MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 08.12.2010 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Det serveres varm mat i kantina kl. 17.00. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/10 08/509 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 BYGGESKIKKPRISEN 2010 Saken sendes medlemmene i egen sending. 46/10 08/1346 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 KULTURPRIS 2010 Saken sendes medlemmene i egen sending. 47/10 08/3665 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 KULTURSTIPEND 2010 Saken sendes medlemmene i egen sending. Lukka møte Lukka møte Lukka møte 48/10 10/2697 KULTURSKOLELØFTET - KULTURSKOLE FOR ALLE HØRINGSUTTALELSE 49/10 09/1671 FELLES KULTURSATSING I ROGALAND 50/10 08/499 REFERATSAKER HSK 081210
51/10 10/2847 ØKNOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Statusrapport pr. desember deles ut i møtet. 52/10 10/2847 EVENTUELT Karmøy rådhus, 29.11.10 John K. Holvik (s) Leder Ørjan Røed oppvekst- og kultursjef
Sak 45/10 BYGGESKIKKPRISEN 2010 Saksbehandler: Lars Tveit Arkiv: C44 Arkivsaksnr.: 08/509 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 45/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 Forslag til vedtak: Byggeskikkprisen for 2010 går til
Sak 46/10 KULTURPRIS 2010 Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 08/1346 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 46/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tildeler ----- Karmøy kommunes kulturpris 2010. Side 4 av 18
Sak 47/10 KULTURSTIPEND 2010 Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 08/3665 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 47/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tildeler kulturstipend hvert pålydende kr 15 000 til: Side 5 av 18
Sak 48/10 KULTURSKOLELØFTET - KULTURSKOLE FOR ALLE HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 10/2697 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 48/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 / Formannskapet Forslag til vedtak: Hovedutvalg for skole- og kultur i Karmøy vil gi følgende uttalelse: Innleding Hovedutvalg skole- og kultur i Karmøy kommune er gjort kjent med Kulturskoleløftet og takker for anledning til å komme med en høringsuttalelse. Karmøy kommune har en relativt stor kulturskole etablert i 1977 med ca 1.200 elevplasser og 21,5 stillingshjemler (28 ansatte). Kulturskolen har avdeling for musikk, scenekunst (teater, dans, nysirkus, musikal), billedkunst og kulturforskole. Visjonært Karmøy kommune registrerer med tilfredshet at regjeringen har satt kulturskolesaken høyt på den politiske dagsorden både i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet I og II og har forventninger til at staten tar et større medansvar for både økonomi og føringer for innhold i videre kulturskoleutvikling i kommunene. Utsagnet i Kulturløftet II er visjonært både i sin målsetting og i statens vilje til å støtte kommunene. Der heter det: Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Forventninger Kunnskapsdepartementet oppnevnte i desember 2009 et utvalg som blant annet skulle se nærmere på utfordringene og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO. Dette har skapt forventninger i kommunen og håp om at økt politisk fokus på et nasjonalt plan kan gi kommunen den støtte som trengs for å kunne utvikle dette spesielle skoleslaget videre. Barn og unge tilbringer stadig mer tid og lange dager på skolen. Kulturskoleaktiviteter kan bidra til økt mangfold og trivsel i tiden på skolen, samtidig Side 6 av 18
