Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Like dokumenter
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Resultater fra pasientevalueringsskjema (PES) Rehabilitering voksne. Samlet oversikt for 2018

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Medlemsundersøkelse 2017

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

2016 Rehabilitering - Eigersund

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Livskvalitet hos RFA-pasientene

MÅL OG MÅLARBEID i rehabiliteringen - praksiserfaringer fra Valnesfjord Helsesportssenter

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Ungdommer i Verdal kommune

Kvalitetsrapport 2015 Barn og Unge

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Eksamen PSYC2104 Kvantitativ metode A Vår 2019

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010


Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Mot et hav av muligheter

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Sørlandets rehabiliteringssenter

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Resultat av. Pasienterfaringsundersøkelse

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Svarprosent: 66,7% Antall besvarelser: 36 Månedsrapport

Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus mai 2015

Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG Rehabilitering ved overvekt

Svarprosent: 86% Antall besvarelser: 343 Årsrapport

Dombås Østlandsforskning

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J

Pasienters erfaringer med rehabiliteringsinstitusjoner Resultater fra en pilotundersøkelse. Notat fra Kunnskapssenteret

Frisklivssentralen i Surnadal

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Elsykling og fysisk aktivitet - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Rapport svømmebassengundersøkelsen 2010

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013

Fremstilling av resultatene

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

2016 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering - Lassa

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

LOGOPEDDEKNINGEN I NORGES KOMMUNER Afasiforbundets statusrapport Afasiforbundet I Norge

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Dagbok over sykdomsutvikling

Transkript:

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Hjertesykdommer, Grønn gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) med hjertesykdommer mottar gruppebasert tilbud på Grønn gruppe. Rehabiliteringen tilbys av et tverrfaglig team bestående av lege, sykepleiere, idrettspedagoger, fysioterapeuter, arbeidskonsulent og/eller sosionom. Å øke eller gjenopprette trygghet, samt og mestring knyttet til å kunne leve et aktivt liv med sykdommen er en viktig del av fokuset i rehabiliteringstilbudet for denne gruppen. Hovedvirkemiddelet i rehabiliteringstilbudet er tilpasset fysisk aktivitet, bygget på grunnprinsippet om en helhetlig tilnærming i henhold til Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Rehabiliteringsoppholdene for pasienter med hjertesykdommer har som regel en varighet på 3 uker. Resultatene som presenteres her er hentet fra spørreskjema som pasienter med hjertesykdommer har svart på i perioden mai 216 september 217. Spørreskjemaene inneholder spørsmål om egen helse og livsstil og har blitt besvart ved innkomst, avreise, samt 6 uker og 6 måneder etter avreise.

Grønn gruppe (hjertesykdommer) 216: Det er i alt 61 personer med hjertesykdommer som svarte på spørreskjema knyttet til sin egen livsstil og helse ved innkomst på Grønn gruppe fra juni 216 september 217. Gjennomsnittsalder for de som svarte ved innkomst (baseline) var 63 år. Noe frafall fra innkomst til avreise og oppfølgingspunkter ved 6 uker og 6 måneder gjør at tallgrunnlaget varierer noe. Tallgrunnlaget for de ulike analysene fordeler seg slik (prosent av innkomst i parantes): Antall besvarelser ved avreise: 54 (89%) Antall besvarelser 6 uker etter avsluttet rehabilitering: 33 (54%) Antall besvarelser 6 måneder etter avsluttet rehabilitering: 27 (44%) Kjønnsfordeling (innkomst) Kvinner 27 % Menn Menn 73 % Kvinner Figuren viser det er en klar overvekt av menn som har gjennomført rehabilitering som følge av hjertesykdommer.

Andel (%) SELVRAPPORTERT (OPPLEVD) HELSE Opplevd helse (COOP/WONCA) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 BASELINE AVREISE 6 UKER ETTER AVREISE 6 MÅNEDER ETTER AVREISE Svært god God Verken god eller dårlig Dårlig Meget dårlig Det er en målsetning at en større andel av pasientene rapporterer sin helse som svært god eller god ved både avreise, 6 uker etter avreise og 6 måneder etter avreise, sammenlignet med innkomst. Figuren over viser at dette er tilfelle, men at andelen synker noe med økende tid etter utskrivelse. Helsen i dag sammenlignet med for 2 uker siden (COOP/WONCA) 7 6 5 4 3 2 1 AVREISE 6 UKER ETTER OPPHOLD 6 MND. ETTER OPPHOLD Grad av endring Mye bedre Litt bedre Omtrent uforandret Litt verre Mye verre Ved avreise opplever nesten alle pasienter (97%) at helsen sin er enten litt bedre eller mye bedre, sammenlignet med 2 uker tidligere. 6 uker etter oppholdet angir litt over halvparten (54%) det samme. Etter 6 måneder er tallet på de som enten opplever helsen som litt eller mye bedre sammenlignet med for 2 uker siden nede på 19%.

