STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN Det innkalles til møte i formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 0007/08 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 0008/08 FORVALTNING AV DA-MIDLER FOR GAUSDAL Sak 0009/08 KJØP AV NÆRINGSEIENDOM Sak 0010/08 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GAUSDAL SYKEBIL Sak 0011/08 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ANDERS MELBØ Sak 0012/08 SLUTTRAPPORT - KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER- REGIONEN Sak 0013/08 INTENSJONSERKLÆRING FOR EN EVETUELL SAMMENSLÅING AV GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Sak 0014/08 UTLEIE PRIS FOR LYDUYTSTYR I GAUSDAL KULTURHUS Sak 0015/08 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 08/00149 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0007/08 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Ref. Protokoll fra møte mellom Gausdal kommune og Lillehammer kommune i tvistesak. Unntatt offentlighet 5a. 2. Ref. status vedr. tomt i Follebu sentrum. 3. Orientering om omgjøring av plasser ved Gausdal statlige mottak. 4. Drøftingssak: Bruk av næringsfond. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatene tas til etterretning. Side 2 av 21

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 243 U01 Arkivsaksnr.: 07/01563 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0008/08 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte FORVALTNING AV DA-MIDLER FOR GAUSDAL Vedlegg: 1. Forslag til Retningsliner for forvaltning 2. Forslag til Handlingsplan Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Oppland fylkeskommune av om forvaltning av DAmidler, vedlagt FU-sak 91/07 SAMMENDRAG: Fra og med 2007 er det innført endringer i ordninga med kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordninga). Den gjelder nå for bedrifter som er lokalisert i Gausdal kommune. Bedriftsretta virkemidler skal forvaltes av Innovasjon Norge, mens kommunen har ansvaret for tilretteleggings- og utviklingsmidler. Det foreslås at styret for Gausdal Næringsforum forvalter midlene på vegne av næringslivet i kommunen, med administrativ støtte fra kommunen. Det er utarbeidt retningsliner for forvaltningen, og handlingsplan for , som foreslås godkjent. Etter drøftinger med styret for Gausdal Næringsforum, Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune er det enighet om dette opplegget. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn I 2004 innførte Stortinget en kompensasjonsordning for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift (DA-midler). Det har vært forutsatt at dette er næringslivets penger, som skulle brukes for å styrke næringslivet. I åra er disse midlene blitt overført til Oppland fylkeskommune, som igjen har overført de til regionene i fylket. Forutsetningen har vært at regionen har laget en årlig handlingsplan, og forvalta midlene etter bestemte krav. I Lillehammer-regionen ble det oppretta et eget forum til å forvalte disse midlene (DA-forum). DA-forumet har vært sammensatt av deltakere fra næringslivet i regionen (3 fra Gausdal, 2 fra Lillehammer og 1 fra Øyer). Regional Ledergruppe (nå regionrådet) og fylkeskommunen har godkjent handlingsplanene. Ny ordning Fra ble det gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i mange kommuner, og grunnlaget for DA-ordninga falt bort i disse kommunene. I noen kommuner skjedde ikke dette, og Stortinget bestemte at ordninga skulle fortsette for disse kommunene. I Oppland gjelder dette Gausdal, Nordre Land og Søndre Land. Disse kommunene vil innafor et fribeløp tilsvarende euro over tre år, beholde samme arbeidsgiveravgift som i 2003 (10,6 % i sone 2), mens satsen utover fribeløpet er 14,1 % (sone 1a). Størrelsen på fribeløpet innebærer Side 3 av 21

