Vi ønsker å få tilbakemeldinger på: - visjonen - råd og anbefalinger til myndigheter, næringsliv og forskning - prioriterte satsningsområder

Transkript

1 Høringsversjon Energi21 - en samlende FoU-strategi for energisektoren. Prioriterte forskningsområder i Energi21 Høring Vedlagt er første utkast til prioriteringer basert på arbeidet i innsatsgruppene i Energi21. Hensikten med dette utkastet er å få tilbakemeldinger på de FoU-områdene som er prioriterte fra strategigruppen. Prioriteringene baserer seg på arbeidet gjort i innsatsgruppene. Strategigruppen har så vurdert disse innspillene ut fra en helhet. Vi refererer til innsatsgruppenes rapporter, som er tilgjengelige på for mer detaljerte beskrivelser av de forskjellige prioriteringene. Det vedlagte arbeidet er ikke å betrakte som første utgave av den endelige rapporten. I denne teksten er alle tallstørrelser utelatt, og den overordnede strukturen er heller ikke er ferdigstilt. Vi ønsker å få tilbakemeldinger på: - visjonen - råd og anbefalinger til myndigheter, næringsliv og forskning - prioriterte satsningsområder Resultatet av dette arbeidet vil legge sterke føringer for prioriteringer for FoU innen energi i den tiden fremover. Det er derfor svært viktig at vi får kommentarer og tilbakemeldinger i denne fasen, slik at disse kan tas hensyn til ved utforming av sluttrapporten. Kommentarer kan gis direkte via som mail til HOH@forskningsradet.no, ved å ta direkte kontakt med medlemmer i strategigruppen, eller via dialogmøtene i Trondheim (28/11), Oslo (30/11) og Bergen (4/12). Bruk denne anledningen til å bidra til at FoU-strategien gir et uttrykk for hele bransjens forventninger og behov! Sverre Gotaas leder strategigruppen 1

2 Høringsversjon Energi21 - en samlende FoU-strategi for energisektoren. 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN, MANDAT OG ARBEIDSFORM ENERGI21S VISJON STRATEGIGRUPPENS ANBEFALINGER OG RÅD FOR ENERGI21- SATSINGEN Anbefalinger og satsinger Råd og utdypende anbefalinger til myndigheter, næringsliv og forskning UTFORDRINGER DE SPISSEDE SATSINGENE Energieffektivisering - veien mot nullutslippssamfunnet Mer klimavennlig kraft - fra vann, vind, CO2-håndtering og sol Økt og bedre utnyttelse av bioressurser energi uten klimagasser Et energisystem for fremtidens behov kapasitet og fleksibilitet Rammebetingelser og samfunnsanalyse

3 1 Sammendrag Initiativet til Energi21 ble tatt av olje- og energiministeren vinteren Formålet med Energi21 er å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. I arbeidet med strategien er det lagt vekt på verdiskapingspotensial, miljøhensyn, forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene. Et viktig kriterium har også vært muligheten for å bygge videre på eksisterende kompetanse i forskning og næringsliv. Prosessen med å utarbeide strategien har vært preget av involvering, engasjement og åpenhet. Strategigruppen har 16 medlemmer fra næringsliv, forskning og myndigheter. Arbeidet i gruppen ledes av Sverre Gotaas fra Statkraft. Strategigruppen har fått innspill til sitt arbeid fra seks innsatsgrupper som har tatt for seg ulike temaer. Det har vært arrangert en rekke dialogmøter med næringsliv og forskningsmiljøer underveis i prosessen. Visjon for Energi21 Norge: Europas miljøenerginasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Energi21 mener at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger til å bli Europas energimiljønasjon, noe som betyr: et samfunn mot tilnærmet null klimautslipp en stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa et godt hjemland for verdensledende energi- og teknologibedrifter innen solenergi, maritim vindkraft og CO 2 håndtering Hovedanbefalinger Strategigruppen mener at Energi21 bør videreføres som en permanent aktivitet med et styre og en organisering som kan iverksette tiltak med rullerende strategiplaner og sikre involvering og forpliktelser for aktørene. Satsingen innenfor Energi21 bør konsentreres om: FoU-satsing på fem spissede områder En økt og bred satsing på FoU og kommersialisering av forskningsresultater Strategigruppens foreslår satsinger på følgende fem områder Energieffektivisering veien mot nullutslippssamfunnet Forskning for effektiv energibruk innenfor bygninger, husholdninger og industri vil stå sentralt. En slik satsing vil omfatte både teknologisk forskning og utvikling og samfunnsfaglig forskning blant annet knyttet til forbrukeratferd. Mer klimavennlig kraft - fra vann, vind, CO 2 -håndtering og sol Basert på naturgitte fortrinn og områder der Norge ligger langt framme teknologisk og industrielt, anbefaler gruppen følgende satsinger på dette området: Vannkraft, vindkraft både på land og offshore, CO 2 håndtering og solcelleteknologi Økt og bedre utnyttelse av bioressurser energi uten klimagasser Norge er et av få land i Europa med store uutnyttede skogressurser. Bioenergi er i en tidlig fase, men det finnes mye relevant kunnskap å bygge videre på. En satsing på bioenergi må omfatte både ressurstilgang, produksjonsprosesser, distribusjon og markedssystemer. Et energisystem for fremtidens behov kapasitet og fleksibilitet Viktige utfordringer ligger i å optimalisere elementene i verdikjeden internt og i forhold til rammebetingelsene. Både teknologi, markedsutforming og politiske rammebetingelser vil være viktig i en slik satsing. 3

