Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing

Like dokumenter
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta. Volda-Ørsta kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Reformøkonomi. Oppdatert med siste nytt fra kommuneprop Kjetil Lie, Telemarksforsking

Reformøkonomi. Oppdatert med siste nytt fra kommuneprop Kjetil Lie, Telemarksforsking

Inntektssystemet virkninger av nye og færre kommuner. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Endringer i rammetilskudd ved kommunesammenslåinger. deler av Oppland. Telemarksforsking-Bø. Av Trond Erik Lunder og Karl Gunnar Sanda

Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen

Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Kommunestruktur på Nordmøre

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Lurøy kommune. Konsekvenser nytt inntektssystem Kommunestyret 24. mai 2016 Karl-Anton Swensen, Rådmann

Møteinnkalling. Tilleggssaksliste. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00

Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Inntektssystemet i ny kommunestruktur

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Saksfremlegg med innstilling

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Hvordan blir den økonomiske støtten ved sammenslåing av bare deler av en kommune eller flere kommuner?

Økonomiske rammebetingelser

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Sauherad kommune Arkiv: FE Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret Høringsuttalelse - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Romsdalshalvøya Strukturkriteriet grense 25,4 km

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

Skatteinngangen pr. juli 2015

Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016

Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km

Økonomiske konsekvenser av mulig grensejustering mellom Gjemnes og Molde kommuner

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Skatteinngangen pr. april 2015

Samlet saksframstilling

Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing. Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

Skatteinngangen pr. september 2015

Melding om vedtak: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Skatteinngangen pr. mai 2015

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016

Saksprotokoll i Formannskapet

Høringsuttalelse: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16

Halsa, Aure, Hemne, Snillfjord Strukturkriteriet grense 25,4 km

Økonomiske konsekvenser av mulig grensejustering mellom Norddal og Stranda kommuner

KOMMUNEREFORMEN AVKLARINGER OG PRESISERINGER I KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR 2016 DETTE GJELDER

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Skatteinngangen pr. mars 2015

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016

Halsa, Aure, Smøla, Hemne, Snillfjord, Hitra Strukturkriteriet grense 25,4 km

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Transkript:

Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing E ffekt på bosettingskriteriene sone og nabo Balestrand + Leikanger + Sogndal

Om beregningene Det er lagt til grunn at sammenslåingen skjer i 2020. I effektberegningene er det sammenlignet mot 2017 - nivå for selvstendige kommuner. Beregningene av effekt på frie inntekter er gjennomført i prognosemodellen til KS ( versjon prok1700alternativskatt - treaar, som bygger på vedtatt statsbudsjett for 201 7) ved å opprette en ny, «konstruert» kommune og legge inn nye verdier for bosettingskriteriene sone og nabo. Nye «sammenslåtte verdier» for sone og nabo er beregnet av SSB som et betalt oppdrag. Beregningene viser isolert utslag av at Balestrand, Leikanger og Sogndal slås sammen (partielle analyser). Et problem med å lage en slik fremstilling er at inntektssystemet ikke er en statisk størrelse. Våre beregninger er dermed kun gyldige for den situasjonen vi kjenner i dag. 2

Oppsummering av effektberegninger En sammenslåing av kommunene Balestrand, Leikanger og Sogndal er anslått å gi en effekt på bosettingskriteriene sone og nabo på totalt 6,1 mill. kr per år (=0,6 prosent av brutto driftsinntektene i 201 5), dvs. fordelt med 6,024 mill. kr på sone og 45.000 kr på nabo. Utslag på sone og nabo ved sammenslåing. I 1000. 2017 - kr Sone Nabo Ny kommune 6 024 45 3

Effekter på overføringene fra inntektssystemet Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet og dermed de frie inntektene blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra og med budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Med reglene for frivillige sammenslåinger som gjelder i dag (og for resten av reformperioden), vil kommuner som slår seg sammen få beholde kompensasjonen i 15+5 år i form av et inndelingstilskudd. De siste 5 årene blir inndelingstilskuddet trappet ned lineært med 1/5 hvert år. Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016. 4