4 Sak 0008/08 at bedrifter med lønnskostnader på under om lag 15 mill. kr. vil få kompensert økningen gjennom fribeløpsordninga. Mens det etter den gamle ordninga var arbeidstakers bosted som var avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter, så er den nye ordninga basert på stedet for arbeidsgivers virksomhet. Det er derfor nå bare bedrifter lokalisert i Gausdal som kommer inn under kompensasjonsordninga, og fylkeskommunen har overlatt til Gausdal kommune å finne den praktiske organiseringa av forvaltningen etter den nye ordninga. Det er beregna at for Gausdal kommune vil beløpets størrelse være ca. kr pr. år. Prosess Etter et møte med fylkeskommunen i juli 2007 fremma ordfører og leder for DA-forum (Trond Kalstad) i august 2007 et forslag til forvaltning av DA-midlene overfor fylkeskommunen. Forslaget var følgende: 1. Forvaltning av DA-ordninga for Gausdal delegeres til Gausdal kommune. 2. Gausdal lager en årlig handlingsplan for bruken av DA-midlene, som sendes fylkeskommunen. 3. Gausdal kommune sørger for den praktiske organiseringa av arbeidet med sekretariatsfunksjon, som inkluderer nødvendig rapportering til fylkeskommunen. 4. Ved søknader fra enkeltbedrifter samordnes behandlinga med Innovasjon Norge. Fylkesutvalget la dette bare delvis til grunn ved sin behandling i fylkestinget den (sak 91/07), der det ble gjort slik vedtak: Fylkesutvalget godkjenner at forvaltningen av framtidige DA-midler skjer på følgende måte: 1. De bedriftsrettede virkemidlene forvaltes og fordeles av Innovasjon Norge med grunnlag i lokalt vedtatte handlingsplaner/føringer. 2. Tilretteleggings-/utviklingsmidlene overføres og forvaltes av den enkelte kommune, Gausdal, Søndre Land og Nordre Land. Styret for Gausdal Næringsforum har behandla saka flere ganger, og de har vedtatt at de ønsker å være det lokale organet som tildeler midler etter ordninga. På styremøte den godkjente de vedlagte forslag til retningsliner og handlingsplan. Denne ble også drøfta med Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune i møte den uten at det kom fram merknader. Forslag til retningsliner Formålet er å gi varige, positive effekter for næringslivet og kommunen. Målgruppe er bedrifter som får økt arbeidsgiveravgift og tiltak som støtter næringsutviklinga i kommunen generelt. Regler for den praktiske forvaltningen er beskrevet. Styret for ordninga er styret for Gausdal Næringsforum, og med Gausdal kommune som sekretariat. Forslag til handlingsplan Tiltak innenfor kompetanseoppbygging og fellestiltak mellom flere bedrifter er høyt prioritert, det samme gjelder tilretteleggings- og utviklingstiltak. Midlene fordeles med 50 % på bedriftsretta tiltak (forvaltes av Innovasjon Norge) og 50 % på tilretteleggings- og utviklingstiltak (forvaltes av styret i Gausdal Næringsforum). Prioriterte bransjer er reiseliv, handel og industri dette ut fra at det antas at det er disse bransjene som har fått mesteparten av kostnadsøkningen ved økt arbeidsgiveravgift i vår kommune. Side 4 av 21

5 Sak 0008/08 VURDERING: Næringslivet ønska i utgangspunktet ikke økt arbeidsgiveravgift. Kompensasjonsordninga som ble innført har blitt godt mottatt og gitt resultater. Mange viktige tiltak har fått tilskudd og blitt gjennomført i enkeltbedrifter, som fellestiltak mellom flere bedrifter og regionale utviklingstiltak. Næringslivet har sjøl styrt ordninga, og kommunegrenser har i liten grad vært avgjørende for bevilgninger. En sideeffekt er at arbeidet har gitt mer kontakt og samarbeid innad i næringslivet (mellom enkeltbedrifter og bransjer og på tvers av kommunene), og det har gitt mer samarbeid mellom næringslivet og det offentlige. Den nye ordninga vil bare gjelde næringslivet i Gausdal etter som det nå er bedriftas lokalisering som er avgjørende. Dette skal fortsatt sjås på som næringslivets penger, og det er ønskelig at næringslivet er sterkt inne ved avgjørelser av hvordan midlene skal brukes. Fylkeskommunen sier i saksutredningen til FU-sak 91/07 at tilretteleggings- og utviklingsmidlene overføres til den enkelte kommune, men at det ikke er avgjørende for dem hvilket lokalt organ som forvalter disse midlene, men den enkelte kommune vil være mottaker og ansvarlig for midlene. Næringslivet har ett fellesorgan, Gausdal Næringsforum, og det er derfor naturlig at styret i foreninga tar ansvaret for å tildele tilskudd til den enkelte søknad. Kommunen bør ta det administrative arbeidet med å forberede saker, utbetaling av tilskudd, regnskap m.m. ettersom de har ansvaret overfor fylkeskommunen. Styret for Gausdal Næringsforum har vedtatt at de ønsker en slik ordning, og DA-forumet (etter den gamle ordninga) har sagt seg enig i dette. Dermed slipper en å opprette et nytt organ for ordninga. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Forvaltning av DA-midler etter ordninga innført fra 2007 legges til styret for Gausdal Næringsforum. Gausdal kommune påtar seg det administrative arbeidet med dette, og er mottaker og ansvarlig for midlene. 2. Vedlagt forslag til Retningsliner for forvaltning og Handlingsplan godkjennes. Side 5 av 21

