TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK Av Roger Larsen og Vidar Larsen

TEORI PP2 SIDE 2 INNHOLD 1 METEOROLOGI 4 1.1 HVA LAGER VÆRET 5 1.2 HØYTRYKK OG LAVTRYKK 6 1.2.1 Luftrykk 6 1.2.2 Høytrykk 6 1.2.3 Lavtrykk 7 1.3 LOKALE HØYTRYKK OG LAVTRYKK 8 1.3.1 Solgangsbris 8 1.4 LUFTMASSER OG FRONTER 9 1.4.1 Varmfront 9 1.4.2 Kaldfront 10 1.4.3 Okkludert front 10 1.4.4 Eksempel på en værforandring 11 1.5 STABIL OG USTABIL LUFT 12 1.5.1 Stabil luft 12 1.5.2 Ustabil luft 12 1.6 VIND 13 1.6.1 Vindretning 13 1.6.2 Termisk vind 13 1.6.3 Termisk turbulens 14 1.6.4 Hvor dannes lettest termikk 15 1.6.5 Føhn 16 1.6.6 Bora 16 1.6.7 Bølgeforhold 17 1.6.8 Hang 18 1.7 VINDMÅLING 19 1.7.1 Vindstyrker 20 1.7.2 Vindkraften 21 1.7.3 Vindgradienten 21 1.8 UJEVN VIND, TURBULENS OG LØFT 22 1.8.1 Mekanisk turbulens 22 1.8.2 Vindskifte 23 1.8.3 Vindskjæring 23 1.9 SKYER 24 1.9.1 Cumulusskyer 24 1.9.2 Stratusskyer 24 1.9.3 Forskjellige skyer 25 1.9.4 Mer om Cumulus (Cs) og Cumulonimbus (Cb) 26 1.9.5 Bølgeskyer Altocumulus Lenticularis 28 1.10 VÆRINFORMASJON OG VURDERING AV VÆR 29 1.10.1 Lesing av vind 29 2 AERODYNAMIKK 30 2.1 BEGREPER 31 2.1.1 Strømlinjer 31 2.1.2 Relativ vind 31 2.1.3 Vingeprofil 32 2.1.4 Vingefasong 32 2.1.5 Sideforhold 33 2.2 LØFT 33 2.2.1 Trykksenter 34 2.2.2 Angrepsvinkelen 34 2.2.3 Steiling 34 2.2.4 Løft er avhengig av 35 2.3 MOTSTAND 35 2.3.1 Luftmotstand 35 2.3.2 Indusert motstand (vingetippvirvler) 36

TEORI PP2 SIDE 3 2.3.3 Overflatemotstand 36 2.3.4 Parasittmotstand / Formmotstand 36 2.3.5 Totalmotstanden 37 2.3.6 Beste glidetall 37 2.4 FORHOLDET MELLOM LØFT OG MOTSTAND 38 2.4.1 Profilpolar 38 2.5 FREMDRIFT 39 2.6 VINGEBELASTNING 40 2.7 FLYFARTEN, BAKKEFARTEN OG VINDEFFEKT 41 2.8 VINDGRADIENT, LØFTGRADIENT OG FARER 43 2.8.1 Medvinds flyging inn mot bakken 43 2.8.2 Landing i vindgradient 43 2.8.3 Vindgradient ved hangflyging: 44 2.8.4 Medvindssving i gradient 44 2.9 FARESITUASJONER 45 2.9.1 Innklapp 45 2.9.2 Stabil sekkeform 46 2.9.3 Steiling 46 2.9.4 Spinn 47 3 REFERANSER 47

TEORI PP2 SIDE 4 1 METEOROLOGI Meteorologi har ikke noe med været å gjøre. Dette er vitenskapen som beskriver en værsituasjon som har oppstått, mens værmeldingen er et forsøk på å forutse hvordan været vil utvikle seg. Hva skal du lære om meteorologi? Du skal vite: Hva som lager været Forskjellen på høytrykk og lavtrykk Stabil og ustabil luft Værsituasjoner Luftmasser og fronter Værforandringer Vind Skyer Hvordan finne ut om værsituasjoner og vurdere informasjonen

TEORI PP2 SIDE 5 1.1 Hva lager været (Vi ser her bare hva som danner været på den nordlige delen av jordkloden) Sola steker hele tiden over ekvator og får luften der til å stige og strømme utover mot polene. Dette gjør at rundt ekvator er det alltid et sammenhengende lavtrykksbelte. Lufta som strømmer mot nordpolen blir bøyd av mot høyre pga jordrotasjonen. I den subtropiske sonen omkring 30.breddegrader pakkes luften sammen og danner et høytrykksbelte. Noe av lufta presses ned og blir varmet opp, mens resten fortsetter i jetstrømmen (sterk vind i høyden) til nordpolen, hvor den avkjøles og synker ned mot bakken. Denne konstante nedstrømsbevegelsen over nordpolen skaper det polare høytrykksområdet. Hvis luften som blir presset ned ved den subtropiske sonen treffer Sahara, forblir den tørr når den treffer bakkenivå og strømmer nordover. Mens den luften som treffer Atlanterhavet opptar varme og fuktighet før den strømmer nordover. Høytrykkene som på samme måte dannes over Sibir består av kald og tørr luft, mens de som dannes over Nord-Atlanteren består av kald og fuktig luft. Luftmassene som disse høytrykkene består av presser mot hverandre langs et belte fra Nord-Amerika til Europa. Dette beltet kalles polarfronten. Styrkene i høytrykkene som dannes over ekvator og nordpolen varierer hele tiden. Dette gjør at polarfronten blir bølgete.

TEORI PP2 SIDE 6 1.2 Høytrykk og lavtrykk 1.2.1 Luftrykk Luftrykket måles i millibar (hpa). Vi regner det normale lufttrykket for å være 1013.2 hpa ved havets overflate. Hvis trykket stiger over denne verdien kaller vi det for høytrykk, mens hvis den faller under kaller vi det for lavtrykk. 1.2.2 Høytrykk Høytrykk oppstår der luft som ble presset opp fra ekvator strømmer ned mot bakken. Skyene forsvinner når det er høytrykk fordi fuktigheten i lufta presses ned, blir oppvarmet og fordamper til usynlig vanngass. Rundt et høytrykk blåser vinden mot høyre (med klokken). [1] (Huskeregel: Vinden rundt et høytrykk blåser samme vei som du skrur igjen en brusflaske, altså mot høyre. Da oppstår det høytrykk inne i flasken fordi kullsyren ikke får slippe ut).

TEORI PP2 SIDE 7 1.2.3 Lavtrykk Lavtrykk oppstår der luft presses opp av høytrykkene. Det som i praksis skjer er at det i polarfronten dannes ei bukt eller lomme som fanger varm og fuktig luft fra sør og presser den opp. Fuktigheten kondenserer og faller ned som regn. Dette gjør at volumet i luftmassen blir mindre, dvs mister molekyler og dermed også trykk. Rundt et lavtrykk blåser vinden mot venstre (mot klokken). [1] (Huskeregel: Vinden rundt et lavtrykk blåser samme vei som du skrur opp en brusflaske, altså mot venstre. Da oppstår det lavtrykk inne i flasken fordi kullsyren får slippe ut).

