasjon og deres forhold til barnet, dette må ses sammen med regelen i bvl. 4-22 om fosterhjem. Dette er naturlig siden fosterforeldrene får en stor rolle i barnets hverdag og det ofte oppstår en sterk tilknytning mellom dem. Barnevernet må kunne vurdere hvordan situasjonen i fosterhjemmet er og hvordan barnet har det. 4.2.3 Oppfølging og barnets mening I tilbakeføringssaker vil barnets mening stå sentralt. Jeg ser det derfor hensiktsmessig å behandle dette temaet dypere enn under punkt 2.5. Det oppstår to grunnleggende 36 Bunkholdt (2008) s.232. 37 Ofstad (2009) s.144-145. 18

spørsmål rundt barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker. Det første er om barnet faktisk har fått gitt uttrykk for sin mening og at den har kommet tilstrekkelig frem til å gi ett grunnlag for vurdering. Det andre er spørsmålet om hvilken vekt det skal tillegges når det kommer til den endelige avgjørelsen i saken. 4.2.3.1 Barnevernloven 6-3: Barns rettigheter under saksbehandlingen. Bvl. 6-3 åpner for at barnets mening skal bli hørt i saker som berører dem. Første ledd sier at barn over 7 år har en ubetinget rett til å bli hørt, mens yngre barn enn dette kan gis mulighet til å uttale seg før vedtak fattes, hvis de innehar evnen til å danne seg egne synspunkter. Her må man konkret se på hvor utviklet barnet er og modenheten det viser. 38 Aldersangivelsen i paragrafen ble i 2003 senket fra 12 til 7 år. 39 Dette var for å sikre at norsk lov samsvarer med barnekonvensjonen og at konvensjonens regler skulle synliggjøres. 40 Regelens formål er at barnet skal få delta i en prosess som nesten utelukkende angår dem og deres fremtid. Barnet skal føle at det blir tatt på alvor. Videre er det også et formål at barnets mening skal belyse saken på en slik måte at man kan komme nærmest mulig den beste løsningen. Retten til å bli hørt skal gjelde både før vedtak fattes, etter det er iverksatt, som for eksempel under oppfølgingsansvaret og ved en eventuell tilbakeføring. For at barnet skal kunne uttale seg er det nødvendig at de får informasjon om saken. Dette fremgår av bvl. 6-3 første ledd, hvor det er lovbestemt at barnet skal informeres før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Det som utløser barnets rett til å bli hørt under oppfølgingen av et omsorgsvedtak kan for 38 Ofstad (2009) s.311. 39 Endringslov 1. august 2003 nr.86. 40 Ot.prp. nr.45(2002-2003) s.29. 19

eksempel være der man vil endre samværet med biologiske foreldre. Det kan også tenkes at barnet skal høres ved mindre endringer i fosterhjemmet. Det er ikke uproblematisk at et barn skal informeres før vedtak fattes eller et krav avvises, siden dette innebærer at barnet må involveres. En stadig pågang fra foreldre vil kunne påføre barnet mye uro i hverdagen. Denne problematikken behandler jeg nærmere under fremstillingen av bvl. 4-21. 4.2.3.2 Hvordan barnet blir hørt Hvordan samtalen med barnet skal foregå må vurderes ut fra hensynet til det enkelte barn, av det organet som skal treffe beslutningen. Dette fremgår av forarbeidene. 41 I saker om omsorgsovertakelse og tilbakeføring er det rette organet fylkesnemnda. Under oppfølgingsansvaret vil det være opp til barneverntjenesten selv eller eventuelt ved en oppnevnt tilsynsfører. Samtalen skal uansett tilrettelegges for å oppnå best mulig resultat og minst mulig uro rundt barnet, som allerede er i en ustabil livssituasjon. Som oftest er det en oppnevnt sakkyndig som tar samtalen med barnet, men i enkelte tilfeller har det vært saksbehandleren som utfører den. Sakkyndig er ofte en psykolog med god innsikt i hvordan barn tenker og resonnerer. Det har blitt rettet kritikk mot at saksbehandler selv skal høre barnet. 42 Hovedbegrunnelsen for dette er at saksbehandleren kan bli påvirket av å jobbe med saken over tid. Vedkommende kan danne seg meninger om hva som er det beste for barnet og ubevisst, eller bevisst, la dette påvirke i prosessen med å høre barnet. Det har blitt stilt spørsmål om en slik ordning utfordrer habiliteten hos saksbehandleren. Som et eksempel kan man se på en lagmannsrettdom fra 2008. 43 Lagmannsretten bemerker i dommen at kommunen har anført mors manglende samarbeidsevne som et 41 Ot.prp nr.44 (2002-2003) s.63. 42 Sandberg (2003) s. 271-272. 43 LH-2008-84873. 20

