Materialkunnskap. Konstruksjon / virkemåte paraglider. Typer og klassifiseringer. Hvilken glider velger man? Behandling, slitasje og aldring

Transkript

1 Materialkunnskap Konstruksjon / virkemåte paraglider Typer og klassifiseringer Hvilken glider velger man? Behandling, slitasje og aldring Nødvendig utstyr Nødskjerm! Supplementært utstyr 1

2 Paraglider Konstruksjon Toppduk / Bunnduk Celler / Celleåpninger/V ribber Trykkutlignings åpninger Bæreliner Stamliner Sjakkel Riser Karabinkrok Bremsehåndtak Sæletøy 2

3 Paraglider - English 3

4 Skum Forskjellig tykkelse og materiale Airbag Ulempe: Beskytter ikke før den er oppblåst Airbag med fjær Skum og airbag 4

5 Paraglider Konstruksjon - liner A,B,C,D liner Mest belastning på A og B liner ( 2/3) Kjerne av sterkt materiale + beskyttelse strømpe. Nyere glidere to og tre liner ( konkurranse glidere ), og ofte ikke beskyttelsesstrømpe for å redusere luftmotstand. 5

6 Speed system / Stirup Øking av hastighet Minsker angrepsvinkel/mindre motstand => større fart. Reduserer lengden på A og B og litt C riser Brukes for å få bedre fremdrift i mye motvind Brukes for å komme hurtigere ut av kraftige synkområder (Konkurranse- og distansepiloter bruker speed aktivt for å kontrollere «pitchen», komme raskere og høyere frem). 6

7 Sideforhold/Tekniske data Side forhold = Vingespenn 2 / areal Økt=mindre vingetippvirvler = mindre motstand=mer ustabil i turbulens 7

8 Sertifisering av utstyr: CEN: Internasjonal standard det har vært jobbet med i mange år som man nå har gått over til. DHV (Deutscher Hängegleiter Verband) AFNOR (Fransk) Vingene testes først og fremst m.h.t. sikkerhet/egenskaper ved: Opptrekk/start, flyging, innklapp med og uten speed, stupspiral, steil, og landing. 8

9 Klassifisering av vinger. EN A (DHV 1): Kurs/elevglider Snille, tilgivende flyegenskaper. EN B (DHV ½) Elev/mellomstadieglider Vanligste etter kursvinge. Enkelte B-vinger fordrer noe mer erfaring. EN C (DHV 2). Mellomstadieglider Mer krevende flyegenskaper, må flys «aktivt» for å unngå innklapp etc. Minst PP3 for å fly C-vinge, PP4 anbefales EN D (DHV 2/3) Konkurranseglidere Kun for de som flyr MYE (erfaren PP5, minst 80 timer pr år) CCC. Konkurranseglidere. Uklassifisert. Andre. Vingene får karakter på hvordan de reagerer på ulike input og i hvilken grad vingen ordner opp selv etter feks et innklapp. 9

10 10

11 Forskjeller på elevglider og høyyter Elevglider: Sikrere. «Skjermkrøll» retter seg selv, bare piloten holder «reddstillingen» Små reaksjoner på turbulens. Vingen føles tryggere i lufta Design: Lite sideforhold, mer buet profil, færre og større celler, høyere angrepsvinkel Konkurranseglider/Høyyter: Glideren må «flys aktivt» for å utnytte vingens egenskaper. Kraftige reaksjoner på turbulens. Bedre glidetall, lettere å svinge krapt uten stort høydetap Design: høyere sideforhold, flatere profil, flere celler, lavere angrepsvinkel For tidlig overgang til høyyter har skremt piloter vekk fra sporten! 12

12 Utstyr som skal følge vingen ved kjøp: Vinge, liner, raisere Pakksekk Vingemanual Speedsystem Karabinkrokene følger med selen, kan også køpes separat, og koster rundt 500 kr paret. Velg gjerne i stål, ikke aluminium! 13

13 Vedlikehold og oppbevaring Mørkt, tørt og kjølig Tørk våt skjerm før bortsetting (jordslag og mugglukt) IKKE bruk kjemikalier på glideren! Gjødsel/avføring på et landingsjorde kan også skade glideren Saltvann skader glideren; spyl med ferskvann, også inni. La tørke. OBS mot fuktig nødskjerm, spesielt om vinteren På vinter: kondens kan gjøre at nødskjermen fryser. Ikke veksle mellom pluss og minusgrader. Nødskjerm luftes og ompakkes en gang i året Sjekk sjakler og stram dem med jevne mellomrom Karabiner bør byttes etter X antall år. Glideren rengjør seg selv. Dvs: la møkk/gjørme tørke, og børst forsiktig vekk når tørt. Får du feks kjemikalier ol. Kan du spyle/tørke bort for så å la vingen tørke skikkelig. Ved vanskelige flekker som olje, kan man bruke renset bensin. 14

14 Vingens holdbarhet Se vingemanualen! Generelt: Duken holder ca 400 timer Enkel porøsitetstest: prøv å sug luft gjennom vingen. Porøs vinge flyr dårligere og går lettere i sekkeform. Få den testet hos forhandler, som kan gi nøyaktig svar hvis du er i tvil. Standardliner bør skiftes etter ca 200 timer A- og B-linene bærer ca. 2/3 av belastningen Over tid strekkes linene ulikt, derfor kan egenskapene til vingen endres Slitasje på vingen skyldes i første rekke: UV-lys (duk) Slitasje ved bakketrening (duk, liner) Sand og fremmedlegemer inne i vinge og sømmer. Fukt (duk, liner) Varme (unngå direkte sollys når du ikke flyr) Akroøvelser (irrelevant for PP2-PP4) 15

15 Skader / reparasjoner Skader er mest vanlig etter dårlig skjermhåndtering på start og trelandinger Små hull/rifter i vingen: kan teipes med spinnakerteip (unntak for enkelte silikonbelagte vinger) Større skader, spesielt hvis skade i søm, må syes av spesialist. Lineskade: Linen erstattes med ny line av samme lengde. Lengdemål: Linen på motsatt side av skjermen. Avrevet line må IKKE knytes sammen! SJEKK ALLTID VINGEN ETTER TRELANDINGER OG LIGNENDE! La profesjonelle se på og reparere utstyret ditt! 16

16 Nødvendig utstyr Sele Omfattes også av sertifisering (eks. EN) Sittesele med høyt oppheng anbefales nybegynnere «Liggesele» med fothviler og lavt oppheng for erfarne Hjelm er påbudt Karabiner Støtabsorberende ryggbeskytter påbudt Styreliner Klær (kaldt i høyden). Hansker/votter Flydress anbefales om du skal fly mye. Best og rimeligst i lengden. Støvler med god ankelstøtte og stiv såle 17

17 Nødskjerm Påbudt i mange land Midtlineskjerm Årlig ompakking anbefales Redder liv! Klikk for video 18

18 Variometer Måler løft/synk med lyd og på display Viser høyde Logger noen enkle data fra turen Alle piloter bruker dette instrumentet for å holde rede på høyden, og finne det beste løftet. 19

19 Supplementært utstyr Variometer GPS Radio Variometer med GPS 20