4 Rammebetingelser og samfunnsanalyse Dersom målene for Energi21 skal nås er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på flere sentrale områder. Dette gjelder blant annet kunnskap om rammebetingelsenes betydning for investering i FoU og implementering av ny teknologi, samt kunnskap om virkninger av norsk og internasjonal energipolitikk generelt. Grunnmuren i en norsk FoU-strategi er en bred satsing teknologisk og samfunnsfaglig. En breddesatsing er avgjørende for å kunne bære frem de spissede satsingene. En bred satsing innebærer prioritering av: Utdanning av kompetante fagfolk vår viktigste ressurs. Grunnleggende energiforskning både teknologisk og samfunnsfaglig vår grunnmur. Anvendt FoU med sikte på å ta flest mulig ideer frem til mulig - demonstrasjon av konsepter våre suksesskandidater. Demonstrasjon av løsninger våre vinnerteknologier 4

5 2 Bakgrunn, mandat og arbeidsform Formålet med Energi21-strategien er å sikre økt bærekraftig verdiskaping og forsyningssikkerhet gjennom et mer samordnet og økt engasjement innenfor energisektoren når det gjelder forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi. Initiativet til Energi21 ble tatt av olje- og energiministeren vinteren I arbeidet med strategien er det lagt vekt på verdiskapingspotensial, miljøhensyn, forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene. Et viktig kriterium har også vært muligheten for å bygge videre på eksisterende kompetanse i forskning og næringsliv. Prosessen med å utarbeide strategien har vært preget av involvering, engasjement og åpenhet. Strategigruppen (Se Energi21.no) har 16 medlemmer fra næringsliv, forskning og myndigheter. Arbeidet i gruppen ledes av Sverre Gotaas fra Statkraft. Strategigruppen har fått innspill til sitt arbeid fra seks innsatsgrupper som har tatt for seg ulike temaer. Det har vært arrangert en rekke dialogmøter med næringsliv og forskningsmiljøer underveis i prosessen. 3 Energi21s visjon EU lanserte i 2007 sin energi- og klimapakke der det ble fastsatt målsettinger for klimagassutslipp, energieffektivisering og fornybar energi i I klimameldingen (St.meld.nr 34 ( )) foreslo regjeringen en nasjonal målsetting for kutt i klimagasser (30% globalt i 2020) og et samlet mål for energieffektivisering og energiomlegging på 20TWh i perioden Rapportene fra FNs klimapanel som ble lagt fram i løpet av 2007og målinger gjennom det siste året har forsterket den enorme utfordringen som ligger i klimaendringer. Energisektorens bidrag til å stabilisere denne utviklingen er avgjørende viktig. Europas miljøenerginasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Energi21 mener at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger for å stille opp en dristig visjon om å bli Europas energimiljønasjon. Dette innebærer: et samfunn med tilnærmet null klimautslipp en stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa et godt hjemland for verdensledende energi- og teknologibedrifter innen solenergi, maritim vindkraft og CO 2 håndtering Denne visjonen krever systematisk, samfunnsmessig og næringsmessig satsing på Norsk leverandørindustri Sterke og internasjonalt orienterte forskningsinstitusjoner Effektiv energibruk Utdanning innen naturfag og teknologi 5