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 611 U01 &50 Arkivsaksnr.: 08/00171 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0009/08 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte KJØP AV NÆRINGSEIENDOM Vedlegg: Notat Tegning over eiendommen SAMMENDRAG: Det er en bedrift som ønsker å flytte hele sin virksomhet til Gausdal fra et annet fylke. Dette krever ombygging av en lagerbygning tilhørende OMI Eiendom, og eieren er villig til å selge hele eiendommen. Det har ikke lykkes å få private investorer til å stå for denne investeringa. Det legges derfor fram sak til politisk behandling for å avklare om kommunen skal kjøpe hele eiendommen og stå for tilrettelegging for bedrifta. Kommunen er fra før en stor leietaker på eiendommen. Ombygginga vil samtidig medføre at det blir bygd 9-10 kontorer for annen virksomhet. Kostnadsramme for kjøp og ombygging settes til 9 millioner. Investeringa antas å medføre relativt liten risiko fordi alle lokalene på eiendommen er leid ut fra før. Ut fra de klare politiske føringene om satsing på næringsutvikling tilrår administrasjonen at kommunestyret gir fullmakt til forhandlinger om kjøp av eiendommen og leieavtale med bedrifta. Det delegeres til formannskapet å godkjenne endelige avtaler. SAKSOPPLYSNINGER: Flytting av bedrift til Gausdal Kommunen sammen med Gausdal Næringstorg har i lengre tid jobba for å få en bedrift til å flytte hele sin virksomhet fra et annet fylke og til Gausdal. En del av virksomheten er allerede i Gausdal. Etter omstrukturering i bedrifta er nå bestemmelsen tatt av eier om at en ønsker å flytte, og det skal skje i løpet av Eieren er opptatt av at bestemmelse om lokalisering må tas raskt bl.a. fordi ombygging av lokaler vil ta tid. I denne prosessen har særlig ett lokale vært sett på som spesielt egnet for ombygging til formålet. Det er lagerbygningen til OMI Eiendom AS på Linflåa (tidligere e-verket). Så langt har en ikke greid å få noen til å stå for kostnadene med nødvendig ombygging. Vi er kjent med at bedrifta nå vurderer lokalisering på Lillehammer. Dersom vi ønsker at bedrifta skal fortsette i Gausdal og flytte resten av sin virksomhet hit, er det viktig at det blir gitt et tilbud på lokaler raskt. Bedrifta Bedrifta har eksistert i over 30 år og har hatt hele sin virksomhet i Østfold fram til for noen få år siden. Nå er to av arbeidsplassene i Gausdal. Bedrifta har 7-8 arbeidsplasser. Den driver med import av utstyr som videreselges til industrien, spesielt innen konfeksjon. Det er mange store kunder, de fleste i Norge. Bedrifta har hele tiden hatt en sikker økonomi, og de siste Side 6 av 21

7 Sak 0009/08 årene med markert vekst i omsetning og økt overskudd. Etter våre undersøkelser synes det å være en solid økonomi i bedrifta. Bedrifta er nærmere omtalt i vedlegg. Bedrifta har behov for et lagerlokale på 300 kvm. eller litt over det, samt 6 kontorer i tilknytning til lageret. Transportmessig er det ikke noen fordel for bedrifta å være lokalisert i Gausdal, men andre forhold gjør at den likevel er svært interessert i dette. Bedrifta har bedt om tilbud på leie i de nevnte lokalene på Linflåa. Ombygging Lagerbygningen er på 300 kvm + verksted 70 kvm, og et mezzaninlager på 60 kvm over verkstedet. Lagerbygningen må isoleres og tilrettelegges spesielt for formålet. Takhøgda er vel 6 meter, men bedrifta har ikke behov for dette. Planen er å bygge himling og ha kontorer i 2. etasje. Det antas å være plass til kontorer, avhengig av størrelse, romløsning, fellesarealer. Det vil da være 9-10 kontorer tilgjengelig til andre leietakere. Eier av eiendommen fikk i 2004 laget et kostnadsoverslag for denne ombygginga, som lyder på 2,7 mill. Med den store kostnadsveksten i byggebransjen regner en nå med at dette tilsvarer minst 3 mill. I tillegg er det ønskelig å bygge sammen lagerbygget med nåværende kontorbygning, med en gang i 2. etasje. Den vil gå rett inn i spiserommet på Gausdal Næringstorg. De som har arbeidsplass i lageret og kontorene i 2. etasje, kan da bruke spiserom og møterom hos Gausdal Næringstorg, noe som gir mindre behov for fellesarealer i den nye kontoravdelinga i lageret. Kostnadsmessig og for god utnytting av arealer vil dette være gunstig. Kostnaden med ombygging vil da være mellom 3-3,5 mill. Investering Dagens eier av OMI Eiendom ønsker ikke å stå for denne ombygginga. Den nye bedrifta ønsker heller ikke å bygge, de vil være leietaker. Det har i lengre tid vært jobba for å få andre interessenter til å stå for denne kostnaden, men det har ikke lykkes. Eieren er villig til å selge hele eiendommen for at den kan utvikles videre. Flere interessenter har vært inne og vurdert kjøp og ombygging, men samtlige har kasta korta fordi økonomien er for usikker og ikke gir den avkastningen av kapitalen de forventer. Også helt i det siste har det vært tatt kontakt med andre næringsdrivende for å få de til å overta eiendommen, men så langt har det ikke lykkes. Kommunen har derfor vurdert å kjøpe eiendommen og legge til rette for at bedrifta flytter til Gausdal. Ved å bygge kontorer i 2. etasje, vil en i tillegg til kontorer for den nye bedrifta, også få gode utviklingsmuligheter for flere kontorarbeidsplasser. Alle kontorene i Gausdal Næringstorg er nå opptatt, slik at det er ikke plass til nye interessenter. Eieren av OMI Eiendom er villig til å selge til Gausdal kommune. Kommunen har fått et muntlig tilbud, men det er ikke sluttført forhandlinger. Prisen antas å bli mellom 5-5,5 mill. for hele eiendommen. Eieren ønsker å selge aksjeselskapet OMI Eiendom AS, men det vil ikke bety vesentlige forskjeller for kommunen. Hele eiendommen består av 12 dekar tomt, som er regulert til næringsformål. Tomta er flat. På eiendommen er det tre bygninger med til sammen ca kvm. a. Hovedbygningen, som i sin helhet leies av Gausdal Næringstorg AS b. Lagerbygningen, som skal bygges om c. Garasje/verkstedhall og stolpelager, der alt er bortleid til i hovedsak Felleskjøpet og K. Sevaldsen. Side 7 av 21