TEORI PP2 SIDE 8 1.3 Lokale høytrykk og lavtrykk 1.3.1 Solgangsbris Vi tenker oss et landskap som ligger nær sjøen eller et større vann. Når solen står opp vil den begynne å varme opp landskapet. Siden land blir fortere varmet opp enn sjøen, vil luften begynne å stige over land. Dette resulterer i at det vil bli et lokalt lavtrykk over land. Over sjøen vil det nå bli dannet et lokalt høytrykk fordi der er trykket høyere enn over land. Luften begynner da å strømme fra sjøen og inn over land for å fylle på luften som har stiger opp. Utjene trykket. Denne vinden som da oppstår kaller vi solgangsbris. [2] Solgangsbris Du har sikkert merket solgangsbrisen fra kl 12-15 på en fineværsdag. Det er da den er sterkest. Når kvelden nærmer seg og solen står lavere på himmelen vil landskapet bli avkjølt. Siden havet kan ta opp mer varme og holde på den vil den nå være den varmeste kilden. Dette resulterer i at luften vil begynne å stige over sjøen og skape et lokalt lavtrykk. Nå vil luften begynne å strømme fra land og ut til sjøen for å fylle på luften som har steget opp der. Dette kaller vi fralandsvind. [2] Fralandsvind

TEORI PP2 SIDE 9 For oss paragliderpiloter er det viktig å vite om dette, fordi solgangsbrisen kan bli nokså sterk. Og siden paraglider er et sakteflygende fly kan det resultere i at vi ikke for fremdrift. 1.4 Luftmasser og fronter Atmosfæren består av mange luftmasser med ulik temperatur som beveger seg om hverandre med forskjellig retning og hastighet. Endringer i været skyldes at disse luftmassene kolliderer og nekter å blande seg med hverandre. Der luftmassene støter sammen kaller vi en front, enten varmfront eller kaldfront avhengig av hvilke luftmasse som er sterkest. Den luftmassen som er sterkest vil skyve den andre opp, tilsiden eller foran seg. 1.4.1 Varmfront Hvis det er den varme luften som beveger seg raskest vil den stige over kaldluften og presse denne vekk. Det har da oppstått en varmfront, skyene vil bli lavere og lavere og det vil etter hvert begynne å regne. Varmfronter beveger seg lagsomt, mellom 10-30 km/t. Flere hundre km foran selve fronten dannes karakteristiske meie-formede skyer seg. Disse kalles cirrusskyer og vi kommer tilbake til de senere. Som man ser fra illustrasjonen under presser varmfronten fra høyre. Den legger seg over den kalde luftmassen. I fronten er det cirrusskyer (ci) og skydekket blir lavere og lavere. Til slutt blir skydekket tykt og det begynner det å regne. Kald Luft Legg merke til at lufttrykket synker etter hvert som varmfronten kommer sigende.

TEORI PP2 SIDE 10 1.4.2 Kaldfront Hvis det er den kalde luften som beveger seg hurtigst vil den grave seg ned under varmluften og danne en kaldfront. Kaldfronter kommer raskt (60-80km/t), og det oppstår store bygeskyer med regn eller torden og sterke vindkast. Illustrasjonen under viser en kaldfront som kommer fra høyre og presser den varme luften oppover. Det oppstår da store skyer i fronten. Etter regnet har lagt seg vil vi få finere vær. Varm Luft Legg merke til at lufttrykket stiger etter hvert som kaldfronten kommer sigende. 1.4.3 Okkludert front En okkludert fornt oppstår når en kaldfront tar igjen en varmfront. Det som da skjer er at varmluften mellom den kalde luften foran varmfronten og den nye kaldfronten blir løftet opp. Resultatet er at varmluften vil stige til værs, bli avkjølt og etter hvert blande seg med den kalde luften. Dette skjer som oftest i forbindelse ved at et lavtrykk er ferden med å dø ut. Ikke pensum for PP2 Det skilles mellom to typer okkluderte fronter. Varm okklusjon og kald okklusjon. En varm okklusjon er når temperaturen i kaldfronten som tar igjen varmfronten er varmere enn lufta foran varmfronten. Og en kald okklusjon er når temperaturen i kaldfronten som tar igjen varmfronten er lavere enn temperaturen i kaldluften foran varmfronten.

TEORI PP2 SIDE 11 1.4.4 Eksempel på en værforandring En varmfront nærmer seg fra sørvest. Himmelen blir helt overskyet, skydekket blir lavere og lavere og det begynner å regne. Temperaturen er ganske behaglig og barometertrykket er lavt. Sørvesten rusker i trærne. Etter noen dager med regn dreier vinden og kommer fra vest eller nordvest. Temperaturen faller, barometeret stiger og regner øker i intensitet. Skydekket sprekker opp og etter hvert klarner det helt. En kaldfront nærmer seg og skyver den varme og fuktige lufta vekk. Etter ei stund dukker nye skyer opp, men de er store og haugformede. Cumulus skyene kan vokse til bygeskyer og gi kraftige regnbyger eller tordenvær med hagel. Hvis barometeret fortsetter å stige vil det etter hvert bli høytrykksvær med klar skyfri himmel, men vanligvis kommer en ny varmfront og hele forløpet gjentar seg. Varmfront Kaldfront

TEORI PP2 SIDE 12 1.5 Stabil og ustabil luft 1.5.1 Stabil luft Noen luftmasser er som olje og vann. De har problemer med å blande seg med hverandre. Dette kaller vi stabil luft. Hvis for eksempel en stabil luftmasse treffer et fjell vil den bli presset opp over fjelltoppen, men fordi den har problemer med å blande seg med luftmassen i den nye høyden, vil den søke tilbake til den høyden den hadde før den traff fjelltoppen. Det som kjennetegner stabil luft er luften oppover i høyden avtar med mindre enn 0.5 C pr 100m [7] 1.5.2 Ustabil luft Ustabile luftmasser har ikke problemer med å blande seg med andre luftmasser. Hvis en ustabil luftmasse treffer et fjell vil den bli presset opp over fjellet og fortsette oppover til den blir avkjølt og kondenserer (blir til en sky). Det som kjennetegner ustabil luft er at temperaturen avtar oppover i høyden med mer enn 0.5 C pr 100m. Som paragliderpilot ønsker vi ustabil luft, da vi kan følge luften som treffer fjellet opp. [7]

TEORI PP2 SIDE 13 1.6 Vind Definisjon på vind: Vind er luft i bevegelse fra høyt til lavt trykk. 1.6.1 Vindretning Vindretningen forteller hvor vinden kommer fra. Nordavind blåser fra nord mot sør, mens sønnavind blåser fra sør til nord. Hovedvindretningen kan vi fastslå ved å se på skyene som er høyest på himmelen. Men selv om skyene høyt oppe viser en retning, kan det blåse en annen lenger nede pga lokale vinder. 1.6.2 Termisk vind Når solen steker på en fjellside vil bakken bli varmet opp. Luftlaget som ligger nærmest bakken vil da bli varmet opp av bakken. Av og til vi dette luftlaget løsne og stige opp som en luftboble i vann. Dette kaller vi en termikkboble. Når termikkboblen løsner vil det dannes et lavtrykk der hvor luftlaget var før det steg til værs. Dette må nå fylles igjen. Det skjer ved at luft strømmer til fra områder rundt hvor det er høyere trykk. Denne strømmen av vind kaller vi for termisk vind. Hvis solen forsetter å varme på samme plassen vil luften som strømmet til for å jevne ut trykket bli varmet opp og stiger til værs som en ny termikkboble. Det er disse termikkboblene en paragliderpilot er på jakt etter får å følge med opp. Hvis termikkboblen stiger med mer enn vi synker, 1-1,5m/s, vil vi stige. Når vi treffer en termikkboble begynner vi å skru. Dvs svinge rundt og rundt inne i boblen. Er vi heldig er termikkboblen så sterk at vi kan være med en helt opp til skybas = bunnen av skya.

