STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Skeikampen Høifjellshotell

Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Skeikampen Høifjellshotell 15.02.2008 11.30 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 0018/08 Sak 0019/08 Sak 0020/08 SLUTTRAPPORT - KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER- REGIONEN INTENSJONSERKLÆRING FOR EN EVETUELL SAMMENSLÅING AV GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER KJØP AV NÆRINGSEIENDOM Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, 07.02.2008 Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/00161 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0012/08 Formannskapet 12.02.2008 0018/08 Kommunestyret 15.02.2008 Saksbehandler: Mariann Dannevig SLUTTRAPPORT - KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Sluttrapport fra Asplan Viak (tidligere utsendt) SAMMENDRAG: Saken redegjør kort for kommunestrukturprosjektet og innholdet i sluttrapporten som er utarbeidet av Asplan Viak. Kommunestyrene anbefales å ta rapporten til etterretning slik den foreligger. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok våren 2006 å gå sammen om et prosjekt med formål å utrede en mulig sammenslutning av kommunene Kommunestruktur i Lillehammer-regionen. Prosjektet ble formelt igangsatt 1. september 2006. Formål med prosjektet har vært å utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, kommunisere resultatene av utredningene til innbyggerne i kommunene, og undersøke innbyggernes synspunkt på spørsmålet gjennom en folkeavstemning. I perioden mars november 2007 har det vært utarbeidet i alt 16 delutreninger om ulike tema som har vært vurdert som vesentlige for å belyse spørsmålet om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning. Utredningene har stort sett vært utarbeidet av arbeidsgrupper sammensatt av ansatte fra de tre kommunene, men noen har også vært utarbeidet av ekstern konsulent. Konsulentfirmaet Asplan Viak har fulgt prosjektet siden starten, og har dels bidratt med prosessveiledning, dels utarbeidet enkelte delrapporter, og dessuten hatt ansvar for å utarbeide en sluttrapport. Kommunestyrene fikk presentert et utkast i desember 2005. Den endelige sluttrapporten legges nå fram til behandling. Fakta Asplan Viak har skrevet sluttrapporten på grunnlag av det foreliggende materialet i de 16 delutredningene. Dette er supplert med stoff fra bl. a. kommunalreformen i Danmark og erfaringer fra andre norske kommunesammenslutninger som har funnet sted de siste årene. Viktige målsettinger for sluttrapporten fra Asplan Viaks side har vært at den skal være beslutningsrevelant, leservennlig og balansert, og samtidig tydelig på mulige fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Side 2 av 10

Sak 0018/08 I rapporten presenteres sammendrag med hovedfunn, utfordringer for kommunesektoren og forvaltningssystemet, fakta og utfordringer for kommunene i Lillehammer-regionen, antatte fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning, og oppsummering av de vesentligste fordelene og ulempene. Det blir også gitt gode råd for veien videre dersom kommunestyrene skulle ønske å gå videre til folkeavstemning og en eventuell sammenslutning. VURDERING: Asplan Viak ved Henning Sunde og Helle Sekkesæter har utarbeidet en oversiktlig og lettlest rapport. Framstillingen er tro mot innholdet og konklusjonene i delrapportene, og koblingen mot andre kommunesammenslutninger i Norge og Danmark gjør det mulig å se prosessen i Lillehammer-regionen i en større sammenheng. At Henning Sunde tidligere har gjennomført en følgeevaluering av fire andre kommunesammenslutningsprosesser (se rapporten Å bygge en ny kommune. Erfaringer fra fire kommunesammenslutninger ) gir vurderingene i rapporten ekstra troverdighet. Framstillingen av fordeler og ulemper oppleves balansert både tilhengere og motstandere av kommunesammenslåing vil her finne argumenter. Rapporten inneholder ingen klare anbefalinger på Lillehammer-regionens vegne, men viser til at resultatene etter andre sammenslutninger vurderes som gode, både av tilhengere og tidligere motstandere av sammenslåing. Konklusjon Innholdet i sluttrapporten fra Asplan Viak gir, sammen med de 16 delutredningene, et godt grunnlag for innbyggerne i Gausdal, Lillehammer og Øyer til å gjøre seg opp sin egen mening om kommunesammenslutningsspørsmålet. Det bør også gi kommunestyremedlemmene tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne ta stilling til spørsmålet om det skal avholdes folkeavstemning eller ikke i møte 24. april. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret i Gausdal/Lillehammer/Øyer tar sluttrapporten for kommunestrukturprosjektet fra Asplan Viak, Ny kommunestruktur i Lillehammer-regionen? til etterretning. Side 3 av 10

Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/00162 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0013/08 Formannskapet 12.02.2008 0019/08 Kommunestyret 15.02.2008 Saksbehandler: Mariann Dannevig INTENSJONSERKLÆRING FOR EN EVETUELL SAMMENSLÅING AV GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Vedlegg: Utkast til intensjonserklæring (utsendt til videre bearbeidelse i partigruppene ultimo januar 2008) (Tidligere utsendt) SAMMENDRAG: Kommunestyrene inviteres til å vedta forslag til intensjonserklæring som blir utarbeidet på felles kommunestyrekonferanse på Skei 14.-15. februar 2008. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn I forbindelse med prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen, som altså dreier seg om å utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing av Gausdal, Lillehammer og Øyer til én kommune, er det vurdert som fornuftig å utarbeide et forslag til intensjonserklæring som eventuelt vil komme til anvendelse dersom de tre kommunene beslutter å slå seg sammen. Fakta Etter innspill fra konsulentfirmaet Asplan Viak har prosjektgruppa, som består av ordfører, varaordfører, opposisjonsleder, rådmann og hovedtillitsvalgt fra hver av de tre kommunene, utarbeidet et utkast til en intensjonserklæring. Asplan Viak har hatt rollen som prosessveileder for prosjektet, og har også utarbeidet tre delutredninger og sluttrapporten for prosjektet. I sluttrapporten, som også legges fram til behandling i de tre kommunestyrene 15. februar 2008, framheves følgende stikkord som viktige for debattfasen som prosjektet nå er inne i, etter at utredningsarbeidet er sluttført: Utarbeidelse av intensjonserklæring som grunnlag for innbyggerhøring Fastsetting av tidspunkt for innbyggerhøring (folkeavstemning) Informasjonsstrategi overfor ansatte og innbyggere. Identitetsbygging Uavhengig av om man er tilhenger eller motstander av en kommunesammenslutning, er det hensiktsmessig å ha avklart hvorfor og hvordan en eventuell sammenslåing skal finne sted; ikke minst når kommunestyrerepresentantene nå skal bidra i informasjonsarbeidet overfor innbyggerne. Side 4 av 10

Sak 0019/08 I henhold til sluttrapporten bør intensjonsavtalen inneholde flere elementer, f.eks. målsettinger og tidspunkt for sammenslutningen, nytt kommunesenter og gjerne også kommunenavn, bruk av eksisterende kommunehus, samt håndtering av evt. overtallige ansatte m. v. Det vises videre til intensjonserklæringen for Ølen/Vindafjord, som inneholder følgende punkter: 1. Hovedmål/delmål for kommunesammenslåingen 2. Kommunesenter 3. Kommunenavn 4. Hva kommunesenteret skal inneholde 5. Prinsipp for organisering av den nye kommunen 6. Tilsatte 7. Bruk av disponibel formue fra de to kommunene 8. Rådgivende folkeavstemning Foreliggende utkast til intensjonserklæring for Gausdal, Lillehammer og Øyer er bygget på denne malen. I tillegg har resultatene oppnådd ved sammenslåingen av Våle og Ramnes kommuner vært utgangspunkt for utforming av målene. Nevnte resultater er presentert i rapporten Re-effekter. Etterundersøkelse av sammenslutningen av Våle og Ramnes utført av Agenda Utredning og Utvikling for Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 fire år etter kommunesammenslutningen. Idéen bak dette er at resultater oppnådd ved andre kommunesammenslutninger vil være realistiske mål for en kommunesammenslutning også i vår region. Utkastet til intensjonserklæring er nå oversendt partigruppene med oppfordring til grundig gjennomgang og drøfting. Ordførerne skriver i brev til partigruppene datert 29.01.08: På felles arbeidskonferanse for de tre kommunestyrene 14.-15. februar er det satt av tid til felles debatt, men det er viktig at partiene gjør et grundig forarbeid, slik at det blir mulig å komme fram til et resultat som alle kan enes om. Vi regner med at det kommer innspill og endringsforslag. For å få til en så grundig og god prosess som mulig, oppfordrer vi derfor partigruppene til å gå grundig igjennom og drøfte utkastet på tvers av kommunegrensene før konferansen. Vi forventer at det enkelte parti på konferansens første dag presenterer regionalt gjennomdiskuterte endringsforslag, som så vil bli gjenstand for videre fellesdrøftinger på Skei. VURDERING: Siden endelig forslag til intensjonserklæring først vil foreligge etter grundige partivise drøftinger av utkastet lokalt, samt felles drøftinger på tvers av parti- og kommunegrenser på Skei i februar, er det ikke mulig å gjøre noen vurdering av forslaget i denne saksutredningen. Konklusjon Side 5 av 10