8 Sak 0009/08 Leieavtalene er av varierende lengde. Disse forholda er nærmere omtalt i vedlegg. Politiske føringer Den politiske ledelsen i kommunen prioriterer næringsutvikling svært høyt. Dette er synliggjort gjennom flere satsinger de siste årene. Gjeldende styringsdokumenter som styringskortet og handlingsplanen vedtatt i desember 2007 har også prioritert næringsutvikling. I overordna styringskort heter det at en skal ha tilrettelagte næringsareal, og ambisjonen er at en skal ha dette til enhver tid. Under planområde 2 er det et mål å Ha næringsarealer og næringslokaler tilgjengelig for etablering av nye virksomheter, herunder tilrettelegge næringslokaler ved behov. VURDERING: En slik satsing med kjøp og utvikling av næringseiendom medfører både fordeler og muligheter, men også usikkerheter. Noen av de viktigste momentene er: Fordeler og muligheter - En ny bedrift flytter hele sin virksomhet til Gausdal. Det betyr flere arbeidsplasser i kommunen, og forhåpentligvis flere innbyggere. - Ombygging av lagerbygget gir plass til flere bedrifter for etablering. Dette vil også styrke dagens virksomhet på Gausdal Næringstorg og sikre den fellessatsinga som næringslivet og kommunen her har gjort. - Leieinntektene synes å gi rimelig god sikkerhet for investeringa. - God profilering av næringssatsing i Gausdal, som kan gi ringvirkning ved at flere vurderer å etablere seg i kommunen. - Kommunen er en stor leietaker i hovedbygget (voksenopplæringa), og vil dermed betale leia til seg sjøl. Ulemper og usikkerheter - Stor investering, og kommunens likviditet reduseres, evt. lånegjelda økes. - Varierende lengde på leieavtaler. - Ansvar for drift av en eiendom til. Forhold til næringslivet Kommunen ønsker i utgangspunktet at næringslivet sjøl driver utvikling av næringseiendommer og gjennom det legger til rette for utvikling. Kommunen sammen med næringstorget har hatt en aktiv rolle for å prøve å få til det. Ut fra dette har kommune ventet i det lengste med å sjå på muligheten for å tilrettelegge dette i egen regi. Når saksframlegget skrives har vi ikke lykkes med dette. Av tidshensyn kan vi ikke vente lenger, og administrasjonen mener at vi kan ikke la være å legge denne muligheten fram til politisk behandling, og så er det opp til politikerne å bestemme hvor tungt vi skal satse. Styret for Gausdal Næringstorg AS går inn for at kommunen kjøper eiendommen og utvikler den videre. Konklusjon Kommunen har slagord om å være offensiv og spennende, og med stor vilje til å satse på næringsutvikling. Ettersom private ikke har kommet fram med tilfredsstillende tilbud, legges saka om kommunen skal kjøpe næringseiendom og utvikle denne slik at en bedrift skal flytte til Gausdal, fram for formannskap og kommunestyre til behandling. Ut fra en totalvurdering Side 8 av 21

9 Sak 0009/08 tilrår administrasjonen at kommunen gjør dette, og mener det er relativt liten risiko med det. Endelige avtaler foreslås lagt fram for formannskapet til behandling, og det er en forutsetning at en har leieavtale med den nye bedrifta før kjøpsavtale inngås. Finansiering skjer ved låneopptak. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunen forhandler med OMI Eiendom AS med sikte på kjøp av eiendom og selskap. 2. Etter kjøp av eiendommen bygges lagerbygget om for å tilfredsstille behovet for en bedrift som flytter sin virksomhet til kommunen. 3. Bindende leieavtale med den nye bedrifta er en betingelse for kjøp av eiendommen. Bindende leieavtale og avtale om kjøp av eiendommen legges fram for formannskapet til endelig behandling. 4. Kostnadsramme for kjøp av eiendom og ombygging settes til 9 millioner. Det gjøres slik budsjettendring: Side 9 av 21

