Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 10.03.2017 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00148 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11320-31 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 7121/8-1 Blåmann Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Statoil ASA. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 7121/8-1 Blåmann, med opsjon for sidesteg. Statoil pålegges å utarbeide en beredskapsplan mot akutt forurensning som også omfatter tiltak for mobilisering av ressurser utover dimensjonerende scenario og hvorledes de vil sikre utholdenhet i en aksjon. Kravet er begrunnet med at borelokasjonen ligger nær opptil Særlig verdifulle områder (SVO), hvor det i planlagt boreperiode er store forekomster av sjøfugl, hvor flere er ført opp på den norske rødlisten. Dersom operatøren har besluttet å bytte til produkter i lukkede system med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til produkter som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, skal en skriftlig redegjørelse av den tekniske og sikkerhetsmessige nødvendigheten av dette sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at slik beslutning er tatt. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS (heretter Statoil) datert 2. desember 2016 og tilleggsopplysninger datert 3.januar, 10. og 21. februar 2017. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 7121/8-1 Blåmann er lokalisert ca 17 km fra Snøhvit, ca 26 km fra Goliat og 76 km til nærmeste land som er Kamøya i Hammerfest kommune. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Enabler, som skal ligge på dynamisk posisjonering (DP) og ikke ankres opp. Tidligste oppstart er 1.april 2017 og forventet varighet er 58 døgn inkludert boring av et sidesteg. Statoil planlegger å bore med sjøvann og vannbasert borevæske i de øverste seksjonene og med oljebasert borevæske i 12¼ og 8½'' seksjonene. Vektet utblåsningsrate for brønnen er 1900 m 3 pr døgn både for sjøbunns- og overflateutslipp og forventet oljetype er Goliat Blend. Resultatene fra oljedriftsmodelleringen viser at olje i hovedsak vil drive nordøstover i Barentshavet og mot norskekysten. Sannsynligheten for stranding av olje på norskekysten varierer mellom 49 og 75 % avhengig av sesong og utslippsdyp. Influensområdet langs kysten strekker seg fra Karlsøy i Troms til grensen til Russland. Miljørisikoanalysen, som er utført av Acona, viser høyest utslag i miljørisiko for sjøfugl på åpent hav med 36% av akseptkriteriet for alvorlig skade for alke i juni. Statoil har planlagt for en beredskapsløsning med 4 NOFO-systemer på åpent hav, med 5 timers responstid for første system, og ser også at bruk av dispergering som tiltak vil være 2
aktuelt. De planlegger videre med 5 kystsystem og 5 fjordsystem med responstid på 4,5 døgn som er korteste drivtid til kysten. Statoil har søkt om i alt 5 letebrønner i Barentshavet vår og sommer 2017, Blåmann, Kayak, Gemini Nord, Korpfjell og Koigen Central. Brønnene er planlagt boret i en borekampanje med samme rigg. I følge Statoil gir dette store synergifordeler for blant annet trening, sikkerhet og logistikk. Samlet sett mener Statoil at det medfører lavest risiko å gjennomføre en borekampanje om sommeren, videre mener de at det er hensiktsmessig å starte med brønnene nærmest land (Blåmann og Kayak) med kortest avstand til logistikk- og beredskapsbaser. Dette bidrar ifølge Statoil til at prosedyrer og rutiner er godt innarbeidet før de tre siste brønnene bores og som er ansett som mer krevende. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 16. januar 2017. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Greenpeace anmoder om at søknaden avvises med bakgrunn i at leteaktiviteten i Barentshavet vil bidra til å øke reservene av fossile brensler, noe som er i strid med Norges forpliktelser under Parisavtalen. De mener videre at Statoil ikke tar tilstrekkelig hensyn til sjøfugl i området da aktiviteten planlegges til den perioden hvor risiko for sjøfugl er høyest. Greenpeace mener 50 døgn for boring av avlastningsbrønn er alt for høyt og at Statoil bør pålegges å ha en rigg i umiddelbar nærhet, slik at mobiliseringstiden kan reduseres. De ber om at Statoil opplyser om hvilken rigg de vil ha tilgjengelig til enhver tid for boring av avlastningsbrønn og responstiden for