Sak 0019/08 Forutsatt at de tre kommunestyrene kommer fram til et forslag til intensjonserklæring de kan enes om i løpet av konferansen på Skei, anbefales at de tre kommunestyrene gjør likelydende vedtak fredag 15. februar. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret i Gausdal/Lillehammer/Øyer slutter seg til intensjonserklæringen utarbeidet av de tre kommunestyrene i fellesskap på Skei 14.-15. februar 2007. 2. Intensjonserklæringen skal ligge til grunn ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune. 3. Intensjonserklæringen vil videre bli brukt som grunnlag for informasjon overfor innbyggerne i de tre kommunene fram til vedtak om en eventuell folkeavstemning i april 2008, og eventuelt i informasjonsarbeidet fram til folkeavstemningen. Side 6 av 10

Gausdal kommune 7 Ark.: 611 U01 &50 Arkivsaksnr.: 08/00171 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0009/08 Formannskapet 12.02.2008 0020/08 Kommunestyret 15.02.2008 Saksbehandler: Jon Sylte KJØP AV NÆRINGSEIENDOM Vedlegg: Notat Tegning over eiendommen SAMMENDRAG: Det er en bedrift som ønsker å flytte hele sin virksomhet til Gausdal fra et annet fylke. Dette krever ombygging av en lagerbygning tilhørende OMI Eiendom, og eieren er villig til å selge hele eiendommen. Det har ikke lykkes å få private investorer til å stå for denne investeringa. Det legges derfor fram sak til politisk behandling for å avklare om kommunen skal kjøpe hele eiendommen og stå for tilrettelegging for bedrifta. Kommunen er fra før en stor leietaker på eiendommen. Ombygginga vil samtidig medføre at det blir bygd 9-10 kontorer for annen virksomhet. Kostnadsramme for kjøp og ombygging settes til 9 millioner. Investeringa antas å medføre relativt liten risiko fordi alle lokalene på eiendommen er leid ut fra før. Ut fra de klare politiske føringene om satsing på næringsutvikling tilrår administrasjonen at kommunestyret gir fullmakt til forhandlinger om kjøp av eiendommen og leieavtale med bedrifta. Det delegeres til formannskapet å godkjenne endelige avtaler. SAKSOPPLYSNINGER: Flytting av bedrift til Gausdal Kommunen sammen med Gausdal Næringstorg har i lengre tid jobba for å få en bedrift til å flytte hele sin virksomhet fra et annet fylke og til Gausdal. En del av virksomheten er allerede i Gausdal. Etter omstrukturering i bedrifta er nå bestemmelsen tatt av eier om at en ønsker å flytte, og det skal skje i løpet av 2008. Eieren er opptatt av at bestemmelse om lokalisering må tas raskt bl.a. fordi ombygging av lokaler vil ta tid. I denne prosessen har særlig ett lokale vært sett på som spesielt egnet for ombygging til formålet. Det er lagerbygningen til OMI Eiendom AS på Linflåa (tidligere e-verket). Så langt har en ikke greid å få noen til å stå for kostnadene med nødvendig ombygging. Vi er kjent med at bedrifta nå vurderer lokalisering på Lillehammer. Dersom vi ønsker at bedrifta skal fortsette i Gausdal og flytte resten av sin virksomhet hit, er det viktig at det blir gitt et tilbud på lokaler raskt. Bedrifta Bedrifta har eksistert i over 30 år og har hatt hele sin virksomhet i Østfold fram til for noen få år siden. Nå er to av arbeidsplassene i Gausdal. Bedrifta har 7-8 arbeidsplasser. Den driver med import av utstyr som videreselges til industrien, spesielt innen konfeksjon. Det er mange Side 7 av 10

