Årgang 3. utgave 4, 2011. Repstadmagasinet er produsert for ansatte og kunder av Repstadkonsernet

MAGASINET Årgang 3. utgave 4, 2011. Repstadmagasinet er produsert for ansatte og kunder av Repstadkonsernet Gunleiv Djupesland - 25 år i Repstad Kultur for endringer s. 2 Gunleiv, 25 år i Repstad s. 4-5 Ser lyset i lunsjen s. 8-9 Søgnes første frisbeegolfbane s. 11

KULTUR FOR ENDRINGER Året 2011 har for oss vært et veldig begivenhetsrikt år, ett år i absolutt endring. En fusjonsprosess er som en stor julerengjøring. Spørsmålene dukker opp hele tiden, hvordan gjør vi det i øst og hvordan gjør vi det i vest? Finnes det andre løsninger som er smartere? Selvfølgelig er det mest medarbeidere på det administrative planet som merker dette, men vi håper at våre fagarbeidere også merker noen positive endringer. Arbeidet flyter godt og alle er positive. Så la oss bidra med denne positive adferden som gjør anleggene gode både som en lærings- og forbedringsarena og derigjennom skaper god fremdrift og god økonomi. Vi har mange langsiktige kontrakter og en god ordrereserve. Dette betyr at vi i en lang horisont kan jobbe fremtidsrettet med mange små forbedringer. Repstad skal ha kultur for endringer, for det er det som gir oss både tekniske og økonomiske løft. 2 Selv om Europa sliter, er vi optimistiske og tror volumet og prisnivå vil øke noe i 2012. Vi har rigget oss bedre og vi finner stadig fram til løsninger som gjør oss enda mer effektive. Derfor ser vi lyst på året som kommer. Vårt største prosjekt, FV 456 Vågsbygdveien, har også dette året vært krevende, men våre medarbeidere i Arbeidsfellesskapet NCC/Repstad gjør en kjempeinnsats og har god kontroll. For vår del har vi gjennomført 65 % av kontraktsarbeidet og på nyåret vil hovedtunnelene komme fram i dagens lys på Fiskå. I gjennomsnitt har vi i år hatt ca 50 medarbeidere fra Repstad i prosjektet. Neste år begynner vi å redusere intensiteten noe og prosjektet vil i 2012 utgjøre ca 20 % av vår totale omsetning. På tampen av fjoråret inngikk vi noen kontrakter som har vært økonomisk og administrativt krevende, men brorparten av dette er nå ryddet av veien. Selv om det gjør vondt mens det står på er det viktig å ta med seg lærdommen. Mange har kjent på hvordan det var å være i stormen, og disse prosjektene medførte noen skjerpede rutiner både på overordnet nivå og inn i produksjonen. I de siste ukene har jeg vært på besøk på en rekke anlegg og felles for alle anleggene er at det er god stemning. R MAGASINET er produsert for ansatte, kunder og kolleger i Repstadkonsernet. Jeg vil med dette takke alle mine medarbeidere i Repstad Anlegg for en sterk innsats i inneværende år. Takk for stå på viljen og gløden dere viser både ute og inne. Repstad Anlegg ønsker alle lesere av Repstad Magasinet en velsignet julehøytid og et riktig godt nytt år. Mona Mortensen Adm. dir. Repstad Anlegg Magasinet er produsert i sin helhet på huset, i felt og ved hjelp av gode kolleger. R MAGASINET, v/nicolai Prebensen nicolai@repstad.no, # 415 46 344 - V i k n u s e r A L T! Bernt-Oscar Myran og Rune Homme jobber begge på Vågsbygdveianlegget i Kristiansand og de har ansvaret for å knuse og laste på bil eller tipp all masse som kommer ut av tunnelene på anlegget. Her snakker vi 7 000 tonn i uka. - Det blir noen tonn om dagen, sier de to avmålt da R Magasinet møtte dem en sur desemberdag. De hadde nettopp måtte ta en ufrivillig pause for å gi plass til dumpere og lastebiler som passerer knusa med ny sprengstein fra tunnelene. Etter salve der inne, skal steinen ut så fort som overhodet mulig. Ingen får stoppe kolonnene. Det liker gutta dårlig, - vi får jo ikke kjørt, rister de oppgitt på hodet, mens de samtidig har forståelse for at det må prioriteres å få ut massene fra fjellet. - Vi styrer noen voldsomme