TEORI PP2 SIDE 14 1.6.3 Termisk turbulens Termikkboblene har markante overganger til lufta omkring, og i overgangssonene er det merkbare vindskjæringer. Inni i boblen er det oppvind, mens det på utsiden er nedstrømmende luft som søker å fylle igjen tomrommet som boblen skaper. På utsiden av boblen er det et synkområde. [6] Termikkboble. Pilene viser vindretningen. På vei inn eller ut av ei termikkboble er det normal at man opplever turbulens. Noen ganger er turbulensen så sterk at man kan oppleve at en vingetupp klapper eller sjeldnere at hele fronten klapper inn. Tegn på kraftig termikk og derfor også kan regne med kraftig turbulens: Tidlig produksjon av termikkbobler og skyutvikling (før kl 12) Ofte og sterk vindpulsering på start Store og høye cumulus skyer Hvis flere termikkbobler løsner sammen, og det i tillegg er en del vind, kan turbulens bli svært ubehagelig.

TEORI PP2 SIDE 15 1.6.4 Hvor dannes lettest termikk Solstrålene varmer ikke lufta når de passerer gjennom den. Lufta blir først oppvarmet når den kommer i kontakt med flater som sola har varmet opp. Mørke og tørre flater blir varmest, mens lyse flater reflekterer mye av varmen og forblir kjølige. Fuktige flater bruker varmen til fordamping og vann absorberer all varmen. Derfor dannes det ikke termikk over vann og sjø. Sannsynlige termikkområder er: Svarte hustak Nypløyde åkrer Brune hogstfelt Mørke steinurer Grusbaner Veier og parkeringsplasser Skille mellom varme og kalde områder, i kanten av et vann eller ei elv

TEORI PP2 SIDE 16 1.6.5 Føhn Hvis en stabil luftmasse blir presset over et fjell, vil den søke tilbake til samme nivå som den var før den ble presset over. Det vil også luftpartiklene i luftmassen gjøre. På sørsiden av ei fjellrekke kan man av og til se ei sky som står stille selv om det blåser friskt. Det som skjer er at fuktigheten kondenserer når lufta presses opp, men når lufta strømmer ned igjen på andre siden fordamer den igjen. Føhn oppstår hvis fuktigheten plutselig går over til regn. Skyen løser seg opp og luftmassen får tilført all fordampningsvarmen fra vanndråpene. Fordi luftmassen omkring er stabil vil den oppvarmede luften hindres i å stige. Den eneste retningen lufta kan utvide seg er nedover. Og det gjør at den strømmer nedover på nordsiden med stor kraft. På vei nedover vil den få tilført mer varme og få større fart. Føhn oppstår plutselig og kan bli veldig sterk. [3] 1.6.6 Bora På stille vinterdager vil luftlaget nær snøen bli avkjølt og begynne å strømme ned fjellsidene. Nær store fjellvidder kan boraen bli sterk når været endrer seg etter en lang kuldeperiode med stille vær. Store tunge luftmasser vil da sette seg i bevegelse og kunne gi vind med storms styrke nedover i dalførene.

TEORI PP2 SIDE 17 1.6.7 Bølgeforhold Bølger i luft er som bølger i vann. De kan oppstå i områder hvor det finnes et stabilt luftlag med ustabil luft over og under. Når luftstrømmen i det stabile luftlaget treffer et fjell blir den presser opp og avkjølt. Etter å ha passert fjellet vil den synke ned igjen på baksiden fordi den søker tilbake til nivået den hadde før fjellet. Men pga massetregheten vil luftstrømmen strømme ned forbi likevektshøyden og ned i det ustabile laget under det stabile. Her vil luften varmes opp og begynne å stige igjen. Luften vil igjen passere likevektshøyden på vei opp og bølge bevegelsen er i gang. Denne bevegelsen vil fortsette en stund fremover med mindre og mindre utslag og tilslutt dø ut. Hvis det oppstår bølger i et landskap med fjell og daler som er i fase med bølgebevegelsen, vil dette virke som forsterker og toppene av bølgene vil kunne nå store høyder. Vindstyrken i en bølge er fra ca 12m/s og oppover. Det er målt bølgevind til over 200km/t. Faren med bølger ar at vi kan bli løftet opp i store høyder (10000m eller mer) i vind hvor det er umulig å penetrere (fly fremover). Tegn på bølgeaktivitet er sigarformede bølgeskyer (Altocumulus Lenticularis), og plutselige sterke vindkast når bølga når ned til bakken. Hvis bølgeskyene er flisete i kantene tyder det på kraftig turbulens under skyen. Likevektshøyden Illustrasjon over hvordan bølger blir til Bølgeskyer

TEORI PP2 SIDE 18 1.6.8 Hang Hangflyging oppstår når vind i ustabil luft treffer ei hindring og blir presset opp. En kan fly hang over terrengformasjoner, store bygninger osv. Det som kjennetegner et hang er at vi kan fly frem og tilbake i tilnærmet samme høyde i lang tid. Luften stiger like mye som vi synker. For at et hang skal kunne fungere er det tre betingelser som må oppfylles: Hindringen må ha en viss utstrekning for at ikke luften skal strømme rundt istedenfor Hanget må være så bratt at luften presses opp Vindstyrken må være ca 4m/s eller mer. Farer i forbindelse med hangflyging: Vindgradienten som gir mindre løft på den vingedelen som er nærmest terrenget Skarpe overganger som lager rotorer på toppen og i bunnen av hanget Kløfter og kanter som lager ujamn løftesone Kommer for lang bak på hanget slik at du ikke greier på komme deg frem igjen, og dermed fare for å fly deg inn i rotoren Illustrasjon over faremomenter

TEORI PP2 SIDE 19 1.7 Vindmåling Vindstyrken er definert som: Farten på det sterkeste vindkastet målt 1,5m over bakken i en 10min periode. For å bestemme vindstyrken nøyaktig brukes en vindmåler, men med litt trening kan vi bruke terrenget som en brukbar indikasjon på vindstyrken. [4] Vindmåler

