ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION?

ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION? Et prosjekt av: Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne. Klasse 2LAa, Sandefjord VGS 2010 1

SAMMENDRAG... 3 ROVEBEKKEN, VIL LIVSVILKÅRENE BEDRES?... 4 MILJØSTYRINGENS UTVIKLING OG VIRKNING PÅ MILJØET I ROVEBEKKEN... 5 2002...5 2003...5 2004...6 2005...6 2006...7 2007...7 2008...8 REDUKSJON AV FORURENSING VED ALTERNATIVE METODER FOR AVISING.... 8 UTSTYR OG ANALYSEMETODER... 9 PH...10 KONDUKTIVITET...11 FOSFATANALYSE...11 BOF OG KOF... 11 AMMONIUM OG NITRAT...12 SUSPENDERT TØRRSTOFF MED GLØDEREST...12 FEILKILDER... 13 FORSØK... 13 KONKLUSJON... 14 GRUPPA OG ARBEIDET.... 14 2

Rovebekken vil miljøstyring sikre dens fremtid? Sammendrag V i er en gruppe med elever fra laboratorielinja på Sandefjord VGS. Vi har tatt for oss en bekk i nærområdet og analysert denne fra flere punkter, og i flere omganger gjennom en måned midtvinters. Bekken vi har tatt for oss heter Rovebekken, det er vassdraget som tar av den største delen av de avsiningskjemikaliene som slippes ut fra Sandefjord lufthavn Torp. Problemstillingen vår har hvert om Rovebekken er i stand til å bryte ned alle avisningskjemikaliene som slippes ut fra flyplassen. Er miljøstyringen på Torp god nok til å sikre bekkens fauna? Med den kontinuerlige veksten av flytrafikk i vår tid, er det viktig at miljøet fremdeles blir ivaretatt. Vi har valgt å avgrense prosjektet kun til utslipp gjort av flyplassen i første omgang, med muligheter for å bygge ut til både utslipp gjort av landbruket, erosjon, og kloakkutslipp. Resultatene vi er kommet frem til viser at avisningskjemikaliene blir brutt ned på sin vei ned elvas kretsløp, men også at det ikke skal veldig mye høyere konsentrasjoner til før vassdraget ikke lenger klarer dette. Det må gjøres noe. I rapporten nedenfor har gruppa tatt for seg: Utslippshistorien frem til i dag. Målinger oppimot flyplassen, og dens utslipp at avisnings kjemikalier. Litt om ISO standarden som Torp er tildelt for god miljøpolitikk. Alternativer til avisning og måter å spare miljøet for denne påkjennelsen. Samt analysemetodene og resultantene som kommer fra de forskjellige metodene. Resultatene er det vi baserer vår rapport og konklusjoner på. Avgrensninger for temaet har hvert Torp flyplass, og dens utslipp. Da ønsker vi lykke til med lesingen: Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne 2LAa. 3

