Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 11 FA-S11, TI-&13 13/713 13/7324 Jan Inge Helmersen 31.10.2013 Høringsuttale regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 13.11.2013 068/13 Kommunestyret 27.11.2013 061/13 Kommunestyret 25.06.2014 036/14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal Formannskap gir følgende uttale: Konsesjonssøknaden fra Miljøkraft Hattfjelldal AS om å bygge Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune anbefales. Ut fra forelagte alternativ anbefales A. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak blir en del av vilkårsettingen. Likeledes krav til minstevannsføring. Hattfjelldal kommune krever høyeste sats ved beregning av konsesjonsavgift m.m. Formannskapet vil med bakgrunn i gjeldende Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal 2006-2018 peke på følgende forhold: Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innefor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. I forhold til kommuneplanens arealdel er planlagt kraftstasjon lokalisert til LNFR sone 2, med adgang til spredt bebyggelse. Kommunen er pr. nå ikke kjent med andre lokale interesser i området. Kommunen forutsetter at hensynet til grunneiere og eiere av fallrettigheter blir ivaretatt gjennom erstatninger for eventuelle ulemper de blir påført. Arbeidet med utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger starter umiddelbart. Kommunen vil som del av slik avtale kreve at det ytes økonomiske ytelser til et næringsfond. Ordfører leder forhandlingsutvalg. 13.11.2013 Formannskapet Møtebehandling: Forslag på ny innstilling:
Side 2 av 11 Saken sendes til kommunestyret for endelig uttalelse. Formannskapet ønsker at utbygger gjennomfører orienteringsmøte møte i Åkervik samt orienterer kommunestyret om utbyggingen. Forslag på innstilling enstemmig vedtatt. FS-068/13 Vedtak: Saken sendes til kommunestyret for endelig uttalelse. Formannskapet ønsker at utbygger gjennomfører orienteringsmøte møte i Åkervik samt orienterer kommunestyret om utbyggingen. 27.11.2013 Kommunestyret Møtebehandling: Forslag fra Asgeir Almås om å utsette saken. Forslag om at saken utsettes er enstemmig vedtatt. KS-061/13 Vedtak: Saken utsettes. 25.06.2014 Kommunestyret Møtebehandling: Terje Daleng ber om å få sin habilitet vurdert fordi han er styremedlem i Miljøkraft Hattfjelldal AS. Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven 6 første ledd. Det var ingen vararepresentanter til stede for å delta under behandlingen i saken. Rådmannens innstilling vedtatt mot 2 stemmer. KS-036/14 Vedtak: Konsesjonssøknaden fra Miljøkraft Hattfjelldal AS om å bygge Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune anbefales. Ut fra forelagte alternativ anbefales A. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak blir en del av vilkårsettingen. Likeledes krav til minstevannsføring. Hattfjelldal kommune krever høyeste sats ved beregning av konsesjonsavgift m.m. Formannskapet vil med bakgrunn i gjeldende Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal 2006-2018 peke på følgende forhold: Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innefor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet.
Side 3 av 11 I forhold til kommuneplanens arealdel er planlagt kraftstasjon lokalisert til LNFR sone 2, med adgang til spredt bebyggelse. Kommunen er pr. nå ikke kjent med andre lokale interesser i området. Kommunen forutsetter at hensynet til grunneiere og eiere av fallrettigheter blir ivaretatt gjennom erstatninger for eventuelle ulemper de blir påført. Arbeidet med utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger starter umiddelbart. Kommunen vil som del av slik avtale kreve at det ytes økonomiske ytelser til et næringsfond. Ordfører leder forhandlingsutvalg. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 26.06.2014 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 4 av 11 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 29.04.2014 78800 Orienteringmøte/folkemøte angående Stikkelvika kraftverk Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 13 I 28.04.2014 Flåhagen, Andersen SV: Befaring Stikkelvika kraftverk Ellen 14 U 29.04.2014 Flåhagen, Andersen SV: Befaring Stikkelvika kraftverk Ellen; Skjærvik, Stian 11 U 29.04.2014 Flåhagen, Andersen Ellen; Skjærvik, Stian SV: Befaring Stikkelvika kraftverk Oppsummering av saken: Miljøkraft Nordland AS har søkt om konsesjon for regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk. Hele det omsøkte tiltaket ligger i Hattfjelldal kommune. NVE som konsesjonsmyndighet har sendt tiltaket ut på høring og det er anledning for kommunen å gi uttale. Saksopplysninger: Miljøkraft Nordland AS har søkt om konsesjon for regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk. Hele det omsøkte tiltaket ligger i Hattfjelldal kommune. NVE som konsesjonsmyndighet har sendt tiltaket ut på høring og det er anledning for kommunen å gi uttale. Nedenfor er det sakset deler av høringsbrevet fra NVE. Det omsøkte tiltakets omfang er kort beskrevet:
Side 5 av 11 Selve søknaden til NVE lyder som følger: Søknad om konsesjon for bygging av Stikkelvika kraftverk Miljøkraft Hattfjelldal AS ønsker å utnytte vannfallet i Stikkelvikelva i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke til kraftproduksjon, og søker herved om følgende tillatelser: I II III Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: - å bygge Stikkelvika kraftverk - å utnytte tilsiget i Stikkelvikelva i fallet mellom kote 718 og kote 385 Etter lov om vassdragsreguleringer, jf. 2, om tillatelse til: - å regulere Kjerringvatnet mellom LRV på kote 716,5 og HRV på kote 719 Etter energiloven om tillatelse til: - bygging og drift av Stikkelvika kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden. (Dersom det ikke oppnås enighet) IV Etter oreigningslova jf. 2, nr 51: - Om samtykke til ekspropriasjon av manglende rettigheter dersom det ikke oppnås minnelig avtale mellom søker og rettighetshaver. Under kap. 1.1 beskrives søkeren slik: Miljøkraft Hattfjelldal AS(MKH) ble stiftet i 2007 som et heleid datterselskap av Miljøkraft Nordland(MKN) som ble stiftet i 2001 av Øijord og Aanes AS (60 %) og Statskog SF (40 %). Høsten 2007 solgte Statskog sine eierandeler til Øijord & Aanes. Fra høsten 2007 eies MKN 100 % av Øijord & Aanes AS. Formell søker for Stikkelvika kraftverk er Miljøkraft Nordland AS. Vurdering: Det fremgår at det er søkt om 2 alternativ. A og B. Alternativ B er uten regulering av Kjerringvatnet. Alternativ A er hva det søkes om primært. NVE sin forventning til kommunen som høringsinstans er som følger: Kommunen bør gi begrunnede synspunkter på om planene bør gjennomføres, ev. valg av alternativ. Vi ber kommunen informere om hvorvidt kjente alternative interesser (for eksempel landskap, friluftsliv, fisk og vilt) blir berørt av tiltaket, og ev. andre forhold som kan få betydning
Side 6 av 11 for gjennomføringen. NVE ønsker også forslag til vilkår eller avbøtende tiltak som kan redusere ev. skader ved gjennomføringen av planene. NVE forventer at kommunen omtaler forhold knyttet til kommuneplanen og andre kommunale planer. Det søkes primært på alternativ A, sekundært alt. B. Mellom alternativene er det en differanse på 4 GWh. Det finnes også et 0-alternativ, -det vil si ingen utbygging. I telefonsamtale den 04.11.13 med representant for søker, Tore Rafdal kom det fram at de har god kontakt med fallrettighetshaverne. Ola Aakerviks etterlatte og Statskog. Videre nevnte han at de ser på planer for et landbasert oppdrettsanlegg ved utløpet av kraftstasjon. Dette sammen med oppdrettsmiljø. I tillegg til søknaden som er gjengitt foran følger det konsekvensutredning for flere tema. Miljørapporten er utarbeidet av Grønn kompetanse. Som tilleggsundersøkelse har Sweco Grøner As utarbeidet en verdi- og konsekvensvurdering av omsøkte tiltakets virkning på lav og mosefloraen langs elva, samt på vegetasjonen og karplantefloraen. I hovedrapportens kap. 3, pkt. 3.17 samlet vurdering er følgende sammenstilt i tabellform: Tema Konsekvens Søker/konsulent sin vurdering Vanntemp.,is og lokalklima ubetydelig Konsulent Ras, flom og erosjon ubetydelig konsulent Ferskvannsressurser Ubetydelig konsulent Grunnvann Ubetydelig Konsulent Brukerinteresser Liten negativ konsulent Rødlistearter Ubetydelig Konsulent Terrestrisk miljø Middels negativ Konsulent Akvatisk miljø Liten negativ Konsulent Landskap og INON Middels negativ Konsulent Kulturminner og kulturmiljø Ubetydelig/liten negativ Konsulent Reindrift Middels/stor negativ Konsulent Jord og skogressurser Ubetydelig/liten negativ Konsulent Oppsummering Liten negativ konsulent Verdsettingen er gjort med bakgrunn av Statens vegvesen håndbok 140
