Referat fra møte 8 i rammeplanutvalget 3. november 2011 kl 1000-1715 Vår ref.: 2011/201 Til stede: Gunnar Stave (leder), Mette Tollefsrud (nestleder), Vibeke Grøver Aukrust (fram til kl 1300), Britt Børke, Pia Katarina Halvorsen, Guri Adelsten Iversen, Lena Jensen, Jan Sivert Jøsendal (fram til kl 1300), Hein Lindquist, Åse Løkeland, Reidar Mosvold, Ivar Selmer-Olsen, Betty Steinsvik, Marianne Helene Storjord, Simen Aasgaard Øien, Gun Aamodt Observatører fra Kunnskapsdepartementet (KD): Borghild Abusland, Joakim Bakke, Hege Sevatdal Sekretariatet: Sigrun Sand (leder), Gunhild Tomter Alstad, Ragnhild Narum Forfall: Lise Iversen Kulbrandstad Faggruppeledere deltok under sak 2011/54: Leif Askland, Bjarne Stenersen, Grete Skjeggestad Meyer, Leif Bjørn Skorpen (for Ingeborg Mjør), Inger Marie Lindboe, Merete Økland Sortland Saksliste RU 2011/57 RU 2011/58 RU 2011/59 RU 2011/60 RU 2011/61 RU 2011/62 RU 2011/63 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra møte 7 i rammeplanutvalget Nasjonale retningslinjer: Planer for kunnskapsområdene Nasjonale retningslinjer: Generell del 60.1 Gjennomgående perspektiver 60.2 Praksisopplæringen 60.3 Pedagogikkfaget 60.4 Kvalitetskjennetegn og indikatorer 60.5 Mastergradsutdanninger 60.6 Nasjonale retningslinjer: Generell del - samlet tekst Økonomiske og administrative konsekvenser av ny barnehagelærerutdanning Orienteringssaker 62.1 Oversikt over innspill lagt ut på Frontersidene til rammeplanarbeidet 62.2 Implementering av ny barnehagelærerutdanning: Spørsmål fra institusjonene om tidsplan, økonomi m.m. Eventuelt
RU 2011/57 - Ingen Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjennes. RU 2011/58 Referat fra møte 7 i rammeplanutvalget - Vedlegg: Referat fra møte 7 i rammeplanutvalget (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) - Vedlegg: Forslag til forskrift vedtatt av rammeplanutvalget 27.9.2011 (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) Referat fra møte 7 i rammeplanutvalget ble sendt ut pr e-post 30.9.2011 til utvalgets medlemmer for kommentarer og rettelser. Referatet med endringer ble godkjent og publisert på nettsidene for rammeplanarbeidet 7.10.2011. Til orientering. RU 2011/59 Nasjonale retningslinjer: Planer for kunnskapsområdene - Vedlegg: Nasjonale retningslinjer: Planer for kunnskapsområdene (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) - Vedlegg: Notat fra utvalgsledelse: Tilbakemelding til faggruppene (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) - Vedlegg: Fra faggruppen Kunst, kultur og kreativitet av 26.9.2011 til rammeplanutvalget (se side 31) - Vedlegg: Fra faggruppen Kunst, kultur og kreativitet av 29.9.2011 til KD, NOKUT og rammeplanutvalget (se side 32) - Vedlegg: Svar av 10.10.2011 fra Kunnskapsdepartementet til faggruppen Kunst, kultur og kreativitet (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) - Vedlegg: Fra faggruppen Kunst, kultur og kreativitet av 5.10.2011 til rammeplanutvalget (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) - Vedlegg: Fra faggruppen Ledelse, samarbeid og utvikling av 6.10.2011 (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) - Vedlegg: Fra Faggruppen Natur, helse og bevegelse av 14.10.2011 (se side Feil! Bokmerke er ikke definert.) Jf. punkt IV.b i mandatet for rammeplanutvalget skal utvalget i samarbeid med faggruppene utarbeide et sett med nasjonale retningslinjer til institusjonene om bestemmelser på nivået under den nasjonale rammeplanen. Retningslinjene skal ikke fastsettes av