R ovebekken i Sandefjord kommune strekker seg 6,6km gjennom variert terreng fra Sandefjord lufthavn til sitt utløp ved Lahelle i Sandefjords skjærgård. Den representerer store verdier både i form av gyteplass for sjøørret, samt bidrar til høyt biologisk mangfold. Bekkens verdi strekker seg også utover miljøverdier, den har stor betydning for lokalmiljøets trivsel og er som et symbol på vår evne og vilje til å ivareta naturen rundt oss tiltross for utvikling. Alt liv på jorden er avhengig av tilfredsstillende vannkvalitet, enten det er snakk om vannlevende organismer i fersk- eller saltvann, eller når det gjelder mennesker, dyr, planter eller mikroorganismer som lever på vann. I mange tilfeller har utvikling og ofte påfølgende forurensning vist seg å være en stor trussel for miljøverdier som Rovebekken. Det er nødvendig at vårtids og kommende generasjoner er våkne for dette og tar grep for å sørge for at utviklingen blir bærekraftig. Alt liv på jorden er avhengig av tilfredsstillende vannkvalitet, enten det gjelder vannlevende organismer i fersk-, salt- og brakkvann eller det er snakk om dyr, planter og mikroorganismer som lever på land. For å sikre kvalitet på vann, er det behov for omfattende aktiviteter, enten det gjelder overvåking, opprensking eller preventive tiltak Av den grunn har Sandefjord VGS i en årrekke fulgt Rovebekkens miljøtilstand og selv vært med på å foreta målinger. Årets prosjekt vil ta for seg de endringene som er foretatt for miljøstyring ved Sandefjord lufthavn. Rovebekken er hovedresipient for forurensing fra flyplassen. Har økt miljøfokus bedret forholdene for Rovebekken, og hvilke utfordringer står bekken ovenfor i den nærmeste fremtid? Er tiltakene for å sikre vannkvaliteten til bekken god nok? Rovebekken, vil livsvilkårene bedres? S andefjord Lufthavn Torp (SL) har vært i bruk siden 50-tallet. Opprinnelig var den tiltenkt militæraktivitet, men på slutten av 50-tallet ble det også åpnet for sivil luftfart. I 1978 hadde Torp 3000 passasjerer, ca 10 år senere hadde tallet økt til 100 000. I dag er antallet reisende oppe i svimlende 1,8 millioner og tallet vil fortsette å øke. Det er krevende å holde rullebaner samt fly, is- og snøfri til enhver tid. Parallelt med trafikk økningen har også bruken av avisings kjemikalier vært enorm de siste årene, og dermed har miljøutfordringen òg blitt enorm. Rovebekken er den mest belastede og sårbare resipienten ved flyplassen, da den mottar omtrent 80 % overvannet fra avisingsplattformen. 4

Dette har gjort at kvaliteten i mange år ikke har vært tilfredsstillende for livet i bekken. Bruken av de glykolholdige og formiatbaserte avisingskjemikaliene Aviform S-Solid, Aviform L50, Kaliumformiat og Urea kan og har utgjort en trussel for bekken. Glykol forbruker oksygen når det brytes ned og er således en trussel for de oksygenkrevende organismene. Formiat er med på å endre vannets ph, noe som er skadelig for livet i bekken. Urea gir avfallsstoffet nitrogen noe som øker algeveksten, men som også kan omdannes til det svært giftige stoffet ammoniak hvis det ikke blir tilført oksygen under nedbrytingsfasen. I 2002 ble Sandefjord den først og eneste flyplassen her i landet som er miljøsertifisert etter den internasjonale miljøstandarden ISO 14001. På lufthavnens hjemmeside gir de uttrykk for at de har som målsetting å drive en føre var politikk når det gjelder deres innvirkning på miljøet. At de vil gå lenger enn bare å oppfylle regelverket, de vil også ha fokus på kontinuerlige forbedringer av sine miljømål som bl.a. innebærer å minske forurensing til Rovebekken. ISO sertifiseringen innebærer at Torp har forpliktet seg til å utforme en miljøpolitikk med klare miljømål, for så å gjennomføre de endringer og forbedringer som trengs for å oppfylle pålagte og selvpålagte krav. Miljøstyringens utvikling og virkning på miljøet i Rovebekken 2002 I 2002 fastsatte Sandefjord lufthavn sin miljøpolicy som tok sikte på å kartlegge miljøutfordringer de stod ovenfor. Det ble klart at det var særlig fire områder de trengte å arbeide målrettet med, deriblant oppsamling av avisingsvæske. Sandefjord kommune, Sandefjord næringsmiddeltilsyn og Bioforsk jord og miljø, er eksterne selskaper/etater som skulle samarbeide med SL om å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Rovebekken. 2003 Etter anbefalinger fra Bioforsk (Jordforsk den gang) gikk SL over fra UREA som rullebaneavising til AVIFORM (Natriumformiat) som er mer miljøvennlig. Sandefjord lufthavn hadde en utslippstillatelse som tilsvarte 12,5 tonn glykol i 2002. De hadde et uhellsutslipp høsten 2002 og januar 2003, ca 44 tonn glykol hadde rent ut i grunnen. Saken ble sett svært alvorlig på, og den 11.09.03 anmelder Sandefjord Naturvern Sandefjord Torp til Vestfold politidistrikt for overtredelse av forurensningsloven. Senere ble SL ilagt en bot på 100 000 kr for denne overtredelsen. På samme tid raser en debatt om hvem som egentlig har skylden. 5

