BYGNING. God jul og godt nytt år F AGBLADET - NR 4-2002

F AGBLADET - NR 4-2002 BYGNING STIFTELSEN BÆK - Tømrer og Snekkernes Feriefond God jul og godt nytt år LEDEREN S 2 TØMRER AKKORDER I PEAB AS S 5 ST I FTELSEN FERIEFOND TØMRER SNEKKERNES OG EN SØRGELIG VISE S 6 NYTT OM RØLP S 8 DØDEN PÅ KAMPEN SKOLE S 13 PENSJONISTENES LILLE HJØRNE S 14

LEDEREN HAR ORDET PRODUKTIVITET, IKKE NYTT LØNNSSYSTEM Byggebransjen, og særlig tømrerfaget har vært hjemsøkt av en langvarig debatt om lønnssystemet. Fra Blåboka med sine gjennomsnittspriser, som skulle gjøre oppmåling enkelt, via Tidtariffen som skulle revolusjonere oppmåling, nye generelle bestemmelser som skulle klarlegge men som skapte mer usikkerhet, - og til den pågående debatten om Entreprenørtariff. Imellom og underveis i disse epokene, har det vært utvist stor kreativitet fra enkelte arbeidsgiverhold for å skape alternative lønnssystemer, som har vist seg å være alternative, men ikke lønnssystemer. Systemet har vært å tillate byggeledelsen å bestemme lønna til akkordlagene, og samtidig å dekke over sin egen manglende tilrettelegging for produktivitet. Elendig byggeledelse skal ikke dokumenteres gjennom dagtidskriving, - det blir det for mye krangel av, - nei her skal alt inn i runde og fine andbudsbaserte priser og rundsummer; Behagelighetshensyn for anleggsledere og formenn settes over felles kamp for produktivitet; De ansatte taper, men også bedriftene. Her om dagen var jeg oppe i Essendropsgate, i forbindelse med Basskolen. Da traff jeg en bekjent som fortalte meg at nå var arbeidsgiverne villig til å gjøre hva som helst for å finne frem til et lønnssystem som kunne fungere. Men fungere for hvem? Målekontoret Byggfag1 gjorde en interessant sammenligning for meg; To ulike entreprenørfirma bygde 69 leieligheter. Etter vår vurdering var konstruksjon og byggeforhold sammenlignbare. En entreprenør, A, bruker 30.000 tømrertimer, mens en annen, B, bruker 7.800; Kjære BNL. Les tallene en gang til og fortell meg hvilket lønnssystem som skal fange opp denne differansen? Hvis vil lager en tariff som passer til A, - hva vil tømrerne hos B tjene? Her det mange regnestykker som de herrer (og fruer) arbeidsgivere burde kunne more seg med. Og vi har mange sammenlignbare eksempler. Overenskomsten straffer snobben som sitter på ræva og ikke gjør jobben! (gammelt tømrerord) Vi produserer krig Hvis dere leser intervju og artikkel på side 4 og 5 i dagens fagblad vil dere snart forstå et viktig poeng; Foreningen skolerer sine baser, og noen av dem blir så dyktige at de klarer å tjene penger på byggeplasser som ikke er tilrettelagt for produktivitet. Slik er FOB og Tidtariffen. Noen steder har tømrerlagene i realiteten overtatt den praktiske styringen av hele byggeplassen. Byggeledelsen mister kontroll, fordi de ikke behersker jobben sin! Men dette er dyrt. Vi får ofte en situasjon der akkordlagene klarer å kjempe seg til en akseptabel fortjeneste, mens byggeplassens regnskap går i minus. Slikt blir det krig av. BNL; Når skal vi begynne å samarbeide om å utvikle produktiviteten på byggeplassene? Tør dere ta en åpen debatt? Eller skal vi igjen ta en debatt om pavens skjegg (Les: lønnssystem), uten at vi går til kjerna av problemet; At byggeledelsen og akkordlagene har helt ulike, ofte motstridende, oppfatninger av hva som er produktivitet på byggeplassen. Vi stiller! Gjerne med tall. Forsidefoto: Odd Botterud avleder Uansett hvem som tilslutt får ansvaret for døsulykken på Kampen Skole; Rot og inkompetanse dreper. 2

DIKT FAGBLADET 4/2002 Slik eg ser det Arne Hjeltnes Det er sikkert dei som grubler på renter, medan andre er ute og danser med jenter. Jeg velger dikt: Det er sikkert dei som høyrer talar av Gro medan andre syng songar på ei koseleg kro. Det er sikkert dei som vil opp og fram medan andre er glade, når dei kan dela ein dram. Det er sikkert dei som bruker tida nyttig, som ikkje har snubla siden åtteogsytti Innsender: Finn Gundersen er tømrer i AF-Ragnar Evensen AS. Jeg utfordrer Hallstein Fonn i AF-Ragnar Evensen AS. Dei er sikkert smarte, dei er sikkert best, men aldri om eg ber dei heim på ein fest. 3