Andel (%) Behandlingsutbytte Selvrapportert behandlingsutbytte ved avreise 7 6 5 4 3 2 1 81% MYE UFORANDRET Grad av utbytte MYE MÅLSETNING: MINST 8% 5 4 3 2 1 Selvrapportert behandlingsutbytte 6 uker etter avreise 53% MYE UFORANDRET Grad av utbytte MYE MÅLSETNING: MINST 6%

Score (gj.snitt) Andel (%) 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Selvrapportert behandlingsutbytte 6 måneder etter avreise 43% MYE UFORANDRET Grad av utbytte MYE MÅLSETNING: MINST 5% Psykiske plager Psykiske plager måles ved hjelp av Hopkins Symptom Checklist (SCL-5). Dette er et spørreskjema hvor man blir bedt om å angi psykiske plager man av og til opplever. Respondentene blir bedt om å svare på 5 spørsmål der de skal rangere sine plager fra til 4, hvor = ikke plager i det hele tatt og 4 = veldig mye plager. Ut fra hva man har svart får man en gjennomsnitts-score på en skala fra -4 hvor er minst symptombelastning/best. 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Hopkins symptom checklist (SCL-5) ved baseline, avreise, 6 uker etter opphold og 6 mnd. etter opphold BASELINE AVREISE 6 UKER ETTER OPPHOLD 6 MÅNEDER ETTER OPPHOLD Nervøsitet Stadig redd Følelse av håpløshet Nedfor Bekymrer deg for mye

Det er en målsetning at pasientene rapporterer en lavere gjennomsnittlig score (jo lavere, desto bedre) ved både avreise, 6 uker etter avreise og 6 måneder etter avreise, sammenlignet med innkomst. Pasientene oppgir generelt få psykiske plager ved alle måletidspunktene, men bekymringer er noe som ser ut til å være tilstede mer enn andre symptomer. I snitt opplever pasientene å ha mindre symptomer på psykiske plager ved alle måletidspunktene etter innkomst, og særlig ved avreise. Symptomene ser imidlertid ut til å tilta noe med økende tid etter endt rehabilitering. Ved 6 måneder etter avreise ser noen av symptomene (redsel og håpløshet) ut til å være høyere enn ved innkomst. Sosial deltakelse Spørsmålet om sosial deltakelse er hentet fra COOP/WONCA. Spørsmålet lyder som følger: Har din fysiske eller psykiske helse begrenset dine sosiale aktiviteter og kontakt med familie, venner, naboer eller andre de siste 2 uker? Spørsmålet har 5 svar-alternativer og pasientene får en score fra 1-5, hvor 1 er ingen problemer og 5 er svært store problemer. Sosial deltakelse (COOP/WONCA) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 BASELINE AVREISE 6 UKER ETTER OPPHOLD 6 MÅNEDER ETTER OPPHOLD Ikke i det hele tatt Bare litt Til en viss grad Ganske mye I svært stor grad Det er en målsetning er at en lavere andel av pasientene ved avreise, 6 uker etter avreise og 6 måneder etter avreise angir at deres helse begrenser deres sosiale deltakelse ganske mye og i svært stor grad, sammenlignet med ved innkomst. Samtidig ønsker vi at en større andel av pasientene angir at de ikke er begrenset av sin helse i det hele tatt ved målepunktene etter innkomst. Av figuren over ser det ut som om denne målsetningen er innfridd.

Hyppighet av fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en viktig faktor med tanke på å øke folks helse generelt, og er også sentralt med tanke på å styrke hjertets kapasitet hos pasienter med hjertesykdommer. Ved å undersøke hvor ofte folk er i fysisk aktivitet slik at de blir andpusten, kan vi se hvordan folks vaner for fysisk aktivitet endrer seg over tid. 6 5 4 3 2 1 Selvrapportert fysisk aktivitet - hyppighet BASELINE AVREISE 6 UKER ETTER OPPHOLD 6 MÅNEDER ETTER OPPHOLD Aldri Sjeldnere enn en gang i uken En gang i uken 2-3 ganger i uken Omtrent hver dag Målsetningen er at en større andel av pasientene skal rapportere høyere hyppighet av fysisk aktivitet ved både avreise, 6 uker etter avreise og 6 måneder etter avreise, sammenlignet med innkomst. Samtidig er målet at færre oppgir at de aldri er i fysisk aktivitet. Av figuren over ser det ut som om denne målsetningen delvis er innfridd. Unntaket er at det ser ut som at en større andel av pasientene 6 måneder etter avreise aldri er i fysisk aktivitet, sammenlignet med ved innkomst.