Side 7 av 11 Konsekvensutredningen bygger på Statens Vegvesens Håndbok 140 om konsekvensanalyser, dvs. i stor grad den del av metodikken som omfatter ikke-prissatte konsekvenser. I tillegg er prissatte konsekvenser vurdert der det kan tallfestes hvordan prosjektet vil påvirke samfunnsøkonomi og samfunnet for øvrig. De ikke-prissatte konsekvensene er utledet på grunnlag av vurderinger av verdi og påvirkning/omfang. Verdien er uttrykk for hvor viktig og verdifullt et område eller tema er i seg selv. Påvirkning/omfang er uttrykk for hvor store endringer tiltaket vil medføre for vedkommende område eller tema. Konsekvensutredningen skal klarlegge de viktigste konsekvensene ved å bygge det omsøkte kraftverk. Nedenfor er gjengitt hva de ulike utbyggingsalternativer er kostnadsberegnet til. Hentet fra tabell 2-12. Kostnader for hovedpostene for alle alternativer og kraftverk (prisnivå 01.01.2008). Stikkelvika kraftverk Alt A, Mill. NOK Alt B, Mill. NOK Overføringsanlegg, magasin 0,0 0,0 Reguleringsanlegg,dam,terskel,inntak 1,4 1,8 Driftsvannveier 19,8 22,0 Kraftstasjon,bygg,rigg 3,6 7,3 Kraftstasjon, maskin,elektro 15,5 25,3 Transportanlegg,anleggskraft 1,6 1,6 Linjetilknytning,linjer,kabler 8,3 10,5 Tiltak,landskapspleie,miljøtiltak 0,1 0,1 Uforutsett 4,8 6,3 Planlegging administrasjon 5,0 6,4 Erstatninger,tiltak,erhverv,etc 0,2 0,3 Finansieringsutgifter (middel/år) 3,5 4,6 Sum utbyggingskostnader 65,9 75,2 Mulige skatteinntekter for kommune og fylkeskommune Sats Stikkelvika Alt A Stikkelvika alt B Produksjon Gwh 24,9 20,0
Skatt til kommune 1,1 øre/kwh Skatt til fylkeskom 0,2 øre/kwh Sum naturressursskatt Side 8 av 11 Mill.kr 0,274 0,220 Mill.kr 0,050 0,040 Mill.kr 0,324 0,260 Disse tabellene er med på å synliggjøre hvilke virkninger en eventuell kraftutbygging får for Hattfjelldal som vertskommune. For kommunen vil det være viktig å få sin del av den verdiskaping som en eventuell kraftutbygging vil gi. Avhengig av hvilket lovverk konsesjonssøknaden behandles etter vil de lovpålagte ytelser til vertskommunen være forskjellig. Behandling etter vannressursloven gir ingen ytelser til vertskommunen som følger av loven. Det er derfor svært viktig, uavhengig av utbyggingsalternativ at kommunen sikrer seg en utbyggingsavtale med tiltakshaver. Når det gjelder søknad om nettutbygging er det en helt egen sak, men også nødvendig for å kunne transportere den produserte kraften ut. Der forhandles det med nettets eier HK. Samtidig er det for kommunen viktig å få bedret leveringssikkerheten til kommunesenteret. Den mulige nett tilknytning kommer som overføringslinje fra Øvre Røssåga og går like forbi den tenkte kraftstasjon. Den benyttes som reservelinje for forsyningen i Hattfjelldal. Den har pr. i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i perioder med tunglast. Under den forutsetning at Formannskapet vil gå inn for de planlagte utbygginger kan det være på sin plass å kreve at det settes en del vilkår i konsesjonen: For kommunen vil det bli både positive og negative virkninger av en utbygging. Spørsmålet er om de positive virkningene er større enn de negative. Det må bli endringer i naturen i forhold til et null alternativ. I noen sammenhenger er det foreslått avbøtende tiltak. Det er også foreslått et miljøprogram som kan overvåke om de foreslåtte avbøtende tiltak er tilstrekkelig eller om det må settes inn ytterligere som en ikke har oversikt over nå. De foreslåtte er i kortversjon: Minstevannsføring Unngå hogst i skogområder Reindriften(innlede samtaler for å komme fram til best mulig løsning) Nedenfor er sakset en beregning på mulige inntekter for vertskommunen når det gjelder kraftutbyggingen. Om beskatning av kraftforetak Etablering av et kraftverk i Hattfjelldal kommune vil tilsvare etablering av en ny bedrift i kommunen, og vil gi kommunen inntekter fra skatter og avgifter på samme måte som annen næringsvirksomhet. I tillegg er det spesielle inntektsposter for en kommune knyttet til kraftverk som konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, eiendomsskatt og naturressursskatt. Økte inntekter for kommunen vil igjen kunne gi positive ringvirkninger, som for eksempel forbedring av det offentlige tjenestetilbudet