6 Målsetting for Energi21 Energi21 skal bygge opp under nasjonale målsettinger i energipolitikken, miljøpolitikken og næringspolitikken og binde disse sammen. I arbeidet er det lagt vekt på å etablere målsettinger og en strategi som både næringsliv, forskning og myndigheter stiller seg bak. Kommersielle drivkrefter vil være en forutsetning for å nå målene. Strategigruppen har etablert følgende hovedmålsettinger for Energi21: 1. Løsninger for og kunnskap om energieffektivisering og fornybar energi som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser 2. Løsninger som gjør norske bedrifter internasjonalt konkurransedyktige innenfor klimavennlig kraft og energieffektivisering 3. Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet i infrastruktur 4. Bygge opp og videreutvikle kompetansemiljøer av høy internasjonal klasse i forskning og næringsliv 5. Sikre rekruttering av gode fagfolk ved å gjøre sektoren attraktivt for studenter og forskere. 6

7 4 Strategigruppens anbefalinger og råd for Energi21- satsingen 4.1 Anbefalinger og satsinger Hovedanbefalinger Visjonen om Norge som Europas miljøenerginasjon innebærer en anbefaling om: o Fem spissede FoU-satsinger. o En økt, bred satsing på FoU og kommersialisering av forskningsresultater Etablering av et permanent strategiorgan for Energi21 med et styre og en organisering som kan iverksette tiltak med rullerende strategiplaner, sikre involvering og forpliktelser for aktørene. Strategiorganet skal arbeide videre med virkemiddelbruken innenfor Energi21. Det er viktig med virkemidler som sikrer bred deltakelse slik som møteplasser, samspillsprogrammer, etc. Internasjonalt fokus Strategien skal virke i en internasjonal, dynamisk verden og vi må derfor satse bredt med noen spisser for å sikre at den er robust. En breddesatsing Grunnmuren i en norsk FoU-strategi er en bred satsing teknologisk og samfunnsfaglig. Breddesatsingen er avgjørende for å kunne bære frem de spissede satsingene. En bred satsing innebærer prioritering av: Utdanning av kompetante fagfolk vår viktigste ressurs. Grunnleggende energiforskning både teknologisk og samfunnsfaglig vår grunnmur. Anvendt FoU med sikte på å ta flest mulig ideer frem til mulig demonstrasjon av konsepter våre suksesskandidater. Demonstrasjon av løsninger våre vinnerteknologier Fem spisse satsinger Energieffektivisering veien mot nullutslippssamfunnet I alle internasjonale analyser av hva som skal til for å legge om til et bærekraftig energisystem ligger endring i og reduksjon av energibruken øverst på tiltakslista. En bred satsing på mer effektiv energibruk innenfor Energi21- strategien vil frigjøre høyverdig elektrisk energi. Satsingen må omfatte: o Effektivisert energibruk i bygninger, husholdninger og industri o Distribuerte varme og kjøleløsninger for bygg o Styrking av kunnskapsgrunnlaget om forbrukeratferd og energibruk, herunder livsløpsanalyser for energibruk i bygninger og industri Mer klimavennlig kraft - fra vann, vind, CO 2 -håndtering og sol Samtidig med at de mest lønnsomme prosjektene innenfor energibruk realiseres, må nye kilder til klimavennlig energi utnyttes. Basert på naturgitte fortrinn og områder der Norge ligger langt framme teknologisk og industrielt, anbefaler vi følgende satsinger innenfor fornybar energi: o Vannkraft o Vindkraft både på land og storskala offshore vindkraft o CO 2 håndtering og lagring 7