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 223 U01 Arkivsaksnr.: 07/01603 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0010/08 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GAUSDAL SYKEBIL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad av SAMMENDRAG: Gausdal Sykebil søker om tilskudd fra næringsfondet til ambulanseutdanning for en ny medarbeider. Kostnaden er kr Blant anna ut fra at søker har mottatt tilskudd to ganger før til samme formål, foreslås søknaden avslått. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Sykebil har avtale med Sykehuset Innlandet HF og driver ambulansetjeneste primært i Gausdal kommune. Etter avtala må de være 2 stk. godkjente ambulansepersonell på døgnvakt hele året. Nå er de 8 stk. ambulansepersonell. De har hjemmevakt og er derfor mer avhengig av å ha personell med lokal tilhørighet. For å styrke kompetansen og få rekruttering til faget søkes det om støtte til en som vil ta ambulanseutdanning og som deretter vil få jobb i bedrifta. En av de ansatte har sagt opp slik at de må få inn nye. Utdanninga består i 4 kurs på til sammen 15 uker, med eksamen på 3 av de. Kostnader Utdanning inkl. reise og opphold kr Tapt arbeidsfortjeneste kr Sum kr Søkeren har fått støtte med kr i 2000 og kr i 2003 til samme formål. Muntlig har søkeren opplyst at det i senere tid har slutta to mannlige medarbeidere, og at det derfor er viktig å få inn en ny mannlig medarbeider. Denne starter nå på denne opplæringa. Arne Ringen opplyser også at det nå er i gang en ny gjennomgang av sjukebilordninga gjennom Sykehuset Innlandet, og at det er viktig å ha god kompetanse for å stå sterkt i forhold til evaluering og planer videre for ambulansetjenesta. VURDERING: Side 10 av 21

11 Sak 0010/08 Sykebilen er en viktig virksomhet i Gausdal, som det er svært positivt at vi har innen kommunen. I forhold til formålet med næringsfondet så vil ikke tiltaket medvirke til etablering av ny virksomhet eller vesentlig økning i sysselsetting. Kompetanse er imidlertid prioritert etter retningslinene. Tiltaket vil ikke gi ny kompetanse til bedrifta, men er nødvendig for rekruttering av ny medarbeider. Søkeren har to ganger tidligere etter år 2000 fått tilskudd fra næringsfondet til samme tiltak. Tiltaket ses derfor mer som vedlikehold av kompetanse, som vi vurderer som driftsutgift i en slik veletablert virksomhet. Dersom vi gir tilskudd vil det være tredje gang til samme formål, noe som vil være svært uvanlig. Ut fra denne vurderinga ser administrasjonen på dette som en driftsutgift som dessverre ikke kan støttes med midler fra næringsfondet. Formannskapet kan vurdere om dette er en spesielt viktig sak som likevel bør støttes, bl.a. ut fra den prosessen om ambulansetjenesta som pågår. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Søknad fra Gausdal Sykebil om tilskudd til utdanning av ny medarbeider avslås. Dette begrunnes med at søker to ganger tidligere har mottatt tilskudd til samme formål og at tiltaket ses på som en ordinær driftsutgift som ikke kan støttes fra næringsfondet. Side 11 av 21

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 223 U01 Arkivsaksnr.: 08/00016 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0011/08 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ANDERS MELBØ Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad av SAMMENDRAG: Anders Melbø søker om tilskudd til innkjøp av lift for utleie, samt markedsføring, profilering og kursing. Administrasjonen tilrår at det gis et tilskudd fra næringsfondet på kr SAKSOPPLYSNINGER: Anders Melbø i Svatsum starta for noen år siden med hytteservice. Dette er vaktmestertjenester, tilsyn, byggeteknisk vedlikehold og mindre tilbygg. I starten vesentlig mot hyttemarkedet, men senere også mot fastboende og næringsvirksomheter. Han vil nå gå til anskaffelse av en personløfter (tilhengerlift) for utleiemarkedet. Den skal også brukes ved egen tjenesteyting mot kunder. Han søker om tilskudd til innkjøp, samt markedsføring, profilering og kursing. Han regner med å måtte leie noe hjelp etter som prosjektet utvikler seg. Kostnader Investering innkjøp av lift kr Kursing (personløfterkurs) kr Markedsføring (Gausdal, Øyer, Lillehammer) kr Profilering kr Sum produktutvikling kr Budsjettet viser at dette vil gi et overskudd første år etter renter og avdrag på kr Regnskapet viser en god økning i omsetningen fra 2006 til VURDERING: Søkeren har drevet en stund med hytteservice i tillegg til gardsdrifta, og ønsker nå å utvide denne virksomheten. I Svatsum er det lite alternative arbeidsplasser, og det antas å være et behov for slike tjenester spesielt innen hyttemarkedet, men også etter søkerens opplysninger blant de fastboende. Side 12 av 21

