Energibudsjett for boliger

Transkript

1 Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge

2 Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav? Potensial for ytterligere forbedringer?

3 Hva er Mesterhus

4 De fleste større boligprodusentene tilbyr lavenergiboliger

5 Teknisk forskrift (TEK) Regulerer minimumsnivået til hvordan man må bygge i Norge Revideres jevnlig Nye energikrav med gyldighet fra ,5 års overgangsperiode Er mulig å enten bygge etter TEK97 eller TEK er overgangsperioden over Må deretter følge kravene i TEK07

6 Hovedutfordring med nye energikrav: Endring av atferd Over ansatte i byggenæringen 97% av bedriftene i BNL har under 20 ansatte Gjennomsnittsbedriften i Byggmesterforbundet har 8 ansatte Hvordan nå ut til alle med informasjon om nye løsninger? Hvordan endre atferden hos de utførende?

7 Kursing i Mesterhus lavenergi/tek/passivhus Type kurs Mesterhusbedrifter E-meetings Fellesmøter Eksterne kurs/foredrag Regionsamling bedrifter med til sammen 730 deltakere 7 kurs med til sammen 50 deltakere 26 arrangementer med til sammen 1040 deltakere 31 arrangementer med 1160 deltakere 240 håndverkere

8 Beregnet energibehov for et småhus med ulike energistandarder kwh/m2 250 Vifter Utstyr Lys Varmtvann Oppvarming talls nivå 97 nivå 07 nivå Lavenergi 09 Passivhus nivå

9 De nye kravene Nivå Tilsvarer Minstekrav Vindus- og dørareal 20% av BRA - U-verdier - vinduer og dører - vegg - tak - golv W/(m 2 K) 1,2 0,18 0,13 0,15 2-lags m/ isol. karm el. lign 25 cm isolasjon (tradisjon.) cm isolasjon 20 cm isolasjon W/(m 2 K) 1,6 0,22 0,18 0,18 Kuldebroverdi - småhus W/K per m 2 BRA 0,03 Varmegjenvinning 70% Balansert vent, med gjenvinning SFP - boliger kw/(m 3 /s) 2,5 Bedre enn i dag Lekkasjetall - småhus 2,5 h -1 3,0 h -1 -Kjøling Automatisk utvending solskjerming eller andre tiltak for å unngå kjøling

10 Ny Mesterhus Standard Krav Forskriftsnivå Ny Mesterhus Standard 20%? - vinduer og dører - vegg - tak - golv Kuldebroverdi Nye 2-lags vinduer 25 cm 35 cm 20 cm W/K per m 2 BRA 0,03 Nye 2-lags vinduer 20 cm 35 cm 20 cm W/K per m 2 BRA 0,05 Lekkasjetall (v/ 50 Pa trykk) 2,5 luftveksl. per time 2,5 luftveksl. per time Varmegjenvinning 70% 80%

11 Kuldebroer i tilkn. til innsetting av vinduer Kuldebroverdi: Langt ute (42 mm utenfor vindsperre): Inntrukket (35 mm innenfor vindsperre): Dette innebærer: 20 % økt varmetap for et 3-lagsvindu (0,7) eller Energiforbruket øker med 1000 kwh per år ( kr) 0,05 W/mK 0,01 W/mK Forskjell = 0,04 W/mK Vanlig plassering tilsvarer en normalisert kuldebroverdi på 0,05 W/m²K, dvs. mer enn utg.verdien til TEK en

12 Oppvarmingsbehov med alternative energitiltak Energitiltak kwh/m 2 kwh/m 2 Utgangspunkt: ny TEK-praksis 62 Fra 20 cm til 25 cm vegg 58-4 Fra 35 til 40 cm i tak 60-2 Fra 20 til 25 cm i golv 61-1 Fra 2-lags med isolert karm til 3-lags med isolert karm 54-8 Lekkasjetall fra 2,5 til 1,0 h Bedre vinduer og tettere bygg 44-18

13 Nye produkter og løsninger Nye produkter og løsninger kommer nå på markedet Nye konstruksjonsløsninger (I-profiler vegg, isolerte stendere ) Nye grunnmursløsninger (større dim., isolerte hjørneløsninger) Mer effektive ventilasjonsaggregater Bedre vinduer (isolert karm eller lignende) Nye produkter og tettesystemer

14 Vinduer

15 Tolagsvindu med U-verdi = 1,2 W/m²K Er i mål Men hva med alle de andre?

16 NorDans N-Tech vindu (U-verdi 0,7 W/(m 2 K))

17 Utvendig kondens Et problem vi må opplyse kunde om

18 Ventilasjon

19 Nye aggregater energieffektiv ventilasjon Høyeffektive roterende varmevekslere Energieffektive vifter med EC-teknologi Lave lufthastigheter og store filterarealer Konstant luftmengde og balanse mellom avtrekksluft og tilluft Automatisk veksling mellom normaldrift og sommerdrift uten varmegjenvinning Evt. behovsstyrt ventilasjon fra eksterne givere (CO2, bevegelse, bryter, fukt )