8 o Solcelleteknologi Strategigruppa har drøftet spørsmålet om Thorium, og besluttet å ikke gå dypt inn i dette feltet. Vi viser i denne sammenheng til Thoriumutvalget som vil avgi sin innstilling i februar Uavhengig av utfallet i spørsmålet om Thorium, vil vi understreke betydningen av en videre satsing på miljøet knyttet til sikkerhet og adferd ved IFE. Økt og bedre utnyttelse av bioressurser energi uten klimagasser Norge er et av få land i Europa med store uutnyttede skogressurser. Både i industri og forskning er bioenergi i en tidlig fase. Det finnes mye relevant kunnskap å bygge på både fra prosessindustrien og fra aktører innenfor skogbruk. Energisystemer og infrastruktur ligger godt til rette for å bygge ut og integrere bruken av bioenergi. o Disponering av ressursene fra råvare til brensel o Utvikling av produksjonsprosessene kombinasjoner av el, varme og kjøling o Kunnskap om utvikling av markeder på bioområdet Et energisystem for fremtidens behov kapasitet og fleksibilitet. Visjonen om Norge som et nullutslippssamfunn og en stor eksportør av klimavennlig kraft til Europa stiller strenge krav til energisystemet. Ulike energiformer skal koples sammen og utnyttes best mulig. Både teknologi, markedsutforming og politiske rammebetingelser vil være viktig: o Forskning på infrastruktur for å muliggjøre levering av klimavennlig kraft til Europa o Kunnskap om utforming av markedene for kraft og varme/kjøling o Rammer og insentiver for utvikling og styring av energisystemet, herunder også kunnskap om balansen mellom markedsordninger og reguleringer. Rammebetingelser og samfunnsanalyse En FoU-strategi er en del av en helhet. Dersom strategien skal lykkes er man avhengig at den spiller sammen med andre drivkrefter rundt aktørene. Dersom målene for Energi21 skal nås er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på flere sentrale områder. Dette gjelder blant annet o Økt kunnskap om rammebetingelsenes betydning for investering i FoU og implementering av ny teknologi. o Kunnskap om utviklingstrekk i europeisk energipolitikk og hvilke konsekvenser denne har for innretningen av energipolitikk og FoU-satsinger i Norge. o Kunnskap om og utvikling av ett sett med modeller, virkemidler og verktøy som kan bidra til å realisere vedtatte energipolitiske mål effektivt. 4.2 Råd og utdypende anbefalinger til myndigheter, næringsliv og forskning Myndigheter Energi21må etableres som en permanent aktivitet med et styre med medlemmer fra næringsliv, forskning og myndigheter. På bakgrunn av strategien skal det utarbeides en handlingsplan med fire års varighet. Det bør legges et langsiktig tidsperspektiv til grunn satsingen og det bør gjennomføres evalueringer med jevne mellomrom. Det vil bli foreslått et styre og en organisering. 8

9 Den statlige finansieringen trappes opp og knyttes til forventninger til næringslivets investeringer. (Vi vil konkretisere tallene i endelig rapport.). Myndighetenes redskaper innenfor forskning, utvikling og kommersialisering er Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Det er viktig at disse koordinerer, strømlinjeformer og forsterker sine virkemidler innen teknologiutvikling, demonstrasjon og kommersialisering. I tillegg er det viktig at hele det regulatoriske regimet er innrettet og spiller sammen med virkemiddelapparatet dersom målsettingene i Energi21 skal nås. Internasjonalt samarbeid er avgjørende innenfor forskning. Skal målene for Energi21 nås er vi ikke bare avhengig av at norske forskere arbeider ute, men også av å få internasjonale forskere til Norge. I dag er regleverket og byråkratiet rundt dette omfattende, og det er behov for forenkling. Energisektoren vil langt på vei stå ovenfor de samme utfordringer som andre sektorer når det gjelder innovasjon og kommersialisering av løsninger. I tillegg er det noen faktorer ved energisektoren som krever spesiell oppmerksomhet. Disse er knyttet til sektorens betydning for klimautslipp, viktig samfunnsinfrastruktur, utnyttelse av naturressurser osv. Strategien peker ut et antall områder som vil prioriteres for videre innsats. Arbeidet med Energi21 har vært gjennomført som en bred prosess og det er kommet opp en rekke områder som det er viktig å arbeide videre med, men som vurderes å ligge utenfor Energi21s primære ansvarsområde. Dette gjelder: o Rammebetingelser: Det finnes i dag utviklet teknologi som det samfunnsøkonomisk vil være riktig å ta i bruk, men som av ulike grunner ikke blir implementert. Det kan være mange årsaker til det, men rammebetingelser vil være sentralt. Råd: Det bør settes i gang et arbeid som kartlegger i hvilken grad rammebetingelser satt av myndigheter bidrar til å hemme eller fremme bruk av ny teknologi og nye løsninger. Dette arbeidet bør ferdigstilles i løpet av o Transportområdet: I Energi21 vil primært ha et ansvar for leveransesiden av energi. Energibruken innenfor transport er økende og består av i hovedsak fossilt drivstoff. Området er blant annet behandlet i regjeringens klimamelding. I arbeidet med Energi21 har følgende temaer blitt tatt opp: - utvikling av nullutslippsskip - utbygging av infrastruktur for forsyning el/hybrid/hydrogen - logistikk på transportområdet - biodrivstoff råstoffproblematikk - det vil i fremtiden bli et mindre skille på hvilke energikilder som brukes til kraft og varmeproduksjon, og transport. Råd: OED bør ta initiativ overfor andre relevante departementer slik at forskning og rammebetingelser transportsektoren sees i et helhetlig perspektiv. o Energibruk i bygninger: Hvordan energibruk i bygninger ender opp, er avhengig av en rekke forhold og ansvaret på myndighetsnivå er delt mellom flere departementer. Det offentlige både stat og kommune - bør gå foran og benytte livsløpskostnader på alle nybygg for å stimulere markedet for energieffektive løsninger. Råd: OED bør ta initiativ slik at regjeringen etablerer et helhetlig grep på 9

