Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene 2015 2018 HSO i Drammen kommune
Sammendrag Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen. Med bakgrunn i denne utviklingen og ulike nye reformer, får kommunene en økende portefølje av oppgaver. Dette fordrer å tenke nytt, finne nye løsninger og å få nye løsninger nyttiggjort. Med bakgrunn i dette er denne digitaliseringsstrategien og tilhørende handlingsplan for Helse-, sosial og omsorgstjenestene er utarbeidet. Strategien konkretiserer hva som menes med velferdsteknologi, hvorfor slik teknologi bør tas i bruk og den gir et bilde av status og fokusområder. Handlingsplanen tar opp i seg disse fokusområdene og sier noe om mål, strategier og tiltak. 2
Innhold Sammendrag 2 Innledning 4 Hva er velferdsteknologi? 4 Hvorfor velferdsteknologi? 5 Status digitalisering og velferdsteknologi i Helse sosial og omsorgstjenestene 5 Fokusområder 6 Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene har følgende fokusområder: 6 1. Informasjon, opplæring og holdningsendring 6 2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser 7 3. Teknologi som virkemiddel 8 4. Arbeidsformer og tjenestedesign 9 5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger 10 3
Innledning Ved å integrere IT løsninger og velferdsteknologi i helse, sosial og omsorgstjenestene kan vi gjøre det mulig å gi tjenester til flere og sørge for tjenester med høy kvalitet i en fremtid med knapphet på helsepersonell. Det kan også danne grunnlag for nye og mer fleksible tjenester som møter innbyggernes behov for individuell tilpasning. Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene bygger på Digitaliseringsstrategi for Drammen kommune som har fokus på hvordan IT kan forenkle tilgangen til informasjon og tjenester og dermed bidra til at vi jobber smartere. Formålet med velferdsteknologi er at den tas i bruk for å understøtte gode og trygge tjenester. Bystrategien frem mot 2036 sier at Drammen skal være en foregangskommune innen velferdsteknologi. Det er vedtatt i budsjett- og økonomiplan 2014 2017 og 2015 2018 en satsning på og investering i velferdsteknologi, med målsetning om at velferdsteknologi skal være et integrert virkemiddel i tjenesten. Velferdsteknologi skal understøtte oppgaver og prosesser som brukere, pårørende og medarbeidere har nytte av. Vellykket implementering er ikke er et spørsmål om teknologiske løsninger alene, men i stor grad hvordan tjenesten innrettes for å nyttiggjøre seg teknologien. Hva er velferdsteknologi? Bruk av velferdsteknologi fører til økt selvstendighet og mestring og kan forebygge behov for mer omfattende tjenester. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferds teknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg) Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilke brukerbehov teknologien skal møte. 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Teknologi som skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. 2. Kompensasjons- og velværeteknologi. Teknologi som kompenserer for funksjonssvikt og teknologi som gjør hverdagslivet mer trygt, sikrere og mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. 3. Teknologi for sosial kontakt. Teknologi som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjon. 4. Teknologi for behandling og pleie. Teknologi som bidrar til at mennesker mestrer egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. 4
Hvorfor velferdsteknologi? Samveis er Helsedirektoratets logo og paraply for alle aktiviteter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Dagens tjenesteinnretning og omfang innen helse og omsorgstjenestene beskrives blant annet i NOU 2011-11 Innovasjon i omsorg som ikke bærekraftig med tanke på økonomi og tilgang på arbeidskraft. Utvikling av velferdsteknologiske løsninger må også ses i sammenheng med all annen utvikling av teknologi og løsninger innen alle bransjer og tjenester. Det som vil være sentralt innen Helse-, sosial og omsorgstjenester er å utvikle og ta i bruk teknologi som svarer til behovene. Behovene må ses i sammenheng med: Nasjonale reformer setter krav til fremtidens tjenester Endringer i alderssammensetning i samfunnet Nye yngre brukergrupper med andre behov og preferanser Disse behovene kan løses ved effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping. Velferdsteknologi sees på som et av flere virkemiddel i denne sammenhengen. Bakgrunnen for Drammen kommunes deltakelse er at HSO siden 2009 har deltatt i flere prosjekter knyttet til bruk av velferdsteknologi og har vært aktive i utprøving av nye løsninger. Forutsetning for kommunens involvering i prosjektene er at velferdsteknologi skal oppleves som nyttig for bruker, pårørende og ansatte. Digitalisering i HSO innebærer satsing på infrastruktur, velferdsteknologi, e-læring, styringsinformasjon og kommunikasjonsverktøy. Utviklingsenheten Skap gode dager har ansvar for å definere løp for implementering og organisering av