Sak 0020/08 store kunder, de fleste i Norge. Bedrifta har hele tiden hatt en sikker økonomi, og de siste årene med markert vekst i omsetning og økt overskudd. Etter våre undersøkelser synes det å være en solid økonomi i bedrifta. Bedrifta er nærmere omtalt i vedlegg. Bedrifta har behov for et lagerlokale på 300 kvm. eller litt over det, samt 6 kontorer i tilknytning til lageret. Transportmessig er det ikke noen fordel for bedrifta å være lokalisert i Gausdal, men andre forhold gjør at den likevel er svært interessert i dette. Bedrifta har bedt om tilbud på leie i de nevnte lokalene på Linflåa. Ombygging Lagerbygningen er på 300 kvm + verksted 70 kvm, og et mezzaninlager på 60 kvm over verkstedet. Lagerbygningen må isoleres og tilrettelegges spesielt for formålet. Takhøgda er vel 6 meter, men bedrifta har ikke behov for dette. Planen er å bygge himling og ha kontorer i 2. etasje. Det antas å være plass til 15-16 kontorer, avhengig av størrelse, romløsning, fellesarealer. Det vil da være 9-10 kontorer tilgjengelig til andre leietakere. Eier av eiendommen fikk i 2004 laget et kostnadsoverslag for denne ombygginga, som lyder på 2,7 mill. Med den store kostnadsveksten i byggebransjen regner en nå med at dette tilsvarer minst 3 mill. I tillegg er det ønskelig å bygge sammen lagerbygget med nåværende kontorbygning, med en gang i 2. etasje. Den vil gå rett inn i spiserommet på Gausdal Næringstorg. De som har arbeidsplass i lageret og kontorene i 2. etasje, kan da bruke spiserom og møterom hos Gausdal Næringstorg, noe som gir mindre behov for fellesarealer i den nye kontoravdelinga i lageret. Kostnadsmessig og for god utnytting av arealer vil dette være gunstig. Kostnaden med ombygging vil da være mellom 3-3,5 mill. Investering Dagens eier av OMI Eiendom ønsker ikke å stå for denne ombygginga. Den nye bedrifta ønsker heller ikke å bygge, de vil være leietaker. Det har i lengre tid vært jobba for å få andre interessenter til å stå for denne kostnaden, men det har ikke lykkes. Eieren er villig til å selge hele eiendommen for at den kan utvikles videre. Flere interessenter har vært inne og vurdert kjøp og ombygging, men samtlige har kasta korta fordi økonomien er for usikker og ikke gir den avkastningen av kapitalen de forventer. Også helt i det siste har det vært tatt kontakt med andre næringsdrivende for å få de til å overta eiendommen, men så langt har det ikke lykkes. Kommunen har derfor vurdert å kjøpe eiendommen og legge til rette for at bedrifta flytter til Gausdal. Ved å bygge kontorer i 2. etasje, vil en i tillegg til kontorer for den nye bedrifta, også få gode utviklingsmuligheter for flere kontorarbeidsplasser. Alle kontorene i Gausdal Næringstorg er nå opptatt, slik at det er ikke plass til nye interessenter. Eieren av OMI Eiendom er villig til å selge til Gausdal kommune. Kommunen har fått et muntlig tilbud, men det er ikke sluttført forhandlinger. Prisen antas å bli mellom 5-5,5 mill. for hele eiendommen. Eieren ønsker å selge aksjeselskapet OMI Eiendom AS, men det vil ikke bety vesentlige forskjeller for kommunen. Hele eiendommen består av 12 dekar tomt, som er regulert til næringsformål. Tomta er flat. På eiendommen er det tre bygninger med til sammen ca. 2200 kvm. a. Hovedbygningen, som i sin helhet leies av Gausdal Næringstorg AS b. Lagerbygningen, som skal bygges om c. Garasje/verkstedhall og stolpelager, der alt er bortleid til i hovedsak Felleskjøpet og K. Sevaldsen. Side 8 av 10