argument mot opphevelse av vedtak. Retten mener dette skyldes en lang og betent konflikt der mor har følt seg oversett og at det hadde blitt utvist passivitet fra kommunen omkring hennes bekymringer for sønnen. Her fokuseres det på en svært viktig del av saksgangen i barnevernet. Kommunens saksbehandler kan få et dårlig inntrykk av mor som er i en frustrerende situasjon. Slik frustrasjon kan komme frem på uheldige måter som for eksempel ved dårlig språkbruk eller sinne. Lagmannsretten bemerket i dommen at dette må anses normalt i saker om omsorgsovertakelse og viser videre til at mor i det daglige liv viser svært god samarbeidsvillighet i andre sammenhenger. Det er grunn til å vurdere saksbehandlers påstand nøye mot hva som kan komme frem av andre opplysninger før man trekker en konklusjon. Lagmannsretten sier videre i dommen at hvis mor hadde hatt slike generelle samarbeidsproblemer som kommunen anfører, ville det kommet til uttrykk under bevisføringen og de avviser derfor kommunens anførsel. Saken viser problematikken rundt at det er barnevernet og slik ofte saksbehandler som skal gi fylkesnemnda grunnlaget for å avgjøre saken. I en slik situasjon bør det ikke være saksbehandler som hører barnet. I enkelte tilfeller kan barn ha problemer med å uttrykke seg. Dette kan forklares med at de er såpass små at de ikke har muligheten til å ordlegge seg på den ønskelige måten eller fordi det er vanskelig for dem å sette ord på følelsene sine. I slike tilfeller kan barnets atferd være grunnlag for vurdering. Eksempel på dette kommer jeg tilbake til under fremstillingen av bvl. 4-21. Det å bli flyttet inn i en ny og ukjent familiesituasjon er i seg selv skremmende, men det kan også føles sårt og svært inngripende at noen utenfra skal mene noe og bestemme over barnets personlige sfære. At barnet går i forsvar for foreldrene er ikke uvanlig. Der barnet ikke vil uttale seg om situasjonen, vil derfor en profesjonell vurdering av barnets oppførsel kunne belyse saken for barnevernet i oppfølgingen før en avgjørelse tas. 21

4.2.3.3 Vektlegging av barnets mening I bvl. 6-3 første ledd annet punktum, kommer det frem at vekten av barnets mening må vurderes ut fra dets alder og modenhet. Dette er en konkret vurdering som kan si mye om det barnet sier er reelt og plausibelt. En slik regel er fornuftig da det er klart at barn er svært forskjellige i de ulike stadier. Enkelte har god innsikt til tross for ung alder og klare meninger om hva de ønsker, mens andre er mindre utviklet på dette området. Videre er noen barn lett påvirkelige og deres mening er ofte en refleksjon av hva som i virkeligheten er foreldrenes mening. Hvert enkelt tilfelle må derfor vurderes konkret. Selv om barnets mening er en viktig del av vurderingen i barnevernssaker er den kun en del av helhetsvurderingen av hva som vil være til barnets beste. Derfor er det noen ganger slik at vedtak blir fattet mot barnets ønske og mening. Barnets meninger må veies mot de andre hensyn og argumenter i saken. Momenter som vektlegges er for eksempel hvor konsis barnets mening er. Er det barnet sier faktisk dets mening eller er det utslag av et press fra foreldrene? Endrer barnet mening eller virker det godt gjennomtenkt og vedvarende? Man må vurdere om barnet ser realiteten i situasjonen det befinner seg i og hvorvidt dets ønsker kan tillegges betydelig vekt i den nærmere bestemmelsesprosessen. Hvis barn over 7 år ikke har blitt hørt i saken, betraktes dette som en saksbehandlingsfeil. 44 Dette viser hvor viktig barnets mening kan være i en barnevernssak og at vilkåret blir tatt seriøst. Det kan konkluderes med at barnets mening kan tillegges stor vekt i enkelte saker, mens den i andre tilfeller gis liten vekt. 44 Rt.1993 s.1183. 22

