- en samlende FoU-strategi for energisektoren Sluttrapport
- en samlende FoU-strategi for energisektoren
Innhold FORORD 3 1. HOVEDBUDSKAP 4 2. BAKGRUNN, MANDAT OG ARBEIDSFORM 7 3. EN VISJON FOR ENERGI21 8 4. NASJONALT UTGANGSPUNKT 9 5. STRATEGIGRUPPENS ANBEFALINGER 10 5.1 En satsing på bredde og spiss 10 5.2 En økt, bred satsing på FoU 10 5.3 Fem spissede FoU-satsinger 10 5.3.1 Energieffektivisering - veien mot lavutslippssamfunnet 10 5.3.2 Mer klimavennlig kraft - fra vann, vind og sol 11 5.3.3 CO 2 -nøytral oppvarming - økt utnyttelse av omgivelsesvarme og bioressurser 12 5.3.4 Et energisystem for fremtidens behov kapasitet og fleksibilitet 13 5.3.5 Rammer og samfunnsanalyse - en attraktiv FoU-nasjon 13 6. RÅD TIL AKTØRENE 14 7. ORGANISERING AV FORSKNINGEN 17 8. VEDLEGG 20 www.energi21.no
Forord Denne rapporten er resultatet av en prosess initiert av Olje- og energidepartementet våren 2007. Formålet med Energi21 er å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. Arbeidet har vært ledet av en strategigruppe bestående av Sverre Gotaas (Statkraft, leder), Morten Røsæg (Norsk Hydro), Alexandra Beck Gjørv (StatoilHydro), Wenche Teigland (BKK), Steinar Bysveen (EBL), Arne Sveen (ABB), Anne-Lise Aukner (Nexans Norway), Monica Havskjold (Xrgia), Petter Støa (SINTEF Energiforskning), Bjørg Andresen (IFE), Arne Bredesen (NTNU), Anne Kjersti Fahlvik (Norges forskningsråd), Kjell Olav Skjølsvik (Enova) og Halvor Kristian Halvorsen (NVE). Sekretariatsfunksjonen har vært tatt hånd om av Hans Otto Haaland (Norges Forskningsråd). Det har vært viktig for Energi21 å sikre at alle aktørene i bransjen har hatt mulighet til å bli inkludert. Prosessen har derfor blitt organisert med dette som mål. I den innledende fasen da strategigruppen søkte etter innspill til innsatsområder, ble det arrangert en rekke dialogmøter. Samtidig ble det åpnet for innspill via Energi21s hjemmesider. Innspillene resulterte i seks innsatsgrupper, som utarbeidet en strategi for hvert sitt område. Innsatsgruppene gjorde en stor jobb på meget kort tid, og strategigruppen takker spesielt alle som deltok i denne delen av prosessen. Basert på innsatsgruppenes strategier ble et første utkast av rapporten lagt ut på åpen høring. Responsen var stor omkring 60 høringsuttalelser kom inn. Basert på høringsuttalelsene og andre innspill har strategigruppen utarbeidet sitt endelige forslag til en FoU-strategi for energisektoren. Strategigruppen vil med dette takke alle som på en eller annen måte har deltatt i arbeidet, og som har lagt til rette for at energibransjens første samlende FoU-strategi er blitt en realitet. Nå står implementeringen for døren vårt håp er at den blir like inkluderende og samlende. Sverre Gotaas, Statkraft Leder av strategigruppen
1. Hovedbudskap Initiativet Energi21 ble tatt av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vinteren 2007. Formålet har vært å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. Verdiskapingspotensial, miljøhensyn, forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene ble i mandatet pekt på som viktige kriterier for prioriteringer. I tillegg skulle det bygges videre på eksisterende kompetanse i forskning og næringsliv. Energi21 samler for første gang energiaktørene bak en felles visjon og en felles FoU-strategi som danner grunnlaget for et samlet løft. Strategien er basert på næringslivets prioriteringer, men bygger tungt på et enda tettere samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og andre forskningsaktører. Strategigruppen ser at tidspunktet for en slik strategi er meget god. Allikevel vil vi peke på tre viktige forutsetninger for at et felles løft skal kunne lykkes: Næringslivets investeringer i FoU er basert på en tro på at de vil bidra til fortjeneste i fremtiden. Stabile, konkurransedyktige rammevilkår er derfor svært viktige. For å akselerere takten på FoU-arbeidet er offentlige FoU-bevilgninger samt finansielle incentiver direkte rettet mot næringslivet nødvendige. Skattefunn er ett eksempel, i tillegg må andre vurderes. Prioritering av innsatsen gjennom en overordnet strategi som er denne rapportens hovedbudskap. Satsinger i andre sektorer har vist at det er en sammenheng mellom offentlig FoU-innsats og FoU-investeringer fra næringslivet. Forholdstallene varierer fra bransje til bransje, men for energisektoren ser forholdet ut til å være omtrent 1 til 5 (tallet er beheftet med stor usikkerhet). Det er en tydelig tidsforsinkelse fra den offentlige innsatsen settes inn til næringslivets aktører går tungt inn og kan kapitalisere på innsatsen. Sentralt i denne strategien som samtlige aktører står bak, er å redusere dette tidsgapet og å øke næringslivets innsats. Å tallfeste behovet for satsing på forskning og utvikling i energisektoren er utfordrende. Med den oppmerksomhet fornybar og miljøvennlig energi har, ønsker strategigruppen at ambisjonene skal være både høye og realistiske. Realitetene er at innsatsen må økes trinnvis og i tråd med øket forskerrekruttering og forbedret forsknings- og demonstrasjonsinfrastruktur i sektoren. Strategigruppen foreslår en dobling av OEDs FoUinnsats i 2009,mens behovet fra 2010 er mye høyere. Dette innebærer offentlige investeringer på 400 millioner kroner per år (CO 2 -håndtering og kjernekraft er holdt utenfor) som over tid forventes å trekke med seg private investeringer på minst 2,4 milliarder kroner per år. Behovet for midler til demonstrasjons- og kommersialiseringsprosjekter er vanskelig å estimere. Erfaring tilsier at beløpene for prosjekter i disse kategoriene er betydelige. En økning i rammene for FoU innebærer derfor også et behov for en økning i midler til demonstrasjon for å sikre en kommersialisering av FoU-resultatene. For at Norge skal bli et attraktivt land å legge FoUaktiviteter til, må det investeres i prosjektstøtte, spissede sentersatsinger som bringer aktørene sammen i større prosjekter, og infrastruktur for forskning og demonstrasjon. Som et eksempel kan nevnes at det ikke finnes noen infrastruktur som kan tiltrekke seg demonstrasjons- og kommersialiseringsprosjekter innenfor havenergi. Basert på arbeidet utført har strategigruppen satt opp følgende visjon for Energi21: Norge: Europas energi- og miljønasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger til å bli Europas fremste energiog miljønasjon, noe som betyr: et samfunn med lave klimautslipp og høy energieffektivitet en stor leverandør av miljøvennlig kraft til Europa en FoU-strategi og næringspolitikk som vil være tiltrekkende for verdensledende energi- og teknologibedrifter For å kunne oppfylle denne visjonen foreslår strategigruppen: En FoU-satsing på fem spissede områder samt en breddesatsing på utdanning og grunnleggende og anvendt forskning. Energiforskningen styrkes gjennom en finansiell opptrappingsplan som innebærer en dobling av dagens innsats over en toårsperiode.
