Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/1/0175 Prosjektnavn: På scenekanten Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektleder: Kristiane Myckland Hansson Dette prosjektet er finansiert med midler fra
Forord Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er en forening til felles støtte og hjelp for dem som opplever å miste barn plutselig og uventet, enten barnet har fått leve en stund eller døde ved fødselen eller i svangerskapet. Vi tilbyr i dag et bredt spekter av sorgstøtteaktiviteter til våre medlemmer. Likevel ønsker vi stadig å utvikle dette tilbudet med nye aktiviteter og tiltak for best mulig å kunne hjelpe dem som mister barn. I 2009 ønsket vi å prøve ut et nytt sorgstøttekurs ved hjelp av drama og rollespill i gruppe. Takket være finansiell støtte fra Helse og Rehabilitering, kunne vi i 2009 tilby psykodramakurset På scenekanten til våre medlemmer. Erfaringen med kurset var positiv og vi håper at vi kan innlemme dette som et nytt sorgstøttetiltak i vår sorgstøtte-paraply. Prosjektleder: Prosjektkoordinator Kristiane M. Hansson. Kursledere: Trude Merethe Valø og Trude K. B. Hansen. 2
Sammendrag På scenekanten er et psykodramakurs som ble tilbudt kvinnelige medlemmer i LUB som hadde mistet barn i svangerskapet, ved fødsel eller i barnets første leveår, og som var gravide på ny eller planla ny graviditet. Bakgrunn Å miste et barn er en svært traumatisk opplevelse som setter livsvarige spor hos de etterlatte. Mange som mister barn må, i tillegg til sorgen som preger en, leve med angst og frykt for at de kan miste enda et barn. Kvinnene sliter med angst og uro for det å bli gravide igjen og for at noe skal gå galt under svangerskapet, under fødselen eller at de skal miste det nye barnet i krybbedød. I psykodrama kan vi ta i bruk flere sanser enn i vanlig samtaleterapi. Særlig brukes kroppen aktivt. Man kan ha fortrengt viktige opplevelser, men kroppen vår husker. Dramaet er et viktig verktøy for å komme i kontakt med disse ofte ubevisste følelsene og handlingsmønstrene. Det å miste et barn kan svekke tilknytningen mellom mor og det neste barnet, fordi mor ubevisst prøver å beskytte seg selv mot den smerten hun har opplevd. Verdien av å delta i et psykodramakurs ligger i at kvinnene får arbeidet med denne problematikken og blir seg mer bevisst de valgene man tar under neste svangerskap. Dette kan være med på å forebygge psykisk smerte, angst og uro hos kvinnen, samt forhindre at tilknytningen til det kommende barnet svekkes. Målsetting Målet med kurset var å gi kvinnene en mulighet til å mestre det nye svangerskapet best mulig. Det betyr i praksis å håndtere angst og uro og forebygge svekket tilknytning til det kommende barnet. Og å hjelpe deltagerne til best mulig å opprettholde eller skape nye relasjoner til mennesker omkring dem. Gjennomføring Kurset fant sted på Soria Moria hotell i Holmenkollen i Oslo 5.-7. juni 2009. Kurset var fulltegnet med åtte deltakere fra hele landet og ble gjennomført i henhold til budsjett. Resultat Med bakgrunn i deltagernes tilbakemeldinger anser vi helgen som vellykket. Deltagerne ga blant annet uttrykk for at de fikk jobbet med sorgen over barnet sitt, at På scenekanten ga dem et trygt sted å få føle på det vonde. Selv om det var en tøff og krevende helg med mye tårer og følelser, hadde seminarhelgen en underliggende tone av håp, omsorg og godhet. Videre planer I fremtiden håper vi å kunne utvikle og tilby dette sorgstøttetilbudet til flere av våre medlemmer. 3
Innholdsfortegnelse Forord.2 Sammendrag...3 Innholdsfortegnelse 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting 5 Kap 2. Gjennomføring/Metode...5 Kap 3. Resultater og resultatvurdering...7 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer.7 Referanser/Litteratur...8 Vedlegg 4
Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Å miste et barn er en svært traumatisk opplevelse som setter livsvarige spor hos de etterlatte. Mange som mister barn i svangerskapet, under fødsel eller i barnets første leveår må, i tillegg til sorgen som preger en, leve med angst og frykt for at de kan miste enda et barn. Angsten og frykten knyttes til tap av illusjon om usårbarhet. Fra å betrakte verden som et relativt trygt sted å leve, blir kvinnenes verden snudd opp ned, til et sted der usikkerhet, utrygghet og frykt råder. Det som har hendt en gang, kan skje igjen, tenker mange. Ifølge Hauglen (1987) er angsten ikke bare til stede i en overgangsfase, men fortsetter over tid og dominerer igjen ved neste graviditet og fødsel. Hauglen fant at angsten hos kvinnen var like sterk etter 13 måneder som 1 måned etter dødsfallet. Kvinnene sliter med angst og uro for å bli gravide igjen, og for at noe skal gå galt under svangerskapet. De