Effekter på overføringene fra inntektssystemet De fleste kriteriene i utgiftsutjevningen er sammenslåingsnøytrale. Det vil si at ved en kommunesammenslåing vil det beregnede utgiftsbehovet til den nye kommunen tilsvare summen av utgiftsbehovet til de opprinnelige kommunene. Enkelte elementer er derimot ikke sammenslåingsnøytrale. Når to eller flere kommuner slår seg sammen, vil omfordelingen som følger av disse kriteriene gi et høyere eller lavere tilskudd enn det kommunene har hver for seg. Merk også at summen av kriteriet på landsbasis endrer seg med kommunestrukturen når kriteriet ikke er sammenslåingsnøytralt. Vi presiserer derfor at beregningene som er gjort i denne rapporten viser isolert utslag av at Balestrand, Leikanger og Sogndal slås sammen. En kommunesammenslåing vil påvirke følgende kriterier over utgiftsutjevningen i kommunenes inntektssystem i 2017: Basistillegget Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets Opphopningsindeksen Korreksjonsordningen for elever i statlige/private skoler Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Siden innføringen av en mer symmetrisk inntektsutjevning i 2005, har det vært to slike «skatteinntektsklasser»; skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. Beregningene våre i denne rapporten tar utgangspunkt i inntektssystemet for 2017. 5

Nærmere om bosettingskriteriene sone og nabo Sonekriteriet måler reiseavstand til sonesenter for alle innbyggere bosatt i sonen. Sonene er geografiske områder bestående av flere grunnkretser. En sone har minst 2000 innbyggere, eventuelt færre dersom kommunen er for liten til å deles inn i fulle soner. Sonekriteriet er opprinnelig utformet med tanke på å representere en naturlig organisering av skolestrukturen, jf. St.prop. nr 62 (1999-2000). Ved kommunesammenslåing vil soneinndeling og reiseavstander beregnes på nytt. Sonekriteriet kan gi forholdsvis store utslag ved kommunesammenslåing. Når to områder fra to kommuner inngår i en ny sone, kan det bli lange reiseavstander innad i denne sonen. Nabokriteriet måler reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets. Avstanden er beregnet fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets innenfor samme sone. Avstanden summeres for alle innbyggere i kretsen. Når to kommuner slår seg sammen, vil dette kunne endre hvilken grunnkrets som er nærmeste nabokrets og dermed endre summen av kriteriet. Nabokriteriet påvirkes normalt lite ved kommunesammenslåing. 6

Effektberegninger av utslag på kriteriene sone og nabo Utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på kriteriene sone og nabo. Beregnet effekt ny kommune. I 1000. 2017 - kr Beregnede sammenslåtte verdier Effekt ny kommune Balestrand Leikanger Sogndal Totalt Sone 413-776 579 215 6 239 6 024 Nabo 1 302-212 1 501 2 592 2 637 45 Tabellen viser at «sammenslåtte verdier» for bosettingskriteriene sone og nabo gir en effekt for ny kommune på hhv. 6,0 mill. kr for sone og 45.000 kr nabo. I inntektssystemet/utgiftsutjevningen for 201 7 får de tre kommunene i sum beregnet et utgiftsutjevnende tillegg på kriteriene sone og nabo på hhv. 21 5.000 kr og 2,592 mill. kr. En sammenslått kommune ville i 201 7 ha fått et utgiftsutjevnende tillegg på sone og nabo på hhv. 6,239 mill. kr og 2,637 mill. kr. 7

Dokumentasjon Reiseavstand (i km) sone og nabo. Beregnede sammenslåtte verdier. Kilde: KMD/SSB* Balestrand Leikanger Sogndal Totalt Beregnede sammenslåtte verdier Reiseavstand innen sone 8 319 3 145 35 115 46 579 93 356 Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets 6 904 3 413 19 201 29 518 29 678 Utgiftsbehovsindeksone og nabo. Beregnede sammenslåtte verdier. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking* Balestrand Leikanger Sogndal Sammenslått kommune Reiseavstand innen sone 1,6229 0,3439 1,1460 2,0738 Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets 2,9634 0,8212 1,3788 1,4539 * Ved beregning av reiseavstand/indeks for sone og nabo blir det i inntektssystemet benyttet et gjennomsnitt for de siste 3 årene. For beregning av rammetilskuddet i 2017 blir det benyttet et gjennomsnitt for årene 2014-2016. 8