13 Sak 0011/08 Administrasjonen ser det som positivt at søkeren har utvikla et tjenestetilbud til hytteeiere og andre i tillegg til gardsdrafta, i et område som har et relativt svakt næringsgrunnlag. Særlig verdifullt vil dette være om det også kan gi arbeid til andre. Maks tilskudd etter reglene for næringsfondet er kr (25%) til investering og kr til produktutvikling (50%). Tradisjonelt har vi vært noe mer tilbakeholdne med å gi så stor andel til store investeringer, og det synes også naturlig i dette tilfellet. Vi foreslår også å gi litt mindre enn maks ut fra at dette er en etablert bedrift og ikke nyetablering. Søkeren har ikke tidligere mottatt tilskudd fra næringsfondet. Administrasjonen tilrår ut fra en helhetsvurdering å gi et tilskudd på kr Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune innvilger inntil kr i tilskudd til Anders Melbø. Tilskuddet skal brukes til utvikling av hytteservice. Tilskuddet er avgrensa til 25 % av investeringer og 50 % av bedriftsutviklingskostnader. 2. Innvilga tilskudd kan utbetales med inntil 75 % etter hvert som tiltaket blir utført. Minst 25 % blir holdt tilbake og utbetales først når sluttrapport med prosjektregnskap er godkjent. 3. Det gis en arbeidsfrist fram til Dersom prosjektet ikke er ferdig innrapportert innen denne dato blir ubrukte midler inndratt. Søknad om utsatt arbeidsfrist må være begrunnet og fremmet innen fristen går ut. 4. Kommunen skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte. Støttemottakeren er forplikta til å gi nødvendige opplysninger og må godta innsyn i regnskap. 5. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2008: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 13 av 21

14 Gausdal kommune 14 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/00161 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0012/08 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Mariann Dannevig SLUTTRAPPORT - KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Sluttrapport fra Asplan Viak SAMMENDRAG: Saken redegjør kort for kommunestrukturprosjektet og innholdet i sluttrapporten som er utarbeidet av Asplan Viak. Kommunestyrene anbefales å ta rapporten til etterretning slik den foreligger. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok våren 2006 å gå sammen om et prosjekt med formål å utrede en mulig sammenslutning av kommunene Kommunestruktur i Lillehammer-regionen. Prosjektet ble formelt igangsatt 1. september Formål med prosjektet har vært å utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, kommunisere resultatene av utredningene til innbyggerne i kommunene, og undersøke innbyggernes synspunkt på spørsmålet gjennom en folkeavstemning. I perioden mars november 2007 har det vært utarbeidet i alt 16 delutreninger om ulike tema som har vært vurdert som vesentlige for å belyse spørsmålet om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning. Utredningene har stort sett vært utarbeidet av arbeidsgrupper sammensatt av ansatte fra de tre kommunene, men noen har også vært utarbeidet av ekstern konsulent. Konsulentfirmaet Asplan Viak har fulgt prosjektet siden starten, og har dels bidratt med prosessveiledning, dels utarbeidet enkelte delrapporter, og dessuten hatt ansvar for å utarbeide en sluttrapport. Kommunestyrene fikk presentert et utkast i desember Den endelige sluttrapporten legges nå fram til behandling. Fakta Asplan Viak har skrevet sluttrapporten på grunnlag av det foreliggende materialet i de 16 delutredningene. Dette er supplert med stoff fra bl. a. kommunalreformen i Danmark og erfaringer fra andre norske kommunesammenslutninger som har funnet sted de siste årene. Viktige målsettinger for sluttrapporten fra Asplan Viaks side har vært at den skal være beslutningsrevelant, leservennlig og balansert, og samtidig tydelig på mulige fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Side 14 av 21

