Deres ref.: Arkivnr.: 461.3 Vår dato: 19/1-12 Inspeksjon ved Tine SA avd. Nærbø Dato for inspeksjonen: 8 desember 2011 Rapportnummer: 2011.001.I.FMRO Saksnr.: 2011/11355 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Stig Hove Kirsten Undheim Øfsteng Tommy Svaasand Trond Eikeland Gunnar Geelmuyden Fra Fylkesmannen i Rogaland: Kristian Solberg Margareta Skog Resultater fra inspeksjonen Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket ved inspeksjonen hos Tine SA avd. Nærbø den 8/12-11. Det ble avdekket 1 avvik og gitt 6 anmerkninger under inspeksjonen. Manglende tømming og funksjonalitet av fettutskiller (Avvik). Manglende innsending av redegjørelse for bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Bedriften måler ikke mengden eller temperaturen på kjølevann som slippes ut. Det er tilsynelatende stor forskjell på forbrukt mengde vann og den mengde som slippes ut til avløpssystemet. Det blir ikke registrert maksimale vannmengder til avløp. Det savnes et bredere spekter analyser i den årlige rapporteringen i Altinn. Internkontrollsystemet har mangler. Avvik og anmerkninger er nærmere beskrevet fra side 3 og utover i rapporten. Oppfølgingen etter inspeksjonen er nærmere beskrevet på side 6 Marit Sundsvik Bendixen Ass. fylkesmiljøvernsjef Kristian Solberg Senioringeniør 1
1. Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr. (underenhet): 973158007 Eies av: 947942638 Besøksadresse: Torlandsveien 1, 4367 NÆRBØ Telefon: 51 79 14 00 Bransjenr. (NACE-kode): 15.51 E-post: firmapost@tine.no Kontrollert anlegg Navn: Tine SA avd. Nærbø Anleggsaktivitet: Besøksadresse: Torlandsveien 1, 4367 NÆRBØ Næringsmiddelindustri, meieri Postadresse: Pb. 263, 4367 NÆRBØ Risikoklasse: 3 Kommune: Hå Tillatelse gitt: 9/7-10 Sist kontrollert: 1992 Tillatelse sist oppdatert: 9/7-10 2. Bakgrunn for inspeksjonen Fylkesmannen gjennomfører rutineinspeksjoner ved bedrifter i Rogaland. Inspeksjonene omfatter bedrifter med tillatelse etter forurensningsloven og bedrifter som omfattes av forskrifter. Bedrifter med tillatelse skal kontrolleres jevnlig av Fylkesmannen. Kontrollfrekvensen er avhengig av hvilken risikoklasse det enkelte anlegget er plassert i. Inspeksjoner blir også gjennomførte som en del av landsdekkende tilsyn ved utvalgte bransjer. Inspeksjonen 8. desember 2011 av TINE SA avd. Nærbø i Hå, ble gjennomført som jevnlig kontroll for å kontrollere om gjeldende krav fastsatt i, eller i medhold av forurensningsloven, overholdes. Inspeksjonen ble varslet skriftlig 7/11-11. Inspeksjonstema Hovedtema for kontroller og revisjoner vil være å vurdere om rammer og krav i bedriftenes tillatelser blir fulgt opp, HMS og hvordan bedriftene følgjer opp forurensningslovverket. Inspeksjoner vil også omfatte gjennomgang av årsrapporter som viser bruk av råstoff, produserte mengder, vannforbruk, målinger og utslippskontroll. Ved slike tilsyn kan det også være aktuelt å se nærmere på internkontroll, risikovurdering, styring av ytre miljø, og det er aktuelt å snakke med de personene som håndterer dette. Ved tilsyn er det aktuelt å inspisere de fysiske anleggene. Ved denne inspeksjonen ble det fokusert på: Verifikasjon av tillatelsen mht. utslipp til vann Tilpassing til IPPC-direktivet og til BAT for bransjen. Internkontroll, risikovurderinger, beredskap og avviksbehandling. Rutiner for valg og bruk av kjemikalier Håndtering av avfall samt farlig avfall. Planer for avslutning av driften. Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. 2