frykter komplikasjoner under fødselen som resulterer i død, eller at de kan miste det nye barnet i krybbedød. Angsten for å miste et nytt barn kan gi dramatiske konsekvenser; mange av kvinnene klarer ikke å skape en naturlig tilknytning til det neste barnet. Lite tilknytning fra mors side kan føre til at barnet etter hvert utvikler overlevelsesstrategier for å oppveie for atskillelsen fra mor. Resultatet er at barnet vil oppleve uttrygghet (Smith, 2002). Intervjuer med kvinner som tidligere har mistet et barn viser at de har behov for oppfølging av profesjonelle over tid og under neste svangerskap (Hepsøe m/fl. 1992). Mange uttrykker også behov for å treffe kvinner i liknende situasjon som dem selv. Ved å treffe andre i liknende situasjon vil kvinnene kunne få øye på skyggesider ved seg selv. Denne bevisstgjøringen kan ha stor innvirkning på relasjonen til det nye barnet. Ved å bli bevisst sine skyggesider kan kvinnene se at de har valget om selv å endre noe. Det som tidligere var ubevisste handlinger, er nå blitt bevisste. Det vil si at de kan handle på en ny og bedre måte i situasjonen. Målsetting Målgruppen for kurset var kvinner som hadde mistet barn i svangerskapet, ved fødsel eller i barnets første leveår, og som var gravide på ny eller planla ny graviditet. Målsettingen med kurset var å gi gravide kvinner som tidligere har mistet barn en mulighet til å mestre det nye svangerskapet best mulig: Forebygge at deltagerne, som følge av det traumet de har gjennomgått, får svekket sin livskvalitet som følge av angst og uro, samt å forebygge svekket tilknytning til det kommende barnet. Legge til rette for samspill og samvær med andre som har mistet barn. Hjelpe deltagerne til best mulig å opprettholde eller skape nye relasjoner til mennesker rundt en. Sorg kan komplisere forholdet til andre mennesker, og mange sliter med at de ikke blir møtt og forstått i sin sorgprosess. Gjennom et psykodrama kan man fokusere på og arbeide med relasjonen til eventuelle barn som lever og ikke minst til sin partner. Kap 2. Gjennomføring Invitasjon ble sendt ut til alle kvinnelige medlemmer i foreningen. Kurset var fulltallig med 8 deltakere med deltakerne fra hele landet (Tromsø, Bodø, Stavanger, Fredrikstad og Bærum). Kurset ble arrangert på Soria Moria hotell i Holmenkollen. 5
Soria Moria viste seg å være et flott og godt egnet sted å ha kurset. Beliggende i stille og rolige omgivelser med vakker natur rundt. Selve kurslokalet var et nydelig rom med utsikt over hele Oslo. Vi var heldig med været, passe varmt, solgløtt og opphold. Alle deltakere fikk enkeltrom. Det var av stor betydning å kunne trekke seg tilbake alene, men samtidig hadde de mulighet til å ta kontakt med de andre. Felles måltider med nydelig mat laget en god ramme rundt kurset. Oppstart var fredag kveld kl 18. Målet med fredagen var å bli kjent og bygge gruppas trygghet og tillit. Dette er en forutsetning for å kunne gå videre i psykodramaprosessen. Etter øvelsene fredag var vi lørdag morgen klare til å gå videre på med helgens første psykodramaøkt. Det første psykodramaet ble en sterk opplevelse, der mange opplevde kartarsis. Kartarsis kan være en følelsesmessig forløsning, en innsikt eller aha-opplevelse av noe du ikke har sett tidligere. I en homogen gruppe som dette, forsterkes gjerne opplevelsene. Metoden psykodrama er sterk og krevende. Opplevelsen kan være intens for deltakere som aldri har jobbet med metoden før, noe ingen av deltakerne hadde. Søndagen var mye lik lørdagen, med ett avsluttende psykodrama; en situasjon der vanseklige relasjoner ble dramatisert og arbeidet med (se metode nedenfor). En psykodramahelg starter med oppvarming, for så å gå inn i en fase der vi går til en kjerne, før vi så beveger oss ut igjen og avrunder med lukkeøvelser, slik at deltakerne blir i stand til å møte verden igjen. Psykodramahelgen var en sterk opplevelse. Gruppen var støttende overfor hverandre og tilbakemeldingen fra deltakerne var at helgen hadde vært en trygg opplevelse, med rom for å vise følelser. Det kom fram at noen av deltakerne savnet mer tid til deling av den enkeltes sammenhengende historie av å miste barnet sitt. Det tar vi med oss videre til evt nye kurs. Deltakerne fikk hverandres kontaktopplysninger og hadde også muligheten til å ta kontakt med oss kursledere om behovet skulle melde seg i ettertid. Generelt ble tilbakemeldingene svært gode. Vi ser at psykodrama er en metode som fungerer godt. Metode Metoden psykodrama ble grunnlagt av ungarske Jacob Levi Moreno (1889-1974). Han studerte medisin og psykiatri, og var i tillegg poet, filosof, teatermann og journalist. Psykodrama har hentet elementer fra teatret, men har lite med vanlig skuespill å gjøre. Det er en