10 forskning og rammebetingelser rundt energibruk i bygninger. Dette kan følges opp i Energi21 gjennom en egen innsatsgruppe. Næringslivet Skal de mål som er satt for Energi21-strategien kunne realiseres og potensialet innenfor klimavennlig energi og energieffektivisering realiseres, må næringslivet sterkere på banen enn hva de har vært så langt. Dersom man får til et samspill om Energi21, slik det legges opp til i denne strategien, forventes det at næringslivet bidrar med økte investeringer i FoU. Et permanent Energi21 bør etablere klare målsettinger for hva som forventes av økt innsats både fra næringsliv og myndigheter. Næringslivet må i større grad enn i dag bli bevisst på at de har to roller og de må tørre å prøve ut nye løsninger (demo-prosjekter) o Teknologibrukeren som kan skape markeder gjennom sine krav til leverandører o Teknologileverandøren som kan bidra til å skape markeder gjennom sine tilbud. Næringslivets organisasjoner og de større bedriftene må selv involvere seg aktivt i Energi21og også sørge for å trekke med alle de aktørene som er nødvendige for at vi skal kunne lykkes med de målene som er satt. Dette gjelder mellom energibedrifter og leverandører. Innenfor energibruk er det særlig viktig å få til et samspill mellom aktørene på byggsiden. Langsiktig kompetanseoppbygging er viktig, dette vil gjelde både i egen virksomhet, men også i forskningsmiljøer. Dette er nødvendig fordi teknologi knyttet til fornybar energi vil utvikle seg mye de neste 20 årene. For å møte morgendagens utfordringer trenger bedriftene og FoU-miljøene kompetente medarbeidere. Det vil være global konkurranse om talentene, og det er derfor lite sannsynlig at det vil være overskudd på relevant kompetanse innen fornybar energi den nærmeste framtid, gitt at rammebetingelsene endres. Forskningsmiljøene Utvikle ytterligere samarbeidet med næringslivet; verdiskapingspotensial vil i denne strategien være viktigere enn forskningsmessige gjennombrudd. Forskningsmiljøene må vise engasjement og ta ansvar også for implementeringssiden. Det er avgjørende at man klarer å tenke tverrfaglig og helhetlig utfordringene innenfor energi og miljø vil kreve dette. Det er viktig å bygge ned barrierer mellom fag og disipliner, eksempelvis må man ha mer kunnskap om forbruk og hvordan samfunnet agerer, som grunnlag for teknologisk utviklingsarbeid. Konkurransen om de gode hodene vil ikke bli mindre viktig fremover, også forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner må bidra til at gode forskere vil arbeide på de prioriterte feltene, og at de får muligheter til en karriere innenfor disse. 10