prosjekter, gevinstrealisering, kompetansebehov og rutiner. Utprøving, utvikling og anskaffelser av velferdsteknologi koordineres fra Skap gode dager. Eksempler på hvem HSO samarbeider med om velferdsteknologi: SINTEF, Arena Helseinnovasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Lyse og EB, Safecall, D-IKT, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet, KS, KS KommIT, Universitetet i Agder, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, Senter for omsorgsforskning, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral, Vestregionen, andre kommuner Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Kåre Hagen, NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg Status digitalisering og velferdsteknologi i Helse sosial og omsorgstjenestene Drammen kommune deltar som en av 34 ressurskommuner i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Programmet er kalt Samveis og er i regi av Helsedirektoratet. 5
Fokusområder Fokusområdene i digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene er basert på nasjonale og lokale føringer. Til hvert område er det knyttet mål, strategier og tiltak. Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene har følgende fokusområder: 1. Informasjon, opplæring og holdningsendring 2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser 3. Teknologi som virkemiddel 4. Arbeidsformer og tjenestedesign 5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger 6
1. Informasjon, opplæring og holdningsendring Velferdsteknologi er etter hvert et kjent begrep, men mange trenger mer kunnskap om muligheter, produkter og løsninger som kan tas i bruk. Det er stor bredde i begrepet velferdsteknologi. Det kan dekke alt fra enkle produkter som brukeren selv kan anskaffe, via smarthusteknologi til avanserte tekniske hjelpemidler som kommuniserer med omverdenen. Stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, slår fast at kommunene har et ansvar for å drive informasjonsarbeid for innbyggerne. Dette gjelder rådgivning om tilgjengelig teknologi for privatmarkedet, tilskudd og søknadsordninger via andre aktører som eksempelvis Husbanken og NAV hjelpemiddelsentral og velferdsteknologi som kan leveres som hjelpemiddel eller del av en kommunal tjeneste. Drammen kommunes Temaplan for helse, sosial og omsorg sier også at det skal gis informasjon om ordninger for boligtilpasning og tilrettelegging for etablering av ny teknologi i eget hjem. Mål Strategi Tiltak Innbyggere og medarbeidere i Drammen kommune benytter digitale løsninger og velferdsteknologi for å fremme trygghet, mestring og aktivitet Kompetentgjøre innbyggere, samarbeidspartnere og medarbeidere Løpende oppdatert oversikt over tilgjengelig teknologi Formidle mulighetene som ligger i velferdsteknologi Etablere arenaer for demonstrasjon og utprøving, både et fast sted og i ordinær virksomhet Gi opplæring som trygger brukerne og medarbeidere i å bruke teknologi Ta i bruk nye og digitale læringsformer Dele og reflektere over bruker og medarbeidererfaringer 7
2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser Ved innføring av velferdsteknologi vil behovet for sikker drift øke. Det er nødvendig å vite at teknologien virker til enhver tid og at alarmer og kommunikasjon ivaretas på en sikker måte. Dette krever døgnkontinuerlig overvåking og oppfølging. Sikker drift innebærer også at det foreligger system for brukerstøtte og beredskap, og at personvern ivaretas. Ved innføring av teknologi stilles det også krav til ny kompetanse i helse og omsorgstjenestene og et tettere samarbeid mellom teknisk personell og helsepersonell. Infrastruktur er en sentral faktor i skalering av velferdsteknologi. Med infrastruktur menes i denne sammenhengen den tekniske infrastrukturen som fiberlinjer, nettilgang og oppbygging av systemer. Mange løsninger skal kunne kommunisere med omverdenen enten via varsel, tale eller bildeoverføring. Det stilles også krav til at denne kommunikasjonen i stor grad må være sikker. Mål Strategi Tiltak Infrastruktur ligger til rette for implementering av velferdsteknologi Effektive digitale løsninger som setter innbyggerne i stand til å komme i kontakt med helse, sosial og omsorgstjenesten Drammen kommune anvender tekno logi som er brukervennlig, sikker og effektiv Velferdsteknologi og digitale arbeidsverktøy understøtter arbeidsprosesser, øker kvalitet i tjenesten og frigjør tid til brukerkontakt Internettilgang til alle Digitalt innbyggerkontakt og gode selvbetjeningsløsninger Velferdsteknologi som tas i bruk i stor skala skal være utprøvd og driftssikker Etablere systemer og løsninger sørger for at medarbeidere har rett informasjon til rett tid (beslutningsstøtte, kvalitet og effektivitet) Utbygging av trådløse nett til alle tjenestesteder Kartlegging av internettdekning hos innbyggerne og dialog med leverandører av internett og mobilnett Delta aktivt i sentral gjennomføring av Rett på Nett og SvarUT Utføre risikovurderinger av ulike teknologiske løsninger Rutiner for dokumentasjon, beredskap og oppfølging Utbredelse av hensiktsmessige digitale arbeidsverktøyr 8