En organisering av Energi21 som en permanent aktivitet med eget styre. Organiseringen skal sikre at aktørene involveres og at de forplikter seg i arbeidet med å virkeliggjøre visjonen. Et godt samspill mellom næringsliv og myndigheter når det gjelder mål for og innretting av energiforskningen må tilstrebes. Strategigruppen foreslår satsing på fem spissede områder: Forskning på effektiv energibruk innenfor bygninger, husholdninger og industri vil stå sentralt i Energi21. En slik satsing vil omfatte både teknologisk forskning og utvikling og samfunnsfaglig forskning, blant annet knyttet til forbrukeratferd. Basert på naturgitte fortrinn og områder der Norge ligger langt fremme teknologisk og industrielt, anbefales en satsing på mer klimavennlig kraft innenfor vannkraft, vindkraft og solenergi. Videre anbefales at det satses på en ytterligere styrking av miljøene rundt solcelleteknologi. En satsing på FoU innenfor CO 2 -nøytral oppvarming som skal omfatte både bioressurser, utnyttelse av varme fra omgivelsene og spillvarme. Innenfor bioenergi vil satsingen omfatte ressurstilgang, produksjonsprosesser, distribusjon og markedssystemer. Et energisystem for fremtidens behov. Viktige utfordringer ligger blant annet i god tilpasning av det lokale og det regionale energisystemet og det internasjonale kraftsystemet. Teknologi, markedsutforming og politiske rammebetingelser vil være viktige i denne satsingen. Dersom målene for Energi 21 skal nås, er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan rammebetingelsene påvirker næringens investeringer i FoU og kommersialisering av ny teknologi. Kunnskap om utviklingstrekk i Europa og konsekvensene for innretningen av FoU-satsinger i Norge vil stå sentralt. Strategien er ett av virkemidlene for Norges bidrag til å løse de globale klimautfordringene. Prosessen har vist et betydelig engasjement og en stor vilje fra aktørene til å bidra til en samlet strategi. De er innstilt på å videreføre dette engasjementet og denne viljen til å videreutvikle en felles, forpliktende satsing. Energi21s visjon Norge: Europas energi- og miljønasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger til å bli Europas fremste energi- og miljønasjon. For å kunne oppfylle denne visjonen foreslår strategigruppen: En FoU-satsing på fem spissede områder: effektiv energibruk klimavennlig kraft CO2-nøytral oppvarming et energisystem for fremtidens behov attraktive rammebetingelser for FoU En breddesatsing på utdanning og grunnleggende og anvendt forskning
2. Bakgrunn, mandat og arbeidsform Initiativet til Energi 21 ble tatt av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vinteren 2007. Formålet med Energi21 er å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. Strategigruppen har prioritert felter hvor FoU innsats er utløsende for resultatene. Det vil dermed være mange viktige energiteknologier og løsninger som ikke er prioritert her fordi forskning og teknologiutvikling etter gruppens mening ikke er det viktigste for å oppnå ønskede resultater. I arbeidet med strategien er hovedvekt lagt på verdiskapingspotensialet. I tillegg har miljøhensyn, forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene lagt viktige føringer for valgene. Energi21 vektlegger muligheten for å bygge videre på eksisterende kompetanse i forskning og næringsliv samt sannsynligheten for at en innsats utløser ønskede gevinster og at det er FoU som trengs for å utløse dem. Den norske FoU-strategien vil ikke stå i et vakuum. Det er derfor tatt hensyn til innspillene fra andre land, spesielt EU, rundt hvilke områder de vil satse på. Strategigruppen mener at norsk kompetanse, teknologi og produkter vil kunne bidra sterkt til at EU når sine ambisiøse mål. Strategigruppen har hatt 16 medlemmer fra næringsliv, forskning og myndigheter. Arbeidet i gruppen har vært ledet av innovasjonsdirektør Sverre Gotaas fra Statkraft. I arbeidet med strategien har gruppen lagt vekt på involvering, engasjement og åpenhet. Strategigruppen har fått innspill til sitt arbeid fra seks innsatsgrupper som har tatt for seg ulike temaer og skrevet fagrapporter med anbefalinger. Det har vært arrangert en rekke dialogmøter med næringsliv og forskningsmiljøer underveis i prosessen. Et utkast til strategi var på høring i november, og denne rapporten tar opp i seg de viktigste innspillene fra denne høringen. I denne rapporten gir strategigruppen anbefalinger om hvordan Norge kan styrke forskning, teknologiutvikling og kommersialisering innenfor miljøvennlige energiløsninger.
3. En visjon for Energi21 Norge: Europas energi- og miljønasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger til å bli Europas fremste energi- og miljønasjon, noe som betyr: et samfunn med lave klimautslipp og høy energieffektivitet en stor leverandør av miljøvennlig kraft til Europa en FoU-strategi og næringspolitikk som er tiltrekkende for verdensledende energi- og teknologibedrifter Målsetting for Energi21 Energi21 skal bygge opp under nasjonale mål i energipolitikken, miljøpolitikken og næringspolitikken og binde disse sammen. Kommersielle drivkrefter vil være en forutsetning for å nå de nasjonale målene. Det er ikke foreslått etablert egne målsettinger for Energi21, men i arbeidet er det lagt vekt på å etablere en strategi som både næringsliv, forskning og myndigheter stiller seg bak. Det forventes at det kommende styret (se kapittel 7) vil iverksette et arbeide med å utforme slike mål. Denne visjonen krever systematisk, samfunnsmessig og næringsmessig satsing på norsk leverandørindustri og tjenesteprodusenter sterke og internasjonalt orienterte forskningsinstitusjoner effektiv energibruk, og omlegging fra fossil til miljøvennlig energi utdanning innen grunnleggende fag som naturfag og teknologi Nasjonale mål Energi21 skal bidra til nasjonale mål ved å: Fremskaffe løsninger for og kunnskap om energieffektivisering og fornybar energi som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser. Fremskaffe løsninger som gjør norske bedrifter internasjonalt konkurransedyktige innenfor klimavennlig kraft og energieffektivisering. Bidra med ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet i infrastruktur Bygge opp og videreutvikle kompetansemiljøer av høy internasjonal klasse i forskning og næringsliv Sikre rekruttering av gode fagfolk ved å gjøre sektoren attraktivt for studenter og forskere.