4.2.4 Oppfølging av foreldre og samværsordningen I tillegg til at barnevernet skal følge med på utviklingen hos partene vil oppfølgingsansvaret også innebære et aktivt ansvar for å hjelpe foreldrene mot målet om å kunne få tilbake barnet, jfr.bvl. 4-16 annet og tredje punktum. 45 De skal veilede og følge opp, men også hjelpe foreldrene med å komme i kontakt med andre instanser som kan være til hjelp. 46 Eksempler på slike andre instanser kan være sosialvesenet, psykiatrien eller familievernet. Disse kan tilby hjelp og støtteordninger som ikke barnevernet har kompetanse eller kjennskap til. Hensynet bak en slik ordning er å hjelpe foreldrene i en vanskelig situasjon, slik at de om mulig kan klare å gi barnet forsvarlig omsorg. De kan trenge mye hjelp for å komme på rett spor, dette fremgår også av forarbeidene. 47 En passiv oppfølging fra barnevernet er lite til hjelp der situasjonen krever handling for å bedres. Oppfølging av foreldrene kan være helt avgjørende for om barnet kan tilbakeføres etter bvl. 4-21 første ledd. Ethvert vedtak om omsorgsovertakelse er, som tidligere nevnt, ment å være midlertidig. I praksis er det likevel ikke realistisk med tilbakeføring i alle tilfeller. Derfor vil barnevernet også søke å oppnå et annet formål. Veiledningen og oppfølgingen vil da kunne dreie seg om foreldrenes samvær med barnet og hvordan dette kan tilrettelegges på en god måte. 48 En mulighet for å bedre foreldrenes evne til samvær med barnet er at foreldrene får ekstra veiledning for å bedre sin livssituasjon. Eksempelvis ved å sette dem i kontakt med instanser som kan hjelpe med personlige hindringer. Tilfeller man kan tenke seg er rusmisbrukende foreldre som får hjelp med sin avhengighet slik at man kan bli i stand 45 Ofstad(2009) s.145. 46 Ot.prp. nr.64 (2004-2005) s.29. 47 Ot.prp. nr. 44 (1991-92) s. 47 og Innst.O.nr.80 (1991-92) s. 25. 48 Ot.prp. nr.64 (2004-2005) s.30. 23

til å fullføre samvær med barnet, psykolog som arbeider med den det gjelder eller ved medisinering av vedkommende i håp om å oppnå en viss stabilitet. Det viktigste er at barnet skal kunne føle seg trygg under samværet slik at bånd kan knyttes mellom foreldre og barn. For at dette skal være mulig må foreldrene til en viss grad være oppegående og friske. I en nemndsavgjørelse fra 2008 ble en mor fratatt omsorgen for barna sine på henholdsvis 11 og 9 år basert på hennes bruk av vold som avstraffelse. 49 Fylkesnemndas flertall kom her til at den oppfølging som var gitt mens barna bodde hjemme ikke kunne garantere de resultater som var ønsket, og at det derfor heller måtte settes fokus på at mor fikk hjelp og veiledning mens barna ble plassert i fosterhjem. Resultatet av oppfølging etter bvl. 4-16, kan være at barnevernet finner at vilkårene for å opprettholde omsorgsovertakelsen ikke lenger er tilstede. I de tilfellene vil barneverntjenesten ha en selvstendig plikt til å fremme forslag for fylkesnemnda om å oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse etter bvl. 4-21. Et annet resultat av oppfølgingen kan være at man etter en tid finner grunner for å endre samværsordningen. Så lenge barnet vokser og utvikler seg vil også forholdet til biologiske foreldre endres og dette må vurderes kontinuerlig. I enkelte tilfeller kan det være at man ser grunn til å øke mengden samvær med sikte på eventuell tilbakeføring. Dette kan barnevernet bestemme uten å fremme saken for fylkesnemnda. I andre tilfeller vil samværet ikke fungere slik som ventet, og man finner gode grunner til å kutte ned. Her må saken fremmes for fylkesnemnda for avgjørelse. Bestemmelsen om barnevernets oppfølgingsansvar vil i teorien ta vare på alles interesser i saker om opphevelse av omsorgsovertakelse. Men dette vil avhenge fullstendig av en grundig jobb fra barnevernets side, med tett og god oppfølging av partene i saken. I praksis har oppfølgingen fra de forskjellige barnevernkontorene blitt 49 FNV-2008-420-OSL. 24

kritisert av partene som mangelfull. Dårlig oppfølging kan henge sammen med den stadige pågangen av nye saker som legger en enorm arbeidsmengde på barnevernet, slik at ressursene ikke strekker til. 5 Materielle vilkår for tilbakeføring 5.1 Innledning Vedtak om omsorgsovertakelse har nå blitt fattet og iverksatt. Det neste spørsmålet blir om og når barnet eventuelt kan tilbakeføres til biologiske foreldre. Utgangspunktet ved omsorgsovertakelse er at vedtaket bare er midlertidig og at det skal legges opp til at barna skal vokse opp hos sine foreldre. 50 Omsorgsovertakelsen opphører i det barnet fyller 18 år, jfr.bvl. 1-3, men plassering kan fortsette som ledd i ettervern. Bvl. 4-21 er hjemmelen for adgang til oppheving før barnet har nådd myndighetsalder. Vedtaket skal oppheves når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Det er likevel ikke en selvfølge at foreldrene vil få tilbake den daglige omsorgen for barnet sitt til tross for at de har vist slike stabile og positive endringer som kreves. Det er i loven gitt visse unntak og begrensninger. I den videre fremstillingen skal jeg først ta for meg de materielle begrensningene i første ledd og så de prosessuelle i annet ledd. Jeg fremstiller de generelle vilkårene og kravene som stilles i paragrafen, for så å gå nærmere inn på de viktigste og mest tungtveiende begrensninger. 5.2 Forsvarlig omsorg 5.2.1 Generelt I bvl. 4-21 første ledd, første punktum finnes hovedregelen for når vedtaket kan oppheves og omsorgen tilbakeføres foreldrene. Der det er overveiende sannsynlig at 50 Ot.prp.44 (1991-1992) s.54-55. 25

foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg skal det tilbakeføres, så sant det ikke foreligger andre hindringer for dette, se annet punktum. Bestemmelsen må først og fremst sees i sammenheng med bvl. 4-16, som er behandlet over. Barneverntjenesten skal fortløpende vurdere om vilkårene i bvl. 4-12 fortsatt er til stede. Det fremgår av forarbeidene til de siste endringene i 4-21 at barneverntjenesten skal foreta en helhetlig og samlet vurdering av den aktuelle situasjon. 51 Dette gjør det helt nødvendig med en tett oppfølging fra barnevernets side for å få en så korrekt analyse av forholdene som mulig. Poenget med bvl. 4-16 er med andre ord todelt. Den skal hjelpe foreldrene til å bedre sin omsorgsevne og samtidig sørge for at situasjonen til enhver tid bli vurdert med tanke på en eventuell tilbakeføring eller andre endringer. At fylkesnemnda skal oppheve vedtaket der foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, betyr at den situasjonen som tidligere begrunnet omsorgsovertakelsen må ha endret seg eller falt bort og at dette må antas å være av varig karakter. Det er barneverntjenestens oppgave å finne ut grunnlaget for en slik avgjørelse gjennom saksforberedelsen til fylkesnemnda. Det kan være vanskelig å vurdere situasjonen, selv for sakkyndige. Det er mange faktorer som må veies mot hverandre når man skal foreta fremtidsrettede vurderinger, og spørsmålet er hvor mye vekt man skal legge på de forskjellige argumentene. Flere momenter som i seg selv kanskje ikke trenger å spille en stor rolle, kan i helhet tenkes å skape problemer for barnet som vil ha utslagsgivende virkning, spesielt over lengre tid. 5.2.2 Nærmere om vilkåret forsvarlig omsorg Spørsmålet etter paragrafens første ledd er hva som regnes som forsvarlig omsorg og hva som skal til for å oppfylle dette vilkåret. 51 Ot.prp.nr. 69 (2008-2009) s.25 og Endringslov av 19. juni 2009 nr. 45 26

Foreldrene må være i stand til å gi barnet et trygt og godt hjem. Her må man se på om tilstanden hos foreldre kan sies å være stabil og varig. Det er mange momenter som tas inn i vurderingen, jeg vil nevne noen i neste avsnitt. 52 Der barnet er særlig hjelpetrengende må det også vurderes hvorvidt foreldrene kan ta seg av eventuelle utfordringer dette utgjør. Kravet om forsvarlig omsorg vil innebære at barnet har en tilfredsstillende boligsituasjon, klær, godt hygienehold, god oppfølging i hverdagen med tanke på skole og fritid, og ellers slik nærhet og omsorg som regnes som nødvendig. 53 Det avgjørende skal være om foreldrene kan gi barna den trygghet, stabilitet og følelsesmessige omsorg de trenger. 54 I Rt.1997 s.170 uttalte Høyesterett at utrykket forsvarlig omsorg måtte sees sammen med de utfordringene som konkret ble reist i hver enkelt sak og hva barnet spesifikt krever av omsorg. Man kan ikke vurdere barnet ut ifra en hvilken som helst annen sak da det er store forskjeller på alder, modenhet og behovet for omsorg. Det kan ikke benyttes en standardisert mal for å komme frem til den beste løsningen. Spesielt i de tilfeller der barnet krever ekstra pleie eller omsorg må man se på hva akkurat dette barnet trenger for å oppnå en livskvalitet og livssituasjon som kan betegnes som forsvarlig. Frostating lagmannsrett behandlet dette i en dom fra 2009. 55 Her var barnets særskilte omsorgsbehov av en slik art at mor ikke kunne gi slik forsvarlig omsorg som loven forutsetter. Retten uttalte at mor hadde alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet C trenger etter sin alder og utvikling. Dette ble avgjort på bakgrunn av barnets omsorgsbehov som retten fant klart ut over det vanlige. 52 Ofstad (2009) s. 200. 53 FNV-2007-802-OSL. 54 Ofstad (2009) s.201og NOU 1985:18 s.171. 55 LF-2009-133962 27