INTERVJU EN SKUFFET OG IRRITERT BAS INTERVJU MED TORSTEIN EKELANDSDAL Egil Mongstad Fagbladet Bygning har i tidligere nummer skrevet om problemer med tømrerakkordene i PEAB as. Når vi nå igjen bruker spalteplass på PEAB-tømrere, er det ikke for å belyse den spesielle situasjonen for PEAB i Idrettsveien i Ski. Tvert imot trykker vi dette intervjuet, og artikkelen til Svein Dagfinn Vestheim fordi de dessverre gir uttrykk for et allment problem for byggebransjen; En elendig tilretteleggelse fra ledelsen Dyktige baser som må overta styringa Akkordlag som klarer en god akkordfortjeneste, på tross av at bedriftens inntjening er mangelfull Resultatet blir ofte krig. Når skal vi begynne å diskutere tilrettelegging og produktivtet, og ikke bare stadig nye lønnssystemer, - BNL? Red. Hva er det som har skjedd med akkorden i Idrettsveien, Tostein? Plassen var dårlig planlagt, den var preget av surr og rot, - og i og med dette så er det påløpt mye dagtid og ekstratid. Akkordlaget er satt til en rekke oppgaver utenfor akkorden, - mye brannslukking. Materialer var ikke på plass til rett tid, kollisjon med andre yrkesgrupper, stadige småting som akkordlaget måtte løse. Allikevel kommer akkorden ut med en OK fortjeneste? Gutta har gjort en kjempeinnsats, og hadde fortjent en bedre takk fra firma enn det som nå skjer. Vi skjønner at det ikke er hyggelig for firma å ha dårlig inntjening på plassen, men det er ikke akkordlagets feil! Denne situasjonen har ledelsen taklet svært dårlig, og dermed kan de komme til å drepe en svært positiv holdning blant tømrerne, om å bidra til akkord og produktivitet. Det verste er at de skal prøve å overkjøre deg uten å gå inn i saken! Vi bare fikk et ultimatum om kr. 176,- per time, - fra folk som ikke visste noe om byggeplassen. Tvert imot fikk vi beskyldninger om at vi hadde utnyttet situasjonen med en svar byggeplassledelse. Vi har ikke utnyttet noen! Vi har kjørt plassen uten bruk av overtid, og allikevel holdt fremdriftsplanen. Vi har jobbet for pengene våre! Denne overkjøringen som du kaller det, - gikk den innpå deg Torstein? Jeg har følt meg som en kjeltring som har gjort noe gæ rnt der ute. Det har jeg ikke! Det er klart at dette opplevdes som en stor personlig belastning. PEAB har jo tidligere hatt trøbbel med å få tak i kunnskapsrike baser, - det sies at du vurderte å trekke deg som bas? Ja, på grunn av den dårlige behandlingen av konflikten, ønska jeg å skifte bedriftsmiljø. Jeg har nå allikevel gått på en ny byggeplass som bas, så vidt. Hvor lenge jeg orker og ønsker dette her, det er et åpent spørsmål, - Sier Torstein før han haster inn til undervisnigstime på Basskolen. 4

DEBATT FAGBLADET 4/2002 TØMRERAKKORDER I PEAB AS Svein Dagfinn Vestheim Å arbeide akkord i PEAB as, har i mange år vært tildels vanskelig. For noen år siden ble det lagt ned et stort arbeide på tømreravsnittet. Egen tømrer-gruppe ble etablert. For ca 1 år siden ble det etablert bas-forum for tømrere og foskaling/jern. Skulle vi endelig få det til? Ville ledelsen følge opp? I den nærmeste framtida ville dette vise seg, en del sjeler har brukt mye tid og arbeid for å få dette til, ikke minst basene og tillitsvalgte. Blir dette atter en tålmodighetsprøve? Idrettsveien 13, 1400 Ski Startet i januar i år, vanskelig å få fylt opp tømrerlaget, manko på tømrere. Første del av februar var akkordseddel underskrevet av begge parter. Underveis hadde vi flere møter vedr. akkordseddelen. Diskuskjon rundt akkordlagets størrelse var 13+1 lærling, basen belastet akkorden med 10%. Ved senere forhandlinger ble mannskapet øka til 15+1. Vi krevde da fri bas. Opptrapping av lagets størrelse utover dette skulle godtgjøres med 1% pr. mann i tillegg til målesum. Vi kom opp i 21 mann på det meste, dvs 6% tillegg. 