4. Nasjonalt utgangspunkt I dette avsnittet beskrives en del av noen viktige elementer i det nasjonale utgangspunktet på energiområdet. Energi21 tar utgangspunkt i disse, og forøker å ivareta styrkene og møte utfordringene. Utnytte naturgitte fortrinn Norge har unike naturgitte fortrinn innenfor fornybar energi; Vannressursene kan utnyttes både ved ny utbygging og ved å ta ut potensialet som ligger i opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg. En utfordring ligger bl.a. i å bruke vannkraft i samspill med annen fornybar kraft og Europas varmekraft. Europas beste vindforhold. Potensialet er meget stort, men til dels krevende teknologisk og økonomisk. Havenergi har også et stort potensial. Teknologien er her umoden og har til dels høye kostnader. Lagring av CO 2. Det er et potensial for å lagre store mengder CO 2 i geologiske formasjoner i Nordsjøen. Norge har en god tilvekst av utnyttbar biomasse. En utfordring er å utnytte dette på en miljømessig god måte. Utnytte våre industrielle kompetansemessige fortrinn Vi har lang tradisjon og høy kompetanse innenfor vannkraft. I dag er denne primært knyttet til drift, noe som er en styrke internasjonalt. En utfordring er at kompetansen på utbygging av vannkraft til dels har forvitret som følge av få nasjonale prosjekter de siste 20 årene. Et fungerende kraftmarked med transparent prisdannelse, med utbygde og kompetente institusjoner, hvor et kjennetegn er at prissignalene når frem til alle forbrukere. Topp kompetanse innenfor maritim virksomhet, offshore og prosessindustri. Det er viktig å utnytte denne kompetansen i arbeidet med klimavennlig energi. Norsk kompetanse på materialteknologi har lagt grunnlag for at vi i dag har en verdensledende industri innenfor solceller. Eksempel på andre norske industrielle fortrinn som er viktige er teknologisk kunnskap på kraftkabler. Næringspolitiske utfordringer Sammenliknet med olje- og gassektoren oppfattes energisektoren som langt mindre innovativ, og den bidrar i mindre grad til verdiskaping gjennom teknologiutvikling og internasjonalisering. De næringspolitiske rammene i Norge synes ikke å være konkurransedyktige. Næringsstrukturen er en utfordring. De store lokomotivene mangler, og de fleste eierne innenfor selskapene er ikke primært opptatt av teknologiutvikling. Hos noen sterke aktører, deriblant Statkraft, StatoilHydro og Statnett, og i en rekke offshoreselskaper og oljeselskaper er interessen for nyutvikling av klimavennlig energi til stede. Næringsstruktur er også en utfordring når det gjelder energieffektivisering hvor resultater er avhengig av et godt samspill mellom er rekke små aktører fra mange sektorer. Leverandørene er viktige for innovasjon og verdiskaping. Innenfor elkraft- og varmeområdet er de relativt små med lite ressurser eller er en del av internasjonale bedrifter. I det siste tilfellet er det avgjørende at den norske delen har konsernansvar for teknologiutvikling på sitt område. Utnytte våre kompetansemessige fortrinn innenfor forskning og utdanning Norge har sterke forsknings- og utdanningsmiljøer både innenfor energisystemer, energiproduksjon, energioverføring og energibruk. Flere miljøer med høy kompetanse innenfor energi generelt, på materialer og innenfor lagring av hydrogen. Det er gjennomgående et godt samarbeid mellom FoUmiljøene og næringslivet. Rammebetingelser Norske rammebetingelser må være konkurransedyktige: Det er behov for å korrigere for manglende etterspørsel i et nasjonalt marked. Det kan være mer fristende rammebetingelser i andre land. Det må utvikles incitamenter til å ta i bruk den beste teknologien og kunnskapen. Det er ofte andre barrierer enn de rent tekniske som er avgjørende for å lykkes. Innen energibruksfeltet er dette for eksempel økonomiske og strukturelle forhold.
5. Strategigruppens anbefalinger 5.1 En satsing på bredde og spiss Norge er et lite land i en dynamisk verden. Vi må derfor både satse bredt for å sikre at strategien er robust og med utvalgte spisser for å få bedre resultater. Visjonen om Norge som Europas energi- og miljønasjon innebærer en anbefaling om: En økt, bred satsing på FoU gjennom grunnleggende og anvendt FoU, demonstrasjon av løsninger og utdanning av fagfolk. Satsing på fem spissede områder innenfor energieffektivisering, klimavennlig kraft, CO 2 -nøytral oppvarming, fleksible energisystemer og en tiltrekkende energi- og næringspolitikk. Strategigruppen foreslår en dobling av OEDs FoU-innsats i 2009. Dette innebærer offentlige investeringer på 400 millioner kroner per år* (CO 2 -håndtering og kjernekraft er holdt utenfor) som over tid forventes å trekke med seg private investeringer på minst 2,4 milliarder kroner per år. Styrke det nasjonale systemet for demonstrasjon og kommersialisering av forskningsresultater og spredning av ny teknologi (Avsnitt 6 Råd til aktørene). Etablering av et permanent strategiorgan for Energi21 med et styre og en organisering som kan iverksette tiltak med rullerende strategiplaner og sikre involvering og forpliktelser fra aktørene (Avsnitt 7 Organisering av forskningen). Målet med FoU-strategien er å få økt fokus på og dermed økte midler til områdene som er prioritert. Enkelte områder som grenser inn mot Energi21, har allerede et sterkt nasjonalt fokus. Her nevnes spesielt CO 2 -håndtering. I våre anbefalinger er midler til disse områdene ikke tatt inn, da de forventes å bli tatt hånd om via andre programmer og satsinger. 5.2 En økt, bred satsing på FoU Grunnmuren i en norsk FoU-strategi er en bred innsats på teknologisk, naturvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning. Bredden er avgjørende for å kunne bære frem de spissede områdene. En bred satsing innebærer prioritering av: Utdanning av kompetente fagfolk vår viktigste ressurs. Grunnleggende energiforskning, både teknologisk og samfunnsfaglig vår grunnmur. Anvendt FoU med sikte på å ta flest mulig ideer frem til mulig demonstrasjon av konsepter våre suksesskandidater. Demonstrasjon av løsninger våre vinnerteknologier En breddesatsing vil inkludere grunnleggende fag som matematikk, biologi, fysikk, materialteknologi, kjemi, termodynamikk og andre. Dette er fagområder som er av stor betydning for alle energiteknologier og som derfor vil være avgjørende for at målene med Energi21 skal kunne nås. Den brede satsingen må også dekke energiteknologier som vil kunne få stor betydning i fremtiden, men der det ennå ikke er tunge næringsinteresser til stede. Dette gjelder blant annet hydrogen, geotermisk energi, sikkerhet ved kjernekraft og bølge- og tidevannsenergi. 