i kommunen. Vertskommuner for kraftanlegg skal kompenseres for utbygging av vassdrag ved at de mottar inntekter fra skatter og avgifter knyttet til anlegget. Hattfjelldal kommune har krav på å motta konsesjonsavgift, konsesjonskraft, eiendomsskatt og naturressursskatt. Nordland fylkeskommune vil ha krav på en andel av naturressursskatten. En del av skattene og avgiftene er imidlertid vanskelig å fastsette eller beregnes i forkant, blant annet fordi flere av disse har sammenheng med overskudd i kraftselskapet som sådan, og ikke er direkte avhengig av produksjonen i det enkelte anlegg. Det gis derfor en kort omtale av de enkelte skatter og avgifter. Størrelsesorden anslås der det er mulig. Det
Side 9 av 11 understrekes at alle beregninger som er gjort i denne rapporten er foreløpige og kun gir anslag for hva inntektene lokalt og regionalt kan bli som følge av en utbygging. Inntektsskatt Inntektsskatten lokalt og regionalt vil øke i anleggsperioden grunnet flere direkte og indirekte årsverk, men det er pr. i dag usikkert i hvilket omfang utbyggingen vil gi arbeid til folk som skatter til Hattfjelldal kommune og nærliggende kommuner. Kraftselskapet vil imidlertid stille krav til entreprenører om å benytte lokal arbeidskraft. Erfaringene viser også at anlegg av denne typen sjelden skaper mange nye årsverk på lang sikt, og det vil dermed trolig ikke være stor og varig økning av inntektsskatt for kommunen som følge av byggingen av kraftverket. Overskuddsskatt Overskuddsskatt beregnes som 28 % av overskuddet. Stikkelvika kraftverks bidrag til overskudd, og dermed overskuddsskatt, kan vanskelig beregnes i forkant, og vil også avhenge bl.a. av kraftprisene fremover. Ved utregning av overskuddsskatten må man imidlertid være klar over at naturressursskatten avregnes krone for krone mot skatt på alminnelig inntekt, slik at den effektive skattesatsen på overskuddet blir betydelig lavere. Denne skatten vil tilfalle staten. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt beregnes som 30 % av grunnrenten og går i sin helhet til staten. Det er vanskelig å beregne denne i forkant da dette er en overskuddsskatt som er avhengig av overskudd i driften av kraftverket. Naturressursskatt Kraftforetakene betaler naturressursskatt på 1,3 øre/kwh. Naturressursskatten fordeles med 1,1 øre til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittet av det enkelte kraftverks samlede produksjon over de 7 siste årene (inkludert inntektsåret). Naturressursskatten beregnes ved at man benytter seg av gjennomsnittlig årsproduksjon de siste 7 år. Ved nye anlegg må en ta utgangspunkt i beregnet midlere årsproduksjon. Avgiften skal fases inn over sju år. Det første driftsåret vil avgiften derfor tilsvare 1/7 av kraftproduksjonen, det andre året 2/7 osv. Naturressursskatten når sitt maksimum etter 7 år (når kraftverket har vært i full produksjon i 7 år). Naturressursskatten vil føre til reduksjon i kommunens statlige overføringer da den inngår i inntektsutjevningssystemet mellom kommunene. Pr. 2011 er regelen at kommuner der skatteinngangen pr. innbygger er lavere enn landsgjennomsnittet vil få overført 60 % av differansen. Kommuner med lavere skatteinngang enn 90 % av landsgjennomsnittet får dessuten en tilleggsoverføring på 35 % av denne differansen (regjeringen.no). Dette vil si at jo større skatteinngang kommunen har, dess mindre nytte får den av inntektsutjevningen. Kommuner med stor skatteinngang vil derfor sitte igjen med større andel av naturressursskatten enn kommuner med lav skatteinngang. Eiendomsskatt For kraftverk større enn 10 000 kva, beregnes eiendomsskattegrunnlaget som markedsverdien av anlegget. Maksimalsatsen er på 0,7 % av kraftverkets markedsverdi. Markedsverdien beregnes som nåverdien over uendelig tid av et rullerende gjennomsnitt av de siste 5 års (inkludert inntektsåret) normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt og grunnrenteskatt. I tillegg fratrekkes nåverdien av beregnede kostnader til fremtidig utskifting av driftsmidler. Eiendomsskattegrunnlaget