32 mann i laget I denne perioden var det en del nyannsettelser samt gjesteopptreden av svensker med "avtale" om forskjøvet arbeidstid/ innjobbing. Fikk godtgjort timene etter normal arbeidstid, dvs. trukket ut disse timene fra akkorden. Det sier seg jo selv at når det har vært 32 mann totalt som har vært "innom" laget, så kan man ikke snakke om stabilitet eller forsøk på å danne kjernelag. Alle vet jo viktigheten med kjernelag, 4-6 mann, bas må inn på et tidlig tidspunkt etc. Selv om vi fikk noe godtgjørelse for dette. Totalt sett en negativ faktor for laget. Byggeplassen Tilretteleggingen var tildels uoversiktelig, krana forsvant etter påske, hadde bare en transportheis, mobilkranbruk ble flittig brukt i byggeperioden. Rydding på plassen var mangelfull, underentrepenørene fulgte i kjent stil ikke opp. Mye av dette arbeidet måtte tømrerlaget gjøre, ekstern hjelp var også hyra inn. Fremdriften Forsering av innvendig arbeid førte til rokkering av akkordlaget, deler av laget måtte flytte ned en etasje pga. sparkling av golvene. Kompensasjon for dette ble avvist. Lang leveringstid på foringer og listverk gjorde at vi fikk tilbakegang i leilighetene. Disse timer ble delvis godkjent. Problemene for oss på et tidlig tidspunkt var også dårlig tegnings- grunnlag de 2 første månedene, samt aksemål som ikke var riktige. Detaljedelen var også mangelfull. Ledelsen har her et klart ansvar, Fellesoverenskomsten sier dette i klartekst, er den bare utarbeidet av en part? det vil si oss? Akkordoppgjøret Siste del av akkorden ble det gitt klar beskjed at vi ønsket å bryte pga fremdrift etc. Det var ingen forståelse for dette, selv om vi påpekte økning av medgått tid. Disse timer ble godkjent og kvittert underveis. Målebrevet viste omlag 216,- kr. pr. time brutto. Ledelsen innkallte til møte, vi ble tilbudt 176,- pr. time, vi avviste dette. Hadde møte etter dette, sto på stedet hvil, vi ga en del på diverse poster, ikke gehør å få. Uenighetsprotokoll ble sendt BNL og FF. Formaliteter Føler selv at vi har vært flinke med å få protokoller på utarrifert arbeide etc. Men en ting bommet vi på: I all mengden av protokoller, brev osv. ble det ikke skrevet protokoll på % tillegg for utvida akkordlag. Kun en muntlig avtale med en intern forhandlingsprotokoll. Det samme gjelder tillegg for tykkstål på yttervegger. Dette er innholdet i uenighetsprotokollen. Her er det snakk om tillit fra begge parter, og dette skuffer oss veldig. Plassen kommer dårlig ut økonomisk, lokal ledelse neglisjerer, slår ut armene og fraskriver seg etthvert ansvar. De sender saken videre opp i systemet. Folk som ikke er direkte berørt ved den daglige driften, skal reforhandle akkordseddel på nytt. Det settes spørsmålstegn ved timeforbruk som er kvittert. Både bas og tillitsvalgt føler seg her uthengt for å ha utnytta situasjonen til lagets fordel. Snakk om tillit! 5

BOKANMELDELSE EN SØRGELIG VISE... ELLER DEN BEDRØVELIGE HISTORIEN OM DEN NORSKE FAGORGANISASJONS PENSJONSKASSE. Kåre Kristoffersen Historien om LOs Pensjonskasse er endelig skrevet. Harald Berntsens bok er nå ute. En lang og traurig kamp fra mange av LOs medlemsorganisasjoner mot egen ledelse, blir snart avsluttet ved at Utredningskomiteen for LOs Pensjonskasse forventes å bli nedlagt. Vi takker alle for samarbeidet, og vil kvittere med et eksemplar av boka. Kontakt oss! Fagbladet Bygning har bedt tidligere Fagblad-redaktør; Kåre Kristoffersen om å anmelde boka. Kåre kjenner foreningen godt fra tidligere år, samtidig som han nok er i stand til å se historien om Pensjonskassa fra utsida. For Utredningskomiteen, EM. I sekretariatet der meler de sin kake. De har slik sympati når tungen er på gli med modig kamp og dristig tross og vil så gjerne lure oss i sekretariatet. Dette omskrevne verset av Rudolf Nilsens dikt; En sørgelig vise kan godt stå som oppsummering av ei viktig side ved Den norske fag-organisasjons pensjonskasse sin historie. Historikeren Harald Berntsens bok; Bukken til Havresekken, med undertittel; Den bedrøvelige historien om den norske fagorganisasjons pensjonskasse, er til dels sjokkerende lesning, om hvordan LOs ledelse, spesielt sekretariatet, brøt de fleste regler og normer for redelig informasjon om pensjonen de sjøl, og en del andre tillitsvalgte og ansatte hadde. De av oss som har vært litt borti styre og stell i forskjellige byggfagsforeninger De (medl.organisasjonene, red) kunne ikke vite den virkelige grunnen: At styret forsømte sine plikter og unnlot å gjennomføre de vedtektspålagte undersøkelsene... 6