5.3 Fem spissede FoU-satsinger Basert på prioriteringer utviklet av innsatsgruppene, har strategigruppen definert fem spissede FoU-områder. Grunnlagsmaterialet finnes i vedleggsrapporten. 5.3.1 Energieffektivisering - veien mot lavutslippssamfunnet I alle internasjonale analyser av hva som skal til for å legge om til et bærekraftig energisystem ligger endring i og reduksjon av energibruken øverst på tiltakslisten. Potensialet for reduksjon av forbruket hos energibrukerne er stort. Erfaringstall viser at tiltak på produksjons- og infrastrukturdelen av verdikjeden vanskelig kan konkurrere kostnadsmessig med sparte kwh hos sluttbrukeren. Energibruk er et komplekst felt og det er nødvendig at myndighetene tar et helhetlig grep på dette området. Mer effektiv energibruk innenfor Energi21- strategien vil bidra til å frigjøre verdifull elektrisk energi. En satsing på mer effektiv energibruk kan omfatte følgende elementer: Effektivisert energibruk i bygninger og husholdninger Det er nødvendig med en bred satsing som spenner fra bygningsteknologi og byggeprosess til styringssystemer og effektiv energibruk i bygninger. Det er særlig viktig å styrke den brukerstyrte forskningen. En satsing vil måtte omfatte hele spennet fra kortsiktig til langsiktig forskning og kommersialisering blant annet knyttet til løsninger for plussenergihus. Energieffektivisering i industrien Også når det gjelder industrien vil det være viktig å ha en bred tilnærming. Et stort potensial vil kunne tas ut gjennom kjent teknologi, mens andre områder, f.eks utnyttelse * Dette er i tråd med Forskningsrådets budsjettforslag og klimaforlikets konklusjoner. Behovet fra 2010 og utover er mye høyere. 10
av prosessvarme til kraftproduksjon, vil kreve betydelig FoU-innsats. Kunnskap om energibruk Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forbrukeratferd og energibruk som et grunnlag for å iverksette tiltak som gjør det enklere for forbrukeren å ta i bruk allerede eksisterende løsninger. Herunder kunnskaper om organisatoriske barrierer og livsløpsanalyser for energibruk i bygninger og industri. Det er blant annet viktig med et bedre statistikkgrunnlag og helhetlige potensialstudier. 5.3.2 Mer klimavennlig kraft - fra vann, vind og sol Samtidig med at de mest lønnsomme prosjektene innenfor energibruk blir realisert, er det viktig at nye kilder til klimavennlig energi utnyttes. Vannkraft og vindkraft på land er begge områder der det er mulig å kapitalisere på eksisterende kompetanse, slik at resultater kan forventes innen en forholdsvis kort tidshorisont. Vindkraft til havs og CO 2 - håndtering er områder med et mer langsiktig tidsperspektiv. Basert på naturgitte fortrinn og områder der Norge ligger langt fremme teknologisk og industrielt, anbefaler strategigruppen følgende prioriteringer innenfor klimavennlig kraftproduksjon: Vannkraft I fremtidens kraftmarked, der klimaperspektivet vil drive frem mer ikke-regulerbar kraftproduksjon, og der Norge vil få økt samspill med det europeiske kraftmarkedet, vil vannkraften få en sentral rolle som effektleverandør. Offshore wind potential 14 000 TWh/y Vannkraft = Balansekraft 125 TWh/y Europeisk Kraftmarked etterspør - Fornybar kraft - Balansekraft Norge har stort potensial for ytterligere fornybar kraftproduksjon og økt samspill med det europeiske kraftmarkedet. Ill: Endre Barstad 11
Denne kompetansen vil ha stor verdi internasjonalt både for universiteter, forskningsinstitusjoner, konsulenter og leverandører, i tillegg til eventuelle energiselskaper som vil satse ute. Kunnskapsbehovene er for eksempel: driftsmessige og miljømessige konsekvenser av alternativ regulering av produksjon markedsmessig og teknisk optimale løsninger for samkjøring av regulerbar og ikke-regulerbar produksjon optimal vannressursbruk og virkningsgrad ved rehabilitering av kraftanlegg Vindkraft på land Landbasert vindkraft er et veletablert og modent marked. For norske aktører er imidlertid erfaringer fra drift på land og grunt vann viktig for utviklingen av vindkraftproduksjon til havs. Sentrale forsknings- og utviklingsbehov på området er: reduksjon av investerings- og driftskostnader miljøeffekter av landbasert vindkraftproduksjon samfunnsfaglig forskning knyttet til energiproduksjon som distriktsutvikling Storskala vindkraft til havs Vindkraft til havs har et svært stort potensial i Norge. Samtidig eksisterer en etablert kompetanseplattform på alle fagdisipliner med høy basiskompetanse i andre næringer knyttet til olje, gass, maritim virksomhet og kraftproduksjon. Vindproduksjon til havs, både på grunt og dypt vann, er allerede identifisert som viktige satsingsområder for flere av de store norske industriselskapene. Som for norsk offshoreteknologi, bør det være et betydelig internasjonalt potensial for norskutviklet teknologi og leverandørtjenester. Det ligger betydelige utfordringer i å utvikle kostnadseffektive løsninger for vindkraft til havs, for eksempel: regularitet, driftskostnader og adkomst etablering av infrastruktur for kraftoverføring og nettilknytning til land Solcelleteknologi Norsk solcelleindustri har allerede vist stor verdiskaping, og næringspotensialet kan bli betydelig større, både i form av aktivitet i Norge og i form av et stort internasjonalt marked. Kompetansen i industrien er høy, og norske forskningsaktører har høye ambisjoner på området. Dette er et felt hvor norsk verdiskaping står sentralt. FoU-strategien prioriterer derfor områdene som industrien på lang sikt anser som viktigst. For tiden er det å skaffe nok rent materiale den største utfordringen. Forskningsutfordringer er for eksempel: industristyrt kompetanseutvikling for neste generasjons teknologier nye materialer, eksempelvis nanomaterialer utvikling av produkter for bygningsintegrasjon 5.3.3 CO 2 -nøytral oppvarming - økt utnyttelse av bioressurser og omgivelsesvarme Samtidig med at de mest lønnsomme