3. Teknologi som virkemiddel De fleste ønsker å bo hjemme og være selvstendige i eget liv. En måte å møte dette behovet på er å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. En forutsetning er at teknologien oppleves som nyttig og trygg. Helse direktoratet skriver i Fagrapport om implementering av velferdsteknologi at et av områdene kommunene har et særskilt ansvar for er en tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologi inngår. Mål Strategi Tiltak Innbyggerne i Drammen kommune opplever at velferdsteknologi bidrar til selvstendighet i eget liv der de bor Start smått skaler raskt Forbedret tilgang på hjelpemidler Rett teknologi til rett person Velferdsteknologi prøves ut i småskala, med utvidelse av løsninger som gir gevinster f or brukerne og tjenesten Bidra til økt informasjon om og tilgjengelighet på tekniske hjelpemidler Kartleggingsverktøy for å avdekke brukernes individuelle behov Samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral og leverandører for tilpasset teknologi til den enkelte 9
4. Arbeidsformer og tjenestedesign Innføring av velferdsteknologi bør skje parallelt med endringer i organisering og innretning av tjenestene. For å hente ut gevinster av velferdsteknologi bør det også foretas endringer i hvordan tjenestene arbeider og leverer tjenester. Helsedirektoratet anbefaler (2014) at alle norske kommuner kommer i gang med planleggingen av overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Det legges vekt på at denne overgangen bør være ferdigstilt innen utgangen av 2018. Bakgrunnen er nedbyggingen av det analoge telenettet. Ved overgang til digitale løsninger anbefaler Helsedirektoratet at kommunene ivaretar hele kommunikasjonskjeden rundt trygghetsalarmer. Det pekes også på mulighetene som åpner seg for å ta i bruk andre teknologiske løsninger som kan sende varsel til tjenesten. Helsedirektoratet har varslet at de i løpet av 2015 vil komme med anbefalinger til hvordan kommunene bør organisere alarmmottak fra digitale trygghetsalarmer og velferdsteknologi. Det foregår arbeid på nasjonalt nivå med å ta frem anbefalinger til standarder og IT-arkitektur. En av disse er at Norge skal benytte Continua som rammeverk for arkitektur og standarder til datautveksling mellom velferdsteknologiske løsninger og nasjonale IT-komponenter. For å hjelpe kommuner og næringsliv med tilpasning til anbefalingen opprettes Continua Service Center Norway i 2015. «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering» Dorthe Kusk, Region Syd-Danmark (2010) Mål Strategi Tiltak Tydelig og uttalt organisering av arbeidet knyttet til digitalisering og velferdsteknologi Velferdsteknologi er implementert som en del av tjenesten Overgang fra analoge trygghetsalarmer til digitale trygghetstjenester er gjennomført Trygg bruk av teknologi for innbyggerne gjennom døgnkontinuerlig oppfølging av teknologiske løsninger Alle løsninger som skaleres er avklart i forhold til: Gevinstrealisering Finansiering Anskaffelsesprosess Arbeidsformer Tjenestedesign Løsninger i tråd med gjeldende nasjonale anbefalinger og standarder Etablere system for håndtering av varsler og overvåking av teknologi Tydeliggjøre myndighet og ansvar fra overordnet nivå og ut i organisasjonen Politisk avklaring på valg av løsninger og finansiering av drift Ta i bruk verktøy for gevinstrealisering Gjennomføre innovative anskaffelser Tildeling og evaluering av teknologiske løsninger som del av tjenesteforløp Det settes ned prosjekt med formål å etablere digitale trygghetstjenester Utrede mottakssenter for Drammensområdet 10
5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger Det er behov for kunnskap om hva som fremmer og hemmer bruk av velferdsteknologi, og hva som oppleves nyttig både for brukere, pårørende, medarbeidere og kommunens ledelse. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi legger vekt på at kommunene skal ta ansvar for en pådriverrolle i utviklingsarbeid. Mål Strategi Tiltak Kunnskap styrker aktørene i tjenesten og bidrar til næringslivsutvikling Helse, sosial og omsorgstjenesten aktiverer og nyttiggjør seg av kunnskap Drammen kommune skal støtte opp om forskning og utvikling knyttet til digitalisering, velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon HSO er oppdatert på utvikling innen digitalisering og velferdsteknologi og sikrer læringsutbytte Videreføre og videreutvikle samarbeid med etablerte og nye partnere Trippel helix, flerpartssamarbeid med utdanningsinstitusjoner, forsknings og kompetansemiljøer og lokalt næringsliv Delta i prosjekter for å utvikle gode løsninger og tjenester Følgeforskning i utvalgte utprøvinger og prosjekter Aktivt oppsøke foregangsmiljøer nasjonalt og internasjonal 11
www.drammen.kommune.no Skap gode dager Adresse: Wergelandsgate 13, 3019 Drammen E-post: skapgodedager@drmk.no Telefon: 415 88 170 12