TEORI PP2 SIDE 20 1.7.1 Vindstyrker Sjøfolk har alltid hatt behov for å beskrive vindstyrker. Dette ble første gang satt i system av en engelsk admiral som het Beaufort. Han delte vindstyrken inn i 12 deler hvor styrke 1 var den svakeste og styrke 12 var den sterkeste. Beaufort skalaen brukes fortsatt, men etter at vindmålere ble utviklet, oppgis vindstyrken i meter per sekund (m/s) eller i knop (av flygeledere). Navn Beaufort Knop Km/t m/s Kjennetegn Flau vind 1 1-3 1-5 0,3-0,5 Kun røyk viser vindretningen Krusinger på vannet Svak vind 2 4-6 5-12 1,6-3,3 Vinden føles Vimpler løfter seg Små korte, men tydelige bølger Lett bris 3 7-10 12-19 3,4-5,4 Flagg strekkes Større bølger, hvite bølgetopper Laber bris 4 11-16 19-28 5,5-7,9 Små greiner beveger seg Støv og papir løftes Bølger blir lengre, med en del skumskavler Frisk bris 5 11-16 28-38 8-10,7 Små løvtrær svaier Vinden føles godt Klær flagrer Lange litt høye bølger, med mange skumskavler og sjøsprøyt

TEORI PP2 SIDE 21 1.7.2 Vindkraften Vindkraften øker med kvadratet av hastighetsøkningen. Dvs: dobles vindhastigheten, firedobles kraften vinden har. Eks: Øker vinden fra svak vind (3m/s) til sterk vind (9m/s), blir kraften 9 ganger så stor. Som paragliderpiloter vil vi normalt ikke fly i sterkere vind enn 5 m/s. Dette er så sterk vind at hvis man har dårlig startteknikk, er faren for å falle og bli dradd ( dragget ) etter vingen stor. 1.7.3 Vindgradienten Vinden vil normalt avta i styrke fra ca. 20m og ned til bakken. Dette er spesielt merkbart over skog og langt gress. Vindgradienten blir først merkbar ved ca 3-4 m/s. Ved landing mot vinden blir glidebanen (flybanen til vingen) plutselig brattere og det kan bli vanskelig å nå frem til det planlagte landingspunktet.

TEORI PP2 SIDE 22 1.8 Ujevn vind, turbulens og løft 1.8.1 Mekanisk turbulens Mekanisk turbulens er den formen for turbulens som er enklest å forstå og forutsi. Det er bare å tenke seg vann som renner i ei elv. Turbulens finner vi bak alle skarpe hindringer når det blåser. Bak hus, trær, nuter og skrenter. Jo sterkere vind, desto mere mekanisk turbulens. Turbulensnivået er proporsjonalt med kvadratet på vindhastigheten. Det betyr at dobles vindhastigheten, firedobles turbulensnivået! Og merk deg: jo sterkere vind, desto lenger bak hindringen forplanter turbulenssonen seg. Landingsjordet som var greit å bruke i 4m/s blir kanskje for lite i 7 m/s fordi turbulensen fra trærne nå forplanter seg over hele jordet! Min erfaring tilsier at vindstyrker over 5 m/s har nok energi til å skape så mye mekanisk turbulens at det kan utgjøre et problem ved paragliding. (Avsnittet er skrevet av Geir Dyvik, Sikre sider)

TEORI PP2 SIDE 23 1.8.2 Vindskifte Vindskifte vil si at vindretningen skifter ofte i løpet av en kort periode. Vindstyrken kan også variere mye. Dette skylles at termikkbobler løsner like ved, og luft strømmer til for å fylle igjen lavtrykket boblen har skapt. Det anbefales at en følger med en periode for å se om vindkastene blir farlig sterke. Start anbefales kun i en rolig periode like etter at termikken rundt har løsnet. En rolig periode kan vare fra 2-10 min. Det kommer an på hvor lang tid det tar før neste boble løsner. 1.8.3 Vindskjæring Vindskjæring oppstår i områder der vind med forskjellig hastighet og retning møtes. Dette kan forårsake kraftig turbulens. Det beste en kan gjøre er å bremse ned glideren litt og følge med for å forhindre evt. klapper.

TEORI PP2 SIDE 24 1.9 Skyer Skydannelsen i atmosfæren er en av de synlige prosessene i vannets kretsløp. Vanndampen er usynlig, men tilføres statig til atmosfæren. Avkjøles luften til den kondenserer, vil en del av vanndampen skilles ut som ørsmå vanndråper eller iskrystaller. En opphoping av slike vanndråper eller iskrystaller i luften kaller vi skyer. Skjer kondenseringen nede ved jordoverflaten, dannes det tåke. Skjer kondenseringen høyere oppe, dannes det skyer. Skyer dannes i forskjellige høyder og har ulikt utseende. Dette skylles vanndampinnholdet, temperaturen, vindforholdene og luftstabiliteten. Studere vi skyene nærmere, vil vi kunne finne noen karakteristiske trekk ved skyene og de deles inn i to hovedgrupper cumulus og stratus. Cumulusskyene dannes ved at en luftmasse heves og kondenserer, mens stratuskyene dannes ved avkjøling av luftlag og liten vertikal luftbevegelse finner sted. 1.9.1 Cumulusskyer Cumulusformede skyer oppstår på tre måter. Luften kan bli presset over et fjell, eller den heves av en inntrengende kaldfront. Cumulusskyer dannes også ved at termikkbobler stiger opp og kondenserer. Cumulusskyer er på en god dag indikasjon på at termikk aktivitet. Cumulus skyer over Lesjadalen produsert av termikk som har steget og kondensert. 1.9.2 Stratusskyer Stratusskyer kan dannes på flere måter. Varm luft kan bevege seg over en kald overflate og avkjøles til den kondenserer. Kysttåke er ofte et eksempel på dette. Et annet eksempel er ved forbindelse med en varmfront. Hvor den varme luften presser seg over den kalde og skaper de karakteristiske Cirrus skyene (fjærskyer).

TEORI PP2 SIDE 25 1.9.3 Forskjellige skyer Skyene har latinske navn som forteller om hvordan de er dannet og hvor høyt oppe de er. Vi har tre forkjellige kategorier som forteller i hvilke høyde skyen er. Cirro er høye skyer, alto er mellomhøye skyer og skyer uten fornavn er de laveste skyer. De 10 viktigste skytypene: Latinske navn navn vi bruker Høye skyer Forkortelse Norske navn Høyde Kjennetegn Cirro Cirrus Ci Fjærskyer Isolerte skyer laget av is krystaller. Cirrocumulus Cc Makrellskyer Meget vakre, bestående av små dotter ordnet på 6000-11000m rad og rekke, eller i striper og små grupper. Cirrostartus Cs Slørskyer Mellomhøye Alto Tynt skydekke med melkehvit utseende. Altocumulus Ac Rukleskyer Små skiver eller runde flate deler som er grå i midten og lysere i kantene. Ofte ordnet regelmessig i rad. AltoStatus As Lagskyer 2000-6000m Grått ensformig skylag. Minner om Cs, men er mye tykkere. Solen kan bare sees gjennom i begynnelsen av et opptrekk. Lave skyer Stratocumulus Sc Bukleskyer Består av grå flattrykte cumulusskyer. Skyene går gjerne helt samme og danner et jevnt, grått skylag med mørke 0-2000m partier. Stratus St Tåkeskyer Lavt, grått og ensfarget skylag. Når det ligger langs bakken kalles det tåke. Cumulus Cu Godværs skyer Inntil 6000m Skyer dannet av termikk. Skyer med stor vertikal utstrekning Nimbostratus Ns Nedbørs skyer Lavtliggende mørkegrått skylag med enkelte lyse partier og høy vertikal utstrekking. Cumulonimbus Cb Stormskyer Tordenværs skyer.