15 Sak 0012/08 I rapporten presenteres sammendrag med hovedfunn, utfordringer for kommunesektoren og forvaltningssystemet, fakta og utfordringer for kommunene i Lillehammer-regionen, antatte fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning, og oppsummering av de vesentligste fordelene og ulempene. Det blir også gitt gode råd for veien videre dersom kommunestyrene skulle ønske å gå videre til folkeavstemning og en eventuell sammenslutning. VURDERING: Asplan Viak ved Henning Sunde og Helle Sekkesæter har utarbeidet en oversiktlig og lettlest rapport. Framstillingen er tro mot innholdet og konklusjonene i delrapportene, og koblingen mot andre kommunesammenslutninger i Norge og Danmark gjør det mulig å se prosessen i Lillehammer-regionen i en større sammenheng. At Henning Sunde tidligere har gjennomført en følgeevaluering av fire andre kommunesammenslutningsprosesser (se rapporten Å bygge en ny kommune. Erfaringer fra fire kommunesammenslutninger ) gir vurderingene i rapporten ekstra troverdighet. Framstillingen av fordeler og ulemper oppleves balansert både tilhengere og motstandere av kommunesammenslåing vil her finne argumenter. Rapporten inneholder ingen klare anbefalinger på Lillehammer-regionens vegne, men viser til at resultatene etter andre sammenslutninger vurderes som gode, både av tilhengere og tidligere motstandere av sammenslåing. Konklusjon Innholdet i sluttrapporten fra Asplan Viak gir, sammen med de 16 delutredningene, et godt grunnlag for innbyggerne i Gausdal, Lillehammer og Øyer til å gjøre seg opp sin egen mening om kommunesammenslutningsspørsmålet. Det bør også gi kommunestyremedlemmene tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne ta stilling til spørsmålet om det skal avholdes folkeavstemning eller ikke i møte 24. april. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret i Gausdal/Lillehammer/Øyer tar sluttrapporten for kommunestrukturprosjektet fra Asplan Viak, Ny kommunestruktur i Lillehammer-regionen? til etterretning. Side 15 av 21

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/00162 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0013/08 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Mariann Dannevig INTENSJONSERKLÆRING FOR EN EVETUELL SAMMENSLÅING AV GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Vedlegg: Utkast til intensjonserklæring (utsendt til videre bearbeidelse i partigruppene ultimo januar 2008) SAMMENDRAG: Kommunestyrene inviteres til å vedta forslag til intensjonserklæring som blir utarbeidet på felles kommunestyrekonferanse på Skei februar SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn I forbindelse med prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen, som altså dreier seg om å utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing av Gausdal, Lillehammer og Øyer til én kommune, er det vurdert som fornuftig å utarbeide et forslag til intensjonserklæring som eventuelt vil komme til anvendelse dersom de tre kommunene beslutter å slå seg sammen. Fakta Etter innspill fra konsulentfirmaet Asplan Viak har prosjektgruppa, som består av ordfører, varaordfører, opposisjonsleder, rådmann og hovedtillitsvalgt fra hver av de tre kommunene, utarbeidet et utkast til en intensjonserklæring. Asplan Viak har hatt rollen som prosessveileder for prosjektet, og har også utarbeidet tre delutredninger og sluttrapporten for prosjektet. I sluttrapporten, som også legges fram til behandling i de tre kommunestyrene 15. februar 2008, framheves følgende stikkord som viktige for debattfasen som prosjektet nå er inne i, etter at utredningsarbeidet er sluttført: Utarbeidelse av intensjonserklæring som grunnlag for innbyggerhøring Fastsetting av tidspunkt for innbyggerhøring (folkeavstemning) Informasjonsstrategi overfor ansatte og innbyggere. Identitetsbygging Uavhengig av om man er tilhenger eller motstander av en kommunesammenslutning, er det hensiktsmessig å ha avklart hvorfor og hvordan en eventuell sammenslåing skal finne sted; ikke minst når kommunestyrerepresentantene nå skal bidra i informasjonsarbeidet overfor innbyggerne. Side 16 av 21

17 Sak 0013/08 I henhold til sluttrapporten bør intensjonsavtalen inneholde flere elementer, f.eks. målsettinger og tidspunkt for sammenslutningen, nytt kommunesenter og gjerne også kommunenavn, bruk av eksisterende kommunehus, samt håndtering av evt. overtallige ansatte m. v. Det vises videre til intensjonserklæringen for Ølen/Vindafjord, som inneholder følgende punkter: 1. Hovedmål/delmål for kommunesammenslåingen 2. Kommunesenter 3. Kommunenavn 4. Hva kommunesenteret skal inneholde 5. Prinsipp for organisering av den nye kommunen 6. Tilsatte 7. Bruk av disponibel formue fra de to kommunene 8. Rådgivende folkeavstemning Foreliggende utkast til intensjonserklæring for Gausdal, Lillehammer og Øyer er bygget på denne malen. I tillegg har resultatene oppnådd ved sammenslåingen av Våle og Ramnes kommuner vært utgangspunkt for utforming av målene. Nevnte resultater er presentert i rapporten Re-effekter. Etterundersøkelse av sammenslutningen av Våle og Ramnes utført av Agenda Utredning og Utvikling for Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 fire år etter kommunesammenslutningen. Idéen bak dette er at resultater oppnådd ved andre kommunesammenslutninger vil være realistiske mål for en kommunesammenslutning også i vår region. Utkastet til intensjonserklæring er nå oversendt partigruppene med oppfordring til grundig gjennomgang og drøfting. Ordførerne skriver i brev til partigruppene datert : På felles arbeidskonferanse for de tre kommunestyrene februar er det satt av tid til felles debatt, men det er viktig at partiene gjør et grundig forarbeid, slik at det blir mulig å komme fram til et resultat som alle kan enes om. Vi regner med at det kommer innspill og endringsforslag. For å få til en så grundig og god prosess som mulig, oppfordrer vi derfor partigruppene til å gå grundig igjennom og drøfte utkastet på tvers av kommunegrensene før konferansen. Vi forventer at det enkelte parti på konferansens første dag presenterer regionalt gjennomdiskuterte endringsforslag, som så vil bli gjenstand for videre fellesdrøftinger på Skei. VURDERING: Siden endelig forslag til intensjonserklæring først vil foreligge etter grundige partivise drøftinger av utkastet lokalt, samt felles drøftinger på tvers av parti- og kommunegrenser på Skei i februar, er det ikke mulig å gjøre noen vurdering av forslaget i denne saksutredningen. Konklusjon Side 17 av 21