Definisjoner Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i, eller i medhold av, lov (f. eks. brudd på krav i forurensingsloven, forskrifter hjemlet i forurensingsloven eller vilkår fastsatt i tillatelse etter forurensingsloven). Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. 3. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for inspeksjonen var: lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med underliggende forskrifter (avfallsforskriften og forurensingsforskriften) forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrifter (produktforskriften) virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften og til forhold av betydning for helse/miljø/sikkerhet tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven gitt 9/7-10 produktdokumentasjon skriftlig kommunikasjon pr. brev eller e-post med bedriften. 4. Avvik Vi fant følgende avvik under inspeksjonen: Avvik 1 Manglende tømming og funksjonalitet av fettutskiller. Avvik fra: - Tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven, pkt. 2.3 og 3.2.2. I tillatelsen er det presisert at all forurensning fra bedriften, herunder utslipp til vann, isolert sett er uønsket. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig, uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg., uttrykkelig er satt grenser for. Dette innebærer bl.a. å sørge for optimal drift av renseinstallasjoner, og det skal eksistere driftsmessige rutiner og utføres tiltak for å redusere utslipp av partikler og organisk stoff. Fettutskillerens volum er på ca. 40 m 3 og overflaten ca. 17-18 m 2. Første kammer utgjør ca 3/5 av hele utskilleren. Dette innebærer at oppholdstid i første kammer på ca. 25 min. og at overflatebelastningen er ca. 5,5 6,0 m/t. Ved gjennomsnittlig tilført mengde avløpsvann på 60 m 3 /t, og uten for høye temperaturer på avløpsvannet, vil dette normalt representere god kapasitet. Utskilleren var preget av tykke lag hardt fett, noe som tyder på manglende tøm- 3
ming. Manglende tømming av første kammer fører til redusert oppholdstid/kapasitet. Fett vil lett dras med til nedstrøms kamre. Det ble også observert tilsvarende fettlag i de neste 2 kammer, noe som tyder på manglende utskilling i første kammer. Det ble også observert flytende partikler i utløpskummen, noe som trolig skyldes manglende utskilling og fjerning av oppsamlet fett. Manglende tømming bekreftes i e-post 12/1-12. Fettutskillerens uforming er noe ukonvensjonell og ser i utgangspunktet ut til å være utformet som en større slamavskiller med mulighet for tilbakeholdelse av flyteslam. Det trengs dokumentasjon fra en uavhengig part på størrelse og utforming, og det må især legges vekt på å dokumentere passasjene mellom de ulike kamre og muligheter for fettutskilling og eventuelt forbedret fettutskilling. 5. Anmerkninger Følgende forhold ble anmerket under inspeksjonen: Anmerkning 1 Bedriften har ikke sendt inn redegjørelse for bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Det skal eksistere driftsmessige rutiner, og det skal utføres tiltak for å redusere utslipp av partikler og organisk stoff. Tiltakene skal så langt teknisk og økonomisk mulig samsvare med tiltak anbefalt i referansedokument (BREF) knyttet til BAT for meieribransjen. Forholdet til IPPC-direktivet, og at BAT skal implementeres i bedriften, er gitt stor plass i vedtaket og tillatelsens pkt. 3.2. og 8, jf. også Internkontrollforskriften 5-2, pkt. 6 og 7. Aktuelle BAT-tiltak vil være avgjørende for å redusere utslipp. Siden det ikke er satt krav om bruk av sil på avløpsvannet, vil andre interne tiltak være desto viktigere. I vedtaket om tillatelse ble det derfor satt frist for å sende inn IPPC-redegjørelse til 1/11-10. Dersom tiltak ikke lot seg gjennomføre, skulle dette begrunnes. Imidlertid har meieriet, ved siden av kontrollplan for avløp, jevnlige kvalitetsmøter der det fokuseres på tiltak for å redusere utslipp, og for å forbedre interne prosesser. Meieriet har god oversikt over avløpsnettet og utslippsforhold. Energimessig har det skjedd overgang til bruk av gass, det er mål om stadig lavere spesifikt energiforbruk, økt bruk av varmepumper, og overskuddsenergi blir benyttet til fjernvarmeformål. Meieriet opplyser også at flytting til nytt meieribygg vil representere en fullstendig overgang til en mer miljøvennlig og IPPC-tilpasset drift. Det arbeidet som ble presentert ved tilsynet, oppveier til en viss grad en skriftlig dokumentasjon av BAT-tiltak og planer for slike. Men det savnes likevel en skriftlig redegjørelse. Anmerkning 2 Bedriften måler ikke mengden kjølevann som slippes ut eller temperaturen på kjølevannet. Meieriet har tillatelse til utslipp av kjølevann på 1 m 3 /t, jf. tillatelsens punkt 3.1.1, og det er satt temperaturbegrensninger, jf. tillatelsens punkt 3.4. Det er ikke rapportert om uheldige effekter pga. kjølevannsutslippet, men i forhold til å vite hva som slippes ut til hvilke tidspunkt, og i forhold til vannbalanser rundt meieriet, vil det være viktig å få klarhet rundt kjølevannsutslippet. Meieriet selv opplyser at kjølevann bare slippes ut om sommeren, og at det utenom dette brukes på annen måte. 4