TEORI PP2 SIDE 26 1.9.4 Mer om Cumulus (Cs) og Cumulonimbus (Cb) Cumulus (Cs) er tykke skyer som utvikler seg vertikalt og er skarpt avgrenset. De har vannrett underside og kan nå store høyder. Skyen har en blomkålaktig struktur og er ofte frittstående med luft mellom. Skybunnen (skybas) er vanligvis mørk fordi skyene er så tykke at sollyset ikke trenger igjennom. Cumulus er flat i bunnen fordi det er akkurat i den høyden fuktigheten begynner å kondensere. Fordampingsvarmen blir avgitt til ny oppstigende luft og får denne til å forsette å stige og danne den typiske blomkålstrukturen. Under store Cumulus skyer kan en oppleve ekstra løft. Dette kalles skysug og skyldes kondenseringen. Det hender at man blir sugd inn i skyen der det er vått, kaldt og null sikt. Enkelte dager vil Cumulus skyene få en med flattrykket fasong. Dette skyldes at det ligger et lag med varm, stabil luft høyere oppe. Dette kalles et inversjonsjikt. Cumulus uten og med inversjon Cumulus

TEORI PP2 SIDE 27 Cumulonimbus (Cb) er en forvokst Cumulus. På varme sommerdager uten inversjon kan en Cumulus overutvikle seg. Den vil da vokse høyere og høyere, og suge til seg varm luft og andre skyer. Toppen brer seg ut som en ambolt i stor høyde. Inne i skyen er det sterke oppadgående vinder (over 80km/t) som gir løft til høyder hvor faren for å fryse i hjel eller at man dør av oksygen mangel er stor. Kraftig regn eller hagelskurer som skyen slipper kan forårsake kraftig vind i omgivelsene rundt skyen. Det er også denne skyen som forårsaker lyn og torden. All flytrafikk svinger utenom en Cumulonimbus sky. Cumulonimbus (Cb) Det er episoder hvor paragliderpiloter har kommet for nær en Cb. En episode skjedde i Norge hvor en av Norges mest erfarende pilot ble sugd inn i en Cumulonimbus sky på Vågå. Han ble sugd opp til 6098 meter, med en hastighet på 22m/s (80km/t). Heldigvis for denne piloten slapp han unna med skrekken, men piloter har omkommet ved møte med en Cb. Som paragliderpilot er det viktig og vite om slike skyer fordi de kan oppstå når du er ute og flyr. Vi håper at det er Cumulus skyer på himmelen når vi flyr, da disse indikerer termiske forhold. Men hvis vi ikke er obs på skyenes utvikling gjennom dagen kan vi sette oss selv i fare ved at en Cumulus sky overutvikler seg og blir en Cumulonimbus sky. Cumulonimbus

TEORI PP2 SIDE 28 1.9.5 Bølgeskyer Altocumulus Lenticularis En annen form for Cumulus skyer som finners er Altocumulus Lenticularis. Dette er skyer som er dannet av bølgevind. (Se Bølgeforhold). Disse skyene er viktig for en paraglider pilot å gjenkjenne fordi de indikerer sterk vind i høyden som går i fase med terrenget. Faren med bølgevind er at man ikke vet hvor og når den treffer bakken. Man kan stå på start i stille vind. Legge ut vingen også plutselig slår bølgen ned. Men vind opp mot 200km/t er det ikke vanskelig å forstille seg hva som kan skje. Eller i verste fall at man er i luften og blir fanget i en bølge. Man kan da bli løftet opp i mange tusen meters høyde. Indikasjon på at det er bølgeforhold er flotte, avgrensede, sigarformede skyer. [5] Altocumulus Lenticularis VI FLYR IKKE NÅR VI SER DISSE SKYENE, SELV HVOR FINT OG STILLE DET ER PÅ START!!

TEORI PP2 SIDE 29 1.10 Værinformasjon og vurdering av vær Værmeldinger på tv gir god informasjon for oss flygere. De viser plasseringer av de nærmeste høy- og lavtrykk, og forventet bevegelse av varm- og kaldfronter. I tillegg vises isobarene. Isobarer er de linjene som meteorologene tegner rundt høy- og lavtrykkene for å markere hvor lufttrykket er likt. (Isobar betyr likt trykk). Der isobarene ligger tett er vinden sterk. Etter hvert vil de fleste kjenne igjen forskjellige skytyper, og kunne vurdere flymulighetene ved å studere disse. Mengden skyer på himmelen angis fra 0-8. hvor 0 er klarvær og 8 er helt overskyet. Helt overskyet hindrer sola i å varme bakken som igjen forminsker sjansen for termikk. Cumulus skyer forteller normalt om mulighet for hang eller termikk. Hvis vinden er sterk skyldes Cumulusene vanligvis en kaldfront, og reduksjon av vindstyrken kan ikke forventes de nærmeste timene. Store Cumulusskyer som har vokst til bygeskyer kan avgi regn eller snø. Nedbøren vil presse luft foran seg og gi bygeløft. Løftet kan være sterkt, og man kan bli fanget av skysuget. Stratus skyer viser at lufta er stabil og det kan forventes er rolig sklitur uten turbulens. Hvis himmelen dekkes av stratusskyer er varmfronten kommer så nær at regn kan forventes. Helt klar himmel forteller om høytrykk. Lufta strømmer nedover og alle skyene fordamper. Selv på steder der det blåser friskt (over 5m/s), kan vi ikke forvente å få hang. Ofte er det nesten vindstille i høyden, og starten er vanskelig. Hvis vi likevel kommer i luften, er gjennomsynket større en normalt, og det kan bli vanskelig å nå frem til landing. Det blåser ofte forbausende sterkt nede ved bakken. Mange ulykker har skjedd på fine og klare soldager. Glem flyging og vent til skyer viser seg. 1.10.1 Lesing av vind Flyging i løft, enten hang eller termikk, krever at en følger med tegn som viser at vinden øker. Disse tegnene kan være: Løftet på hanget blir bedre og bedre Termikken blir mer og mer turbulent Skumskavler og svarte rosser sees på vannet Vanlig vindtegn blir mer synlige. (Flagg, trær, røyk, osv)

