Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Innlegg på Omsorgskonferansen 2017 Marit Hovde Syltebø
Lodve Solholm Embetsleiing Fylkesmann og ass. fylkesmann Rigmor Brøste Administrasjonsstab Informasjon og kommunal samordningsstab Helse- og sosial Justis- og beredskap Landbruk Miljøvern Oppvekst og utdanning Grete Teigland Helge Mogstad Frank Madsøy Linda Aaram Alv Walgermo
Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver. Hovudoppgåver: Formidle og iverksette statleg politikk og forventningar til kommunane. Samordne og medverke til samarbeid mellom kommunar, statsetatar og regionale aktørar. Fremje rettstryggleik for einskildmenneske og fellesskap. Fylkesmannen har ulike roller som sektormyndigheit samordningsinstans initiativtakar og informasjonsknutepunkt rettstryggleiksinstans Stortinget Regjeringa/ departement Direktorat Fylkesmannen
Fylkesmannens visjon: Trygg framtid for folk og natur
«Forskriften gjelder virksomheter som er pålagt internkontrollplikt etter: a) helsetilsynsloven b) spesialisthelsetjenesteloven c) helse- og omsorgstjenesteloven d) tannhelsetjenesteloven
Bakgrunnen for ny forskrift FRA HØRINGSNOTAT om forskriften Virksomhetene har utfordringer knyttet til oppfyllelse av alle deler av tidligere forskrift. Uklarhet knyttet til ansvarsplassering, ledelsesforankring og organisering Mangelfull samhandling og informasjonsflyt i grenseflater Lite systematisk arbeid med å sikre at medarbeidere har nødvendige fagkunnskaper og kunnskap om virksomhetens arbeidsmåter og rutiner Lite systematisk arbeid med kontinuerlig forbedring Manglende iverksetting av korrigerende tiltak og manglende oppfølging av tiltakenes effekt Svak evne til å gjennomføre planlagte tiltak. Mye blir planlagt, mens utfordringene med 17 år iverksettelse ofte undervurderes. Helsetilsynet melder at manglende kvalitetsstyring og kontroll påvirker pasientsikkerheten. Det er behov for å utvikle systemer og kulturer for å lære av feil. Det er også behov for mer kunnskap om kvaliteten på tjenesten. Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester særlig var den delen av kvalitetsstyringen som dreier seg om å evaluere og korrigere virksomheten på en systematisk måte dårlig utviklet, og ikke tilstrekkelig tatt i bruk." Landsomfattende tilsyn i 2007 i akuttmottak Mens vi venter... tilsynserfaringer viser også at de ansvarlige for virksomheten har for lite kunnskap om resultatene av sine tjenester, det vil si resultater om kvalitet og pasient- og brukersikkerhet. Høringsnotat til forskrift om ledelse og styring i helse- og omsorgstjenesten
Formålet ( 1) faglig forsvarlige tjenester kvalitetsforbedring pasient- og brukersikkerhet øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves Tilrettelegge slik at personell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og den enkelte pasient/bruker får et helhetlig og koordinert tilbud
Ansvaret ( 3) Administrasjonssjefen - overordnet ansvaret for styringssystemet Full instruksjonsmyndighet for oppgaver som er delegert Delegeringen kan når som helst trekkes tilbake Alltid ansvaret for at oppgavene blir utført forsvarlig Også når det oppstår avvik eller svikt Erstatningsansvar straffeansvar reaksjoner ved tilsyn Andre i virksomheten - sørge for at kravene i styringssystemet følges Må ikke være tvil hvor ansvar, oppgaver og myndighet er plassert Alle må være kjent med - hvilke oppgaver de selv har andres relevante ansvar og oppgaver hvem som har myndighet til å ta beslutninger
Sentrale spørsmål for leder Hvordan arbeider kommunen for å sikre at aktuelle krav blir oppfylt? Har kommunen et styringssystem som fungerer? Er de tilsatte kjent med systemet? Er jeg trygg på at kravene til kommunens tjenester blir oppfylt? Blir det meldt om feil? Blir feila fulgt opp og systemet forbedret? Hvordan leverer vi sammenlignet med de beste? Lenke til veilederen til forskriften