Det blir klart at det er stort behov for tettere oppfølging og kontroll av utslipp om lufthavnen skal leve opptil sin ISO sertifisering. 2004 SL får miljøsertifiseringen suspendert etter at det blir avdekket avvik i forbindelse med bl.a. overutslipp av avisingsvæske. Suspensjonen ble opphevet i desember. Søknad om å senke kravet på prosentvis oppsamlingsgrad fra 80 til 70 %, blir innvilget av fylkesmannen. Den nye tillatelsen innebærer også mulighet til å benytte såkalt preventiv avising. 2005 1.aug. ble det ansatt egen miljøsjef i 50% stilling. SL byttet til flyavisingsvæsker fra Kilfrost som er kvalitetssikret av AVINOR med tanke på miljøegenskaper selv om dette inneholder et alkoholetoksilat som ved høye konsentrasjoner er skadelig for vannlevende organismer. Antall prøvetakinger og målestasjoner utvides for å bedre oppfølgingen av Rovebekken. Teknisk etat, Sandefjord melder om at fiskebestanden i enkelte områder i Rovebekken er så god som den ikke har vært siden 1990. Samtidig står det å lese i rapporten at de første 300 meterne av Rovebekken viste fravær av ørretunger, og viste tegn på begroing, påvekstalger og tegn på forurensing. Det påpekes allikevel at vannkvaliteten har bedret seg fra forrige avisingssesong, og det er sannsynlig at det kommer av lavere forbruk av avisingskjemikalier og høyere oppsamlingsgrad. Et mål på hvor gode livsvilkårene i vann kan angis i faunaklasser, skalaen går fra 1-7 hvor 7 er den optimale faunaklasse, d.v.s. den tilstand vannløpet ville vært i uten påvirkning av mennesker. Det er anslått at Rovebekkens optimale faunaklasse er på 6. Dessverre har den i flere år vært helt nede i 2 flere steder. I etterkant av miljøgrepene som er tatt har den hevet seg til klasse 4. Spørsmålet er om den positive utviklingen vil holde seg ettersom flytrafikken og bruken av kjemikalier øker. 6

2006 SL bygger to rense- og beredskapsdammer for avising. Anlegget ble ferdig stilt i begynnelsen av 2007. I et intervju med undertegnede informerer miljøsjef Lars Guren at bassengenes kapasitet er hver på 1000m 3. Han legger til at de i tillegg har mulighet for å samle opp 1050m 3 vann i tette tanker. Den nye utslippstillatelsen blir påklaget av Bellona og Naturvernforbundet. Statens forurensningstilsyn (SFT) påla flyplassen å sette grenseverdier for tillat konsentrasjon av glykol i bekken. Etter gjennomgang av Bioforsk ble det satt et anbefalt tak på 3,5 mg/l, men at det ikke vil utgjøre en trussel for miljøet i bekken om denne grensen overskrides i opptil 10 dager sammenhengende. Samtidig ble det anbefalt at konsentrasjonen ikke overskrider 35 mg/l. Dessverre har konsentrasjonen vært oppe i flere hundre mg/l i perioder med uhellsutslipp og mye avising. Miljøutviklingsprogrammet blir videre utviklet og det er opprettet ni faste målestasjoner inne på flyplass området, samt prøvetakingsfrekvensen ble økt. 2007 Miljøsjefens stilling utvides fra 50 til 100 % f.o.m. 1. januar. I juni blir SL på ny anmeldt til politiet for brudd på forurensingsloven av Fylkesmannen. Årsaken var at ved en rutine kontroll ble det avdekket svært høye konsentrasjoner av glykol i Rovebekken på slutten av avisingssesongen. Uhellsutslippet var en følge av anleggsarbeid med de nye rense- dammene. Glykolholdig vann fra en oppsamlingskum hadde blitt pumpet rett ut i terrenget av en entreprenør. Samtidig viste det seg ved feil søket at en av oppsamlingskummene for avisingsvæske var lekk som følge av det nylige anleggsarbeidet, noe som også førte til utslipp til Rovebekken. Ledelsen truet med søksmål hvis flyplassen blir bøtelagt for forurensing. Denne gangen ble det entreprenør firmaet som måtte ta regningen, en bot på 60 000,- Fylkesmiljøvernsjef, Werner Olsen, sa at utslippene kunne gitt alvorlige konsekvenser for livet i bekken. 7