som barna får mer tid til familie og andre aktiviteter på sen ettermiddags- og kveldstid. Nasjonalt GSI-tallene for skoleåret 2009/10 viser at det er 109 323 elever i kulturskolen i Norge, derav 91 383 i grunnskolealder. Ventelisteelever representerer i tillegg nesten 25 % av det antall elever en allerede har i dag, dessuten har vi en skjult venteliste i tillegg til den offisielle: de som vet at det er liten sjanse for elevplass ved å søke. I inneværende skoleår er det ca. 615 000 elever i grunnskolen i Norge, det vil si at 14,8 % av grunnskoleelevene samtidig er elever i en kulturskole. I Karmøy I Karmøy kommune er oppslutningen omtrent som landsgjennomsnittet, altså langt igjen til å nå den uttalte nasjonale målsettingen om at helst alle, men minst 30 % av elever i grunnskole skal få plass i kulturskolen dersom de ønsker det. Situasjonen i Karmøy har nå vært uendret snart 10 år, og ble forverret ved bortfall av øremerket statstilskudd pr. undervisningstime i 2004. Med samme utvidelsestempo i årene framover, og ut fra at befolkningstallet i Norge er stabilt, vil en ikke nå den målsettingen om 30 prosent oppslutning før om 140 år. Det kan bety at skoleutviklingen har hvilt på ildsjeler i skoleslaget og kommunal velvilje framfor aktiv nasjonalpolitisk styring. Statlige stimuleringsmidler Karmøy kommune gir derfor sin tilslutning til kulturskoleutvalgets forslag om at det etableres statlige stimuleringsmidler som tilbys kommunene, basert på en rettferdig tildelingsnøkkel og ut fra visse kriterier. Et krav kan være at kommunen minst opprettholder sin ressursbruk. Karmøy kommune ønsker en snarlig utarbeiding av forslag til nasjonale kriterier og stimuleringsmodeller for å sikre en utvikling, både i kvalitet og kvantitet. Nøkkelen kan for eksempel bygge på kommunenes netto driftsutgifter til kulturskolen og gjerne relateres til antall grunnskolelever i kommunen. Når målet om maksimumspris for en elevplass og tilbud til minst 30 prosent av elevene i grunnskolealder er nådd, kan stimuleringsmidlene gjerne inngå i rammetilskuddet til kommunen. Stimuleringsordningen bør gi optimal kommunal selvråderett, men staten må i større grad gjennom målrettede stimuleringstiltak bidra til en utvikling av et kvalitativt godt og sosialt inkluderende kulturskoletilbud i alle kommuner. Betydningen av kulturskole Kulturskole er et viktig element i et trygt oppvekstmiljø og bør være et kommunalt tilbud som alle som vil kan få benytte seg av. Kulturskolen gir elevene kunnskaper, Side 7 av 18
ferdigheter og opplevelser i et forpliktende samarbeid der elevene får utfolde seg og bli kjent med de forskjellige kunstformene. Det er et mål for kulturskolen i Karmøy å forsøke å utvikle det kunstneriske potensialet til beste for eleven selv, deretter for hele kunst- og kulturlivet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Selv om kulturskolen er en skole som driver langsom undervisning, så bidrar den til økt forståelse for og bruk av de kunstneriske uttrykksformene i øvrige sammenhenger: barnehager, skoler, kor, korps, menigheter og arrangement. Forskning hevder at læring i kunstneriske fag også styrker språklige ferdigheter, generell motivasjon og lærelyst, fremhever løsningsorienterte holdninger og gir sosial integrering; viktige faktorer for personlighetsutvikling, selvbilde, dannelse og livslyst. Det er grunn til å hevde at mange elever i kulturskolen opplever aktivitetene der som en styrke med overføringsverdi til læring av de grunnleggende ferdighetene i grunnskolens målsetting. I tillegg må en ta i betraktning at kulturskolen er et viktig og stort organisert aktivitetstilbud for barn og ungdom utenom ordinær skoletid. I den sammenheng kan det også sees på som er betydelig forebyggende tiltak. Maksimumspris Kulturskoletilbud bør være lett tilgjengelig for alle barn. Derfor støtter Karmøy kommune forslaget om gjeninnføring av en maksimumspris, som sammen med søskenmoderasjon og eventuell friplassordning forutsettes innført i alle kommuner innen 2014. Maksimumsprisen helt fram til 2004 var 1.600. Etter bortfall av øremerket tilskudd det året og fram til nå har prisen i Karmøy øket til 2.168 (2010), det vil si med 35,5%, og da har vår kommune fremdeles en rimelig pris i forhold til mange andre kommuner. På landsbasis kan dette være en utilsiktet konsekvens av Stortingets vedtak om fjerning av det øremerkede tilskuddet i 2004. Fra ett Storting til 430 kommuner Før 2004 kunne Norsk Kulturskoleråd på vegne av kommunene forhandle om vilkår og medfinansiering direkte med departement og Storting. Etter 2004 må hver kulturskole kjempe sin ensomme kamp i over 400 kommuner. Vi mener at