prosjektene innenfor energibruk blir realisert, er det viktig at nye kilder til klimavennlig energi utnyttes. Miljøvennlige varmeløsninger kan forventes utbygd innenfor en forholdsvis kort tidshorisont i Norge. Det er en utfordring å finne de mest kostnadseffektive løsningene. Innenfor bioenergi vil det være behov for aktiviteter av langsiktig karakter, f. eks knyttet til avansert forbrenning, og mer kortsiktig karakter der konsepter som bygger på kjent teknologi kan utvikles frem mot pilotstadiet. Varme- og kjølemarkedet er interessant fordi det finnes både energiressurser, teknologier og systemløsninger som kan tas i bruk i dag, samtidig som det er behov for innovative løsninger på mellomlang og lang sikt. Bioenergi Innenfor bioenergi er det behov for innsats i hele kjeden fra innsamling og lagring til varme- og kjøleløsninger. Satsingen må omfatte: videreutvikling av prosesser fra råvare til brensel, både for avfall og skog- og jordbruksprodukter utvikling av bedre forbrenningsprosesser med sikte på effektiv energiutnyttelse og miljøvennlig forbrenning utvikling av ulike teknologier som leverer kombinasjoner av elektrisitet, drivstoff, varme og kjøling fra biomasse og avfall, eller kombinasjoner av disse kildene samfunnsfaglige aspekter knyttet til utvikling av markeder for biomasse og varme, herunder problemstillinger knyttet til miljøvirkninger og etikk Distribuerte varme- og kjøleløsninger for bygg For å få tatt nye løsninger i bruk er det viktig å gjøre dem enkle og billige. Kostnad, design og brukervennlighet må stå i fokus, og det må tas hensyn til samspillet i et system. Her er det behov for innovativ tenkning og systemutvikling. 12
FoU-innsatsen skal bidra til å sette ulike elementer sammen til gode løsninger for ulike typer byggs behov for varme og kjøling. Utfordringer er for eksempel: løsninger for enkle varmepumper og termisk lager, supereffektive vedovner, solbasert varme og kjøling i samspill med varmepumpe og kostnadseffektive fjernvarmesentraler. varme til industrien basert på utnyttelse av prosessvarme, samspill mellom varmepumpe og lager og biobaserte løsninger effektiv energiutnyttelse fra sjøvann, geotermisk varme og annen varme i omgivelsene 5.3.4 Et energisystem for fremtidens behov kapasitet og fleksibilitet Visjonen om Norge som et reelt lavutslippssamfunn og en stor leverandør av klimavennlig kraft til Europa krever en betydelig omlegging av både det lokale og det internasjonale energisystemet. Bedre utnyttelse av lokale ressurser, økt internasjonalt samspill mellom nasjonale aktører og store innslag av uregulert fornybar kraft vil utfordre det nivå av leveringssikkerhet som vi har i Europa og som er en grunnleggende forutsetning for verdiskapning og velferdsutvikling. Det er viktig å legge til rette for både å utnytte det enorme vindkraftpotensialet langs kysten og den lett regulerbare vannkraften slik at Norge kan bli en strategisk partner for Europa som leverandør av sikker og fornybar energi. I dag oppleves en situasjon med sårbar krafttilgang i deler av landet og sterke krav om utvikling av løsninger med mindre miljøbelastning. En realisering av et energisystem for det 21. århundre vil kreve FOU innen følgende temaområder: Infrastruktur Forskning som skal ta fram miljøvennlig teknologi og planverktøy for å sikre et optimalt samspill mellom sluttbruk, infrastruktur for flere energibærere og produksjon/lagring av energi lokalt, og forskning på undervanns transmisjonsnett som muliggjør levering av klimavennlig kraft til Europa i stor skala. Markedsdesign Utforming av kommersielle spilleregler for markedsaktørene som fremmer god samfunnsøkonomi. Dette gjelder både lokalt, for bedre ressursutnyttelse og samspill mellom produsent, infrastruktur og sluttbruker, og internasjonalt for bedre utnyttelse av de globale ressursene ved å øke samspillet mellom nasjonene. Rammer og incentiver - en attraktiv FoU-nasjon Nasjonale og internasjonale lover, regler og støtteordninger for utvikling og styring av energisystemet, herunder også kunnskap om balansen mellom markedsordninger og reguleringer. Forskningsinnsats på energisystemene vil fremskaffe kunnskap som er nødvendig for god ressursutnyttelse og for å ta ut gevinster fra FoU-satsingene på de andre områdene. Et eksempel på dette er realisering av et nordsjønett for transport av offshore vindenergi til Europa som også muliggjør bruk av vannkraft som regulerkraft og elektrifisering av oljeaktiviteten. Et annet er det tette samspillet som kreves mellom sluttbrukere, infrastruktur og energi- og tjenesteleverandører lokalt. 5.3.5 Rammer og samfunnsanalyse En FoU-strategi er en del av en helhet. Dersom strategien skal lykkes, er man avhengig av at den spiller sammen med andre drivkrefter rundt aktørene. Aktørene i markedet må se seg tjent med å satse på FoU og myndighetene må tilby rammebetingelser, forskningsinfrastruktur og innovasjonsmiljøer som tiltrekker seg verdensledende energi- og teknologibedrifter. Dersom målene for Energi 21 skal nås, er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på flere sentrale områder. Dette gjelder blant annet innenfor: Kunnskap om utviklingstrekk i europeisk energipolitikk og hvilke konsekvenser denne har for innretningen av energipolitikk og FoU-satsinger i Norge. Kunnskap om ulike lands rammebetingelser og betydningen for næringens investering i FoU og for implementering av ny teknologi og energieffektive løsninger. Kunnskap om og utvikling av modeller, virkemidler og verktøy som effektivt kan bidra til å realisere vedtatte energipolitiske mål. Dette innbefatter bl.a. bedre forståelse for etterspørsels- og tilbudssiden i fremtiden. 13