denne. Greenpeace mener de planlagte utslippene av kjemikalier er betydelige og ber om at tiltak gjennomføres for å redusere mengden forurensing til havet. Norsk Polarinstitutt understreker at selv om kunnskapsstatus ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet så er ikke dette ensbetydende med at man har tilstrekkelig kunnskap. Kunnskapsmanglene er store når det gjelder variasjon gjennom året og mellom år, for blant annet sjøfugl. Sysselmannen på Svalbard peker på at konsentrasjonen av beitende sjøfugl er store på havet omkring Bjørnøya på sommerstid. Sannsynligheten for at et utslipp fra prøveboringene treffer Bjørnøya er ifølge miljørisikoanalysene liten. Hvis det likevel skulle skje, og det er olje på havet ved Bjørnøya i hekkesesongen, vil det få store konsekvenser for 3
fuglelivet. Det er viktig at dette vektlegges i de vurderinger som gjøres. De mener videre det er viktig at det vurderes i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringene. Bestanden av bl.a. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Spitsbergen, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Fiskebåt tror ikke leteboringen vil være til hinder for gjennomføringen av et eventuelt fiske i de aktuelle områdene. Fiskebåt er skeptisk til at så store mengder borekaks havner i en haug rundt borehullet. Det vil kunne medføre problem for eventuell framtidig tråling i området. Fiskebåt ber derfor Statoil finne metode for å spre borekaksen ut i et så tynt lag som overhodet mulig for å unngå dette. Fiskebåt viser til at boringen skal skje forholdsvis nær land og i et svært viktig område for fiskebestandene, slik at det er viktig at beredskapen i forhold til en mulig utblåsning er god. De forutsetter at Miljødirektoratet og Statoil har spesiell fokus på dette. Fiskeridirektoratet skriver at det innenfor en radius på 50 km fra planlagt lokasjon til 7121/8-1 Blåmann, forventes at fiskeriaktiviteten i all hovedsak vil være på Nordvestbanken Realgrunnen i april og mai. Det vil være aktivitet fra bunntrålere som fisker etter sei og torsk, med innslag av andre arter. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil viser til at utslippene av klimagasser fra den omsøkte aktiviteten er svært begrenset. De er også en del av kvotepliktig sektor. Statoil kan ikke se at disse i seg selv skulle gi noen begrensning på den omsøkte aktiviteten og mener derfor at Greenpeace Norden sine anførsler ikke er relevant. Statoil påpeker at rapport fra fugletelling ble oversendt Miljødirektoratet 30. september 2015 og at borekampanjen i 2014 forløp uten ukontrollerte utslipp av noe slag. De mener derfor det er begrenset hva man kan si om effektene av dette tiltaket. Likefullt, erfaringen fra kampanjen i 2014 viser at det var lite hensiktsmessig å ha ornitolog på standbyfartøy da de i begrenset grad økte tilgangen på systematiske data som kan tas inn i Statoils vurderinger. De vurderer det dithen at det er mer hensiktsmessig å bidra til forskningsprogrammer på sjøfugl som gir en mer helhetlig og systematisk tilnærming som kan benyttes i videre miljørisikoanalyser. Statoil viser til at boring av avlastningsbrønn på norsk sokkel er dimensjonert etter kapasiteten til Deepsea Atlantic. Ved en eventuell utblåsning vil Deepsea Atlantic umiddelbart bli mobilisert til feltet. Andre innretninger som er lokalisert nærmere vil også bli mobilisert til feltet for å så tidlig som mulig starte boring av sekundær, og eventuelt primær avlastningsbrønn. Alle operatører på norsk sokkel har videre avtalefestet gjennom NOROG at de vil bistå hverandre med tilgjengelig kapasitet skulle en beredskapssituasjon oppstå. Det betyr at andre rigger som opererer i Barentshavet samtidig med Statoil vil kunne bli mobilisert for å minimere tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Alle produktene som planlegges sluppet til sjø i følge med denne borekampanjen vil være i grønn og gul kategori og vil, ifølge Statoil, ikke ha noen målbare miljøeffekter. Statoil anser mengden av kjemikalier som slippes ut i forbindelse med disse brønnene som svært lavt. 4