krefter, og det er nesten rart maskinene tåler det trøkket vi utsetter dem for, sier de. Bernt-Oscar styrer og mater knusa. Rune har ansvaret for å laste et hav av dumpere og lastebiler, samtidig som han fyller opp tippen. Repstad har nå et svært lager med stein på området. Bildet over: Rune på toppen av tippen inne på anleggsområdet i Kolsdalen i Kristiansand. Bildet t.h. Bernt-Oscar styrer både gravemaskin og knusa. Nå er det slik at ikke alt går etter planen alltid. Bolter og andre slitedeler ryker, og da er det veldig viktig å få byttet delene fort, fortsetter de to. - Det er ikke stas å se en rad av biler vente på oss, men blir det en større reparasjon har vi heldigvis et system her på anlegget som gjør at dumpere og lastebiler blir omdirigert hvis reparasjonen kan ta lang tid. - Det er lastebilsjåfør Kåre Abelseth som har ansvaret for lastebilflyten på hele RV 456 prosjektet. Bernt-Oscar og Rune skal holde på med knusing og lasting helt frem til det mer eller mindre ikke kommer stein ut fra fjellet mer. Det er rundt overgangen januar - februar. Da skal det etter planen være gjennomslag på Fiskå. 3

Han startet sin karriere som avløser på tre gårdsbruk i Finsland, men så A pensjonerte bøndene seg og Gunleiv Djupesland måtte finne seg annet arbeide. Det fikset onkel Odd Egil som G var i Repstad på den tiden og den 26. januar 1987 møtte Gunleiv på jobb i lokalene på Lohneveien i Søgne for første R gang. Det er snart 25 år siden. O N O M E N SOM BLE RØR- LEGGER I REPSTAD - Jeg er utdannet agronom, men ble ansatt som rørlegger hos Svein Repstad, det var rørlegger de skulle ha, sier Gunleiv. Hvorfor Repstad i 25 år, Gunnleiv? - Det er en himla grei arbeidsplass. Alt er ordna, jeg har alltid fått lønn, aldri vært permittert og har veldig greie kolleger, sier Gunleiv. - Det er derfor jeg har vært, og er her, fortsetter han. Gunleiv blir litt tankefull. - Tenk, den første tiden jeg var her møtte vi alle opp på Lohneveien om morgenen. Arnstein og Svein Repstad var også med på morgenstunden, og alle visste hvor alle var på anlegg den dagen. Vi hadde jo ikke mobiltelefoner så det var derfor vi møtte for å få utdelt dagens arbeidsoppgaver. Slik er det jo ikke nå lengre. - Jeg husker jeg fikk min første mobiltelefon. Den var så stor at det aldri kunne nytte å dra den ut av bilen engang. Men det viser at Repstad den gang, som nå var opptatt av å ha godt og brukelig utstyr, sier rørleggeren. Siden den gang har det gått slag i slag. Men tidene forandrer seg. - I den tiden gjorde vi alt mulig, vi kjørte, borte og sprengte så steinen skvatt, det var litt andre tider og regler enn i dag. Vi var en sammensveiset liten gjeng, i dag er vi blitt mange, en stor bedrift sier han stille... Kolleger: - Når noe mangler ordner Gunleiv opp i det selv, og da begynner det å bli ganske lettvint.. - Det er dessverre blitt litt avstand mellom de ute og de inne, men jeg forstår det veldig godt. Når jeg ser hvilken papirmølle som må til for å legge et rør i bakken, tenker jeg med gru på hvilken mølle funksjonærene og lederne må jobbe med. Jeg tipper de nestendrukner hver eneste dag, sier Gunleiv. Han har vært på mange jobber rundt omkring, men husker spesielt en jobb hvor en hel gjeng var på Norefjell og bygget snøkanonanlegg. - Da vi trodde vi var ferdige og anlegget skulle testes, spruta det vann nedover hele lia, bare ikke i kanonene, ler rørleggeren. - Det viste seg at leverandøren av anlegget hadde levert feil koblinger, men sjokket var der jo de første minuttene. Han nevner også vannledningen opp til Vedderheia i Søgne. Der ble jeg kastet inn i jobben, men det var jo ikke farlig så lenge jeg hadde Alf (Repstad) med meg. - En sak må jeg si, kommer det plutselig fra den erfarne rørleggeren. Jeg har hatt Svein Repstad som sjef i alle disse årene, og han