2008 Miljøovervåkningsprogrammet blir utvidet ved at det installeres en multiprobesonde (SEBA) som tar automatiske målinger forskjellige steder i Rovebekken. Ved skadelig høye konsentrasjoner av formiat eller glykol sendes det en sms alarm til miljøansvarlig på Torp. Det sendes også sms alarm om oksygennivået blir farlig lavt. SL fikk innvilget søknad om ny utslipptillatelse som går ut på at flyplassen kan bruke de mengdene avisings kjemikalier som er nødvendig for å opprettholde flysikkerheten. Dette vil kunne bety en betydelig økning i krevende perioder, noe som setter et veldig høyt krav til miljøstyring og overvåkning. Uhellsutslipp vil bli farligere og farligere for bekken ettersom SL benytter mer kjemikalier. I juli ble det meldt om fiskedød midtveis i Rovebekken, to årskull var borte og nedre del av Rovebekken var tom for fisk. Da dette er utenfor avisings sesong er det trolig at forurensingskilden kom fra landbruket, muligens sprøytemidler eller fra anleggsarbeid langs bekken trolig av grunneiere. Det ble foretatt en befaring og tatt prøver uten resultater. En ny debatt raser igjen i mediene om hvem som må ta ansvar for Rovebekken, og forurensingen. År Forbruk glykol, Oppsamlings Fangst Utslipstillatelse Reelt utslipp i bekken (tonn) krav (%) (%) (tonn) (tonn) 2002 86,1 80 * 13 * 2003 62,1 80 27 13 >44 2004 90,3 70 68 13 28,8 2005 71 70 73 29 19,2 2006 100 70 84 29 16 8

Reduksjon av forurensing ved alternative metoder for avising. D et finnes en rekke tiltak man kan benytte for å redusere forbruk av avisings kjemikalier. Vi håper at disse blir viet mer oppmerksomhet og at det settes inn mer ressurser på uttesting av disse mulighetene. Det er stort behov for dette særlig med tanke på at utslippet vil øke i takt med aktiviteten på flyplassen, målsettingen til SL er 6 millioner passasjerer, noe som vil øke forbruket av kjemikalier og utgjøre en stor belastning på Rovebekken. Infrarød avising: I 1997 ble et nytt system for avising, utviklet av et amerikansk firma, basert på infrarød varmestråling godkjent av amerikansk luftfartsverk. Vinteren 2005 ble Nord-Europas første infrarøde avisingshall bygd på Gardermoen. Det ble anslått at man ved denne metoden kunne redusere glykolforbruket med opptil 90 %. Dessverre viste de norske vintrene seg å være for tøffe, slik at smeltet vann la seg i hulrom i flykroppen og frøs igjen. Men selv om teknologien ikke er god nok enda, er det ingen grunn til å skrinlegge denne muligheten. Utvikling skjer stadig, og man kunne kanskje ytterligere skynde på forbedringer ved å vise at det er stort behov for alternativ teknologi for å redusere forurensende eldre metoder. Variere blandingsforhold av glykol og vann. Økt bruk av varmt vann. Ved de fleste flyplasser avises flyene med samme blandingsforhold av glykol og vann uansett vær og temperatur. Det er imidlertid mulig å avise flyene med varmt vann når temperaturen stiger over -3 C. Denne metoden er utprøvd ved flere flyplasser med godt resultat. Samtidig er det mulig å tilpasse glykolkonsentrasjonen til den aktuelle ute temperaturen. Til dette brukes spesial avisingsbiler med såkalt proporsjonal-miksesystem. Samtidig kan glykolforbruket reduseres ved å benytte avisingsvæsker som inneholder minst mulig glykol og kjemikalier som er miljøskadelig. Forebyggende avising. Preventiv anti-ising består i at man påfører flyene en liten mengde avisingsvæske straks etter landing for å hindre ytterligere ising mens det står på bakken. Dermed kan man forhindre at man må foreta en full avising med større konsentrasjon av glykol rett før avgang. 9