FAGBLADET 4/2002 i Oslo, har nok hørt om LOs Pensjonskasse, som den er kalt. Årlig fikk foreningene presentert regninga, som var så altfor stor, - ja så stor at det gikk ut over foreningenes daglige drift, tilslutt sluttet en bare å betale til dette pengesluket. Ved utløpet av 1995 skyldte Bærum Stein, Jord og Sement ca 1,7 mill. til pensjonskassa, Oslo Stein, Jord og Sement med måle-kontor ca 7,5 mill., og Tømrer og Snekkernes fagforening skyldte nesten 2,7 mill til denne pensjonskassa. Etter harde drakamper mellom lokale foreninger og LOs ledelse, etter rettsaker og forlik er nå denne saken, etter over 50 år, gjort opp, Det har kostet både LO som helhet og de lokale fagforeningene altfor mye både av slit og penger.... i LOs pensjonskasse var bukken (de tillitsvalgte i sekretariat og representantskap) satt til å passe havresekken (deres egen gunstige pensjonsordning). Systematisk tyveri, slik karakteriserte Peder Birkeland, Handel & Kontorrepresentant i LOs representantskap, pensjonskassa da den ble oppretta før krigen. Det er klart at dette var et svært ladet uttrykk å bruke, men det skulle vise seg at det strengt tatt holdt stikk, - det skulle bare ta sin tid før det viste seg. Det vil føre altfor langt her å gjøre rede for de forsikringstekniske grunnene til det. Poenget er at pensjonskassa var dømt til å gå med et større og større underskudd, slik den ble opprettet og drevet, noe alle forsikringskyndige folk påpekte. Resultatet var at det ikke var de som fikk nytte av pensjonene, som var svært bra, som måtte bære hovedbyrdene i innbetalingene, det var det menige medlem av LO, som ikke fikk et øre igjen i pensjon. Gjennom vedtektene til pensjonskassa ble det gitt inntrykk av at alt var i sin skjønneste orden; De ga inntrykk av at kassa tok sikte på å bygge opp tilstrekkelige fond til å dekke sine forpliktelser og at dette målet var fullt oppnåelig. Det ble gitt inntrykk av at pensjonskassa hadde offentlig godkjenning, noe den ikke hadde, og heller aldri ville fått med sin totale forsikringsmessige bankerott helt fra starten av. (H. Berntsen, s. 22) Slik gikk ting sin skjeive gang, med vedtektsbrudd og ved å føre organisasjonen bak lyset. Det var pensjonskassas styre, som stort sett besto av folk fra LOsekretariatet som sto for dette, altså LOs øverste ledelse. Dette må, etter hvert, ha blitt så åpenbart for LOs ledelse at realitetene ville komme for en dag før eller seinere. Men det drøyde og det gikk, påvente av at den bebudede folkepensjonen skulle tre i kraft, og at den dermed kanskje ville løse noen av problemene. I 1963 hadde pensjonkassa inntekter som var så lave at de lå under utgiftene, altså regelrett driftsunderskudd. Dette ville bare bli verre og verre, det måtte alle som var informert kunne se. Men hva gjør LOs representantskap? Jo, de øker utgiftene til pensjonskassa ved å gjøre pensjonene enda mer lukrative. Så kom det som måtte skje føre eller seinere: Pensjonskassa måtte stenges. Fra 1. januar 1967 ville det ikke bli tatt opp nye medlemmer. Men sjøl om det antakelig ikke kunne gjøres annet enn å stenge når det først var gjort så mye gal manns verk, gjorde dette også situasjonen enda verre; Det ville bli færre og færre som innbetalte til sin egen pensjon, større og større del ville belastes det menige medlem. Til slutt ville alle utgiftene betales av dem som ikke hadde denne pensjonsordninga. Gjennom forskjellig vedtak ble omsider ringen sluttet: Før pensjonskassa hadde det vært de enkelte fagforeningene sjøl som hadde bært byrdene ved å opprette pensjonsordninger for en del av sine tillitsvalgte. Etter hvert ble det slik at det på ny var fagforeningene som måtte betale for sine pensjonister, noe som ble en uoverstigelig byrde for