Styringssystem ( 4) Planlegge Korrigere Gjennomføre OK IKKE OK Evaluere
Dokumentasjon ( 5) I den form og det omfang som er nødvendig Ta hensyn til Oppgaver med særlig risiko Medarbeidernes behov Nyansatte og vikarer Skriftlige prosedyrer må være i aktiv bruk og følges opp Dokumentasjonen må alltid være oppdatert og tilgjengelig
Innhold i styringssystemet eksempel: verdier og virksomhetsstrategi organisasjonskart som viser ansvar- og myndighetsforhold etiske retningslinjer oppgavefordeling i virksomheten system for læring av feil og kunnskapsdeling varslingsrutiner for avvik og uønskede hendelser rutiner for opplæring, medvirkning og brukererfaringer rutiner for risiko- og sårbarhet
Planlegge ( 6) Administrasjonssjefen må sette mål og etterspørre resultat Målene bør være: Tydelige, konkrete, tallfestede, målbare, tidsbestemte
Gjennomføre 7 Regelverk, retningslinjer og veiledere - er kjent og lett tilgjengelig - integrert i virksomhetens rutiner og prosesser Egne krav til kvalitet - for å møte forventninger fra brukere og myndigheter Rutiner for å fange opp og implementere endringer i regelverk - oppdatere egne rutiner - sikre at praksisen i virksomheten faktisk endres
Kompetanse Rekruttere Utvikle Fagkompetanse Kompetanse i regelverket Forbedringskompetanse Eksempler på relevante dokument: ansettelsesavtaler funksjonsbeskrivelser kompetanseoversikt mot de vesentligste oppgavene opplæringsplaner mal for medarbeidersamtaler oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og deltakere
Kontrollere og evaluere ( 8) Etterspørre status, følge med på målinger og resultater og sikre at frister for arbeidet overholdes «Minst en gang årlig systematisk gjennomgå og vurdere hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten»
Risiko for svikt Bør skje som en kontinuerlig prosess og det anbefales at den følger en kjent standard/systematikk. Målet med kartleggingen: identifisere områder der svikt kan inntre ofte identifisere områder der svikt kan få alvorlige/uønskede følger for pasienter og brukere forebygge svikt og uønskede hendelser Spesielt viktig Samhandling og overganger internt og eksternt Pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere har verdifull innsikt
Rette og forebygge ( 9) Rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold enkelthendelser som plutselig inntreffer eller oppdages planlagte gjennomganger, som ledelsens gjennomgang tilsyn systematisk og regelmessig vurdering av styringsinformasjon gjennom året
Minimere risiko Når forbedringsområder er avdekket: Plan med prioritering av tiltak Mål Tiltak Ansvar Tidsfrist
Medvirkning Ansatte Pasienter/brukere Pårørende Eksempler på relevante interne dokumenter rutiner for innhenting av erfaringer kartlegginger og undersøkelser rutiner for forbedringsgrupper plan for å etablere brukerråd eller brukerutvalg plan for å inkludere brukere i styre eller utvalg rutiner for å gå i pasientens fotspor
summe Kultur Uheldige hendelser er mulighet for læring Systemtilnærming - ikke individ Øke meldefrekvens Håndtering av uheldige hendelser Være åpen, be om unnskylding Ivaretagelse Forbedring Tiltak som sikrer at det ikke skjer igjen Sikre at endringen skjer i hele virksomheten
God praksis Forbedringspunkt = merknad Lovbrudd = avvik
It`s not about ideas. It`s about making ideas happen» (S. Belsky)
1995-2005: Du trenger ikke være dårlig for å bli bedre 2005-2015: Og bedre skal det bli! 2015-2020: Bli best til å bli bedre!
www.fylkesmannen.no www.statens.helsetilsyn.no