dette er en uheldig situasjon for et unikt skoleslag og ønsker at Stortinget går inn for ordninger som gir skoleslaget økt status, tydeligere rammevilkår og en mer villet faglig retning. Dette kan gjøres gjennom ordninger for medfinansiering og forskrifter. Det øremerkede tilskuddet initierte kommunene til utvikling av kulturskolene. Ved å overføre tilskuddet som et ukjent beløp til rammetilskuddet ble den statlige medfinansieringen usynlig, og kulturskolen med sin forholdsvis spinkle lovformulering uten formelle rammer for virksomheten måtte i økt grad kjempe for sin berettigelse og eksistens. Side 8 av 18
Karmøy kommune har gjennom 33 år sett økt verdi av skoleslaget. Foreldre/foresatte og lokalpolitikere har sett resultater og forsøkt å oppfordre til videre utvikling. Det faglige nivået har over tid utviklet seg etter hvert som skolen har fått økt kompetanse og stabilt personale. Det er i all hovedsak kommunen og foreldre/foresatte som fram til nå har finansiert utviklingen. Det er behov for økt statlig medfinansiering for å sikre det særegne skoleslaget en stabil eksistens. En statlig medfinansiering etter fastsatte vilkår vil også kunne bidra til økt enhetsskoletenking slik at barn og unge får tilnærmet samme tilbud i landet. Forskrifter Fra 2014 bør det foreligge nasjonale forskrifter i tråd med kulturskoleutvalgets forslag. Det vil ha stor betydning og være en god videreføring av lovens intensjon. Lovfestingen av kulturskolene (vedtatt 1997, trådt i kraft 1998) i opplæringslovens 13-6 var en viktig milepæl, men dessverre altfor lite konkret. Forskriftene må gi retning og føringer for innhold, kvalitet og volum som kommunene kan forholde seg til. Forskrifter kan hjelpe kommunene i å utvikle gode fysiske arbeidsforhold for elever og personale. Dette kan også gjøres ved å innlemme kulturskolen i den samme forskrift som allerede gjelder for barnehage, SFO og grunnskole. Karmøy kommune ønsker ellers å bidra med gode konkrete forslag dersom departementet starter arbeid med å utvikle forskrifter. Det vil føre for langt å gå videre inn på dette i denne høringen. Utviklingsmidler Gjennom en økning av utviklingsmidlene til Norsk kulturskoleråd kan modellforsøk og prosjekt i tilknytning til kulturskolevirksomheten videreføres. Som Kulturskoleutvalget viser til, har denne organisasjonen et kompetent nasjonalt miljø, blant annet gjennom et utviklet nettverk bestående fylkeskonsulenter og fylkesstyrer bestående av medlemskommunene. Norsk kulturskoleråd kan, i en dialog med Regjeringen, samarbeide om hvordan Kulturskoleløftets ambisiøse målsetting skal være innfridd innen 2014 på vegne av kommunene som eier interesse- og utviklingsorganisasjonen Norsk Kulturskoleråd. Side 9 av 18
SAKSFRAMSTILLING Den 22. desember 2009 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg som blant annet skulle se nærmere på de utfordringene og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO, og gi forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og andre kulturaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen. Utvalgets arbeid ble initiert på bakgrunn av punkt 4 i Kulturløftet II: Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det, får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. Utvalget ble bedt om å synliggjøre ulike alternativer som bidrar til å sikre et forsterket og likeverdig kulturskoletilbud for flere barn til en rimelig pris, med god kvalitet og en effektiv utnyttelse av ressursene. Utvalget avla 7. september sin rapport Kulturløftet: kulturskole for alle for statsråden. Kunnskapsdepartementet inviterer nå til en bred høring for å gi flest mulig instanser anledning til å uttale seg om Kulturskoleutvalgets rapport. Side 10 av 18
Sak 49/10 FELLES KULTURSATSING I ROGALAND Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: 026 C0 Arkivsaksnr.: 09/1671 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 49/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur er positiv til felles kultursatsing i Rogaland. Ut fra midler til disposisjon kan ikke hovedutvalg oppvekst og kultur prioritere tiltaket i 2011.
SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Rogaland fylkeskommune har vedtatt en plan for felles kultursatsing i Rogaland. I dette vedtaket blir kommunene oppfordret til å slutte seg til vedtaket og dette må avklares innen utgangen av 2010. I etterkant av Stavanger 2008 oppsummerte kultursjefene i Stavanger, Sandnes og Rogaland fylkeskommune i et strateginotat de viktigste suksessfaktorer på følgende måte: Noen forhold har bidratt særlig til et vellykket gjennomført kulturhovedstadsår. Sentrale faktorer har vært en bevisst kobling og samarbeid mellom internasjonale utøvere og lokale og regionale utøvere, bruk av landskap som en ny og utradisjonell arena og en klar og tydelig kunstnerisk ledelse. Rogaland fylkeskommune inviterte til samarbeid med kommunene for å utarbeide et forslag til hvordan et regionalt kultursamarbeid av denne typen kunne videreføres. Det har vært felles møter og det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra flere kommuner som utarbeidet et forslag til en plan for å videreutvikle erfaringene fra Kulturhovedstadsåret 2008. Gjennom felles kultursatsing er det ønskelig at kommunene i Rogaland framstår som en ledende kulturregion i Norge. Dette skal en å oppnå gjennom å: Fremme kunstnerisk kvalitet, nyskapning og mangfold. Bidra til å bygge kulturelle nettverk innen Rogaland og mellom Rogaland og ledende kulturmiljøer og kulturutøvere i Norge og internasjonalt. Heve kompetansen på kulturområdet blant utøverne, institusjonene, kommunene og publikum. Bruke kultur aktivt som middel til å bygge regional identitet og stolthet og som middel til å markedsføre Rogaland i inn- og utland. Styrke samarbeidet mellom næringsliv og kultur og fremme kulturnæringene som en viktig næringsgren. Organisering Kommunene i Rogaland inngår i et forpliktende samarbeid med Rogaland fylkeskommune i 8 år for å realisere felles større arrangementer med særlig fokus på kunst og kulturopplevelser i landskap. Arrangementene skal holde en høy kunstnerisk kvalitet og bør ta i bruk ulike uttrykksformer. Det bør tilstrebes at arrangementene knytter seg til det lokale kulturlivet og inkluderer grupper og enkeltpersoner i arbeidet med å organisere og gjennomføre arrangementene. Det er også en målsetning at arrangementene bidrar til å trekke internasjonale kunstnere til regionen. I utformingen av arrangementsprofilen vil det være viktig å gjøre dette til noe annet enn det eksisterende festivaltilbudet. Arrangementene gjennomføres hvert andre år, første gang 2012. Hver av de fire regionene i fylket får ansvaret for å gjennomføre arrangementene på omgang i følgende rekkefølge: 2012: Ryfylkeregionen 2014: Dalane og sørlige del av Jæren 2016: Karmøy og Haugalandet 2018: Nord-Jæren Side 12 av 18
Det skal være et hovedtema for hvert arrangement. Dette utformes i samarbeid mellom regionen og Rogaland fylkeskommune. Det etableres en styringsgruppe for hvert arrangement bestående av representanter fra de kommunene som deltar og fylkeskommunen. Felles kultursatsning skal utvikles i samarbeid med regionene. Kulturseksjonen i fylkeskommunen får ansvaret for å organisere arbeidet. Det legges vekt på å opprette en organisasjon med sterk vekt på kunstnerisk kompetanse, samordnings- og gjennomføringsansvar. Arrangementsmodellen prøves ut som et prosjekt over fem år. Det foretas en underveisevaluering etter det første arrangementet. En mer omfattende prosjektevaluering legges fram for regional og kulturutvalget i fylket etter arrangementene i 2014. Arrangementene Arrangementene skal rette seg mot et bredt publikum med særlig vekt på barn og unge i Rogaland. Kvalitet og innhold bør imidlertid være så attraktivt at det trekker publikum også fra andre deler av landet. Arrangementene skal bidra til å gi en tilvekst til det eksisterende kulturtilbudet. Dette kan gjelde både bruken av arena, omfang, uttrykksformer og å utvide rammene for samarbeid mellom kulturaktører. I tillegg til arrangement i en region er det en målsetning at det samtidig skal legges til rette for workshops og kulturutveksling i de andre delene av fylket. Dette kan skje ved at gjestekunstnere i hovedarrangementet inviteres til å delta i samarbeid med andre kommuner. Det lokale kulturliv De mest vellykkede arrangementene under Stavanger 2008, var dem som tok utgangspunkt i det lokale kulturliv og tilførte ekstern kompetanse i form av kunstnere og/eller organisatorer. Dette bør også være utgangspunktet for de arrangementer under felles kultursatsing. Det må tas hensyn til lokal egenart både i forhold til tema, kulturformer og fordeling av arrangementene over tid. I en region kan det være naturlig med et konsentrert arrangement knyttet til få kulturformer, i andre regioner kan det være aktuelt med for eksempel en todeling for å kunne utnytte den lokale kompetanse og egenart. De lokale workshops skal tilrettelegges for kunstnere i hele fylket under de regionale arrangementene. Det kan bidra til kompetanseutvikling og skape en sammenhengende aktivitet for hele fylket under arrangementene. De kommuner som ikke deltar i hovedarrangementene kan da likevel være delaktige i kulturutveksling. Samtidig med den lokale forankring er det også viktig at arrangementene blir et møtested mellom det lokale, nasjonale og internasjonale, slik at arrangementene bidrar til at det skapes kulturell merverdi for både aktører, publikum og lokalsamfunn. Side 13 av 18