Anmerkning 3 Det er tilsynelatende stor forskjell på forbrukt mengde vann og den mengde som slippes ut til avløpssystemet. Eksempelvis viser tall for vannforbruk og fra egenrapporteringen, at det i 2010 ble målt inn over 720 000 m 3 vann fra innkjøp og egen kilde, mens det ble målt et utslipp på ca. 380 000 m 3. Det var noe uklart hvorfor det var så store forskjeller, men meieriet mente at inndampingsprosesser kunne bidra til redusert avløp. Imidlertid kan dette også skyldes feil på vannmålere, feil ved avløpsmålingene, feilkopling av avløp omkring målepunktet eller bruk av vann til andre formål. Når forskjellene er så store, er det viktig å få klarhet i hva dette skyldes og dokumentere det skriftlig. Anmerkning 4 Det blir ikke registrert maksimale vannmengder til avløp. Mengden avløpsvann måles automatisk. Det blir registrert totale mengder pr. døgn og målingene blir brukt til vannføringsproporsjonal prøvetaking. Tillatelsen setter ikke krav til maksimalt timeutslipp, men det vil være viktig å dokumentere hvordan avløpsmengden varierer, virkemåten til utjevningstanker, og i hvilken grad avløpstopper kan overskride rensekapasitetene. Anmerkning 5 Det savnes et bredere spekter analyser i den årlige rapporteringen i Altinn. Tillatelsen setter krav om at bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft og vann. Målingene skal utføres slik at de blir representative for de faktiske utslippene fra bedriften på årsbasis og for perioder med størst aktivitet. De skal sikre og dokumentere at gjeldende krav i tillatelsen og relevante forskrifter blir etterlevd. Det er vanlig at forurensingsmyndigheten stiller krav om at det utredes og sendes inn program for prøvetaking og analyser. Programmet skal reflektere bedriftens utslipp og det settes som regel krav om analyser av fosforfraksjoner, nitrogenfraksjoner og suspendert stoff i tillegg til organisk stoff. Det er ikke satt krav om innsending og tidsfrist for innsending i tillatelsen, og det er bare stilt krav til maksimale utslipp av organisk stoff (BOF/KOF). Likevel vil det være viktig å dokumentere hva utslippene er og analyseprogrammet må tilpasses dette. Anmerkning 6 Internkontrollsystemet har mangler. Selv om meieriet har satt i verk tiltak og gjør dette fortløpende, var det likevel manglende kunnskap om hva en BREF (BAT- Reference Document) er. Slike dokument er grunnleggende styringsdokument for de BAT-tiltak som det er aktuelt å implementere ved bedrifter og er den operative delen av IPPC-regelverket, jf. Internkontrollforskriften 5. 5
I utgangspunktet blir fettutskilleren tømt en gang pr. måned, men høsten 2011 har det vært manglende tømming. Det blir forklart at dette skyldes sykdom ved personellet som skal stå for tømmingen. Tømming av fettutskilleren er en avgjørende faktor for virkemåten til fettutskilleren og oppgaven vil omfattes av Internkontrollforskriftens 5, pkt. 5. 6. Andre forhold Meieriet har eksistert en tid, blitt bygget om en rekke ganger, og har hatt varierende prosesser og produksjoner. Trass i mange anmerkninger, gir bedriften et godt inntrykk av avfallshåndtering, energihåndtering, risikovurderinger og optimaliserende tiltak. Måten avløpsprøver blir tatt på og følges opp på ved overskridelser, er forbilledlig. Bedriften har utarbeidet ledningskartverk. Det ble forklart at dette er på skissestadiet. Det er viktig at dette blir et dokument som viser sammenhengen mellom alle kummer, tanker og avløpsledninger med materialer og dimensjoner. Slik dokumentasjon vil være viktig ved forestående nedlegging av driften. 