18 Sak 0013/08 Forutsatt at de tre kommunestyrene kommer fram til et forslag til intensjonserklæring de kan enes om i løpet av konferansen på Skei, anbefales at de tre kommunestyrene gjør likelydende vedtak fredag 15. februar. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret i Gausdal/Lillehammer/Øyer slutter seg til intensjonserklæringen utarbeidet av de tre kommunestyrene i fellesskap på Skei februar Intensjonserklæringen skal ligge til grunn ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune. 3. Intensjonserklæringen vil videre bli brukt som grunnlag for informasjon overfor innbyggerne i de tre kommunene fram til vedtak om en eventuell folkeavstemning i april 2008, og eventuelt i informasjonsarbeidet fram til folkeavstemningen. Side 18 av 21

19 Gausdal kommune 19 Ark.: A30 Arkivsaksnr.: 08/00158 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0014/08 Formannskapet Saksbehandler: Gjertrud Elisabeth Strømme UTLEIE PRIS FOR LYDUYTSTYR I GAUSDAL KULTURHUS Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det tilrås at kommunen tar en leiepris for bruk av lydutstyr i Gausdal Kulturhus. Leieinntektene dekker drift, slitasje og vedlikehold av lydutstyret. Det er Gausdal Kulturskole som koordinerer utlånet og som har ansvar for å holde orden på utstyret. Det opprettes en egen prosjektkonto til formålet. SAKSOPPLYSNINGER: Det har lenge vært behov for et komplett lydutstyr i Gausdal Kulturhus. Gausdal kulturskole samarbeidet med lokal lydprodusent, konsulent i lydproduksjon om innkjøp av lydutstyr til bruk for forestillinger og arrangementer i Gausdal Kulturhus. Innkjøpet hadde en kostnadsramme på kroner. Lydutstyret er til bruk for forestillinger og arrangementer i Gausdal Kulturhus. Det er Gausdal Kulturskole som koordinerer og har ansvar for utlån, orden og vedlikehold av utstyret. Odd Arne Holslien og andre lokale lydprodusenter samarbeider med kulturskolen om bruken av det. Det er ikke avsatt et eget vedlikeholdsbudsjett til formålet. For å dekke inn kostnader for drift og slitasje foreslås det å ta en marginal leiepris som dekker vedlikehold og skader på utstyret. VURDERING: Kulturskolen samarbeidet, med lokal aktør og profesjonell lydprodusent, om innkjøp av lydutstyr i Gausdal Kulturhus, høsten 07. Kulturskolen har utformet en egen kontrakt for utlån, laget sjekklister, merket alt utstyr og sørget for en skikkelig lagring av utstyret. Det er naturlig at kulturskolen, som har den faglige kompetanse i kommunen, er ansvarlig for utstyret. Som kompensasjon for arbeidet ønsker enheten å bruke utstyret kostnadsfritt. Kulturskolen samarbeider med Odd Arne Holslien og lokale musikkmiljø om bruk av utstyret. Som kompensasjon får Holslien benytte utstyret kostnadsfritt til eget formål. Det er dyrt å investere i et slikt lydanlegg. Det er mange deler som er forbruksmateriell og som regelmessing må byttes ut. Det er derfor viktig å ha et eget budsjett for vedlikehold av utstyret. Leieprisene er under gjennomsnitt for utlån. Side 19 av 21

20 Sak 0014/08 Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Leiepriser for utlån av lydutstyr i Gausdal Kulturhus kr pr dag for lokale aktører for kommersielle eksterne aktører 3. Gratis utlån for taleanlegg for utlån av bare høytalere, deler av anlegget. 5. Rabbat for ukes leie, tilnærmet 3,5 dags leie 6. Kulturskolen benytter anlegget uten kostnader som kompensasjon. 7. Lokal lydprodusent får mulighet til å låne utstyret til eget formål. Side 20 av 21