6. Råd til aktørene Myndigheter Suksessen for denne FoU-strategien og prioriteringene den legger opp til er helt avhengig av at det er godt samspill mellom det offentliges og næringslivets FoU-investeringer og den nasjonale næringspolitikken. Internasjonalt samarbeid er avgjørende innenfor forskning. Skal visjonene for Energi21 nås, er vi ikke bare avhengig av at norske forskere arbeider ute, men også av å få internasjonale forskere til Norge. I dag er regelverket og byråkratiet rundt dette omfattende, og det er behov for forenkling. Myndighetenes viktigste redskaper innenfor forskning, utvikling og kommersialisering er Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Det er viktig at disse koordinerer, strømlinjeformer og forsterker sine virkemidler innenfor teknologiutvikling, demonstrasjon og kommersialisering. Reguleringen av sektoren må spille sammen med virkemiddelapparatet dersom målsettingene i Energi21 skal nås. Energisektoren har ingen etablert infrastruktur hvor teknologiske løsninger kan testes og demonstreres. Spesielt gjelder dette for havenergi. Det påhviler myndighetene et spesielt ansvar for å gjøre slik infrastruktur tilgjengelig. Strategien peker ut et antall prioriterte områder. I løpet av den brede arbeidsprosessen med Energi21 kom det opp en rekke områder som det er viktig å arbeide videre med, men som vurderes å ligge utenfor Energi21s primære ansvarsområde. Dette gjelder: CO 2 -håndtering Analysen av kullkraft som det store vekstmarkedet fremover er ingen i tvil om, Internasjonalt prioriteres derfor CCS (Carbon Capture and Storage) på kullkraftverk. Norge derimot prioriterer CO 2 -håndtering på gasskraft hvor forskningsdelen håndteres av Forskningsrådet mens demonstrasjon håndteres av Gassnova. Mye kompetanse er felles for håndtering av CO 2 fra kullkraft og gasskraft. Dette inkluderer alt som har med transport og deponering av CO 2 å gjøre, og selve utskillingen av CO 2. Blant forskningsutfordringene er: Kraftproduksjon med CO 2 -fangst Få ned kostnadene ved CO 2 -fangst Utvikle teknologier med klar forbedring av virkningsgrad og lønnsomhet i kraftproduksjon med CO 2 -fangst CO 2 lagring Robust metodikk for lagring av CO 2. Oppnå aksept i samfunnet for metoden. Råd: Strategigruppen har ut fra sitt mandat ikke prioritert CO2-håndtering, men valgt å definere denne satsingen utenfor Energi21. Gruppen slår fast at det internasjonale markedet vil komme innen rensing av kullkraft. Det er derfor viktig å bruke den norske innsatsen på gasskraft til å gjøre norske aktører bedre i stand til å posisjonere seg på CO2-håndtering fra kullkraft internasjonalt. Et velfungerende europeisk marked For å nå målene og visjonen for Energi 21, er energibransjen og leverandørindustrien avhengig av et godt fungerende energimarked i Europa, og særlig i Nord-Europa. Videre utbygging av overføringsnett, en god utforming av handelsregler og markedsdesign er forutsetninger for vekst i norsk energibransje i tråd med visjonene. Råd: OED må være en pådriver for å utvikle og forbedre det nordeuropeiske kraftmarkedet. Sterkere innsats bør rettes mot EU-kommisjonen, Nordel (samarbeidsorgan for nordiske sentralnettselskaper) og det europeiske regulatorsamarbeidet. Energi i transportsektoren Strategigruppen har ikke trukket frem hydrogen som et prioritert område ut fra en oppfatning om at teknologien ikke vil ha størst betydning i stasjonær sektor. Hydrogen vil kunne spille en rolle i transportsektoren og er derfor håndtert der samt at det er en del av breddesatsingen. Energi 21 vil primært ha et ansvar for leveransesiden av energi til transportsektoren. Energibruken innenfor transport er økende og består i hovedsak av fossilt drivstoff. Denne strategien tar hensyn til at en konvertering av 14
energibruken innenfor transport vil kreve økt tilgang på miljøvennlige alternativer som elektrisitet og biodrivstoff. Området er blant annet behandlet i regjeringens klimamelding. For hydrogen er det iverksatt en egen strategi med handlingsplan, jf Hydrogenrådet. I arbeidet med Energi 21 er følgende temaer blitt tatt opp: - utvikling av nullutslippsskip - utbygging av infrastruktur for forsyning el/hybrid gass/hydrogen - logistikk på transportområdet - biodrivstoff råstoffproblematikk - hydrogen som energibærer - det vil i fremtiden bli et mindre skille på hvilke energikilder som brukes til kraft og varmeproduksjon, og transport Råd: OED bør ta initiativ overfor andre relevante departementer slik at forskning og rammebetingelser i transport-sektoren sees i et helhetlig perspektiv. Energibruk i bygninger Energibruk i bygninger er avhengig av en rekke forhold og ansvaret på myndighetsnivå er delt mellom flere departementer. Det offentlige både stat og kommune - bør gå foran og benytte livsløpskostnader på alle nybygg for å stimulere markedet til energieffektive løsninger. Råd: OED bør ta initiativ slik at regjeringen etablerer et helhetlig grep på forskning og rammebetingelser rundt energibruk i bygninger. Dette kan følges opp i Energi21 gjennom en egen innsatsgruppe. Strategigruppen har drøftet spørsmålet om Thorium, og besluttet å ikke gå dypt inn i dette feltet. Gruppen viser til Thorium-utvalget som vil avgi sin innstilling i februar 2008. En eventuell respons på Thorium-utvalgets innstilling vil måtte behandles av styret i Energi21. Uavhengig av utfallet i spørsmålet om Thorium, understreker strategigruppen betydningen av en videre satsing på miljøer knyttet til sikkerhet og adferd innen kjernekraft. Næringslivet Skal målene som er satt for Energi21-strategien kunne nås, og potensialet innenfor klimavennlig energi og energieffektivisering realiseres, må næringslivet delta mer aktivt enn hva tilfellet har vært så langt. Dersom man får til et samspill om Energi21, slik det legges opp til i denne strategien, forventes det at næringslivet bidrar med økte investeringer i FoU. Et permanent Energi21 bør etablere klare målsettinger for hva som forventes av økt innsats både fra næringsliv og myndigheter. Næringslivet må i større grad enn i dag bli bevisst på at de har to roller og de må tørre å prøve ut nye løsninger (demonstrasjonsprosjekter) Teknologibrukeren som kan skape markeder gjennom sine krav til leverandører. Teknologileverandøren som kan bidra til å skape markeder gjennom sine tilbud. Næringslivets organisasjoner og de større bedriftene må involvere seg aktivt i Energi21 og sørge for å trekke med alle nødvendige aktørene for at vi skal lykkes med å nå målene, både energibedrifter og leverandører. Innenfor energibruk er det særlig viktig å få til et samspill mellom aktørene innen bygg og eiendomsforvaltning. Langsiktig kompetanseoppbygging er viktig, både i egen virksomhet og i forskningsmiljøene. Dette er nødvendig fordi teknologi knyttet til fornybar energi og energieffektivisering vil utvikle seg mye de neste 20 årene. For å møte morgendagens utfordringer trenger bedriftene og FoU-miljøene kompetente medarbeidere. Næringslivet og dets organisasjoner forventes gjennom direkte engasjement og finansiering å bidra til utvikling av gode FoU-miljøer og rekruttering av fagfolk. Forskningsmiljøene Verdiskapingspotensial vil i denne strategien være viktigere enn forskningsmessige gjennombrudd. Forskningsmiljøene må vise engasjement og ta ansvar også for implementeringssiden blant annet ved å utvikle sitt til dels gode samarbeide med næringslivet ytterligere. 15