11 5 Utfordringer Utnytte naturgitte fortrinn Norge har unike naturgitte fortrinn innenfor fornybar energi; Vannressursene kan utnyttes både ved ny utbygging og ved å ta ut potensialet som ligger i oppgradering av eksisterende anlegg. En utfordring ligger bl.a. i å bruke vannkraft i samspill med Europas varmekraft. Europas beste vindforhold, det er et enormt potensial, men til dels krevende teknologisk. Havenergi har et stort potensial, utfordringer et at teknologien er umoden og har til dels høye kostnader. Lagring av CO 2, det er et potensial for å lagre store mengder CO 2 i Nordsjøen. Norge har en sterk tilvekst av utnyttbar biomasse utfordring er å motivere til uttak og at dette blir gjort på en miljømessig god måte. Utnytte våre industrielle kompetansemessige fortrinn Vi har lang tradisjon for høy kompetanse innenfor vannkraft, i dag er denne primært knyttet til drift. En utfordring er at vannkraftkompetansen til dels har forvitret som følge av liten utbygging de siste 20 årene. Topp kompetanse innenfor maritim, offshore og prosessindustri. Det er viktig å utnytte denne kompetansen i arbeidet med klimavennlig energi. Norsk kompetanse på materialteknologi har lagt grunnlag for at vi i dag har en verdensledende industri innenfor solceller. Andre norske industrielle fortrinn som er viktige er kunnskapen på kraftkabler, samt et fungerende kraftmarked. Redusere ulemper knyttet til næringsstruktur og kultur Sammenliknet med olje- og gassektoren synes elkraftsiden langt mindre innovativ og bidrar i mindre grad til verdiskaping gjennom teknologiutvikling og internasjonalisering. Næringsstrukturen er en utfordring. Dette gjelder størrelse; de store lokomotivene mangler, og det gjelder eierstruktur; eierne innenfor energisektoren er ikke primært er opptatt av næringsutvikling. Det er noen sterke aktører, deriblant Statkraft, Statoil/Hydro og Statnett. Interessen for klimavennlig energi ser man også i en rekke andre offshoreselskaper og oljeselskaper. Næringsstruktur er også en utfordring når det gjelder energieffektivisering, noe som blant annet kan eksemplifiseres ved byggsiden. Leverandørene som på offshoresiden er viktige kilder til innovasjon og verdiskaping, er innenfor elkraftområdet ofte del av internasjonale bedrifter eller de er relativt små. Utnytte våre kompetansemessige fortrinn innenfor forskning og utdanning Det er sterke forskningsmiljøer på Sintef/NTNU, både innenfor energisystemer, energiproduksjon, energioverføring og energibruk. IFE har høy kompetanse innenfor energi generelt, på materialer og innenfor lagring av hydrogen (i samarbeid med UiO), høy kompetanse på kjernekraft styring og sikkerhet Det er gjennomgående et godt samarbeid mellom FoU-miljøene og næringslivet 11

12 Etablere rammebetingelse som fremmer og ikke hemmer FoU-satsingen, fordi:..det er behov for å korrigere for manglende etterspørsel i et nasjonalt marked...det kan være mer fristende rammebetingelser i andre land...det må utvikles insitamenter til å ta i bruk eksisterende kunnskap på energibrukfeltet, spesielt innenfor bygninger, næringsliv og hos sluttbruker. det ofte er andre barrierer enn de rent tekniske som er avgjørende for å lykkes. 12