er flink, veldig flink som sjef. Det er ikke mange som vet så mye som han, og hvor mye han egentlig gjør. Det vil jeg gjerne at du tar med deg, sier han bestemt. Gunleiv var ute for et uhell i 1994. Han fikk en skuffe over seg og begge bena brakk tvert av. Han var bevisstløs i nesten en uke, er han blitt fortalt. - Jeg husker nesten ingenting av den historien sier han, og fordi det gikk beinmarg i blodet fikk jeg også blodpropp i lungene, derfor var jeg borte så lenge. Gunleivs kone Karianne fikk beskjed fra legene at det ikke var sikkert at mannen kom tilbake som den han var før ulykken. - Det kunne gått mye verre, jeg kunne jo ha fått skuffa i hodet, forteller Gunleiv. Men jeg kom tilbake, og en tid satt jeg i rullestol på verkstedet på Lohneveien før jeg kunne komme meg ut på anlegg igjen. Jeg husker også at jeg en tid kjørte rundt på anlegg med begge bena i gips, men dette skal vi kanskje ikke skrive om, ler han. - Alt gikk jo bra, men det er klart jeg fikk litt å tenke på etter ulykken, sier firebansfaren. - Karianne sier hun fikk en ny mann etter uhellet. Livet fikk andre verdier, sier en tankefull rørlegger. - Men jeg har mye godt å tenke tilbake på etter alle disse årene. Jeg vet ikke om jeg blir, men det er helt klart at Repstad er en arbeidsplass man kan være på arbeidslivet ut, avslutter Gunleiv. Kollegene sier om Gunleiv at han er en dyktig kar. Han får sakene gjort og det er ikke mye han ikke kan. Rørsjef Sigve på Vågsbygdveiprosjektet sier følgende; - Når noe mangler ordner Gunleiv opp i det selv, og da begynner det å bli lettvint! Gunleivs mangeårige leder Svein Repstad, sier til R Magasinet at han fremdeles husker første gang Gunleiv kom inn i lokalene til bedriften på Lohneveien. - Det var helt tydelig at han kom rett fra avløserjobben, eimen fra fjøs var stram ler Svein, og legger fort til; - Gunleiv var positiv fra dag èn. Han ser aldri mørkt på en eneste jobb og løser problemer effektivt. Han er kreativ og veldig flink til å improvisere. Alt han legger av rør fungerer og vannet renner rett vei - og ikke minst har han har et fantastisk humør. En liten historie kan jeg fortelle, fortsetter Repstad. - Etter ulykken da Gunleiv brakk begge bena og var gipset opp til hoftene, gikk det ikke lenge før Gunleiv med glede kunne fortelle at han skulle bli far. Vi hadde mye moro av å finne ut av hvordan han og Karianne hadde fått det til, humrer lederen. 25 år i Repstad 4 5

SKAGERAK 4 ET GIGANTPROSJEKT Skagerak 4 prosjektet, som Repstad er en del av har et totalbudsjett på 3,4 milliarder kroner. Kabelen som skal strekkes fra Støleheia i Vennesla kommune til et godt stykke nede i Danmark, forlater landet i havet utenfor Kristiansand og øker kapasiteten mellom Danmark og Norge med 70%. Det er Statnett som står for utbyggingen, i samarbeid med det danske Energinett DK. Repstad har oppgaven med å bygge grøft for kabelen samt å bygge vei langs hele prosjektet ned fra den nye trafostasjonen til Ålefjær i Kristiansand. En strekning på 11,9 km. gjennom et meget ulendt sørlandsterreng. I tillegg skal 1,1 km. gjerdeveg bygges rundt trafostasjonen på Støleheia. Arbeidet er godt i gang, og i Ålefjær er maskinfører Ole Rangvald Holberg allerede et stykke inne i heia med gravemaskinen sin. Han skal jobbe seg innover i landet mot Otra hvor han en gang i fremtiden vil møte et annet lag som til våren starter opp arbeidet ved Otra og driver han i møte. To andre lag vi samtidig starte arbeidet på nordsiden av elva og vil drive grøfting og skogsbilveibygging både fra og mot den nye trafostasjonen på Støleheia. Anleggsleder Kjell Olav Steinsland på Støleheia. Sommeren 2012 skal planeringsarbeidet for trafostasjonen være ferdig og da har Repstad fjernet 50-60 000 m3 fjell og 40 000 m3 myr. - Sommeren 2013 skal kabelen strekkes og da