20 Lav SFP mindre trykkfall i kanaler Høyt trykkfall stor SFP Lite trykkfall liten SFP

21 Luftlekkasjer - Det mest energiøkonomiske tiltaket - Økt bevissthet hos alle

22 Enebolig 1 ½ etasje. Nødvendig veggtykkelse for å kompensere for endret lekkasjetall. Utgangspunkt lekkasjetall 2,5 h -1 og 20 cm vegg 4,0 h ,5 h ,0 h ,5 h ,0 h ,5 h ,0 h ,5 h Veggtykkelse (cm)

23 Lekkasjetallet (n 50 ) er en standardisert måte å måle tettheten Foto: Byggforsk, NBI-blad

24 Få kontroll på luftlekkasjene - Bruk forenklet lekkasjemåleutstyr Brukes til: - kontroll underveis i byggeperioden (vindsperrefase) - kontroll ved ferdigstillelse - ventilasjon (naturlig uttørking) i byggeperioden

25 Lekkasjetall (småhus) Snitt 1,5 h -1? 30 % 2,5 h -1 4,0 h % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Lekkasjetall (luftvekslinger per time ved 50 Pa)

26 Litt nærmere om lekkasjetall Lekkasjetall 2,5 TEK07 Lekkasjetall 1,0 lavenergi? Lekkasjetall 0,6 - passivhus

27 De vanligste lekkasjepunktene Yttervegg/himling Yttervegg/golv Gjennomføringer Innervegg/himling Ved vinduer og dører

28 Enkel eller dobbel vindtetting? Duk eller plate? Avhenger av håndverksmessig kvalitet og ambisjonsnivå Foto: Eskil Ørdal Mesterbygg Innherred

29 Uventilerte loft Dampåpent undertak/vindsperre

30 Hvordan tettes det i overgang mellom yttervegg og tak? Vindsperre klemmes mot hver enkelt sperr/takstol Løse takutstikk Vindsperre føres rundt sperrer/takstoler

31 Ringmur og fundament

32 Tetting rundt gjennomføringer - All hulltaking i klimaskjermen må planlegges

33 Tetting rundt dører og vinduer? Fiberremse Figurer: NBI-blad Bunnfyllingslist og fugemasse gir god tetting rundt vinduer og dører. Også andre løsninger kan gi tilfredsstillende tetting Gummimansjett

34 Huskeliste for de ulike fagene

35 Eksempler på lekkasjemålinger Enebolig Lillestrøm (2004) Fenstad Bygg AS - kun vindsperre: 1,5 h -1 - ferdigstilt: 1,9 h -1 Lærdom: Viktig å poretette lecakonstr. Enebolig Bodø (2005) Byggefirma Erling Skipnes AS: - kun vindsperre: 0,62 h -1 - ferdigstilt: 0,75 h -1 Lærdom: Det lekker i trekkerørene

36 Eksempler på lekkasjemålinger Enebolig Rælingen (2005) Fenstad Bygg AS - kun vindsperre: 0,84 h -1 - ferdigstilt: 0,55 h -1 Rekkehus Jåtten, Stavanger ( ) Byggefirma Tunge AS: - kun vindsperre: 0,7-1,0 h -1 - ferdigstilt: 0,5-0,8 h -1

37 Pipe med integrert frisklufttilførsel Kjøkkenavtrekk: Hvordan trekke ut m 3 /h?

38 Varmeisolering

39 Ytterveggene 20 eller 25 cm isolasjon Inntrukket dampsperre Vanlig trevirke eller andre alternativer K-virke, I-bjelker, Isolerte stendere

40 TEK 8-21 Termisk komfort Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Betyr dette at vi heretter må levere byggene med utvendig solskjerming? Trolig ikke i småhus, men muligens i leilighetsprosjekter Kontorbygg og lignende trolig ja

41 Fuktsikring blir viktigere med lavenergikonstruksjoner! SINTEF Byggforsk: Mer innebygd fukt og lengre uttørkingstid for en 25 cm bindingsverksvegg enn for en 15 cm vegg

42 Fuktig luft opp i uventilerte loft? Figur: Byggforsk, NBI-blad

43 Tett alle gjennomføringer mot loft!

44 Downlights Alternativer begynner å komme

45 Passivhus

46 Klimaforliket 8.4. Bygningsstandard Partene anser det som viktig at det er fastslått at energikravene i Teknisk forskrift skal revideres langt oftere enn det som hittil har vært vanlig, minimum hvert femte år. Partene er enige om at erfaringene med passivhus skal følges opp, og at det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020.

47 Beregnet energibehov for et småhus med ulike energistandarder kwh/m2 250 Vifter Utstyr Lys Varmtvann Oppvarming talls nivå 97 nivå 07 nivå Lavenergi 09 Passivhus nivå

48 Mesterhus vil bygge passivhus Hovedmål Innhente egne erfaringer Tekniske løsninger/byggeprosess Økonomi Erfaringsoverføring internt og eksternt (Boligprod. og myndigheter) Underlag for ny tilvalgsstandard Lavenergistandard ala 2009? Passivhusstandard?

49 Hus for folk flest????

50 Norsk standard for sertifisering av passivhus (NS 3700) i 2009 Mulige krav Hovedkrav; årlig oppvarmingsbehov (15 kwh/m² ) Trolig noe justert i forhold til klima og størrelse på bygningen. Sekundært hovedkrav: maks klimagassutslipp (CO 2 ) deler av varmtvannet må dekkes av noe annet enn el eller olje/gass Minstekrav varmetapstall (U-verdier, luftlekkasje, ventilasjon) Komponentkrav (U-verdier, luftlekkasjer, kuldebroer.) Krav til beregning/prosjektering. Skal ta hensyn til lokalt klima! Trykktesting og termografering Min umiddelbare kommentar litt av en utfordring for huskjedene dersom Passivhus blir minstestandarden i 2020! Spesielt med hensyn til prosjektering Bør være mulig å lage et noe enklere system som fremmer passivhus i mye større omfang

51

52

53 Type bolig Rekkehus, leilighetsbygg og eneboliger over 200 m² BRA Eneboliger under 200 m² BRA Klimaavhengige krav til oppvarmingsbehov foreslås I utgangspunktet fornuftig, men Vanskeliggjør forhåndsprosjektering av kataloghus slik som det gjøres i dag Krever mye større grad av spesialsøm 15 Krever mer prosjektering T år Krav (kwh/m²år) 5 C 5 C 100 A BRA men optimaliserer isolasjonsmengden avh. av klima i mye større grad enn i dag T år A 5 BRA Tår 3 5 T år

54 Konsekvensen av klimaavh. krav Forutsetninger: Mia-P (160 m²), 450 mm i vegger, 550 mm i tak, 350 mm i golv, 3 lags superisol. vinduer, tetthet 0.6, 83 % gjenvinning, passivhus internlaster Passivhus Varmetapstall (Krav 0,5) Gjennomsnittlig utetemp Maks tillatt oppvarmingsbehov Beregnet oppvarmingsbehov Oslo 0,48 6,3 C Bodø 0,48 5,4 C Bergen 0,48 7,5 C Kongsberg 0,48 4,7 C Tromsø 0, C Bergen: Kan red. vegg med 100 mm, tak med 50 mm

55 Tekniske tiltak: Passivhus i Mesterhus Vegger: 2 ulike løsninger mm I-profil Dobbeltveggskonstruksjon med mm isol Tak : To ulike løsninger mm sperretak I-profiler mm bjelkelag med Ranti takstol 3 lags vinduer med isolert karm og ramme Plassering i veggen med tanke på kuldebroer (og fukt) Lekkasjetall 0,6 oms per time (dobbel vindtetting) Ringmur : 2 ulike løsninger (spesialsøm i begge tilfeller) Nordic grunnmurselementer og Jackon Balansert ventilasjon lite motstand i kanalene og høy virkningsgrad Varmeanlegg: 2 ulike løsninger Solpaneler og/eller varmepumpe (Tappevann og muligens golvvarme bad)

56 Skisse av veggene som skal brukes

57

58 Krav til maks CO2-utslipp medfører bruk av fornybar energi Kan klare kravet dersom 50 % av tappevannet dekkes av eks.vis solvarme (som er fullt mulig) Rundt 32 % av varmebehovet (rom + tappevann) er dekket av fornybar energi TEK07: Minst 40 % av varmebehovet skal dekkes av fornybar energi. Hvis ikke, er det krav om pipe og installert ildsted Hva: Er det krav om pipe og ildsted i passivhus? Her må en se nærmere på kravene..

59 Oppsummering: Viktig lærdom som kommer ut av prosjektet: Helt reelle prosjekter regnes på i forhold til forslag til ny standard Forslaget om passivhus som minimumsstandard vil få betydelige konsekvenser i forhold til prosjekteringsarbeidet hva da med typehus-prinsippene der husene er mer eller mindre ferdigprosjektert i dag Større BYA og BRA hva skjer i forhold til utnyttelsesgrader/reguleringsplaner? Dyrere hus hva vil dette ha å si for fremtidig boligmarked Mer kunnskap ute på byggeplass (detaljer, fukt, )