svært mange, og som resulterte i de enorme gjeldsforpliktelsene som vi nevnte innledningsvis. Så er vi vel like langt da? Nei da, vi er mye kortere. Enorme beløp er utbetalt i ganske feite pensjoner til bl.a. sekretariatmedlemmer, - beløp som er belasta fagforeninger og enkeltmedlemmer, - et pengesluk av dimensjoner som allerede fra starten av var et gigantisk pyramidespill; De få ville tjene, de mange ville tape. det er tydelig at komiteen verken rådførte seg med noen aktuar eller foretok noen profesjonell fosikringsteknisk beregning Harald Berntsen er kjent som en engasjert historiker med store kunnskaper om fagbevegelsens historie. Når han nå har skrevet en bok om LOs pensjonskasses historie, skulle en kanskje tru det var et kjedelig emne. Men boka er en levende beskrivelse av miljøet på toppen av LO, til tross for gjennomgang av protokoller og beretninger. Det er en lærerik beskrivelse av teknikker som har vært brukt i LO for å holde ting skjult. Det er vanskelig å ikke tenke tanken: Hva annet har de skjult opp gjennom historien?! GAP S K R T A T EN Det var en mørk høstkveld i Fyresdal, kirkegårdsgraveren var i ferd med og grave opp en grav til en begravelse som skulle være neste dag. Presten og klokkeren kom forbi og fikk se han stå der å grave. De fant ut at de skulle ha litt moro med graveren, så de tok på seg hvite laken og løp rundt på kirkegården og veivet med armene. Graveren gløttet så vidt opp, men så fortsatte han bare å grave. Etter en stund ble presten og klokkeren lei og begynte å gå mot porten. Da snudde graveren seg og ropte til dem: det er greit at dere er oppe og lufter dere, men dere får jaggu holde dere innafor gjerdet! 7

FAGBLADET 4/2002 NYTT OM RØLP Kjell Sjærvø Inn: Østlandets Bygg & Innredningsmontering Østlandets Bygg- & Innredningsmontering DA er nykommer på 20 på bånn. Etter bare noen ukers drift skylder firmaet lønn og feriepenger til tidligere ansatte. Ut: Construction Partner AS Ut går Construction Partner AS som er tvangsoppløst. Construction Partner AS ble overtatt av Peter Hinrich i mai 2001. Det er det tredje firmaet hans som vi vet om. Det er femte gang på under tre år at ett av selskapene hans blir varslet tvangsoppløst. Den mannen sender jo aldri inn regnskap når han skal! Kongsvinger Laft og Interiør Bygg AS Kongsvinger Laft og Interiør Bygg AS er nykommer på 20 på bånn denne gang. Dette er det siste firmaet til Jorma Orava, som nylig er konkurs med Tak Gulv og Bygg AS. Det ligger an til konkurskarantene for Jorma Orava. Tak Gulv og Bygg AS var ikke noe hvilket som helst svart firma. Det var intet mindre enn det siste gjenværende av Jouku Kilpimaas beryktede Euro-firmaer. Vi antar at konkursen er behørig markert med ett minutts stillhet i den delen av bransjen der TGB hørte hjemme. Eskesen Bygg og Riving AS Eskesen Bygg og Riving DA er under oppløsning. Men virksomheten drives videre i regi av Eskesen Bygg og Riving AS. Det er herved registrert. Vi har tidligere skrevet at Eskesen Bygg og Riving DA ble kastet ut fra Olav Thon Gruppens byggeplass på Pilestredet Park, visstnok på grunn av tyveri av verktøy og materialer, og at det var fakturert langt flere timer enn det som faktisk var arbeidet. Eskesen nekter på det sterkeste for at han har stjålet verktøy. Han har bedt oss kontakte Olav Thon Gruppen for å få bekreftet dette. Det har vi gjort. Vi har her fått bekreftet at det har vært et anmeldelsesforhold, men saken er trukket tilbake etter at det kom til enighet mellom partene. Det har ikke vært mulig å få bekreftet at anmeldelsen ikke også gjaldt tyveri av verktøy. Lesø Bygg AS er konkurs Ut går Lesø Bygg AS, som er tvangsoppløst. Selskapet skylder foreløpig nærmere 9 millioner kroner til skattemyndighetene. Lesø Bygg AS er under politietterforsking. Virksomheten i Lesø Bygg AS har bestått i utleie av svart arbeidskraft. Oppdragsgiver har vært bl.a. Selmer Skanska. 20 PÅ BÅNN Andersson Bygg AS Arkenhus AS BAS Team Bygg DA / BAS Bygg Team Bygg og Gulvsenter AS Byggkraft AS Colbrook Corporation Ltd Eskesen Bygg og Riving AS Europeisk Bygg Service AS Hus og Hytte Bygg AS Jessheim Bygg AS Kongsvinger Laft og Interiør Bygg AS NY Millennium Elements AS Oslo Stein og Maling AS Portenbygg AS Sand Invest AS Skanbygg og Montasje Lars Bengtson Snekkerservice Kai Ahokangas Strøms Interiørentreprenør AS Tomas og Kenth Bygg AS Østlandets Bygg- & Innredningsmontering DA NY 8