må alt grøftearbeide langs den 11,9 km. lange trasèen være ferdig, sier anleggsleder Kjell Olav Steinsland til R Magasinet. - Når det arbeidet er gjort er det igjen vår tur og da skal grøftene fylles igjen og pusses. Akkurat nå er vi rundt ti mann i prosjektet, men til våren blir vi adskillig flere på jobben, sier han. Her på Støleheia kommer Statnetts nye trafostasjon Statnett skiver i en pressemelding: Skagerrak 4-forbindelsen mellom Norge og Danmark skal blant annet sikre strømtilførselen til Norge og Danmark i situasjoner der det er nødvendig, gi mer stabile kraftpriser og legge til rette for produksjon av ren, fornybar energi. Kabelen vil få en kapasitet på 700 MW og vil bli drevet av en spenning på 500 kv. De tre eksisterende likestrømsforbindelsene mellom Norge og Danmark, Skagerrak 1, 2 og 3, har i dag en samlet kapasitet på ca. 1 000 MW. Denne fjerde forbindelsen vil øke den totale kapasiteten på danmarksforbindelsene til 1 700 MW Like sør for Støleheia er arbeidene godt i gang. Det er en krevende jobb. - - Terrenget er ulendt, typisk sørlandsk, og det går mye masse til å jevne ut trassen. Vi får også en del utfordringer når vi skal krysse Otra, så det er en spennende jobb. Anleggslederen fremhever også oppdragsgiveren som en krevende men god samarbeidspartner. De er særlig opptatt av sikkerhet, noe som passer oss veldig bra, avslutter Steinsland. 6 I andre enden av traseen holder maskinfører Ole Rangvald Holberg på med å bygge skogsbilvei og grave kabelgrøft retning nord. Det er Songsdalen Fjellsprengning som står for sprengningene i prosjektet. 7

Det er kun i lunsjen de ser dagslys i mørketiden. Hvordan er det å jobbe her inne, vil vi vite og svaret kommer kontant fra Arne; - det er i alle fall fint når det er drittvær ute, ler han. Inne i tunnelene henger en eim av krutt etter siste sprengning. Og den henger lenge. På tross av gigantiske lufterør blir avstandene ut i friluft så store at ventilasjonen ikke helt klarer å fjerne røyk og lukt. Dette er ufarlig, men ubehagelig, noe som ikke biter på Arne og David. - Vi kjenner det, men det gjør ikke noe. Når miljøtunnelene er ferdige forsvinner dette helt, sier de. Nå skal ikke David og Arne gjøre arbeidet helt alene. Med en gang drivinga er over (utkjøring av sprengmasse) blir tungtrafikken inne i løpene mye lettere og da settes flere lag inn for å få fortgang i arbeidet, forteller formannen på anlegget, Harald Skoog. Han legger også til at han er imponert over det arbeidet de to gutta gjør, langt inne i fjellet. Maskinfører David Dutton (t.v.) og rørlegger Arne Sangvik har montert lommelykter (kanskje til ære for fotografen?), for å ha arbeidslys langt inne i den mørklagte tunnelen. SER LYSET I LUNSJEN skal gutta legge i alt 7,8 km avløp, overvann og brannvannsrør, samt at sideløpene skal ha tilsvarende system. Det er mørkt når de går inn i tunnelene om morgenen og mørkt når de kommer ut igjen etter endt arbeidsdag. Langt inne i tunnelene, omtrent et par hundre meter fra Fiskå på RV 456 prosjektet, finner vi maskinfører David Dutton og rørlegger Arne Sangvik i ferd med å legge VA rør langs tunnelveggene. Formann Harald Skoog sjekker arbeidet. 8 Og de er ikke helt ferdige på en stund, tre rør ved siden av hverandre i totalt 2,6 km lengde skal ligge på plass før de er ferdige. Ganger vi tallet med 3 Mye rør på lager, og mer kommer... 9