Økonomi Alle kommuner i fylket bidrar forholdsmessig til den faste driftsorganisasjonen. En tredjedel av kostnadene dekkes av Rogaland fylkeskommune. Det foreslås at det årlige grunnbidraget fra kommunene skal utgjøre kr 5 pr innbygger i kommunen. Hvert arrangement organiseres som et selvstendig økonomisk prosjekt hvor deltakerne står gjensidig økonomisk ansvarlig. Rogaland fylkeskommune har i sitt vedtak forutsatt at kommuner som til sammen representerer 75% av befolkningen i fylket slutter seg til et forpliktende samarbeid. Bidragene fra kommuner og fylkeskommunen vil utgjøre grunnkapitalen for arrangementene, men det forutsettes at det utformes en egen økonomiplan for hvert arrangement. Her bør det være naturlig å søke om økonomisk støtte fra Kulturrådet og det regionale næringsliv. Rogaland fylkeskommune forplikter seg prinsipielt å bidra med et beløp som tilsvarer en tredjedel av det årlige grunnbidraget fra kommunene. Vurderinger Under Stavanger 2008 deltok Karmøy kommune i ulike arrangement og prosjekter. Kommunen hadde blant annet et samarbeid med Rogaland kunstsenter ang. kunstnerutveksling. Erfaringene fra kunstnerprosjektet er positive. Prosjektet krevde menneskelige ressurser fra kulturavdelingen, men de nye erfaringene bidro til ny kompetanse innen kunstnerutveksling og nye nettverk innen det kunstfaglige feltet. I tillegg deltok lokale aktører også på enkeltarrangement som for eksempel åpningsarrangementet. Deltakelse i en felles kultursatsing kan bidra til utvikling av det lokale kulturlivet i kommunen, både for frivillige organisasjoner og profesjonelle kulturaktører. I henhold til kulturloven skal både fylkeskommunen og kommunene sørge for å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Gjennom felles kultursatsing vil man få mulighet til å prøve ut og gi et profesjonelt kulturtilbud innen enkelte kulturuttrykk som en enkelt kommune vil ha store utfordringer med å kunne gi. Når det gjelder organiseringen av arrangementene som er planlagt på Haugalandet i 2016, vil dette være i samarbeid mellom de kommuner i regionen som deltar i felles satsingen og fylkeskommunen. Den enkelte kommune vil da være med på å utvikle programmet og det blir tatt hensyn til den lokale egenart. Felles kultursatsing kan også bidra til utvikling av det lokale kulturlivet etter 2016. Man får prøvd ut nye arenaer som kan benyttes senere, det kan etableres nye nettverk innen kultursektoren, både blant profesjonelle og det frivillige kulturlivet og det kan bli etablert flere og kanskje nye miljøer innen nye kulturuttrykk som vi ikke har i dag på Haugalandet. Planleggingen og gjennomføringen av arrangementene som holdes på Haugalandet i 2016 vil også kreve personalmessige ressurser fra kommunen sin side. Kulturavdelingen må i denne perioden omprioritere noe av sine ressurser slik at det settes av tid til å arbeide med disse arrangementene. Skal Karmøy kommune delta i en felles kultursatsing i Rogaland må vi inngå et forpliktende samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Grunnbidraget er kr 5 pr innbygger. Med dagens Side 14 av 18
antall innbygger utgjør dette en årlig bidrag på kr 200 000. Da saken ble behandlet i fylket, ble det tatt med i saksutredningen at flere kommuner hadde uttrykt usikkerhet om det var politisk flertall for en slik prioritering. Det er ikke avsatt midler til dette tiltaket i rådmannens budsjettforslag for 2011 eller i økonomiplanen. Konklusjon Oppvekst og kultursjefen er positiv en felles kultursatsing i Rogaland men kan ikke prioritere tiltaket innenfor dagens økonomiske rammer. Problemstillingen vil komme opp i forbindelse med budsjett 2012 og da vil vi også vite mer om hva de andre kommunene i Rogaland tenker. Side 15 av 18
Sak 50/10 REFERATSAKER - HSK 081210 Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 50/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 1. Støtte til festivaler vurdering av kriteriene - skriv fra fylkesrådmannen v/regionalutviklingsavdelingen 2. Spillemidler til anlegg og idrett og fysisk aktivitet. Fordeling av inndratte midler og rentetmidler - notat fra rådmannen til formannskapet
ØKNOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Sak 51/10 Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/2847 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 52/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010 Statusrapport pr. desember deles ut i møtet.
Sak 52/10 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/2847 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 52/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur 08.12.2010