TEORI PP2 SIDE 30 2 AERODYNAMIKK Aerodynamikk er læren om gasser og deres krefter når de strømmer rundt legemer. Luft er en blanding av partikler (molekyler) av forskjellige gasser. Tettheten angir hvor mange partikler (vekta av dem) som finnes i 1m 3. Når luft varmes opp øker avstanden mellom partiklene, det blir da plass til færre partikler på 1m 3, tettheten minker og lufta blir lettere. Lufttettheten avtar gradvis oppover i høyden. Ved bakkenivå veier 1m 3 ca 1,2kg, mens i 5-6000m høyde er vekta halvert. 1m 3 vanndamp veier mindre enn 1m 3 luft. Når luften er fuktig (blandet med vanndamp) blir den lettere. Fuktig, varm luft har mindre tetthet enn tørr og kald luft. Hva skal du vite Løft Motstand Drivkraften Flyfart og bakkefart Steiling Innklapp Spinn Vingetippvirvler

TEORI PP2 SIDE 31 2.1 Begreper 2.1.1 Strømlinjer Når luftpartikler beveger seg oppfører de seg som vann i bevegelse. De kan strømme rolig eller virvlete. Banen som luftpartiklene følger når de beveger seg kalles strømlinjer. Laminær (uforstyrret) strømning vil si at strømlinjene er parallelle. Turbulent (urolig) strømning vil si at strømlinjene er sammenvirvlede og rotete. 1:Laminær, 2:Turbulent 2.1.2 Relativ vind Luft som beveger seg kalles vind. Dette er et meteorologisk fenomen. I aerodynamikk er det også noe som kalles relativ vind. Relativ vind er den vinden som føles når vi sykler en vindstille dag. På start vil den relative vinden være den som blåser inn, mens etter start vil den relative vinden være lik flyfarten. Med lik stilling på bremsene vil den relative vinden vi føler være lik, enten vi flyr mot eller med vinden som stryker langs bakken. Dette kan sammenlignes med å reise med tog. Vindpresset er det samme enten vi går fremover eller bakover i vogna. Relativ vind er den vinder vi føler.

TEORI PP2 SIDE 32 2.1.3 Vingeprofil Vingeprofilet ble utviklet ved å studere fuglevinger. Den rette linjen fra forkant til bakkant kalles vingekorde. Tykkelsen av profilet kan variere. Vi sier at profilet har stor eller liten bus. Vingeprofilet med stor bus er beregnet for langsom flyging slik som paragliding. 2.1.4 Vingefasong Vingearealet kan økes og minkes med samme vingespenn ved at vingekorden varieres.

TEORI PP2 SIDE 33 2.1.5 Sideforhold Forholdet mellom vingespenn og areal kalles Sideforhold Sideforhold = Vingespenn x Vingespenn Areal På vingetuppene vil overtrykket på undersiden lekke opp på oversiden og ødelegge suget. En vinge med stort sideforhold har spisse vingetupper med lite areal. Det området som får ødelagt løftet er derfor ubetydelig. Gamle vinger var nesten kvadratiske og hadde dårlige løftegenskaper. Innklapping av en vingetupp på en moderne vinge er helt ufarlig og merkes ikke som økt synk. En stor innklapp vil kunne få vingen til å svinge, og en må styre litt kontra på motsatt side for å opprettholde kursen. 2.2 Løft Når et vingeprofil holdes i en luftstrøm vil luftpartiklene på oversiden ha lengre vei å gå enn de på undersiden. For at de skal møtes på samme sted etter å ha strømmet rundt profilen, må hastigheten på oversiden være større enn på undersiden. Dette gjør at trykket på oversiden minker og skaper et sug. På undersiden vil trykket øke fordi luftpartiklene på undersiden treffer vingen og blir presset nedover.

TEORI PP2 SIDE 34 2.2.1 Trykksenter Løftet som oppstår rundt et vingeprofil er større på oversiden enn på undersiden. Alle kreftene kan samles i et punkt som kalles trykksenteret. 2.2.2 Angrepsvinkelen Angrepsvinkelen er vinkelen mellom vingekorden og flybanen Løftkreftenes fordeling vil endres når angrepsvinkelen endres. Trykksenteret flyttes fremover når angrepsvinkelen øker. 2.2.3 Steiling For at det skal oppstå sug på oversiden av vingen må luftstrømmen være laminær. Når angrepsvinkelen øker vil løftet øke helt til luftstrømmen ikke lenger greier å følge profilet. Det at luftstrømmen på oversiden går fra å være laminær til å bli turbulent kaller vi steiling. Ved steiling virker løftkreftene kun på undersiden, og løftsenteret flyttes raskt bakover. Vingen vil stoppe opp og piloten pendler frem.

TEORI PP2 SIDE 35 2.2.4 Løft er avhengig av Løft er avhengig av flere faktorer. 1. Angrepsvinkelen Løftet øker med økende angrepsvinkel helt til steiling. 2. Vingeareal Løftet øker når arealet øker. To vinger gir dobbelt så stort løft som en. 3. Flyfart (den relative vinden forbi vingen) Løftet øker med kvadratet av hastighetsøkningen. Når flyfarten dobles vil løftet firedobles. 4. Vingekrumming Et tykt profil (stor bus) gir bedre løft enn et slankt ved den hastigheten vi flyr med. 5. Lufttetthet Løftet er best når lufttettheten er høy. Flere luftpartikler treffer vingen og øker løftet. 6. Vingemateriale En glatt overflate gjør at luften lettere strømmer forbi vingen uten å bli turbulent. 2.3 Motstand Når et legeme beveger seg i luft vil det møte motstand. Motsanden vil arte seg på samme måte som den vi kjenner når vi beveger hånden gjennom vann. Ved å vri håndleddet slik at håndflaten og håndkanten står vekselvis vannrett på bevegelsestetningen vil motstanden variere. Hvis vi beveger hånda fort vil motstaden øke. 2.3.1 Luftmotstand Luftmotstand er avhengig av: 1. Angrepsvinkelen Luftmotstanden øker når den flaten som står vinkelrett på luftstrømmen øker. 2. Flyfarten Luftmotstanden øker med kvadratet av endringen i flyfarten. Når flyfarten dobles firedobles motstanden.

TEORI PP2 SIDE 36 3. Lufttettheten Ved økende tetthet, øker motstanden fordi flere partikler treffer vingen. 4. Legemets form Ulike legemer med forskjellige fasonger gir ulik motstand fordi de skaper mer eller mindre turbulens. 2.3.2 Indusert motstand (vingetippvirvler) Indusert motstand også kalt vingetippvirvler, skaper sterk turbulens. For å skape virvlene trengs energi som tas fra vingen. Den induserte motstanden øker kraftig når farten avtar ved at vi bremser og vi nærmer oss steiling. Da er trykkforskjellen (og løftet) størst. Tips: Fly ikke rett bak andre vinger du vil merke turbulensen. 2.3.3 Overflatemotstand Rett over vingen er det et stillestående luftlag. Når luftstrømmen passerer over dette luftlaget skapes det en friksjon mellom luftlagene. Denne friksjonen lager en motstand som vi kaller friksjonsmotstand. - Overflate/friksjonsmotstand øker med hastigheten 2.3.4 Parasittmotstand / Formmotstand Parasittmotstand er motstand som skapes av annet enn vingen. Dvs. liner, sete og pilot. Tynne liner, tettsittende glatt flydress og liggende flygestilling vil redusere parasittmotstanden. - Formmotstand øker med hastigheten.

TEORI PP2 SIDE 37 2.3.5 Totalmotstanden Totalmotstanden er forholdet mellom de ulike typer motstand. 1. Form- og overflatemotstand (parasittmotstand iberegnet) Disse typer motstand øker med økende flyfart 2. Indusert motstand (vingetippvirvler) Denne typen motstand minker med økende flyfart 2.3.6 Beste glidetall Glidetallet beskriver hvor mange meter frem vi sklir i stille luft for hver meter vi synker. Beste glidetall er den stillingen på bremsene som gjør at vi glir lengst i stille luft. I motvind (vi flyr i en luftmasse som forflyttes mot oss i forhold til bakken) må vi øke flyfarten i forhold til beste glidetall for å komme lengst mulig. Motvind= slepp opp bremsene (styrelinene). I medvind (vi flyr i en luftmasse som forflytter seg samme vei som oss i forhold til bakken) må vi bremse mer (redusere synket) i forhold til beste glidetall for å komme lengst. Medvind= trekk litt brems.

TEORI PP2 SIDE 38 2.4 Forholdet mellom løft og motstand Faktorer som er gunstige for løftet vil som oftest øke motstanden. Når vi flyr en bestemt vinge er det kun de faktorene som er avhengig av stillingen på bremsene vi kan regulere. Dvs. angrepsvinkelen. 2.4.1 Profilpolar Det er gjort forsøk i vindtunnel med alle tenkelige vingeprofiler og angrepsvinkler. For hver vingeprofil kan det lages en grafisk fremstilling av forholdet mellom løft og motstand. Dette kalles en profilpolar. Løftet øker først mye i forhold til motstanden. Moderne vinger er normalt trimmet til beste glidetall når de flys uten bruk av bremser, dette gir lengst flytur (distanse). Like før steiling er løftet størst. Dette kalles også minimum synk. Dette gir lengst tid i luften. Beste glidetall = lengst flydd distanse Minimum synk = lengst tid i luften

TEORI PP2 SIDE 39 2.5 Fremdrift Paraglideren er et glidefly som sklir fremover og nedover i luftmassen langs et tenkt skråplan. Den eneste motoren er vekten av piloten. Det må hele tiden strømme en relativ vind forbi vingen for å skape løft. Dette oppnås ved at pilotvekten dekomponeres (deles opp) med en komponent som virker rett ned og gir synk, og en komponent som gir trekkraften langs glidebanen. Hvis en stopper fremdriften ved å bremse så hardt at vingen steiler, vil den synke rett ned som en dårlig fallskjerm. En vanlig paraglider synker med ca. 1-1,5 m/s. Hvis luftmassen vi sklir skrått gjennom stiger raskere, får vi løft.

TEORI PP2 SIDE 40 2.6 Vingebelastning Vingebelastning er forholdet mellom vingearealet og det som belaster vingen (pilot og utstyr). Min og maks pilotvekt er angitt på alle godkjente vinger. Som oftest er min og maks grensen vekten på piloten og alt utstyret, inkludert vingen. Er piloten for tung i vingen vil dette føre til at glidebanen blir brattere og farten større enn normalt. En kan da bli fristet til å bremse så mye at vingen steiler. Er piloten for lett i vingen vil dette føre til at glidebanen blir flatere og farten mindre enn normalt. I sterk vind kan dette føre til at vingen rygger. Dette kalles at vingen ikke greier å penetrere. Angrepsvinkelen vil også bli mindre med fare for frontklapp i litt turbulens. Den lille glidevinkelen gjør at turbulent luft av og til treffer vingen ovenfra og slår den ned. Det er farten fremover som skaper trykket inne i vingen og holder den oppblåst. Ved liten fart er det indre trykket mindre slik at turbulens lettere klapper vingetuppene ned. I sving øker vingebelastningen pga sentrifugalkraften. Farten vil øke når vi svinger. Alle paraglidere har en stilling på bremsene som gjør at vingen steiler (strømlinjene på oversiden blir turbulente). Ved stor vingebelastning vil farten være større enn normalt når steiling inntreffer. Det er viktig at en ikke starter en sving med mye brems. Det er fort gjort å glemme seg slik at en trekker styrelinene forbi steilepunktet. Enhver paraglider har en bestemt stilling på bremsene som får den til å steile, uavhengig av fart og vingebelastning.

TEORI PP2 SIDE 41 2.7 Flyfarten, bakkefarten og vindeffekt Det meteorologiske fenomenet som kalles vind vil si at en luftmasse er i bevegelse langs bakken. Når vi står klar på start er det denne luftbevegelsen vi kjenner som relativ vind mot kroppen. Etter start vi vindpresset mot ansiktet være avhengig av stillingen på bremsene. Vi er da gått over til å bevege oss i en luftmasse og flyfarten er ikke påvirket av at luftmassen beveger seg i forhold til bakken. Flyfarten er kun avhengig av stillingen på bremsene. Bevegelsen vi har forhold til bakken er derimot avhengig av om vi flyr mot eller med bakkevingen. I vindstille er bakkefarten lik flyfarten. Når vi flyr medvinds, med bakkevinden i ryggen, beveger vi oss med flyfarten pluss vindhastigheten. Når vi flyr motvinds, med bakkevinden i ansiktet, beveger vi oss med flyfarten minus vindhastigheten Bakkefarten er bevegelsen vår i forhold til bakken. Det er den relative vinden forbi vingen som gir løft. Hvis vi prøver å starte i medvind, må vi først løpe like fort som vinden for å få null relativ vind forbi vingen, også løpe enda fortere for å oppnå fart nok til å lette. Hvis vi derimot starter i motvind, har vi allerede noe relativ vind forbi vingen og behøver bare å løpe litt ekstra for å lette. Luftmasser kan også oppføre seg ulikt når de blåser inn mot en bakke enn når de kommer bakfra. Det er ikke uvanlig at luftstrømmen følger terrenget. Hvis en prøver på bakvindstart i slike forhold vil en i beste fall ikke lette, og hvis en letter vil turen bli kort med et svært hard medvindslanding.

TEORI PP2 SIDE 42 Bakkefarten vil kunne kjennes fysisk når vi lander. Hvis en må foreta en medvindslanding vil en fortsatt bevege seg fremover med vindhastigheten selv om flyfarten bremses til null ved å steile vingen. Dette gjør at vi må løpe av farten for ikke å falle. Medvindslanding i sterk vind er en vanlig skadeårsak. Landing mot vinden gjør at vi gradvis kan redusere bakkefarten og tilstutt lande mykt rett ned ved å steile ut vingen når beina er like over bakken. Vi må også ta hensyn til vindens styrke og retning ved svinger nær terrenget. I tillegg til vår bevegelse i luftmassen vil luftmassen flytte seg i forhold til bakken. Vi kan derfor risikere å havne et helt annet sted enn planlagt pga avdrift. Når vi flyr langs terrenget, må vi svinge litt opp mot vinden for å motvirke meddriften.