Fetterne Vidar og Roger Aamodt driver selskapet Vidar & Roger Eiendom AS og har lang erfaring med Repstad Eiendom som samarbeidspartner. Fetterne startet selskapet Roger og Vidar Aamodt i 1995, og skilte ut fremstod nesten ferdig før tomtesalget var ordentlig i gang. - Vi var veldig tidlig ute overfor Ole Johan Bueklev i Repstad Eiendom da Vedderheia Nord skulle legges ut. Vi hadde tidligere kjøpt tomter på gamle Vedderheia, og visste at Eiendom ikke leverer fra seg et halvferdig område, og vi vet at selskapet er veldig opptatt av områdekvalitet. Mange av våre kunder på Veddeheia har vært svært fornøyde med hvordan Veddeheia Nord har fremstått i grunnarbeidsperioden, og vi skal ikke se bort fra at det kan være eiendomsvirksomheten i 2005 som fikk navnet Roger & Vidar Eiendom AS. Selskapet har kjøpt mye tomter av eiendomsselkapet i Repstadkonsernet. Bare på Torvmoen i Søgne har Roger og Vidar bygget og solgt sammen med Repstad Eiendom over 60 boenheter. På Vedderheia i samme bygd har selskapet også vært en god kunde av Repstad Eiendom og har nå for salg flere eiendommer i flotte omgivelser på toppen av Søgne. - Repstad Eiendom vet hva de vil, sier de to. - De sørger for at maskinentrepenøren holder anleggsområdet ryddig og presentabelt, samtidig som infrastrukturen er helt fantastisk, sier fetterene til R Magasinet. - Ofte er det søsterselskapet Repstad Anlegg som står for det arbeidet. - På Vedderheia Nord er infrastrukturen helt enestående, og området grunnarbeidene ville bli utført grundig og at infrastrukturen ellers vil være strålende. På Vedderheia Nord er lekeplasser, turløyper, sykkelsti, skatebane, taubane og grusbane tilrettelagt for sprøyting om vinteren allerede, eller nesten ferdig bygget før noen har flyttet inn i feltet. - Vi har nå 5 firemannsboliger som er under oppføring og for salg. Vi har også flere tomter i sikte, blant annet eneboligtomter men her har vi ikke vært i forhandlinger med Repstad Eiendom, enda, sier de med et lurt glimt i øyet. - Vi har det bestemte inntrykket at Repstad Bygger ut på Vedderheia Nord: F.v. Daglig leder i Roger&Vidar Eiendom as, Vidar Aamodt, salgssjef Kim Johansen og salgsansvarlig Roger Aamodt - REPSTAD EIENDOM VET HVA DE VIL noe av grunnlaget for at salget går bra der oppe, sier fetterne. Roger og Vidar Aamodt vil også gjerne fremheve at de nå kan tilby husbankfinansierte eneboliger med hybel på Vedderheia Nord som vil gi meget lave bokostnader. BYGGER SØGNES FØRSTE FRISBEEGOLFBANE! I forbindelse med utbyggingen av Vedderheia Nord i Søgne kommune kom et klokt hode under et byggemøte med den ideen at Vedderheia Nord er det perfekte sted å bygge en frisbeegolfbane. Ole Johan Bueklev som er daglig leder i Repstad Eiendom syntes ideen var fantastisk og gikk straks til innkjøp av utstyr. Ved hjelp av erfarne diskere skal utstyret plasseres ut i terrenget på friområdet til Vedderheia Nord, i alt 9 hull, og vil være klart til bruk våren 2012. Daglig leder i Repstad Eiendom, Ole Johan Bueklev har allerede lagt seg i hardtrening med disken og gleder seg til åpning av banen våren 2012. HVA ER DISKGOLF? Klippet fra Disksport Norge disksport.no Diskgolf spilles som ballgolf, men man bruker disker istedet for ball og kølle. Man teller antallet kast fra et merket utkastfelt til hullet. På permanente baner er hullene metallkurver, men man kan stort sett spille hvor som helt. Hullene kan f.eks. være lyktestolper, søppelkurver og trær. Banen består normalt av 9, 12 eller 18 hull. Ettersom diskgolf spilles i terreng, finnes det en rekke hindre i form av f.eks være trær, steiner etc. og ansees som naturlige hindre, og kan dermed ikke flyttes. For å gjøre flyten i spillet best mulig er det alltid den spilleren lengst fra hullet som kaster. Ved utkast på nytt hull begynner den som hadde lavest antall kast på foregående hull. Hadde flere spillere samme resultat er spillerekkefølgen dem imellom som på det forrige hullets utkast. Man kaster fra det stedet hvor disken ligger etter foregående kast. Dvs. et støttepunkt skal være der disken landet i det man kaster neste kast. Det er tillatt å stege ut til sidene med en fot eller et annet støttepunkt for dermed å få et bedre sted å kaste fra. Støttepunktet kan ikke være nærmere hullet enn stedet der disken stoppet. Når man har fullført hele runden teller man over antall kast, og den som har færrest vinner. 10 11