FAGBLADET 4/2002 DOBBELTMORAL - ENTREPRENØRENE SKRIVER KONTRAKTER MED DEN ENE HANDA MENS DE HOLDER SEG FOR NESA MED DEN ANDRE Når vi her snakker om svart arbeid, er det ikke bakgårdsfirmaer vi snakker om. Det er firmaer som går inn og ut av byggeplassene til de store entreprenørene. De konkurrerer ikke med entreprenørene. De arbeider i underentreprenørskiktet deres, eller er innleid av dem. Svart arbeid foregår så og si alltid i flere ledd. Og på toppen finner man så og si alltid en entreprenør. Om entreprenørene sluttet å ha disse firmaene på byggeplassene sine, ville virksomheten ta slutt. Fellesforbundet i Oslo utga i 1998 Hvitbok om svart arbeid, arbeidsleie og rølp i byggebransjen. Vi skrev her at entreprenørene er hovedoppdragsgivere for de svarte leiefirmaene, og at virksomheten er velkjent på de fleste byggeplasskontorer. Hvitboka skapte en viss oppstandelse. Fra entreprenørhold het det at påstanden fra Fellesforbundet om at entreprenørene skriver kontrakter med den ene handa, mens de holder seg for nesa med den andre, er betydelig overdrevet. Etter dette har utviklinga gått til det verre. Hva er grunnen til at entreprenørbransjen ikke har gjort slutt på virksomheten for lenge sida? Jean-Paul Sartre skrev i 1947 stykket For lukkede dører. Det handler om tre personer som er lukket inne i samme rom. Dette oppleves som et sant helvete. Mot slutten sier en av dem: - Helvete, det er De Andre. Mange i entreprenørbransjen opplever det som helvete at bransjen forslummes av svart arbeid. - Dette er meget alvorlig, og fører til forsøpling av den enkelte arbeidsplass og hele vår næring, heter det i en brosjyre Veidekke ASA nylig har gitt ut. Mange tillitsvalgte har de siste årene forsøkt å få sine entreprenører til å kutte ut svarte firmaer på sine byggeplasser. De er ofte møtte med følgende: - Jo, sjølsagt bruker vi helst reine firmaer. Men de andre entreprenørene bruker dem. Så hva mener du egentlig? Mener du at vi skal drive med noe helt annet enn det de andre driver med? Hvordan kan vi konkurrere da? Da kan vi bare pakke sammen. Entreprenørene blir nedrent av firmaer som fakturerer langt under selvkost. Det er godt om firmaer som fakturerer mellom 240 og 260 kroner timen. Ja, du kan få folk helt ned til 180 kroner. Entreprenørene har gjort seg avhengige av dem. På den enes sida har de lidd av ansettelsesvegring gjennom hele byggeboomen. På den andre sida har de medvirket til at det har dannet seg et unaturlig lavt prisleie for innleid arbeidskraft og avtaleforhold med timebaserte priser, der det er nær sagt umulig for seriøse firmaer å konkurrere. Men det som er bra for den enkelte entreprenørens prosjektregnskap, er ikke bra for entreprenørbransjen. Den enkelte entreprenør opptrer her daglig i strid med fellesinteressene til bransjen. Vi påstår ikke at prosjektledere og anleggsledere som tar inn disse firmaene, eller lar underentreprenøren bruke dem, er spesielt umoralske. De er antakelig verken mer eller mindre moralske enn andre folk. Og selv har vi aldri oppfattet oss som mer moralske enn andre folk. Det er ikke helt sant. Av og til har vi vært i tvil. Vi har lurt på om det å gå i denne søpla gjør noe med holdningene til dem som går i den. Som når vi kommer inn på anleggskontoret for å melde fra om et kølsvart firma på byggeplassen. Og blir møtt med: - Og hvem er egentlig du? Er du en moralens vokter? Eller: - Hva har det med meg å gjøre? Er ikke det et forhold mellom dem og skattemyndighetene. Eller vi sier fra om at underentreprenøren er firmaet til en konkursrytter som soner en dom i Sverige på tre år for å ha forfalsket fakturaer for 11 millioner kroner. Og får til svar: - Ja men, de har jo