aktiv, opplevelsesorientert terapeutisk metode. Gjennom dramatiseringer, bruk av musikk, dans, tegning og poesi får deltakerne utviklet kreativitet og spontanitet. Målet med terapien er å oppnå større livsglede, og å gjøre det lettere å ta valg i livet. Psykodrama foregår som regel i grupper etter et fast strukturert mønster. Et drama er inndelt i tre faser. Gruppa blir alltid ledet av en leder og en assistent (co-terapeut). Første fase består av oppvarming og valg av såkalt protagonist, det vil si den personen som skal spille hovedrollen i dramaet. Oppvarmingen skal bidra til at deltakerne følelsesmessig kommer i kontakt med viktige temaer i livet sitt. Den kan være fysisk, men også foregå mer på det indre plan. Når lederen mener gruppa er tilstrekkelig varm, skal det velges en protagonist. Alle deltakerne blir spurt om de har et tema som de gjerne vil arbeide med. De som ønsker å bli valgt, formulerer sitt tema så konkret som mulig. Den som flest i gruppa mener har et tema som angår seg, blir valgt. Typiske temaer vil kunne være Jeg er rasende på helsepersonellet!, Jeg er livredd for den forestående fødselen, Jeg lurer på om han/hun har det bra nå? 6
Andre fase er selve spillet. Nå får protagonisten all oppmerksomhet. Temaet blir belyst ved at sentrale personer og følelser blir konkretisert. De andre deltakerne i gruppa kan bli plukket ut til å spille ulike roller, en person eller en følelse. Rollebytte er et sentralt psykodramatisk virkemiddel. Ved å bytte rolle får protagonisten anledning til å oppleve seg selv utenfra. Spillet ender gjerne i et klargjørende følelsesmessig klimaks. I dramaets siste fase skal gruppa dele sine opplevelser med hverandre. Mange kan oppleve at de har blitt berørt av spillet, selv om de ikke selv har deltatt. Deling er derfor viktig for å avslutte spillet til beste for alle. I psykodrama kan vi ta i bruk flere sanser enn i vanlig samtaleterapi. Særlig brukes kroppen aktivt. Man kan ha fortrengt viktige opplevelser, men kroppen vår husker. Dramaet er et viktig verktøy for å komme i kontakt med disse ofte ubevisste følelsene og handlingsmønstrene. Det å miste et barn kan svekke tilknytningen mellom mor og det neste barnet, fordi mor ubevisst prøver å beskytte seg selv mot den smerten hun har opplevd. Verdien av å delta i et psykodramakurs ligger i at kvinnene får arbeidet med denne problematikken og blir seg mer bevisst de valgene man tar under neste svangerskap. Dette kan være med på å forebygge psykisk smerte, angst og uro hos kvinnen, samt forhindre at tilknytningen til det kommende barnet svekkes. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Med bakgrunn i deltagernes tilbakemeldinger anser vi helgen som vellykket. Deltagerne ga blant annet uttrykk for: At de fikk jobbet med sorgen over barnet sitt, at På scenekanten ga dem et trygt sted å få føle på det vonde. Det var en tøff og krevende helg med mye tårer og følelser, like fullt hadde helgen en underliggende tone av håp, omsorg og godhet. Alle deltakerne gav uttrykk for at dette var et kurs de kunne anbefale til andre. Deltakeren fylte ut evalueringsskjema på slutten av helgen. I tillegg sendte vi ut et evalueringsskjema seks måneder etter kurset. Tre svarte på dette. Disse tre utrykker at de har hatt utbytte av kurset også i etterkant. En sier at hun har savnet et kompendium med kurselementene, fordi hun ikke husket elementene godt nok i ettertid. Deltakerne har hatt kontakt med hverandre etter kursslutt. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Vi anser prosjektet som vellykket og ønsker å tilby flere lignende kurs til våre medlemmer. Mulighet for kurs andre steder i landet kan være aktuelt på et senere tidspunkt. Det kunne også ha vært spennende å tilby kurset til menn som har mistet barn. Menns sorg kan ofte utarte seg annerledes enn hos kvinner, og ikke sjelden er det kvinnen som får mest oppmerksomhet og støtte når et lite barn dør. Samarbeid på tvers av andre likemanns/støtteforeninger som for eksempel LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord eller Kreftforeningen kan også være en spennende videreføring av prosjektet. Referanser/Litteratur Hauglen, I/Lomeland, B./Råsberg, A. 1987. Foreldre sine reaksjoner etter spedbarnsdød. Hovedoppgåve, Embetsstudie i psykologi. Universitetet i Bergen. Hepsøe mfl 1992. Krybbedød i Østlandsregionene- en kartlegging av oppfølgingsarbeid i og utenfor sykehus. Landsforeningen til støtte ved krybbedød, Oslo. 7
Munthe-Kaas, B. 1994. Angst i svangerskapet - hvordan forstå den og mestre den. Aschehoug og Co, Oslo. Slettemark, Gro. Psykodrama og sosiometri i praksis. Fagspesialisten AS 2004. Smith, L. 2002. Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Vedlegg: Omtale i Oss foreldre imellom 8