12 Denne geodesigjengen i Repstad står på for eget selskap, og entreprenører, kommuner og andre firmaer som ønsker å kjøpe korreksjonsdata. F.v. : Stikningsleder Roger Lauvrak, leder geodesi Erlend Raen, fagansvarlig GPS Per Christian Andersen, stikningsleder Thomas Dønnestad, stikningsleder Camilla Rose Lund, stikningsingeniør Jan Ludvig Eikaas, stikningsingeniør Rune Bergjord og masseavregner Terje Ilebekk. Av Erlend Raen Leder geodesi Det er veldig hyggelig å kunne fortelle at en samarbeidsavtale mellom Repstad AS og Blinken AS nå er i havn. Avtalen innebærer salg av korreksjonsdata til alle entreprenører, kommuner og andre firmaer som har GPS utstyr. Repstad har pr i dag 5 stk basestasjoner fordelt rundt om i Sør-Norge som kontinuerlig sender ut korreksjons-data til alle GPS mottakere som har fått tildelt ett brukernavn og passord. Dette gjør at brukeren oppnår såkalt fix-løsning og kan måle på cm nivå, både i grunnriss og i høyde. Ved hjelp av Geodesiavdelingen i Repstad kan brukeren få alle de nødvendige data matet inn i maskinen eller på måleboka som han eller hun trenger for å utføre jobben. Konsulenter og arkitekter er stort sett flinke til å lage gode stikningsdata. I det siste har vi sett at 3D-modeller, for eksempel av ett veganlegg, kommer mer og mer. Om det digitale grunnlaget skulle være for dårlig er det ikke uvanlig at Geodesi avdelingen i RA prosjekterer nødvendige stikningsdata selv. Bakgrunnskart, vegmodeller, grøfteprosjekter, ulike overflater og diverse punktfiler er mye brukt. SiteLink er blitt ett daglig uttrykk i jobbsammenheng. De fleste har hørt om det men de færreste vet særlig mye om det.. Jeg forklarer raskt. Poenget er overføring av digitale data fra en pc til en annen. Til vårt bruk vil det si at alle maskinstyringsdataene går fra pc`en til Per Christian Andersen og ut til hver enkelt maskin. Dette kan også brukes motsatt vei. Altså innmålinger som maskinfører har gjort hentes direkte fra anlegget uten å måtte fysisk ut til maskinen for å hente dem ut. Alt dette skjer mens maskinen er i full produksjon, ingen stans er nødvendig for at dataflyten skal fungere. Det finnes også mange andre fordeler med dette. Blant annet forenkles supporten betydelig da det er mulig å overstyre skjermen i maskinen fra pc`en på kontoret. Både support og maskinfører kan sitte og følge med på skjermen samtidig. Vi jobber stadig med å videreutvikle vårt geografiske dekningsområde for basene. Blant annet er det tenkt å plassere en ny basestasjon i området Evje/Bygland. Dette er foreløpig i planfasen. Alle basene er satt opp slik at ved ett eventuelt strømbrudd som følge av for eksempel tordenvær vil systemet restartes automatisk uten menneskelig innblanding. Det samme gjelder ved feil på linjen hos nettleverandør. Oppdateringer av soft- og hardware og eventuell feilsøking på basene skjer på kontoret hos Blinken. Alt dette gjør at risikoen for langvarige brudd og problemer med basene reduseres betraktelig og all tiden som hadde gått med til tull heller kan brukes til noe mer fornuftig. Ellers opplever jeg at kravene til dokumentasjon og ferdigdata stadig når nye høyder. Dette er en utfordring for oss i anleggsbransjen. Vi må sørge for å være oppdaterte når det gjelder programvare og stikningsutstyr, samtidig som vi må passe på å være rasjonelle og se hvor vi kan legge begrensninger. Uansett, slik som kravene er blitt i dag, så er behovet for stikkere og datakyndige personer stadig økende. Egne stikningsorganisasjoner i prosjektene er nødvendig, og arbeidsoperasjonene for den enkelte blir stadig mer omfattende og innviklet. Jeg håper derimot, at toppen snart er nådd, og at vi nå kan rette fokus mot effektiv dataflyt og leveranse av ferdigdata og dokumentasjon mellom konsulent, byggherre og entreprenør. 13

