DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 26.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Dea Norge AS om boring av pilothull 6507/7- U-10 på Dvalin og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø av borekaks og utslipp til luft. Miljødirektoratets har ikke stilt krav til utslippene fra boring av pilothull utover det som følger av aktivitetsforskriften. Operatøren må imidlertid påregne å få strengere krav til blant annet kartlegging og overvåking av korallforekomster og til håndtering av kaks ved boring av produksjonsbrønner. Tillatelsen for boring av pilothullet med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Dea Norge AS (DEA) datert 5. april 2017 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til boring og tilbakeplugging av pilothull 6507/7- U-10 på Dvalin. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Søknaden fra DEA gjelder tillatelse til boring og tilbakeplugging av pilothull 6507/7-U-10 på Dvalin i produksjonslisens 435 i Norskehavet, ca. 14 km nordvest for Heidrunfeltet og 177 km fra norskekysten. Pilothullet vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Songa Encourage. Tidligste oppstart er planlagt til 24. juli. Varigheten av boreoperasjonen er estimert til 2-3 døgn. Dersom det finnes grunn gass på opprinnelig lokasjon søker DEA om å bore på sekundær lokasjon. Samlet operasjonstid vil da være 6 døgn. Hovedformålet med boringen er å undersøke risikoen for grunn gass i området der det senere skal bores produksjonsbrønner. Det vil bli boret kun ett 9 7/8" pilothull til 1295 meters dyp. Vanndypet i området er 381 meter. Songa Encourage er en rigg med sertifisert dynamisk posisjonering, det skal derfor ikke brukes anker under operasjonen. Pilothullet vil bli boret med sjøvann og høyviskøse bentonittpiller. Det benyttes kjemikalier i svart og rød kategori i lukkede systemer på boreriggen. Utover dette vil det kun bli brukt og sluppet ut kjemikalier i gul og grønn kategori i forbindelse med boringen. Det er ikke gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse for boringen, siden det ikke skal bores i oljeførende lag. Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner, vil den omsøkte boreaktiviteten etter DEAs vurdering kun medføre marginale påvirkninger på bunnfaunaen lokalt og neglisjerbar påvirkning på miljøet i vannmassene. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden ble sendt på høring med høringsfrist 28. mai 2017. Miljødirektoratet har mottatt uttalelse fra Fiskeridirektoratet. En kort oppsummering av uttalelsen følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen i vår behandling av søknaden. Fiskeridirektoratet 2
I følge Fiskeridirektoratet ligger PL435 i gyteområde for Norsk vårgytende sild og kysttorsk, og nær gyteområde for sei. Gyteperioden for disse artene varierer fra januar til mai. Det finnes også mange kjente forekomster av koraller og svamper. Dette er sårbare arter fordi de trenger lang tid på å danne korallrev og svamphabitater. Det kan forekomme begrenset fiskeriaktivitet etter brosme og lange med konvensjonelle redskap i området i den aktuelle perioden. Fiskeridirektoratet kan ikke se at den omsøkte tillatelsen vil medføre store konsekvenser for utøvelsen av fiskeriene i området. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier. Fiskeridirektoratet forutsetter at nødvendige avbøtende tiltak gjennomføres for å redusere potensielle skadevirkninger på koraller i området så mye som mulig. Andre eventuelle merknader vedrørende utslipp til sjø og eventuelle konsekvenser for biologiske ressurser antas ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til søknaden. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3
3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt 4
giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 1,33 tonn stoff i gul kategori, hvorav 1,2 tonn er sementeringskjemikalier og 0,1 tonn er riggkjemikalier. Om lag 140 kg er stoff som ikke er giftig eller bioakkumulerbart, men som brytes langsomt ned. Det forventes imidlertid å brytes ned fullstendig. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 184,7 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system DEA opplyser at boreriggen Songa Encourage har tre kjemikalier hvor estimert årlig forbruk i lukkede systemer er over 3 000 kg/år. Produktene er HydraWay HVXA 46 HP, Houghto- Safe 273 CTF og Houghto-Safe NL1. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystemer har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystemer bidrar også til denne nedslammingseffekten. Operatøren søker om utslipp av om lag 140 tonn borekaks. Boring av pilothull skal foregå i et område med levende forekomst av den revbyggende korallen Lophelia pertusa. Nærmeste korallforekomst, karakterisert som "good", befinner seg 182 meter fra borelokasjonen. To andre forekomster, karakterisert som "excellent" ligger hhv 205 og 311 m fra brønnlokasjonen. I tillegg er det påvist noen få Gorgonia koraller og flekkvise forekomster av svamp i området. En korallskog kategorisert som "good" er registrert 144 m fra borelokasjonen. Visuell undersøkelse har også avdekket enkeltforekomster av svamp (Porifera). Det ble ikke avdekket noen forekomster av svamper på Norsk Rødliste for arter. Enkelte forekomster i analyseområdet ble kategorisert som svampsamfunn, da tettheten overskred 2 individer per m 2. Den nærmeste slik 5
forekomst befinner seg ca 300 m sør for borelokasjonen. Utover disse er det avdekket områder karakterisert som død Lophelia eller blandede sedimenter uten koraller. DEA har foretatt en partikkelspredningsanalyse av kaks, borevæske og sementkjemikalier som planlegges sluppet ut fra denne operasjonen. Analysen viser, ifølge DEA, at de nærmeste korallene ligger godt utenfor influensområdet for partikler, og vil bli eksponert for <1 mm sedimentering. DEA s vurdering er at operasjonen ikke vil ha negativ effekt på korallforekomstene. På grunn av relativt lave utslipp av borekaks ved boring av pilothull vurderer Miljødirektoratet at de omsøkte utslippene av kaks fra boring av pilothull ikke føre til skade på naturmangfoldet. Vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. Operatøren må imidlertid påregne å få strengere krav til blant annet kartlegging og overvåking av korallforekomster og til håndtering av kaks ved boring av produksjonsbrønner. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for boringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 36 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i inntil 6 dager. Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering 680 11 1,1 0,2 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene og pilothullboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte boringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Det fastsettes ikke særskilte krav til beredskap, siden det ikke planlegges boring i oljeførende lag. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6
5. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-4. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 5, tilsvarende kr. 36 200,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Gro D. Øfjord sjefingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger 7