Side 10 av 11 skal imidlertid ikke være lavere enn en minimumsverdi på 0,95 kr/kwh eller høyere enn 2,74 kr/kwh av produksjonsgrunnlaget for naturressursskatt (dvs. gjennomsnittlig produksjon siste 7 år). Hattfjelldal kommune har innført eiendomsskatt, og kraftverkene skal derfor beskattes på linje med annen næringseiendom. Hva denne skatten utgjør i kroner, må beregnes etter at kraftverket har blitt taksert. Det kan imidlertid anslås i hvilken størrelsesorden det er snakk om. Basert på en årlig produksjon på 24 GWh, med verdisats på 2,74 kr/kwh og en skattesats på 7 promille, blir eiendomsskatten i størrelsesorden 460 000 kr pr. år for alternativ A.. Det understrekes at beregningene er foreløpige. Næringsliv og sysselsetting Behovet for arbeidskraft vil naturligvis variere etter hvilke alternativ som blir valgt. Driving av tunneler er arbeidskrevende. Det alternativet med lengst tunnel vil derfor kreve størst arbeidsinnsats i utbyggingsfasen. Arbeiderne kan enten installeres i brakkerigger ved anleggsstedet, eller det kan bli valg å innlosjere på Hotellet eller ved andre overnattingssteder lokalt. Dette vil bli avgjort av entreprenør. Uansett valg av utbyggingsløsninger vil det bli behov for en del lokal arbeidskraft. Lokal og nasjonal kraftoppdekking Økt produksjon av kraft i Hattfjelldal vil bidra til den lokale forsyningssikkerheten som pr i dag er dårlig. Som en ser er ordet næringsfond ikke nevnt i denne framstillingen. LVK, Landssammenslutningen av vassdragskommuner anbefaler at dette spørsmålet blir tatt opp i forbindelse med forhandlinger om en utbyggingsavtale mellom vertskommune og utbygger. Saksbehandler ser det som naturlig at et slikt fond øremerkes for bruk på tiltak innenfor Hattfjelldal kommune, slik kommune grensene er i dag. Hvilke regler vil en eventuell konsesjon bli behandlet etter? Avhengig av hvilket alternativ som velges skal NVE gjøre vurderinger etter Vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven: Vassdragsreguleringsloven: 8. Konsesjon til en vassdragsregulering bør vanligvis bare gis, hvis skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning. Blir en konsesjonssøknad avslått etter bestemmelsene i foregående ledd, kan konsesjonssøkeren kreve avgjørelsen forelagt for Stortinget. Vannressursloven 25. (kriterier for konsesjon) Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt. Hvis konsesjon blir innvilget kan vi se for investeringer i kommunen, avhengig av hvilket alternativ som blir valgt på opptil 75 millioner NOK. Dette i forbindelse med kraftutbyggingen. I tillegg kommer investeringer i nettløsning. Når det gjelder NVE sitt ønske om tilbakemelding på tiltaket i forhold til kommuneplaner er følgende formulert i Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal 2006-2018:
Side 11 av 11 Side 14 Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Side 15 Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innefor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. I forhold til kommuneplanens arealdel er samtlige kraftstasjoner lokalisert til LNFR sone 2, med adgang til spredt bebyggelse. Linje 2A vil gå gjennom et planlagt hytteområde, H 43. Kommuneplanens arealdel legges med uttalelsen. Saksbehandler er pr. nå ikke kjent med andre lokale interesser i området. Framføring av linje vil gå over en rekke arealet til en rekke grunneiere. Kommunen forutsetter at hensynet til de blir ivaretatt gjennom erstatninger for de eventuelle ulemper de blir påført. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kan bli positive økonomiske konsekvenser. Konklusjon/anbefaling: Det er et uttalt mål at Norge skal produsere mer fornybar energi. Utbyggingen som her er omsøkt er et bidrag i så måte. Det avgjørende spørsmål for kommunen, og for så vidt også for utbygger, må være om de samlede fordeler anses større enn de samlede ulempene. Ulempene er slik de fremkommer i rapporten ikke så negativ at de ikke oppveies av de forespeilede fordeler for kommunen. Ut fra den sammenheng anbefales konsesjonssøknaden fra Miljøkraft Nordland AS om å bygge kraftverk i Stikkelvika i Hattfjelldal kommune. Alternativ A anbefales da det gir mest energi. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak og miljøprogram blir en del av vilkårssettingen. Likeledes krav til minstevannsføring. Hattfjelldal kommune krever høyeste sats ved beregning av konsesjonsavgift m.m. Arbeidet med utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger starter umiddelbart. Ordfører leder forhandlingsutvalg. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef