Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1
Innhold i presentasjonen Hvordan er veien mot 2020? Hva nytt innebærer passivhus? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland 2
Klimavennlige bygninger: en historiefortelling Årtusenskiftet: ingen aktivitet/interesse i byggenæringen for å bygge særlig bedre enn minstekravene Tidligere var det gjennomført flere demonstrasjonsprosjekter, uten at dette ledet til noen endring 2000-2005: nytt forskningsprosjekt (internasjonalt), hvor Norge deltar, om lavenergiboliger Planlegging/utredning/bygging av de første lavenergiboligene i Norge 2005: Ny regjering ønsker lavenergistandard som minstekrav 2007: Lavenergi light innført som minstestandard (med overgangsperiode på 2,5 år). Også krav til energiforsyning i nye bygninger 2008: Klimaforliket peker på passivhus -standard som minstestandard i 2020 2009: EU bestemmer at nye bygg skal være tilnærmet nullenergibygg innen 2020, og offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet nullenergistandard etter 2018. Vil også gjelde Norge 2009: Over 3000 passivhus (enheter) under planlegging. I underkant av 50 passivhus (enheter) ferdigstilt 20 aktører fra forskning, undervisning, byggenæring og forvaltning legger store ressurser i forskning, utvikling og implementering av nullutslippsbygg (www.zeb.no) 3
Klimavennlige bygninger: Utviklingen videre fremover 2010: Oslo bystyre vedtok 20. januar at alle kommunale nybygg som hovedregel skal bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard fra 2014 2010: Bergen-Miljø- og energihandlingplan, vedtatt september 2010: Andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard skal gradvis auke til 100 prosent i 2014. Då skal alle nye bygg i Bergen kommunes regi ha passivhusstandard eller betre og alle rehabiliterte bygg i skal ha tilnærma passivhusstandard dvs. bruke passivhuskomponentar. 2010: Videre skjerping av energikravene for næringsbygg fra 1. juli 2010: Fra 1. juli ble energimerking obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 m 2 skal alltid ha synlig energiattest 2010: Arnstadutvalget (KRD-utvalg) anbefaler passivhusstandard etter 2014 for yrkesbygg og etter 2015 for andre bygg. 2020: Near Zero Energy Buildings? Hva med rehab? 4
Arnstadutvalget, 2010 Utvalg nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Mandat: gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering i bolig- og byggsektoren. Hovedanbefalninger for nybygg (regulatoriske virkemidler): Forskriftskrav Krav om passivhusnivå i 2015 krav om «nesten nullenergibygg» med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i 2020 For offentlige bygg: krav om passivhusnivå i 2014 og «nesten nullenergibygg» med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i 2018 5
Støtter Arnstadutvalget 6
Hva mer har vi i vente fra EU? EUs handlingsplan for energieffektivitet (våren 2011) Prognosene viser at EU kun når 10% energieffektivisering innen 2020, mens målet er 20%. Handlingsplanen skal sette fart i arbeidet: Fram til 2013 skal medlemslandene jobbe med egne mål og kommisjonen vil gjøre en evaluering av om landene oppfyller målsetningene sine. Dersom det ser ut til at EU fortsatt ikke vil nå sin målsetning vil kommisjonen foreslå juridisk bindende målsetninger i 2013. Handlingsplanen har spesielt fokus på rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. vil foreslå et jurdisk virkemiddel for at det offentlig skal renovere minimum 3% av bygningene hvert år Disse bygningen skal da ha en energistandard som tilsvarer nivået til de 10% beste bygningen nasjonalt. Det står også at det offentlige bør leie og kjøpe bygg som er i den beste energiklassen. I planen legges det også vekt på energisparekontrakter som et viktig virkemiddel for det offentlige til å få redusert energibruken Kommisjonen vil legge fram juridisk bindende bestemmelser som vil kreve at medlemslandene innfører tiltak for å gjøre noe med barrieren eier-leier-problematikken (leietaker som får hele gevinsten) 7
Passivhusbygging i Europa Fullførte passivhus og forventet utvikling i en del land i Europa (2009). Kilde: Pass-Net 8
Hva er et passivhus? Overordnet definisjon: Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett nødvendige ventilasjonsmengder Passivhus (boliger) har et vesentlig lavere oppvarmings- og energibehov enn nye boliger (iht dagens minstekrav), dvs ca 50 % lavere energibehov, og ca 25 % av varmebehovet Pga lavt effektbehov til romoppvarming vil passivhus kunne ha langt enklere og billigere varmeanlegg Passivhus skal i tillegg til å ha lavt energibehov også ha miljøvennlig energiforsyning (dvs lite elektrisitet og fossilt) Kilde: Arnstadutvalget 9
Typiske passivhusløsninger for boliger Varmeisolasjon: fra 5 til 15 cm ekstra for yttervegg og tak i forhold til TEK10 (klimaavhengig og type bolig) God lufttetthet (maks 0,6 luftskifter per time ved 50 Pa) Trelagsruter, isolert karm og ramme ( passivhusvinduer med U-verdi 0,8 W/m2K), kravet i TEK10 er U=1,2 W/m2K (innebærer veldig gode tolagsruter og karm & ramme) God varmegjenvinning fra ventilasjonsluften (min 80 % temperaturvirkningsgrad), i TEK 10 er kravet 70 % Effektiv viftedrift (krav SFP=1,5, mot TEK 10 med krav SFP = 2,5) Mindre behov for varmeinstallasjoner sammenlignet med TEK10-boliger 10
Maks høyde (m) Enklere varmeanlegg i passivhus Lavt varmetap gjør at vi trenger færre/mindre varmekilder 10,0 Maks rutehøyde, avhengig av utetemperaturer og rutetype (U-senter). Innetemperatur: 20 grader, maks lufthastighet: 0,15 m/s, Avstand fra vindu: 0,6 m Tilnærmet fravær av kaldras fra vinduer, neglisjerbare kuldebroer og god varmeisolasjon i yttervegger gir høye overflatetemperaturer Kan derfor redusere periferivarmekilder uten fare for lav termisk komfort vinter Svært lavt varmebehov og tilnærmet fravær av kalde soner ved yttervegger gir mulighet for forenklede og mer sentraliserte oppvarmingsløsninger 9,0 0,5 W/m 2 K 8,0 7,0 0,7 W/m 2 K 6,0 5,0 4,0 1,2 W/m 2 K 3,0 1,4 W/m 2 K 2,0 1,0 0,0-20 -15-10 -5 0 5 Utetemperatur (grader) 11
For varmt i passivhus? Høye romtemperaturer kan bli resultatet dersom ikke fokus rettes mot å unngå dette Men dette gjelder også TEK-bygg Kilde: SINTEF Byggforsk 12
Økt fuktrisiko i passivhus? Mindre varmegjennomgang gjennom klimaskallet gir senere uttørking, derfor økt fokus på å unngå innebygging av fukt SINTEF Byggforsk viser til at økt risiko er relativt liten God lufttetthet gir lavere risiko for fuktinntregning i driftsfasen Prefabrikering og bygge tørt under telt eller tildekkede stillaser er eksempler på tiltak for å øke fuktsikkerheten Nardo skole, Trondheim kommune. 13
Passivhus og dagslystilgang Dagslystilgangen reduseres pga bedre ruter og tykkere vegger, derfor viktig med økt fokus på gode løsninger Velg lyse vindusnisjer Skrå vindusnisjer øker også dagslystilgangen Unngå sprosser Ikke velg lavemisjonsbelegg med for lav emisjonsfaktor i rutene (aksepter heller en marginalt høyere U-verdi) Relativt mørk vindusnisje med rette kanter gir lite dagslysinnslipp i passivhus (takvindu) Lurt å unngå prosser, disse stjeler mye lys 14
Bruk av tre og bio i passivhus Med økt fokus på CO2 har utstrakt bruk av tre en fordel i klimagassregnskapet (primært knyttet til produksjon av materialer) Tre (inkl. massivtre) ikke like effektivt mht reduksjon av varme- og kjølebehov som tunge konstruksjoner En utvikling i retning av mer bygningsintegrerte klimainstallasjoner kan påregnes, her er betong suveren Biobrensel, i dag vurdert som CO2- nøytral Ikke nødvendigvis slik i fremtiden Biobrensel i energiforsyningen blir i dag straffet i energimerkeordningen Foto: Eggen arkitekter 15
16
Takk for oppmerksomheten Ta gjerne kontakt: marit.thyholt@skanska.no, 98 21 08 99 Skanska's Visjon Vi skal være ledende innen miljøriktig prosjektutvikling og bygging 17