firmaattest. Eller når vi gjør oppmerksom på at et innleid firma drives av en konkursrytter og en kjeltring som har stått bak 40 konkurser under lugubre omstendigheter i Sverige. Og får svaret: - Ja, men er han dømt? Hvis han ikke er dømt, da må vi jo kunne bruke han? Eller vi spør til slutt om entreprenøren ikke har noen holdninger til svart arbeid i det hele tatt. Og får servert: - Jo vi har en klar holdning. Det er at vi bruker hvite firmaer. Så langt det er mulig. Men når det ikke er mulig, da bruker vi de andre. Så sørg du for å ha firmaattest. Skaff deg gjerne en skatteattest. Vi har før forklart deg hvordan. For når nøden på anleggskontoret er størst, så er det du som er nærmest. Og har du dyktige folk, så har du jobb i entreprenørbransjen sju dager i uka. Bokstavelig talt. I hvert fall har det vært sånn til nå. 9

GOD JUL JULEEPISTEL MIN TANKE ER FRI FRITENKER ANNO 2002 Egil Mongstad Still meg gjerne i geledd på skole, i krig og i arbeidets gang. Jeg gjør min del, vær ikke redd, men av overbevisning, ikke av tvang. Tving meg ikke til å gå i takt ved bruk av Gud eller ideologi. Men gjør du og jeg en frivillig pakt, har vi begge en venn som vil stå oss bi Du kan ikke lokke meg til din himmel; Mine drømmer har sett en helt annen prakt. Langt borte i Universets vrimmel ble mine atomer, - drømmer skapt Du kan ikke skremme meg med fortapelse; Med undergang i helvetets flammer Sammen med universets skapelse fødtes det byggverk som holder meg sammen Jeg frykter ikke Ragnarokk Livet er altfor kort til det Når kloden for siste gang flammer opp og slynges ut, da er jeg med Universets lov er at alt skifter form; Intet blir borte i eksplosjoner Forandringens kraft, den er enorm, men det skapes nytt liv av våre atomer En liten stund vokser vi opp; Arbeidere som virker på kloden. Vi dør, og så forsvinner vår kropp, den brytes ned når tiden er moden. Men det er ikke slutt, ingenting stanser; Vårt grunnstoff lever og vil stadig virke; Det kaster seg ut i nye danser, tilbake i kretsløpets skapende sirkel La oss prøve, - søster og bror; Å unngå denne evighets-pine; At de spor du satte på denne jord ble laget av andre, - at de ikke var dine! 10

S I G U R D FAGBLADET 4/2002 VISSTE DU AT... vil denne gangen henlede lesernes oppmerksomhet på Hovedavtalens 8 som omhandler permitteringer. Det er kanskje ikke det mest hyggelige å bli minnet om nå like før jul, men slik situasjonen ser ut i dag kan det fort bli permitteringer i tiden som kommer. Ta derfor en kikk på det jeg skriver om i dag, slå opp i Hovedavtalen og les nøye igjennom 8, det vil gjøre det lettere for deg å stille de rette spørsmål til tillitsvalgte og andre dersom en permitteringssituasjon skulle oppstå og det er noe du er usikker på. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Ved permittering kan annsienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn. Før varsel gis skal det konfereres med tillitsvalgte i samsvar med kapittel 9 i Hovedavtalen. Fra konferansen skal det settes opp protokoll som undertegnes av partene. Permittering gis med 14 dagers varsel. Varslet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. Varslet gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale partene blir enige om noe annet. Varslet skal angi permitteringens sannsynlige lengde. Er ikke det mulig, skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned og deretter hver måned hvis man ikke blir enige om noe annet. Dette var kun en liten del av det som omhandles i 8. I en permitteringssituasjon vet vi at lønna vår blir redusert, for at vi skal klare våre økonomiske forpliktelser i en permisjonsperiode er det viktig å ta kontakt med banker, og andre vi måtte ha økonomiske forpliktelser overfor. Forklar hvilken situasjon du er havnet i, så vil de fleste banker være hjelpe til med å finne løsninger som er til å leve med. Dette var alt for i år, og jeg ønsker alle leserne en fredelig jul og nyttårshelg. Per. Jula kom tidlig i år, ja den kom usedvanlig tidlig i år. Allerede i oktober kom julemarsipan og annen