Utstyr og Analysemetoder Vi har selvsagt brukt mange forskjellige analysemetoder for å prøve å nå målet vårt. Her er en liste over hvilke metoder og utstyr som er brukt i analysen, og et kort sammendrag om hvordan de forskjellige fungerer. ph innvirkning på surhetsgraden i vannet. phen har en viss verdi på forskjellige steder i bekken. Hvis denne blir for høy eller lav, kan det resultere i at fisk og andre dyr dør eller får andre problemer. Vi har brukt det elektroniske ph-meteret Orion 3 Star (bildet) til å foreta alle ph målinger av bekken. Apparatet har blitt kalibrert i forkant av alle målinger, og kontroll løsninger har blitt analysert for kvalitetssikring. Det har blitt kjørt 1 analyse for hver nye prøve, noe som tilsvarer 14 analyser på i alt 5 forskjellige steder av bekken. ph ble målt for å sjekke om konsentrasjonen glykol og formiat som slippes ut fra flyplassen har noen Den gjennomsnittlige ph for Rovebekken langs prøvestedene våre er 7.1. noe som er veldig nære opptil vannets ph, som ligger på 7. Målingene varierer i snitt fra 7.4 på det øverste prøvestedet, til 6.92 ved det nedre prøvestedet, noe som ligger innenfor en sunn grense. Resultatene viser at ved det øverste prøvestedet, som ligger tett opptil oppsamlingsbassengene, er ph høyere. De basiske kjemikaliene som gir noe høyere ph, blir gradvis brutt ned i bekkens forløp, ph er kanskje av den grunn på sitt laveste ved det nederste prøvestedet som ligger like ved utslippet i havet. Resultatene for de øvrige prøvestedene bekrefter denne hypotesen, ved at den gradvis synker ettersom vi kommer lengre ned i bekken. 10

Konduktivitet Konduktivitet er en måling på hvor godt ett stoff leder strøm. Vi måler det med ett konduktometer. Det utføres for å få opplysninger om totale ionekonsentrasjoner i vannet. Konduktometeret er korrigert til ledningsevne ved 25 C. Ledningsevne måles i S (Siemens). Oftest i ms(millisiemens) eller µs(mikrosiemens). Ledningsevnen i overvannet vil kunne bestemmes av tilførslene av baneavisningsmidler, og kan gi en god indikasjon på mengden formiat som er ioneforbindelser i overvannet. Det ble ikke funnet unormale verdier for ledningsevne. Fosfatanalyse Vi har analysert fosfat hjelp av et spektrofotometer av modell: cary 100, for å se om det er andre kilder enn flyplassen som forurenser Rovebekken, som kloakk, landbruk og lignende. Fosfat er en av de tingene som ikke slippes ut fra flyplassen. Hvis det hadde gitt utslag på en fosfat analyse hadde det tydet på en annen forurensnings kilde. Forurensninger som slår ut på en fosfatanalyse er blant annet kloakkutslipp i bekken, hvis noen fra lokalmiljøet hadde dumpet avløpsvann f.eks. En annen forurensnings kilde som kan slå ut på en fosfat analyse er gjødsel fra landbruket. Liebig's minimumslov, er en lov som fastsetter at veksten i et system begrenses til det stoffer det er minst av. Uansett hvor mye det er av de andre komponentene, er det alltid det som er i mindretall som er den begrensende faktoren. I landbruket er det ofte en av formene til fosfat, fosfor, som er denne mangelkomponenten. Ved høy gjødsling vil dette slå ut på en fosfatanalyse. Vi fikk ingen utslag på analysen, det er derfor nært liggende å konkludere med at utslippene i tilfellet er så små at det ikke gir utslag på fosfat analysen. BOF og KOF Hvorfor gjøre BOF og KOF analyse: BOF-analyse står for biokjemisk oksygen forbruk, og er et mål på hvor mye oksygen de biologiske organismene i vannet krever for å omdanne de organiske stoffene til CO 2.. BOF måles i mg/ l, altså hvor mange mg oksygen det trengs for å bryte ned de organiske stoffene i en liter vann. BOF er ingen nøyaktig analyse, men den kan gi en pekepinn på hvor forurenset vannet er. BOF-analyse, deles inn i to metoder, fortynningsmetoden, og den manometriske metoden. Vi har kun brukt fortynningsmetoden, fordi dette er den med størst nøyaktighet. Fortynningsmetoden gjøres ved å måle oksygenet ved start. Deretter settes prøven, lufttett, inn i en inkubator i et bestemt antall dager. Ofte 5 eller 7, for å få benevningen BOF-5 eller BOF-7. Når riktig antall dager har gått, måles oksygenet igjen for å finne ut hvor mye oksygen som er igjen kontra innholdet som var der fra før. Denne differansen er forbruket av oksygen, dette forbruket måles i mg O 2 /L. 11