Det er avgjørende at man klarer å tenke tverrfaglig og helhetlig med tanke på utfordringene innenfor energi og miljø. Det er viktig å bygge ned barrierer mellom fag og disipliner, eksempelvis må man ha mer kunnskap om forbruk og hvordan samfunnet agerer, som grunnlag for teknologisk utviklingsarbeid. Konkurransen om de gode hodene vil ikke bli mindre viktig fremover, også forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner må bidra til at gode forskere vil arbeide på de prioriterte feltene, og at de får muligheter til en karriere innenfor disse områdene. Utgifter til FoU fordelt på næringsliv, universiteter og høgskoler samt instituttsektoren. 16
7. Organisering av forskningen Behov for investeringer i forskning, teknologiutvikling, demonstrasjon og kommersialisering Den fremlagte strategien er og må være ambisiøs gitt de store utfordringene vi står foran. Behovene i markedene vil være nærmest ubegrensede sett fra et lite land som Norge, og det vil først og fremst være kapasiteten hos aktørene som begrenser vekstmulighetene og dermed ambisjonsnivået. Et viktig kriterium for suksess for Energi21 er at de samlede investeringene i bransjen økes langs hele verdikjeden, fra forskning til demonstrasjon og kommersialisering. Næringslivets forventninger for å bidra med sin andel av økningen, er at målrettede og forutsigbare støttesystemer kommer på plass for å kunne bygge opp teknologimiljøer over tid. Situasjonen innenfor de fem spissede satsingene og breddesatsingen er veldig forskjellige, både når det gjelder modenhet av teknologier og næringsstrukturen. Dette fordrer ulik virkemiddelbruk og ulik fordeling mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon. FoU-investeringene på området miljøvennlig energi var anslagsvis 1,4 milliarder kroner i 2006, hvorav omkring 1,2 milliarder var private. Med den oppmerksomhet fornybar og miljøvennlig energi har, ønsker strategigruppa at ambisjonene skal være både høye og realistiske. Realitetene er at innsatsen må økes trinnvis og i tråd med øket forskerrekruttering og forbedret forsknings- og demonstrasjonsinfrastruktur i sektoren. Strategigruppen foreslår derfor en dobling av OEDs FoU-innsats i 2009 mens behovet fra 2010 er mye høyere. Dette innebærer offentlige investeringer på 400 millioner kroner per år (CO 2 -håndtering og kjernekraft er holdt utenfor) som over tid forventes å trekke med seg private investeringer på minst 2,4 milliarder kroner per år. Vellykkede FoU-resultater blir i økende grad kommersialisert via teknologiverifisering, demonstrasjon og anvendelse. Strategigruppen mener at behovet for offentlig støtte til denne markedsintroduksjonen vil være betydelig større enn ren FoU-støtte uten at dette er tallfestet. Spesielt innen enkelte teknologier som kraftproduksjon, vil demonstrasjon av nye teknologiske løsninger være svært kostnadskrevende og kreve betydelig støtte. Volum Dynamikk i utviklingen fra forskning via utvikling til kommersialisering Kommersialisering Utvikling Forskning Teknologi 1 Teknologi 2 Teknologi 3 Forskning Utvikling Kommersialisering Forskning Utvikling Kommersialisering Forskning Utvikling Kommersialisering Tid Ulike faser fordrer ulik ressursbruk, noe som må reflekteres både i de offentlige ressursene som settes av og næringslivets egne prioriteringer. 17
Ved en opptrapping av FoU-investeringene slik denne strategien anbefaler, vil det derfor også være nødvendig å øke de offentlige investeringene til demonstrasjon av teknologi. Kommersialisering av FoU-resultater i form av ny teknologi og nye tjenester krever en kombinasjon av næringsutvikling og teknologiutvikling. Både investeringsbildet og virkemiddelbruken på dette området er komplekse, og strategigruppen har ikke konkludert med klare anbefalinger på området i dette arbeidet. Virkemidler sentersatsinger, breddesatsinger, FoU-infrastruktur Strategien baserer seg på at innovasjonene skjer i nettverk som inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon mer eller mindre samtidig. Den iterative prosessen mellom piloter, demonstasjonsaktiviteter og FoU er viktig på mange av områdene som Energi21 foreslår. Denne prosessen må smøres for å få fremdrift i utvikingen og sikre forretningsmessig aktivitet underveis mot det en kan kalle modne eller ferdigutviklede løsninger. For eksempel er virkemidler som stimulerer prekommersielle eller tidligmarkeder viktige. God infrastruktur for forskning og demonstrasjon vil være viktig. Dette fordrer også et tettere samspill mellom de private og alle de sentrale offentlige aktørene, noe Energi21- strategien vil legge til rette for gjennom organisering av sentre. Denne arbeidsformen innebærer et koordinert og langsiktig samarbeid mellom de viktigste nasjonale forsknings- og teknologimiljøene på et prioritert felt. Samspill mellom offentlige aktører Det eksisterende samvirket mellom Forskningsrådet (forskning og teknologiutvikling) Innovasjon Norge (innovasjon og kommersialisering), Enova (investeringsstøtte, markedsendring) og NVE (markedsdesign, regulering og forvaltning) må utvikles, spesielt innenfor de spissede feltene. Demonstrasjonsprosjekter krever for eksempel tettere samarbeid for å samkjøre forskningsmidler, innovasjonsmidler og investeringsmidler fra de etablerte finansieringssystemene i Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge. EUs forskningsprogrammer er viktige for norske aktører både finansielt og strategisk. Det blir en viktig oppgave i Energi21 å få til et godt samspill mellom de norske prioriteringene og prioriteringene i EU. Organiseringen av Energi21 som strategisk prosess Denne rapporten beskriver