14 FARVEL- OG TAKK! AV TOM LOHNE med 25% lærlinger det var altfor mange uten skjegg! Erfaring og tid måtte til før videre vekst og skjeggvekst. Etter 19 spennende år i RA, søkes nå ny lykke og utfordringer i øvre Setesdal. Jeg har gledet meg til hver dag på jobb i RA, det er en kjensgjerning. Gode kolleger og venner, artig jobb, mange opplevelser mest gode, men også noen få vi kunne vært foruten, er det jeg har igjen - og det er ikke lite. Det er nesten alt. Med kortest vei til jobb av alle, har dette også vært en optimal arbeidsplass i en familiefase med barn. Arnstein og Svein Repstad var mine naboer og lekekamerater på Lohne, så det var ikke vanskelig å si ja da jeg ble tilbudt jobb i nedgangstidene i 1992/1993. Jeg fikk ny jobb fordi en mann sa opp. Nå jubler Torfinn Utsogn for å overta min jobb for å komme hjem til Søgne. Det var da en flott ung gjeng på ca 14 mann og en da ung kvinne i Lohneveien 75. Jeg hadde lært dem å kjenne gjennom samarbeid i Ormelia og Solta. Her kjente alle hverandre, og arbeidsplassen bar mer preg av vennskap enn kollegialt pålagt samvær. I dag er vi ca 150, og det er mange man ikke kjenner dessverre. Men vekst er resultatet av fremgang slik vil det alltid være. Og fremgang har RA hatt siden Jostein kjøpte traktor. Også for 19 år siden vokste selskapet fort, så Arnstein satte etter hvert på håndbrekket. Vi hadde en periode Spesielt prosessen med å ta Endre Myran og Kåre Aasen ut av maskinene for å bli formenn, var tung å svelge for Arnstein. Disse to sammen med Helge Repstad var stjernene i gravemaskinene på den tiden, men flere ansatte tvang etter hvert frem flere i ledelsen og disse tre var alle kandidater. Kåre, som er vår nestor i dag, var førstevalget og har siden vært det!? Endre var ung uten skjegg så det ble veldig vanskelig for enkelte å la seg kommandere av den «jyplingen». Men det har jo gått seg til, til alles tilfredshet. Helge følte seg ikke moden nok den gang, men er nå i den rollen vi ønsker ham i. Reidun Gustafson er en institusjon i RA, og et unikum. Med unntak av en dag i fjor, har hun aldri vært syk, alltid nyvasket og duftet godt. Hun luktet parfyme, når Kåre luktet fjøs for en blanding! Ventilasjonsanlegg fantes ikke på Lohne. Når så Jan i tillegg fikk fyrt opp en sur diselmotor INNE var det ikke til å være i 2 etg. For en lapskaus! Arnstein og Svein har alltid vært en fornøyelse å jobbe sammen med. Som brødre og eiere hadde de nok sine uenigheter, men det var alltid klart for oss alle hvem som var eldst. Dagen Ole Johan Bueklev begynte ble en ny æra. Han var nok ikke som oss andre, økonom med bein i nasa, men det ble en flott tilvekst av kvaliteter vi andre ikke hadde. Han har i vesentlig grad bidratt til der vi er i dag. Så kom Harald Solvik og mange flere ute. Det var alltid hyggelig med hver ny ansatt. I 2010 2011 kom de i flokk kalt Rørhuus og Oveland mange dyktige medarbeidere og kolleger, men man greier ikke å kjenne alle lenger. Vi er nå et KONSERN, et veldig stort firma. Det skremmer nesten. Det gjør godt å registrere at selv «motstandsfolket mot fylkessammenslåing» i Froland, stortrives med RA s kjeledress, og er allerede blitt integrert og godt mottatt i Søgnegjengen. Men dialekten får de jaggu beholde den er nydelig, og bærer mye mer preg av slusk enn hva Søgnedialekten gjør. («Slusk» er det gamle begrepet på en anleggsarbeider - for ordens skyld, det står ikke i læreboka til våre lærlinger?) Agder Energi Produksjon A/S er et enda større konsern, men jeg skal på et 3 årig prosjekt i Bykle, i et team på 5 7 personer. Nye hyggelige mennesker å bli kjent med, å få til å fungere sammen. Naturen er flott og jobben utfordrende