13 6 De spissede satsingene 6.1 Energieffektivisering - veien mot nullutslippssamfunnet I alle internasjonale analyser av hva som skal til for å legge om til et bærekraftig energisystem ligger endring i og reduksjon av energibruken øverst på tiltakslista. Potensialet for reduksjon av forbruket ved tiltak hos sluttbrukeren er på den annen side stort, og erfaringstall viser at tiltak på produksjons- og infrastrukturdelen av verdikjeden vanskelig kan konkurrere kostnadsmessig med en spart kwh hos sluttbrukeren. Energibruk er et komplekst felt og det er nødvendig at myndighetene tar et helhetlig grep på dette området. En bred satsing på mer effektiv energibruk innenfor Energi21- strategien vil frigjøre høyverdig elektrisk energi. En satsing på mer effektiv energibruk kan omfatte følgende elementer: Effektivisert energibruk i bygninger, husholdninger og industri Distribuerte varme- og kjøleløsninger for bygg Gjør det enkelt og billig, ha fokus på kostnad, design og brukervennlighet og ikke minst samspill i et system. Her er det behov for innovativ tenkning og systemutvikling. Sett ulike elementer sammen til gode løsninger for ulike typer byggs behov for varme og kjøling, eksempelvis utfordringer knyttet til: o Løsninger for enkle varmepumper + termisk lager, supereffektive vedovner, solbasert varme og kjøling i samspill med varmepumpe og kostnadseffektive fjernvarmesentraler. o Varme til industrien basert på samspill mellom varmepumpe og lager og utnyttelse av prosessvarme. Styrking av kunnskapsgrunnlaget om forbrukeratferd og energibruk, herunder livsløpsanalyser for energibruk i bygninger og industri. 6.2 Mer klimavennlig kraft - fra vann, vind, CO2-håndtering og sol Samtidig med at de mest lønnsomme prosjektene innenfor energibruk er realisert, er det viktig at nye kilder til klimavennlig energi utnyttes. Basert på naturgitte fortrinn og områder der Norge ligger langt framme teknologisk og industrielt, vil vi anbefale følgende satsinger innenfor fornybar energi: Vannkraft I fremtidens kraftmarked, der klimaperspektivet vil drive fram mer ikke-regulerbar kraftproduksjon, og der Norge vil få økt samspill med det europeiske kraftmarkedet, vil vannkraften få en sentral rolle som effektleverandør. Dette skaper nye kunnskapsbehov knyttet til: o driftsmessige og miljømessige konsekvenser av alternativ regulering av produksjon o markedsmessig og teknisk optimale løsninger for samkjøring av regulerbar og ikke-regulerbar produksjon. Vindkraft på land Landbasert vindkraft er et veletablert og modent marked, for norske aktører er imidlertid erfaringer fra landbasert drift viktig for utviklingen av vindkraftproduksjon til havs. Sentrale forsknings og utviklingsbehov på området er knyttet til: o reduksjon av driftskostnader, o miljøeffekter av landbasert vindkraftproduksjon 13

14 o samfunnsfaglig forskning relatert til ikke-tekniske barrierer. Storskala offshore vindkraft Offshore vindkraft har et svært stort potensial i Norge, samtidig som det eksisterer en etablert kompetanseplattform på alle fagdisipliner gjennom høy basiskompetanse i andre næringer knyttet til olje, gass, maritim og kraftproduksjon. Offshore vindproduksjon, både på grunt og dypt vann, er allerede identifisert som viktige satsingsområder for flere av de store norske industriselskapene. Som annen norsk offshoreteknologi er det også et betydelig internasjonalt potensial for teknologien.. Basisteknologien (turbin/turbinblad) er allerede kjent teknologi fra landbasert virksomhet, mens utfordringene er knyttet til o nye løsninger for offshore anvendelser o utfordringer knyttet til infrastruktur for kraftoverføring og nettilknytning til land CO 2 håndtering Analysen av kullkraft som det store vekstmarkedet fremover er ingen i tvil om, internasjonalt er det derfor dette som er prioritert når det gjelder CO 2 håndtering. Norge er alene om å jobbe med CCS (Carbon Capture and Storage) på gasskraft. Det er mye kompetanse som er felles for de to krafttypene. Dette inkluderer alt som har med transport og deponering etter konsentrasjon av CO 2 å gjøre, men også selve utskillingen av CO 2. Det er viktig å bruke den norske innsatsen på gasskraft til å gjøre norske aktører bedre i stand til å posisjonere seg på CO 2 håndtering fra kullkraft internasjonalt. Forskningsutfordringer: o Kraftproduksjon med CO 2 fangst Få ned kostnadene ved CO 2 fangst fra gasskraft Utvikle teknologier med klar forbedring av virkningsgrad og lønnsomhet i kraftproduksjon med CO 2 fangst o CO 2 lagring Metodikk for sikker lagring av CO 2 Robust metodikk for lagring av CO 2. Oppnå aksept i samfunnet for metoden. CCS må aksepteres som klimatiltak (CDM clean development mechanism ) Solcelleteknologi Norsk solcelleindustri har allerede vist stor verdiskaping og næringspotensialet kan enda bli betydelig større, både i form av aktivitet i Norge og i form av et stort internasjonalt marked. Kompetansen i industrien er høy, og norske forskningsaktører har høye ambisjoner på området. Dette er et felt hvor norsk verdiskaping er sentralt. FoU-strategien vil derfor være å prioritere de områdene industrien på lang sikt anser som viktigst. Forskningsutfordringer er: o Industristyrt kompetanseutvikling for neste generasjons teknologier o Nye materialer, eks. nanomaterialer Strategigruppa har drøftet spørsmålet om Thorium, og besluttet å ikke gå dypt inn i dette feltet. Vi viser i denne sammenheng til Thoriumutvalget som vil avgi sin innstilling i februar Uavhengig av utfallet i spørsmålet om Thorium, vil vi understreke betydningen av en videre satsing på miljøet knyttet til sikkerhet og adferd ved IFE. 14