Hvorfor skal vi så gjøre denne analysen? Glykol er som nevnt en av hovedbestanddelene i avisingsvæsken som brukes på Torp, det finnes ikke som stoff i naturen, det reagerer med vann, og danner flere andre organiske stoffer. Ved å måle BOF, kan vi finne et mål på hvor mye oksygen som kreves for å bryte ned alle disse biproduktene av glykol. Hvis vassdraget bruker for mye oksygen på å bryte ned glykolen, kan det bli for lite igjen til de resterende levende organismene, men også til alle de andre stoffene som også skulle hvert brutt ned. KOF, står for kjemisk oksygen forbruk. Det er et mål på hvor mye oksygen som kreves for å bryte ned alt organisk materiale i en vannprøve. Dette gjøres ved å tilsette et sterkt oksidasjonsmiddel, i vårt tilfelle mangan. Etter behandling tilsettes kaliumjodid for å binde til seg resten av manganet. Til slutt titreres løsningen mot Natriumtiosulfat, denne binder seg til restene av KI, og resulterer i hvor mye mangan som har blitt forbrukt for å oksidere alt organisk stoff i prøven. Hvorfor analysere etter det kjemiske oksygenforbruket? Denne analysen sier noe om hvor mye organiske stoffer det er i vannet. Hvis det er mye organiske stoffer bruker bekken all sin kapasitet på å bryte ned dette. Dette er en trussel for dyrelivet rundt bekken. Resultatene av disse analysene viste et kjemisk oksygenforbruk på opptil 2,5mg/L for BOF-5 og -7. Dette er innenfor normalverdiene, men det var tydelig glykol i bekken, noe som var som forventet med tanke på snøværet som hadde vært samme uke som prøven med høyest oksygenforbruk, ble analysert. Ammonium og Nitrat Ammonium og nitrat har blitt analysert, for også å på se at det ikke er flere forurensningskilder. Utslag på denne analysen ville indikert at det var kjemikalier fra landbruket, som gjødsel i vannet. I 2003 sluttet nemlig flyplassen med å slippe ut baneavsiningsmiddelet urea som kan omdannes til ammonium eller nitrat. Suspendert tørrstoff med gløderest Vi har analysert vann fra Rovebekken ved suspender tørrstoff med gløderest. Dette har blitt gjort fordi det kan gi et mål på hvor mye algevekst og erosjon det er. Prøven blir filtrert gjennom et glassfiberfilter for å sile bort vannet, det som blir liggende igjen på filteret er det suspenderte tørrstoffet. Filteret blir så tørket ved 105 C, for å dampe bort eventuelle vannrester og deretter veid for å finne tørrstoffet. Så blir filteret glødet ved 550 C og veid for å finne gløderesten. Glødetapet blir også beregnet. Dette gir en indikasjon på hvor mye jord og leire bl.a. (uorganisk) som vaskes ut i bekken. Hadde verdiene vært unormalt høye, ville dette påvirket kvaliteten av de andre analysene. Nå var det imidlertid normale verdier, og det er derfor ikke nødvendig å komme nærmere inn på analysen her. 12