Vannbasert kaks fra topphull fordeler seg, ifølge Statoil, ikke i en haug rundt borehullet som vil være til hinder for fremtidig fiskeaktivitet i området. Dette fremkommer av SERPENT prosjekt som Statoil har deltatt i. Statoil mener derfor at ytterligere tiltak i forhold til utslipp av borekaks ikke er nødvendig. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Området brønnen er lokalisert i er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens ble tildelt i 2016. Miljødirektoratets oppgave er å avgjøre om tillatelse skal gis og fastsette vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper for miljøet. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Statoil har søkt om 5 letebrønner på ulike lokasjoner i Barentshavet som en sammenhengende borekampanje med samme borerigg. Vi har derfor i vår vurdering lagt vekt på hvordan Statoil har planlagt kampanjen for å redusere mulig miljøpåvirkning i størst mulig grad for kampanjen sett under ett. Vurderingene kan derfor avvike noe fra hvordan hver enkelt brønn ellers hadde blitt vurdert dersom de hadde blitt behandlet som enkeltstående søknader. 3.2 Om naturverdiene i området Blåmann er lokalisert i blokk 7121/8, 76 km fra småøyer ved grunnlinjen utenfor Kamøya i Hammerfest. Deler av blokken ligger innenfor et område, Tromsøflaket, som er vurdert som svært verdifullt (SVO) i forvaltningsplanen for Barentshavet, men brønnlokasjonene ligger utenfor SVOet. Tromsøflaket er et stort bankområde med en høy biodiversitet. På grunn av havbunnens utforming og dens effekt på bunnstrømmene er det et retensjonsområde for fiskelarver. Tromsøflaket har også en viktig svampfauna og flere 5
store korallrev. DNV GL har på vegne av Statoil gjennomført grunnlagsundersøkelse på Blåmann i perioden 15. til 29. september 2016. Det ble tatt sedimentprøver med grabb i tillegg til visuelle undersøkelser med ROV. Undersøkelsene viste at havbunnen på lokasjonen er svært monoton bestående av gjørme/silt eller sand. To enkelttilfeller av bløtbunnssvamper ble registrert. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, og har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Om lag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra 2010. Fortsatt er både lomvi og polarlomvi ført opp på den norske rødlisten for arter; lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, mens polarlomvien har fått endret status fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN). I tillegg har havhest fått endret status fra nær truet (NT) til sterkt truet (EN). Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet er kritisk og har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden 1962-2009, mens det de senere årene er det registrert en forsiktig oppgang. Den største hekkekolonien på fastlandet er på Hjelmsøya med omlag 12000 par. Bestanden på Bjørnøya er i oppgang, og utgjør vår største bestand (9 av 10 lomvier hekker på Bjørnøya). Bestanden av lunde på fastlandet har status som sårbar (VU), og er en ansvarsart for Norge. Hekkebestanden på Gjesværstappan teller over 400 000 par. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier inkludert Bjørnøya, Hjelmsøya, Sklinna og Hornøya overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. I hekkesesongen vil arter som lomvi og lunde bruke et stort havområde under næringssøk, gjerne opptil 100 km fra kolonien. Avstanden fra Blåmann til hhv Hjelmsøya og Gjesværstappan er omlag 115 km og 140 km. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Miljødirektoratet legger til grunn at den omsøkte aktiviteten ikke kan gjennomføres uten bruk og utslipp av kjemikalier. Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf 62-65. Gjennom aktivitetsforskriften 66 er det stilt krav om at bruk og utslipp skal reduseres så langt det er mulig. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). 6
Miljødirektoratet har tilgang til all informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper som giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale. Vi har benyttet denne informasjonen i vår behandling av søknaden. Statoil søker om utslipp av stoff i gul (ikke underkategori 3) og grønn kategori. Gitt de iboende egenskapene til kjemikaliene, omsøkte mengder og miljøverdiene i området, så konkluderer vi med at det ikke er behov for ytterligere vilkår for å unngå eller redusere utslipp av kjemikalier til sjø. Vi har redegjort nærmere for våre vurderinger i de følgende avsnitt. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil søker om bruk og utslipp av henholdsvis 18,8 tonn og 8,3 tonn stoff i gul kategori. Hovedandelen av kjemikaliene i gul kategori er planlagt benyttet i vannbasert borevæske og sementering. To av sementeringskjemikaliene er i gul underkategori 2 (D-AIR 1100L NS og Halad-300L NS). Forventet forbruk og utslipp av de to kjemikaliene er henholdsvis 0,3 og 0,02 tonn. Kjemikalier i gul underkategori 2 forventes ikke å brytes ned til stoffer som er farlige for det ytre miljø. Resterende kjemikalier i gul kategori forventes å brytes ned fullstendig. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal imidlertid minimeres. Bruk av stoff i gul kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i eget avsnitt. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. 7
Operatøren har søkt om utslipp av 671 tonn stoff i grønn kategori, hovedsakelig i forbindelse med boring og sementering av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Statoil planlegger å bore Blåmann med oljebasert borevæske i de nedre hullseksjonene i hovedbrønnen og i et eventuelt sidesteg. Seksjonen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Statoil mener derfor at oljebasert borevæske vil være den beste løsningen fordi den sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig reduseres risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng. Oljebasert borevæske vil ikke gå til utslipp til sjø. Den oljebaserte borevæsken består av syv kjemikalier i gul kategori, ett i underkategori 2 (Duratone E) og ett kjemikalie i rød kategori (Geltone II). Geltone II er ifølge Statoil nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Forbruk av oljebasert borevæske er estimert til 3201 tonn i hovedbrønn og 3256 tonn i et eventuelt sidesteg. Fordelt på fargekategorier utgjør dette: Fargekategori Grønn (tonn) Gul underkategori Gul underkategori Rød (tonn) 1 (tonn) 2 (tonn) Hovedbrønn 1572,5 1544,2 41,3 42,8 Sidesteg 1626,2 1544,2 41,3 42,8 Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil planlegger å benytte Songa Enabler til å bore en rekke brønner i Barentshavet i løpet av 2017. Estimert normalt årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system er 20 000 kg, hvorav 7 486 kg er stoff i svart kategori, 11 722 kg er stoff i rød kategori og 792 kg er stoff i gul kategori. Statoil søker også om opsjon på å benytte ytterligere 15 000 kg i svart kategori dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. 15 000 kg er konservativt satt som 100 % svart i tilfelle det skulle være nødvendig å bytte til et annet produkt ved en totalskiftning av væske på et større hydraulisk system. Statoil opplyser om at det per i dag ikke er planlagt et slikt bytte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater et årlig forbruk på 20 000 kg hydraulikkoljer som 8
omsøkt. Vi gir også tillatelse til å bruke ytterligere 15 000 kg kjemikalier i lukkede system i svart kategori. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori jf. aktivitetsforskriften 65. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Fiskebåt ønsker ikke at store mengder borekaks skal havne i en haug rundt borehullet, da det etter deres vurdering vil kunne medføre problem for eventuell framtidig tråling i området. Statoil viser til SERPENT-prosjektet, som viste at kaks fra topphull ikke fordeler seg i en haug rundt borehullet som vil være til hinder for fiskeaktivitet. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippene av borekaks ikke medføre nevneverdige problem for framtidig trålvirksomhet i området. Området rundt borelokasjonen er godt kartlagt. Havbunnen er homogen bestående av gjørme og sand og det er kun funnet to enkelttilfeller av bløtbunnssvamp i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av 68. 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 45 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 58 dager, inkludert boring av sidesteg. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. 9
Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. 3.7 Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene og forurensningsforskriften Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er imidlertid Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må det derfor innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en helårig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Blåmann-brønnen. Miljørisikoen ble funnet å være høyest i sommersesongen (mai-juni-juli), der risikoen utgjorde 35% av akseptkriteriet for lunde og 35-36% for alke i alvorlig skadekategori. For sel ble den høyeste miljørisikoen funnet å være 14-16% av akseptkriteriet i moderat skadekategori i sommersesongen. For sjøfugl ble det beregnet høyest miljørisiko for bestander på åpent hav. Analysen har imidlertid ikke inkludert aggregeringsfaktorer for kystbestander av sjøfugl slik som tilfelle har vært for andre nærliggende boreoperasjoner, og det er grunn til å anta en noe høyere miljørisiko enn det som er beregnet i sommersesongen (hekkesesongen). 10
I lys av dialog med Statoil og opplysninger i ettersendt dokumentasjon er Miljødirektoratets vurdering at miljørisiko trolig er høyere enn de analyserte verdiene. Miljødirektoratet er enig i at bruk av aggregeringsfaktor for kystnær sjøfugl er en metode som gir konservative resultater, men mener også at de metodene som brukes for analyse av miljørisiko har svakheter som gjør at potensielt skadeomfang av akutte oljeutslipp ikke blir belyst på en tilstrekkelig måte. Dette gjelder særlig bestandenes sårbarhet og beregning av mulig restitusjonstid etter skader som følge av et oljeutslipp. Korteste drivtid (95-persentil) til kysten er beregnet til 4,5 døgn. I planlagt boreperiode (vår) er kortest beregnete drivtid 5 døgn. Strandingsmengder (emulsjon) er beregnet til ca. 22-27 000 tonn i vår- og sommersesongen og ca. 4 100-7 400 tonn i høst- og vintersesongen (95-persentiler) uten effekt av beredskapstiltak. Slike oljemengder vil representere en alvorlig trussel mot sjøfugl og andre kystnære ressurser, spesielt i sommersesongen, og vil kreve at effektive beredskapsaksjoner kan iverksettes så raskt som mulig og i det omfang som er nødvendig. Dimensjonerende mengde strandet emulsjon i barriere 3 og 4 (kystsonen) er beregnet til 3790 tonn for sommerperioden og 2346 tonn for vinterperioden, etter at det er tatt hensyn til oppsamling av emulsjon i de forutgående barrierene. Uten effekt av forutgående barrierer er beregnede strandede mengder svært høye, spesielt i vår- og sommersesongen (se over). Særskilte krav til beredskap Statoil beskriver i søknaden at beredskapsfartøyet på lokasjon skal være utstyrt med oljedetekterende radar og IR-kamera, samt muligheter for downlink av bilder tatt fra fly eller helikopter. I tillegg kommer tilgang på data fra satellittradar og prosessovervåking på boreriggen som tiltak for å detektere akutt forurensning. Tilgjengelige fjernmålingstiltak er derfor å anse som gode, men det er viktig at Statoil sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 3 timer fra utslippet startet i tråd med gjeldende praksis for leteboringer. Forventet oljetype som er lagt til grunn for beregningene er Goliat Blend, som er en relativt lett olje som ikke vil oppnå høy viskositet som følge av emulsjonsdannelse etter utslipp til sjø bortsett fra vinterstid etter mer enn 3-4 døgn, og som er godt mekanisk bekjempbar med konvensjonell skimmertype. Det vil normalt ikke være behov for bruk av høyviskositetsopptakere. Vinterstid ved lave temperaturer og stille vær vil oljen imidlertid kunne stivne og medføre redusert tilflyt som følge av økning i viskositet og et moderat høyt voksinnhold. Det er ikke forventet ekstremt lave temperaturer i planlagt boreperiode, og Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er nødvendig å ta spesifikt hensyn til eventuell redusert tilflyt i dimensjoneringen. Men siden dette er en leteboring og oljetypen er ukjent forventer vi at høyviskositetsopptakere er tilgjengelig ved behov. Statoil har planlagt med 4 systemer for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav, med første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 36 timer. Responstid for første system oppnås ved at det vil være et beredskapsfartøy stasjonert ved lokasjonen med oljevernutstyr om bord. Statoil har planlagt beredskapen basert på en risikobasert tilnærming i tråd med etablert praksis på sokkelen. Det er beregnet et beredskapsbehov på 2 systemer for sommerperioden og 4 systemer for vinterperioden. Statoil har likevel valgt å legge 11
systembehovet for vinterperioden til grunn også for sommerperioden, og har derfor vært mer konservative enn beregnet behov for det dimensjonerende utslippsscenariet. For bekjempelse i kystsonen (barriere 3 og 4) har Statoil planlagt med bruk av 5 kystsystemer og 5 fjordsystemer innen korteste drivtid på 4,5 døgn, og det er planlagt for mobilisering av 22 strandrenselag innen 5 døgn for bekjempelse/oppsamling i barriere 5 (strand). Leteboring på Blåmann er forbundet med en relativt høy miljørisiko, kort drivtid til land og potensielt store strandingsmengder. Miljødirektoratets vurdering er at planlagt beredskapsløsning for åpent hav er tilstrekkelig for dimensjonerende utslippsscenario. Det er imidlertid viktig også å kunne håndtere et større og mer langvarig utslipp slik at bekjempelse iverksettes tidligst mulig og nærmest mulig kilden siden det er høy miljørisiko knyttet til både sjøfugl på åpent hav og kystnær sjøfugl. Miljødirektoratet pålegger derfor Statoil å utarbeide en beredskapsplan som også beskriver hvordan ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario kan mobiliseres. Herunder kommer utholdenhet i en langvarig aksjon både på åpent hav og kystsonen, og håndtering av større mengder oljeemulsjon. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler og vår begrunnelse for ikke å tillate slik bruk på forhånd er at oljetype og derfor faktisk dispergerbarhet er ukjent. Miljørisiko for brønnen er i hovedsak knyttet til sjøfugl. Dispergering kan derfor være et viktig tiltak for å redusere potensiell miljøskade. Statoil antar at den mulige oljetypen ligner på Goliat Blend. Denne oljetypen er godt dispergerbar. Miljødirektoratet stiller derfor krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften 19-4. Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.9 Samlet vurdering I Forvaltningsplanen (St.Meld. nr 10, 2010-2011) er det gitt begrensninger for petroleumsvirksomhet ved at det i området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen ikke er tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars 31. august. Blåmann lokasjonen ligger omlag 76 km fra grunnlinjen, således kun 11 km utenfor den angitte kystsonen. Videre ligger borelokasjonen omlag 7,5 km utenfor SVO-området Tromsøflaket, hvor det også utenfor 65 km fra grunnlinjen ikke er tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars 31. august. Boringen på Blåmann ligger således nær opptil særlig verdifulle områder (SVO) hvor Forvaltningsplanen for Barentshavet har satt rammer for virksomheten. Miljødirektoratet vurderer derfor at boringen burde vært lagt utenom perioden 1. mars til 31. august av hensyn til forekomstene av hekkende sjøfugl, hvor det er flere arter som er ført opp på den norske rødlisten. Boringen på Blåmann er imidlertid del av en borekampanje som Statoil har planlagt for 2017. Etter en samlet vurdering har Miljødirektoratet funnet grunn til å akseptere den rekkefølgen og tidsplanen som Statoil har planlagt, ut fra en avveining av de miljømessige fordeler og ulemper ved de ulike operasjonene i borekampanjen. De øvrige boreoperasjonene er også planlagt i områder hvor det er store sjøfuglforekomster i 12
sommerperioden, og hvor miljørisikoen vil være høyere dersom disse skulle bores i perioden Blåmann er planlagt. Vi har også hensyntatt at det i forbindelse med aktivitetene på Goliat-feltet som ligger ca 26 km fra Blåmann, er etablert en betydelig og robust beredskap som omfatter både åpent hav og kystområdene. Beredskapen på Goliat omfatter også bruk av dispergeringsmidler. Forventet oljetype på Blåmann, Goliat Blend olje, har et godt potensiale for bruk av dispergeringsmidler. 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Sak Ved bytte til produkter i lukkede system med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til produkter som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, skal en skriftlig redegjørelse av den tekniske og sikkerhetsmessige nødvendigheten av dette sendes Miljødirektoratet. Frist Umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Henvisning til vilkår 3.7 En plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon skal foreligge hos operatøren. Før boring i oljeførende lag igangsettes 8.4 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften 67. 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er 70 100 kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over 13
og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Ann Mari Vik Green sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Greenpeace Norsk Polarinstitutt Sysselmannen på Svalbard Fiskebåt Fiskeridirektoratet 14