7. Miljørisiko ved nedlegging Fylkesmannen mottok 28. september 2011 en handlingsplan for utfasing av produkt og avfall som kan føre til forurensing av ytre miljø. Planen er resultat av kravene i tillatelsen etter forforurensingsloven pkt. 5 og brev fra Fylkesmannen 23. mai 2011om nedleggingsprosedyrer. Det var varslet at planen ville bli tema ved tilsynet. Planen ble kort gjennomgått. Denne planen er et godt grunnlag for å identifisere tiltak ved nedlegging, men må omarbeides til en rapport som viser hva som skjedde med det enkelte objekt etter nedlegging. F. eks. må det forklares hvilket firma som tok hånd om de forskjellige typene avfall. Fullstendig ledningskartverk kan legges ved rapporten. Innsatsstoff som ikke er avfall, kan benyttes videre andre steder. Det forutsettes at det lages dokumentasjon på disponeringsmåten. Andre stoff, for eksempel fyringsoljer, kan forbrukes. Stoff som ikke skal brukes videre som innsatsfaktorer, må disponeres slik det blir anbefalt i databladene. Eksempelvis er kjølekjemikalier stoff som ikke skal tømmes i kloakken. I Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11, vedlegg 1 og underkapittel 14, blir slike stoffer definert som farlig avfall. 8. Oppfølging etter kontrollen Tillatelser, forskrifter og lovverk setter selvbærende krav til bedrifter. Dersom det oppstår avvik i forhold til regelverket, vil dette være brudd på rammevilkårene som bedriften plikter å holde seg innenfor. Bedriften plikter i utgangspunktet å rette avvik snarest uten at for eksempel forurensingsmyndighetene må sette krav om dette. Dersom det ved tilsyn blir avdekket avvik, blir dette kommentert tilbake til bedriften. Det vurderes som rimelig at bedriften innen 25. 03. 2012 bekrefter skriftlig at forholdene er brakt i orden og gjør rede for de tiltak som er gjennomført for å rette avvikene. Dersom bedriften ikke klarer å rette avvikene innen denne fristen, kan den alternativt gjøre rede for årsaken og oversende en tidfestet handlingsplan for retting av disse innen samme frist. Det er også ønskelig at bedriften forklarer hvordan merknader blir fulgt opp. 6
9. Forventninger til bedriftens tilbakemelding Avvik1 Det forventes at fettutskilleren tømmes tilstrekkelig ofte og at det sendes inn dokumentasjon på tømming og skjerpede rutiner. Det forutsettes også at det sendes inn dokumentasjon på fettutskillerens utforming og funksjonsmåte. Dersom utskilleren ikke fungerer som tiltenkt, må det redegjøres for forbedringstiltak som iverksettes. Anmerkning 1 Det forventes at meieriet summarisk går gjennom de mest aktuelle BAT-tiltak for å vurdere i hvilken grad de kan være aktuelle for implementering. Dersom de ikke brukes, må dette begrunnes. Anmerkning 2 Det forventes at meieriet vurderer mulighetene for å logge temperatur og mengde på eventuell kjølevannsutslipp, og eventuelt iverksetter dette. Anmerkning 3 Det forventes at meieriet grundig vurderer vannmålere, avløpsmålingene, feilkopling av avløp omkring målepunktet og vurderer om vann brukes til andre formål. Ved feilmålinger må det vurderes å korrigere tidligere oppgitte verdier. Anmerkning 4 Det forventes at meieriet vurderer mulighetene for å logge øyeblikksverdier ved dagens form for avløpsmåling. Anmerkning 5 Det forventes at meieriet relativt umiddelbart iversetter prøvetaking som avdekker bedriftens bidrag av fosfor, nitrogen og suspendert stoff til avløpssystemet, i tillegg til de parametrene som blir undersøkt i dag. Det forventes at det for hver måned fram til nedlegging blir tatt en blandprøve over en uke eller hele måneden, som blir analysert for disse parameterne. Resultatene skal rapporteres for seg selv og rapporteres i Altinn som analyseverdier for 2012. Anmerkning 6 Det forutsettes at slike rutiner raskt implementeres. 10. Offentlighet i forvaltningen Denne rapporten vil være tilgjengelig for offentligheten via Fylkesmannens postjournal på www.fylkesmannen.no (jf. offentleglova). Kopi av rapporten sendes også til: Hå kommune IVAR IKS Tines SA hovedkontor Sør 7