Feilkilder. Analysene er gjort på vinteren av en rekke grunner, blant annet fordi det er på vinteren avisningskjemikaliene har høyest forbruk. Det er heller ingen utslipp av stoffer fra nærmiljøet som gjødsel fra bøndene. Isen som dekker til Rovebekken på denne tiden av året gir et godt grunnlag for analyser. Blant annet fordi det ikke blir blandet inn mer oksygen når bekken er tildekket. Det slipper heller ikke til andre stoffer fra lufta, som kunne hvert en feilkilde. For å minimere feil ved målingene har det, før hver vannanalyse, blitt analysert en kontrollprøve for å kvalitetssikre resultatene. Forsøk. Vi gjorde et forsøk for å se om bekken virkelig klarer å bryte ned glykol innenfor det anbefalte taket på 35mg/L. Det ble tatt ut fem prøver av V571, som er tatt helt ved utløpet til sjøen, disse ble tilsatt 0-20 mg/l glykol. Det ble også tatt ut fem prøver av V574, som er tatt lenger opp ved flyplassen, disse ble også tilsatt 0-20mg/L glykol. Resultatet, vist i tabell, viser at det tydelig var glykol i bekken høyere opp ved flyplassen, da disse prøvene hadde et høyere oksygenforbruk. Det som var interessant var at i begge tilfellene ble alt oksygenet brukt opp. Enten har det vært svært høye konsentrasjoner av glykol i vannet den dagen prøven ble tatt, eller så er taket på 35mg/L altfor høyt etter våre erfaringer, da alt oksygenet var brukt opp allerede ved 20mg/L tilsatt. Nå tar det derimot ca 15t for vann å transporteres ut til havet, og glykolen vil mest sannsynlig ikke bli brutt ned i sin helhet i bekken. Denne målingen viste resultater etter 5 dager. Allikevel ville det vært interessant å undersøke hvor høy konsentrasjonen av glykol var målt til den dagen, for å se hvor mye glykol det ble til sammen etter at vi tilsatte mer. Særlig med tanke på at det ikke fantes oksygen igjen. Dette vil vi kunne få svar på ved å se målingen som flyplassen offentliggjør senere i år. Resultatene var entydige, og veldig lærerikt oppimot forskningen vi gjør. Dette gir oss en indikasjon på at hvis utslippene av glykol øker, klarer faktisk ikke bekken å bryte ned alt det organiske materiale. Dette vil ha stor negativ innvirkning på bekkens natur og flora. Dyrene og fiskene som lever i bekken er alle avhengig av oksygenet det bringer nedover. Tilsatt glykol Mg/L O 2 i vannet BOF 5 0 9,9 2,4 5 9,9 6,6 10 10,1 9,9 15 9,6 9,5 20 9,4 9,4 0 9,6 0,6 5 9,7 5,4 10 9,7 9,3 15 9,7 9,7 20 9,7 0,2 13

Konklusjon. I den nåværende tilstand bekken er i, vil den klare å overleve. Det kan også hende at den utvikler seg til å bryte ned mer av det organiske materiale som slippes ut fra flyplassen. Men økningen per dags dato kan ikke fortsette. Det spiller ingen rolle hvilke miljøtiltak som blir tatt for å senke prosentandelen utslipp i Rovebekken, så lenge kvoten for bruk av avisningsvæske øker i takt med passasjertallene. Det blir sannsynligvis helt nødvendig å gjøre store tiltak for å redusere forbruket i årene som kommer. Gruppa og arbeidet. Gruppa som har jobbet med prosjektet består av 6 studenter i laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole. Bestående av Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne. Takk til gruppa, som har stått på som ingen hadde forventet, en meget hektisk siste uke, men ellers et veldig flott prosjekt, som vi kommer til å bygge videre på ut skoleåret. Det målrettede arbeidet om bekken har pågått i en måned, men forarbeidet har selvsagt pågått siden skolestart, med å lære analyser, lære rapportskriving, osv. Gruppas alder spenner seg fra 17 til 19 år, men vi har også hatt stor hjelp fra en voksen medelev i klassen, Charlotte Bonde som har stått får mye kjøring frem og tilbake til prøvesteder, holde oss litt i ørene, og hjelp med rapport skriving. Retter også en stor takk til en veldig tålmodig og inspirerende laboratorielærer, Tore Nysæther, som har tålt mangt et mas om hjelp, og å få ut fingeren med diverse analysemetoder. 14

Kildehenvisning: Sandefjord Lufthavns Miljørapporter 2002 2004. Sandefjord Lufthavns Årsrapporter 2005 2008. Bioforsk rapporter 2006-2009 Rovebekkens miljøtilstand 2006 2008, Sandefjord kommune. Div. artikler i Sandefjord Blad Avinor.no 15