alt hva jeg trenger for å trives. Når Bykle er bygd ut kan jeg ta ut pensjon/slutte, men velger nok å jobbe videre med kraftutbygging lenger her sør om helsa holder og trivsel er til stede. TAKK til alle i RA og på kontoret i HV, jeg er veldig glad for samværet vi har hatt i disse år. Det er godt å tenke på Tommy Uleberg (innfelt i bildet) har hatt det bratt i det siste, i alle fall på at man ikke slutter på grunn av mistrivsel eller andre negative faktorer på arbeidsplassen, men ene og alene fordi jeg har veldig lyst til slutte min aktive yrkeskarriere der jeg begynte, med kraftutbygging. Det er realt håndverk i Norges vakreste natur, uten trafikanter, infrastruktur og media rundt dørene. Og hele Bykle har ventet på dette i mange år. Heldigvis er det små naturinngrep og sår i terrenget på dette prosjektet, for det ble det nok av ved tidligere utbygging, for den som er kjent. Så lykke til videre venner, lerka (Mona) jubler høyt for tiden dere har satt omsetningsrekorder i høst, i tillegg har vi hverken snø eller tele. Det vil være en fornøyelse hvis jeg får se RA maskiner på våre anlegg i AEP fremover. RA har her et godt rykte. BRAKKEPLASSERING På Hallandvik i Søgne kommune har Repstad grunnarbeidene for 7 hyttetomter midt i norges vakreste skjærgård. De tre-fire karene på anlegget vet også å utnytte omgivelsene og kunne vel ikke komme nærmere sjøen slik arbeidsbrakka er plassert. Kanskje litt synd at arbeidet gjøres vinterstid? jobb. Han legger fjernvarmerør opp til Kartheia i Kristiansand fra E39 for Agder Energi Varme. - Det har vært på grensa av og til, sier han. Tommy ble ansatt like over sommeren, etter ett år som innleid, og stiller med 20 års erfaring som maskinfører. - Jeg trives godt her oppe, er mye ute av maskinen og utfordringer er det en del av, sier han. Så et siste råd : Ta vare på de eldste i firmaet! Det er de som er kulturbærerne og leksikonet, røttene som holder treet stabilt. Vi har mange av dem og som årene går blir det flere. Det er garantien for suksess i fremtiden. De unge må være de som tilfører energien. Følte at jeg rakk å bli en slik kulturbærer, og det vil jeg alltid være stolt av. Ble tatt hånd om og fikk brukt mine kunnskaper. Målet var gullklokka, helt til denne sjansen kom, så nå det må kanskje bli en trøst å få en invitasjon til 75 års jubileet? På gjensyn! Tom Lohne Torfinn Utsogn er ansatt som kalkulatør i Repstad. Torfinn kommer fra stillingen som kalkulasjonssjef for Mesta Entreprenør, der han har jobbet de siste 9 årene. Før det har han hatt forskjellige stillinger i Statens Vegvesen. Det betyr at han har mye god erfaring og kompetanse på vegbygging, herunder større og komplekse arbeider. Torfinn er søgnemann (født, oppvokst og fremdeles bosatt), og ser frem til å slutte med pendling. Ellers driver han en del med lyd og bilde, og er godt fornøyd hvis han får seg en løpetur i skogen eller en tur i fjellet. Utsogn har 3 mnd oppsigelse fra jobben i Mesta, og vil i utgangspunktet starte hos oss rundt 1. mars. Vi er veldig fornøyd med å få med oss Torfinn på laget, og vi tror han kan tilføre oss mye god kunnskap. 15

REPSTAD AS Arnstein Repstad Mob: 911 60 200 E-post: arnstein@repstad.no REPSTAD (Vest) Mona Mortensen Mob: 911 64 897 E-post: mona@repstad.no REPSTAD EIENDOM Ole Johan Bueklev Mob: 917 74 747 E-post: ole@repstad.no PROØK Ole Johan Bueklev Mob: 917 74 747 E-post: ole@pro-ok.no Adresse: (alle over): Postboks 983, 4682 Søgne Besøksadresse: Birkedalsveien 80, Høllen Vest Søgne Tlf: 38 05 39 00 REPSTAD (Øst) Fredrik Zachariassen Mob: 930 70 740 E-post: fredrik@repstad.no Bjørumsvegen 27, Blakstad Næringspark 4820 Froland ROBUSTO Endre Myran/Vidar Nordbø Mob: 977 84 915/ 959 32 333 E-post: endre@repstad.no E-post: vidar@repstad.no www.repstad.no Vår kunnskap former Sørlandet...