Sak 0020/08 Leieavtalene er av varierende lengde. Disse forholda er nærmere omtalt i vedlegg. Politiske føringer Den politiske ledelsen i kommunen prioriterer næringsutvikling svært høyt. Dette er synliggjort gjennom flere satsinger de siste årene. Gjeldende styringsdokumenter som styringskortet og handlingsplanen 2008-11 vedtatt i desember 2007 har også prioritert næringsutvikling. I overordna styringskort heter det at en skal ha tilrettelagte næringsareal, og ambisjonen er at en skal ha dette til enhver tid. Under planområde 2 er det et mål å Ha næringsarealer og næringslokaler tilgjengelig for etablering av nye virksomheter, herunder tilrettelegge næringslokaler ved behov. VURDERING: En slik satsing med kjøp og utvikling av næringseiendom medfører både fordeler og muligheter, men også usikkerheter. Noen av de viktigste momentene er: Fordeler og muligheter - En ny bedrift flytter hele sin virksomhet til Gausdal. Det betyr flere arbeidsplasser i kommunen, og forhåpentligvis flere innbyggere. - Ombygging av lagerbygget gir plass til flere bedrifter for etablering. Dette vil også styrke dagens virksomhet på Gausdal Næringstorg og sikre den fellessatsinga som næringslivet og kommunen her har gjort. - Leieinntektene synes å gi rimelig god sikkerhet for investeringa. - God profilering av næringssatsing i Gausdal, som kan gi ringvirkning ved at flere vurderer å etablere seg i kommunen. - Kommunen er en stor leietaker i hovedbygget (voksenopplæringa), og vil dermed betale leia til seg sjøl. Ulemper og usikkerheter - Stor investering, og kommunens likviditet reduseres, evt. lånegjelda økes. - Varierende lengde på leieavtaler. - Ansvar for drift av en eiendom til. Forhold til næringslivet Kommunen ønsker i utgangspunktet at næringslivet sjøl driver utvikling av næringseiendommer og gjennom det legger til rette for utvikling. Kommunen sammen med næringstorget har hatt en aktiv rolle for å prøve å få til det. Ut fra dette har kommune ventet i det lengste med å sjå på muligheten for å tilrettelegge dette i egen regi. Når saksframlegget skrives har vi ikke lykkes med dette. Av tidshensyn kan vi ikke vente lenger, og administrasjonen mener at vi kan ikke la være å legge denne muligheten fram til politisk behandling, og så er det opp til politikerne å bestemme hvor tungt vi skal satse. Styret for Gausdal Næringstorg AS går inn for at kommunen kjøper eiendommen og utvikler den videre. Konklusjon Side 9 av 10

Sak 0020/08 Kommunen har slagord om å være offensiv og spennende, og med stor vilje til å satse på næringsutvikling. Ettersom private ikke har kommet fram med tilfredsstillende tilbud, legges saka om kommunen skal kjøpe næringseiendom og utvikle denne slik at en bedrift skal flytte til Gausdal, fram for formannskap og kommunestyre til behandling. Ut fra en totalvurdering tilrår administrasjonen at kommunen gjør dette, og mener det er relativt liten risiko med det. Endelige avtaler foreslås lagt fram for formannskapet til behandling, og det er en forutsetning at en har leieavtale med den nye bedrifta før kjøpsavtale inngås. Finansiering skjer ved låneopptak. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunen forhandler med OMI Eiendom AS med sikte på kjøp av eiendom og selskap. 2. Etter kjøp av eiendommen bygges lagerbygget om for å tilfredsstille behovet for en bedrift som flytter sin virksomhet til kommunen. 3. Bindende leieavtale med den nye bedrifta er en betingelse for kjøp av eiendommen. Bindende leieavtale og avtale om kjøp av eiendommen legges fram for formannskapet til endelig behandling. 4. Kostnadsramme for kjøp av eiendom og ombygging settes til 9 millioner. Det gjøres slik budsjettendring: 09101.9000.8702-9.000.000 02850.1900.3252 9.000.000 Side 10 av 10