TEORI PP2 SIDE 43 2.8 Vindgradient, løftgradient og farer Vindhastigheten måles som det sterkeste vindkastet målt 1,5m over bakken i løpet av en 10.min periode. I praksis er vindhastigheten mindre helt nede ved bakken og sterkere høyere oppe. Dette fenomenet kalles vindgradient. Vindgradienten skylles at det nedre luftlaget kleber seg til bakken og bremses opp. Dette er spesielt merkbart over skog og langt gress. I vindstyrker over ca 3m/s vil vindgradienten kunne merkes godt. Ved landing og ved flyging nært terrenget (hangflyging) vil vi plutselig komme inn i et område med mye svakere vind. Nært terrenget kan det også oppstå et motsvarende fenomen ved at luften presses sammen og øker i hastighet. Dette kalles trakteeffekt. 2.8.1 Medvinds flyging inn mot bakken Luftmassen kan brått øke hastigheten pga trakteeffekten. Paraglidere vil reagere tregere og den relative vinden vil brått bli mye mindre (luftmassen akselererer fra oss). Dette kan føre til steiling eller hurtig høydetap. I sterk vind må farten økes inn mot et hang for å hindre steiling. 2.8.2 Landing i vindgradient Fordi vi flyr mot vinden har vi liten bakkefart når vi kommer inn i gradientområdet. Partiklene som lager den relative vinden beveger seg brått mye langsommere, løftet avtar og vi lander hurtigere enn planlagt. I sterk vind må hastigheten økes nær bakken for å redusere hurtig høydetap og brå landing.

TEORI PP2 SIDE 44 2.8.3 Vindgradient ved hangflyging: Den vingehalvdelen som er nærmest terrenget kan få mindre løft enn den ytterste. Dette kan medføre at paraglideren dreier inn mot terrenget. Ved flyging nært terreng må farten økes for å hindre dreining. 2.8.4 Medvindssving i gradient Når vi svinger kraftig vil vingen krenge. Hvis dette skjer i gradientområdet vil den nederste vingehalvdelen kunne få mindre relativ hastighet og miste noe løft. Dette vil øke krengingen og gjøre at svingen blir enda kjappere enn planlagt. Hvis svingen er medvinds rekker vi kanskje ikke å rette opp, og må foreta en medvindslanding. Svinger nær bakken bør unngås. Fly av høyde og juster kursen rett mot vinden i god tid før landing.

TEORI PP2 SIDE 45 2.9 Faresituasjoner 2.9.1 Innklapp Innklapp vil si at noe av vingen har mistet det indre trykket og henger slapt ned. Dette skyldes normalt at en har fløyet med stor fart (liten angrepsvinkel) inn i et turbulent område. En liten innklapp (25% av vingen) er helt udramatisk og vil komme ut av seg selv. Ved store innklapper (opp til 50% av vingen) 1. Oppretthold kursen ved enten å bremse litt på motsatt side eller ved hjelp av vektforskyvning. 2. Hvis ikke klappen kommer ut igjen av seg selv kan du pumpe (trekke bremselinen på den innklappede siden raskt helt ned og opp igjen). Gjenta om nødvendig. Det hender at vingetuppen blir hengende fast i linene etter en stor innklapp. Dette kalles kravat. Dette er normalt ikke farlig, og utredes ved enten å trekke i stabilisatorlinen eller fremprovosere en innklapp ved å trekke i A raiseren på den siden kravaten er. Store kravatter en ikke får ut igjen kan gjøre at vingen svinger så mye at vi ikke kan styre kontra uten å steile den andre sida. Dette er en situasjon hvor en må kaste nødskjerm. Slike store kravatter vil normalt kun oppstå på vinger med få og spredte A-liner. Denne designen er på veg bort, og finnes vanligvis ikke på 1-2 vinger lenger.

TEORI PP2 SIDE 46 2.9.2 Stabil sekkeform Stabil sekkeform er en tilstand der paraglideren står rett over piloten som normalt, men fungerer kun som en dårlig fallskjerm og synker raskt. Vindpresset mot ansiktet er borte. Denne tilstanden kan oppstå hvis bevegelsen fremover i luften stoppes pga steiling eller etter synk med trekk i B-linene. Det som skjer er at den relative vinden kommer nedenfra og det er oppstått en liten bukt på underduken mellom festen for A og B linene. Hvis man har eller tror man har kommet i stabil sekkeform: Skyv A raiserene raskt frem for å rette ut bukten i duken. Hvis ikke dette hjelper: Brems hardt og slepp raskt opp for å få vingen inn i et lite stup. 2.9.3 Steiling Steiling inntreffer når luftstrømmen på oversiden av vingen blir turbulent. Løftet på oversiden blir null. Kreftene virker kun på undersiden og langt bak slik at vingen stopper opp mens piloten fortsetter bevegelsen fremover. Vingen vil kollapse og se ut som en hestesko. Vi mister framdriften og synke nedover øker. Hvis bremsene sleppes raskt opp vil etter hvert strekket i frontlinene gjøre at vingen kommer skytende frem og ned foran piloten. Det er da fare for å falle oppi selve paraglideren uten muligheter for å kaste nødskjerm. Hvis vi unngår å havne i vingen vil den skyte frem og tilbake over hodet i en voldsom pendelbevegelse helt til den roer seg. Hvis vi merker at vingen er i ferd med å steile, brems til brysthøyde, vingen vil da gjøre et dykk fremover for å gjenvinne flyfarten. Hvis vingen har steilet helt: Holde bremsene nede til pendelen har gitt seg og vingen har stabilisert seg over hodet. Slepp opp bremsen. Vingen vil gjøre et stup for å få flyfart også gå over til normal flukt. Steiling er en pilotfeil og kan unngås hvis en bruker bremsene med fornuft.

TEORI PP2 SIDE 47 2.9.4 Spinn Kalles også negativ spinn fordi vi blir slengt rundt med ryggen først. Dette er en svært kritisk situasjon som skyldes at vi har steilet ene vingehalvdelen mens den andre flyr som normalt. Spinn er oftest en pilotfeil som skyldes unødvendig bremsebevegelser ved unnamanøvrering, skruing av termikk eller i kraftig termikk. Hvis spinn inntreffer. 1. Se ned. Er høyden under 100m KAST nødskjerm 2. Er du høyere, vent til du ser bakken og slepp opp den steilede siden og hold litt brems på den som flyr. En godkjent vinge skal begynne å fly igjen etter noen omdreininger. 3 REFERANSER [1] The source of this material is Windows to the Universe, at http://www.windows.ucar.edu/ at the University Corporation for Atmospheric Research (UCAR). The Regents of the University of Michigan; All Rights ReservedPidwirny, M. (2006). "Local and Regional Wind Systems". Fundamentals of Physical Geography, 2nd Edition. Date Viewed. http://www.physicalgeography.net/fundamentals/7o.html [2] Pugh, D T., Tides, Surges and Mean Sea-Level. John Wiley & Sons. New York, 1996 [3] http://vejret-dyn.tv2.dk/article.php/id-595597.html [4] Tromsø Brettseiler Klubb: http://tbsk.no/gallery?g2_itemid=2196 [5] http://galeria.astro-forum.org/details.php?image_id=1397 [6] www.xcmag.com, Fra boken Thermal Flying, av Burkhard Martens [7] http://www.pilotoutlook.com/aviation_weather/stable_and_unstable_air