15 6.3 Økt og bedre utnyttelse av bioressurser energi uten klimagasser Norge er et av få land i Europa med store uutnyttede skogressurser. Både i industri og forskning er bioenergi i en tidlig fase. Det finnes mye relevant kunnskap å bygge på både fra prosessindustrien og fra aktører innenfor skogbruk. Energisystemer og infrastruktur ligger godt til rette for å bygge ut og integrere bruken av bioenergi. Det er behov for: Videreutvikling av prosesser fra råvare til brensel, både for avfall og skog- og jordbruksprodukter. Fokus må rettes mot effektiv innsamling, lagringsstabilitet, transporterbarhet, samt teknologier for omforming til brensel. Utvikling av bedre forbrenningsprosesser for både avfall, biomasse og biogass med sikte på effektiv energiutnyttelse og miljøvennlig forbrenning. Utvikling av ulike teknologier som leverer kombinasjoner av el, varme og kjøling fra biomasse og avfall. Samfunnsfaglige aspekter knyttet til utvikling av markeder for biomasse og varme 6.4 Et energisystem for fremtidens behov kapasitet og fleksibilitet. Visjonen om Norge som et nullutslippssamfunn og en stor eksportør av klimavennlig kraft til Europa stiller strenge krav til energisystemet. Ulike energiformer skal koples sammen og utnyttes best mulig. Sikker og tilstrekkelig energitilgang er også nøkkelen til fortsatt verdiskapning. Det er viktig å legge til rette for å utnytte Norges naturgitte muligheter til å bli en strategisk partner for Europa knyttet til sikker og fornybar energi. I dag oppleves en situasjon med kraftmangel i deler av landet og et sterkt krav om utvikling av løsninger med mindre miljøbelastning. En realisering av en energinett for det 21. århundre kan omfatte følgende satsingselementer: Teknisk infrastruktur og enerigproduksjon, dvs. utvikling av en hensiktsmessig systemarkitektur og kombinasjon av tekniske komponenter Markedsdesign, dvs. utforming av kommersielle spilleregler for markedsaktørene innenfor gitte rammer, samt tiltak for å fremme optimale økonomiske rammebetingelser som er relatert til en markedsmessig, teknologisk, ressursøkonomisk og miljømessig virkelighet. Rammer og insentiver, dvs. nasjonale og internasjonale lover, regler og tilskuddsordninger for utvikling og styring av energisystemet, herunder også kunnskap om balansen mellom markedsordninger og reguleringer. 6.5 Rammebetingelser og samfunnsanalyse En FoU-strategi er en del av en helhet. Dersom strategien skal lykkes er man avhengig at den spiller sammen med andre drivkrefter rundt aktørene. Dersom målene for Energi21 skal nås er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på flere sentrale områder. Dette gjelder blant annet Utfordringene er: Økt kunnskap om rammebetingelsenes betydning for investering i FoU og for implementering av ny teknologi. Kunnskap om utviklingstrekk i europeisk energipolitikk og hvilke konsekvenser denne har for innretningen av energipolitikk og FoU-satsinger i Norge. Kunnskap om og utvikling av ett sett med modeller, virkemidler og verktøy som kan bidra til å realisere vedtatte energipolitiske mål effektivt. 15