første fase av en nasjonal strategi. Strategien trenger en fordypning og konkretisering på de prioriterte områdene. Den vil også trenge en jevnlig oppdatering. På bakgrunn av strategien skal det utarbeides en handlingsplan med fire års varighet. Det bør legges et langsiktig tidsperspektiv til grunn for satsingen og det bør gjennomføres evalueringer med jevne mellomrom. Strategigruppens foreslår å opprette et strategisk styre for Energi21 som skal ivareta disse oppgavene. Styret etablerer arbeidsgrupper på de prioriterte innsatsområdene. Antall og innretning av innsatsområdene vil variere over tid. Styret vil bidra til kontakt med andre relevante prosesser som for eksempel Energirådet som Olje- og energiministeren har etablert. Strategigruppen vil i en egen henvendelse til OED anbefale en mer detaljert organisering, personer til et styre og mandat for dette. Hovedelementer i et forslag vil være: Hovedmålet med strategien er å legge et grunnlag for en overordnet koordinering av teknologiutviklingen, demonstrasjonen og kommersialiseringen slik at aktørene kan samle seg i mer effektive og samarbeidende nettverk med felles mål. Det opprettes en permanent struktur, Energi21, med et styre og et sekretariat som har ansvar for at det i energisektoren finnes en overordnet strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering. Styret skal bestå av representanter for energiselskaper, leverandør- og tjenesteindustri, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og myndigheter. Tett koordinering mellom Energi21 og styrene som bevilger de offentlige pengene sikres gjennom gjensidig representasjon i styrene av representanter for aktørene. Gjennom et sekretariat er styret ansvarlig for å fordype, utvikle og oppdatere strategien på en slik måte at den er samlende for den norske energisektoren. Strategien vil peke ut prioriterte teknologiområder og styret vil etablere innsatsgrupper som får i oppgave å konkretisere behovene og innsatsen på de spesifikke feltene. Antall og innretning av innsatsområdene vil variere over tid. Iverksettelse av strategien Energi21 vil ikke ha noen virkemidler for selv å virkeliggjøre strategien. Nytten for aktørene og for den norske energisektoren er helt avhengig av kvaliteten på prosessene og resultatene. Energi21 skal bidra til å prioritere og på den måten samle aktørene. Iverksettelsen vil som før skje gjennom aktørene. 18
OED Finansiering og prioritering Råd Forskningsrådet Enova (Innovasjon Norge) Finansiering Finansiering og resultater Næringslivet og FOU-aktører Prosjekter Figur 1: Virkemåte i dag Evt. andre dep Finansiering og prioritering Forskningsrådet OED Råd Råd og prioriteringer Mandat Prioritering Energi21 Innspill Styre Sekretariat Innsatsgruppe 1 Innsatsgruppe 2 Innsatsgruppe n Enova (Innovasjon Norge) Finansiering Finansiering og resultater Næringslivet og FOU-aktører Prosjekter Figur 3: Energi21 - ny virkemåte 19
8. VEDLEGG Vedlegg 1 Foreslåtte prioriteringer fra innsatsgruppene. Se egen rapport på www.energi21.no. Innsatsområde Satsingsforslag: Kort-Mellom- Langsiktig Innsatsgruppe: Del 1: Spissede pioriterte satsingsforslag Energieffektivisering veien mot lavutslippssamfunnet Energieffektivisering i bygninger K IG4- Energibruk Marked og mysterier: Omsetningssystem, standardisering, forbrukeradferd, barrierer K IG2 fornybar varme Energieffektivisering i industri: Prosessvarme, elektrifisering av skip, energiøk., logistikk, biodrivstoff K IG4- Energibruk Mer miljøvennlig kraft Vannkraft: Samspilløsninger, opprustning og utvidelse, nasjonalt og internasjonalt, småkraft. Økologisk opt. av reg. anlegg L IG1 fornybar kraft Vindkraft på land: Drift, analyse av miljøeffekter K IG1 fornybar kraft Offshore vind: Teknologi, infrastruktur, rammer L IG1 fornybar kraft Sol: Industristyrt kompetanse M-L IG1 fornybar kraft CO 2 -nøytral oppvarming Distribuerte løsninger etter IKEA-modell K IG2 fornybar varme Fra stubbe til stue i stor skala : Storskala el og varme K IG2 fornybar varme Et energisystem for fremtidens behov Et nordeuropeisk undervanns transmisjonsnett: Systemutforming, teknologi L IG5-system Europeisk balansemarked: Markedsutforming, systemutbygging, leveringssikkerhet L IG5-system Optimal utforming av infrastruktur for ledningsbundet energi med sømløs integrasjon av distribuert produksjon M IG5-system Rammer og samfunnsanalyse Kommersielle investeringer fordrer rammebetingelsene for teknologiutvikling og drift på samme nivå som i andre vekstmarkeder for fornybar energi i Europa K IG6-Innovasjon Større interesse fra markedet fordrer større offentlig finansiering av FoU og oppbygging av kompetanse K-M IG6-Innovasjon Mer midler til FoU og demonstrasjon gjennom samarbeid mellom aktørene innen rammen av en Energi21-strategi K IG6-Innovasjon Tabellen viser alle foreslåtte prioriteringer fra innsatsgruppene. Tabellen fortsetter øverst neste side > 20
Del 2: Breddesatsing på teknologisk, naturvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning som inkluderer forslagene nedenfor: Breddesatsing Produksjon av H2 L IG7-Hydrogen Distribusjon og Lagringsløsninger for H2 Systemintegrasjon L IG7-Hydrogen Nasjonal tilrettelegging K IG7-Hydrogen Bølge, salt og tidevann: Følge opp seriøs industriell kompetanse Biokraft: Forsyning, økt virkningsgrad, utnytte norsk potensial Ny verdiskapning innen gasskraft: bedre gassturbiner Effektive co-gen/chp basert på turbiner og stempelmotorer M M K K IG1 fornybar kraft IG1 fornybar kraft IG3- Varmekraft IG3- Varmekraft Ny verdiskapning innen elektrolyse av radioaktivt materiale Ny verdiskapning innen Thorium brenselsyklus og breeder Overordnet rammeverk for leveringssikkerhet, ressursutnyttelse og energietikk Markedsdesign innenfor overordnet rammeverk Strategisk systemanalyse: Bioressurser, CCS systemdesign Brukerstyrt, interaktivt energisystem: Systemarkitektur, standard åpne løsninger, lokal innmatning CO 2 -fangst Få ned kostnadene ved CO 2 -fangst fra gasskraft M L M K M L M-L IG3- Varmekraft IG3- Varmekraft IG5-system IG5-system IG5-system IG5-system IG8-CCS CO 2 -lagring M-L IG8-CCS Metodikk for sikker lagring av CO 2 Ny verdiskapning innen sikkerhet og adferd ved kjernekraftbygging og -drift K IG3- Varmekraft 21