julepynt i butikkene. Det rare er at det er fordi kundene spør etter det, og vil ha det så tidlig...! Sier kjøpmann, og da må han jo ha det så tidlig. Hvor er den kunden hen som har så stor innflytelse over kjøpmannens vareutvalg? Skulle ønske det var meg! Ja da var det ikke noe julepynt før i desember. Ja vel, lørdag 30. november dagen før 1. advent. Vi har jo som regel alle noen vi kan skylde på, men hvorfor ikke si det som det mest sannsynlig er. Kanskje blir det mer penger i kassa. Vi har nok tapt vi som synes at jula godt kunne vært to måneder kortere. Det er penga som styrer her også. Troen på mer penger, det er det som teller! Jeg kan jo ikke gå rundt å irritere meg over dette, men jeg er jo lei jula før den kommer ordentlig i gang. Nå kom jo snøen ganske tidlig i år også, så det kan se ut som vi får en skikkelig vinter. Det gidder jeg ikke bry meg om, det er vel heller på tide at det blir en god gammeldags vinter igjen. Ja det er nok mange som ikke er enig med meg nå, og det forstår jeg. Har ingen problemer med å forstå at folk vil ha nedbøren ferdig måkt, men jeg vil ha en skikkelig god gammaldags vinter nå. Sånn er det bare...! 11

REPOTASJE DØDEN PÅ KAMPEN SKOLE Kjell Skjærvø og Egil Mongstad (Foto og bildetekst) Politiet, Statens byggetekniske etat og Arbeidstilsynet har undersøkt ulykkesstedet på Kampen skole der to svenske unggutter mistet livet 7. oktober. Manglende sikring under riving i bærende vegg i fjerde etasje har vært årsaken. Sikring skulle vært gjennomført ved hjelp av en kraftig fagverksbjelke. Fagverksbjelken var ikke montert, og rivningen i veggen førte til at etasjeskilleren til loftet raste ned i fjerde etasje. Det er Byggeindustrien som melder dette. At det fantes en fagverksbjelke på plassen som skulle brukes til å understøtte bjelkelaget, forteller at dette heller ikke var noen prosjektert ulykke. - Årsaken til at taket raste var at den prosjekterte sikringen før riving ikke var gjennomført, sier politiførstebetjent Rolf Erik Rotegård ved miljøavsnittet i Oslo politidistrikt til NTB. I dag har etasjeskillerne i bygningen fått en kraftig oppstempling i form av provisoriske søyler. Denne oppstemplingen er montert p.g.a. sterkt svekket bærevegg. Stemplingen er kommet opp etter ulykken. Byggherre på Kampen skole er det kommunale selskapet Undervisningsbygg. Entreprenør er Knut Skutle AS. Fellesforbundet i Oslo, Arbeidstilsynet 2. distrikt og BNL gjennomførte i årene 1999 2001 et samarbeidsprosjekt i praktisering av byggherreforskriften. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med nettopp skoleetaten. Knut Skutle AS var med i prosjektet som totalentreprenør på Høyenhall skole. Prosjektet endte opp i en rekke konkrete, gode, og lett gjennomførbare forslag til å bedre sikkerhet på skoleetatens og andre byggherrers byggeplasser. Ett forslag var at byggherrens koordinator for utførelse (BH-KU) må ha de nødvendige ressurser for å være daglig til stede på byggeplassen. Var dette gjennomført på Kampen skole? Et annet forslag var at fremdriftsplanen har milepeler ved oppstart av aktiviteter forbundet med særskilt risiko, og som utløser informasjon til alle som berøres av aktiviteten om hvilke sikkerhetsregler som gjelder for arbeidet. Å rive i en bærende vegg er åpenbart forbundet med særskilt risiko. Hva slags info. var gitt til de berørte arbeidstakerne om hvordan arbeidet skulle utføres? Verneombud Frithjof Thyrum og tømrerbas Erik Johansen foran skiltet over de ansvarlige for ombyggengen av Kampen skole. Per i dag har politiet innstilt på tiltale både mot byggherren; Oslo Kommune, Undervisningsbygg, - og mot entreprenøren; Knut Skutle AS. Her raste 50 tonn etasjeskiller ned over to svenske unggutter. Pipa og luftepipene var fjernet. En stålbjelke hvilte på overdekningen over en døråpning. Når pipa ble borte ble denne overdekningen ustabil, og på brøkdelen av et sekund raste etasjeskilleren ned over de to intetanende svenske guttene. Verneombud Thyrum, som jobbet på loftet ble med i fallet, men fikk kun mindre skader. 12