departementet, men av utvalget selv. Nasjonale retningslinjer består av en generell del og av planer for det enkelte kunnskapsområde. Det forelå et andreutkast fra alle faggruppene. Utvalget har inntrykk av at faggruppene arbeider godt og har hatt en god prosess som skal føres videre til et endelig forslag fra gruppene. Utvalget diskuterte det foreliggende utkast fra faggruppene, og ønsket å presisere blant annet følgende punkt: Utvalget minner om forslaget til forskrift der kunnskapsområdenes studiepoengsomfang framgår. Det ble også pekt på at antallet læringsutbyttebeskrivelser pr. kunnskapsområde må reduseres, og at en reduksjon av antall Side 2 av 7
læringsutbyttebeskrivelser ikke innebærer en nivåsenkning av utdanningen. Profesjonsperspektivet må framgå tydelig i de enkelte kunnskapsområdene. Utvalgsleder informerte om at Kunnskapsdepartementet ønsket et kort møte med utvalgsledelse, sekretariat og Reidar Mosvold og Ivar Selmer-Olsen fra læringsutbyttebeskrivelsesgruppen i forbindelse med departementets arbeid med å tilrettelegge høringsrunden på forskriften. Dette møtet ble gjennomført på Gardermoen samme dag som utvalgsmøtet. Faggruppene arbeider videre fram mot endelig forslag til planer for kunnskapsområder ut fra kommentarene fra rammeplanutvalget. RU 2011/60 Nasjonale retningslinjer: Generell del - Vedlegg: Utkast til Nasjonale retningslinjer: Generell del (se side 39) Gruppelederne deltok i diskusjonene under sak 2011/60. 60.1 Gjennomgående perspektiver Rammeplanutvalget og gruppelederne diskuterte hvorvidt nasjonale retningslinjer skal omfatte et eget punkt med gjennomgående perspektiv i utdanningen, eller om de skal integreres i læringsutbyttebeskrivelsene i områdeplanene. Det er utvalgets oppgave å sørge for at gjennomgående perspektiv ivaretas i læringsutbyttebeskrivelsene, og utvalget vil være i dialog med faggruppelederne om dette. Gjennomgående tema/perspektiv utgjør ikke et eget punkt i nasjonale retningslinjer, generell del. Rammeplanutvalget sørger for at aktuelle gjennomgående perspektiv integreres i læringsutbyttebeskrivelsene i aktuelle kunnskapsområder. 60.2 Praksisopplæringen Gruppeledere og rammeplanutvalget drøftet det foreliggende forslaget til omtale av praksis (pkt 4.5 generell del). Følgende punkt bør tydeliggjøres: terminologi for ulike aktører i utdanningen (styrer/faglærer/pedagogikklærer), praksisopplæringens omfang, muligheter for mer og annen type praksis og spesielt grunnskolepraksis, studentenes rett til én praksisperiode med øvingslærer av samme kjønn så langt det er mulig, skillet mellom fagvurdering og skikkethetsvurdering, vurdering av praksis samt krav til praksislærers veiledningskompetanse og institusjonenes ansvar i denne sammenheng. Punktet om forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet utdypes, spesielt samarbeidets varighet, praksisfeltets forpliktelser og at avtalene må favne et mangfold av barnehager for å imøtekomme kravet om en variert praksisopplæring. 60.3 Pedagogikkfaget I forskriftens 3 heter det at pedagogikk skal inngå i alle kunnskapsområdene. På bakgrunn av at mandatet for rammeplanutvalget løfter fram pedagogikkfagets særstilling i utdanningen, diskuterte gruppelederne og utvalget hvorvidt og i hvilken grad pedagogikkfaget skal framgå i generell del som et eget punkt, og i hvilken grad det skal Side 3 av 7
overlates til den enkelte institusjon å ivareta pedagogikkfaget i utdanningen både i programplaner og i krav til kompetanse hos faglærere. Det ble ikke konkludert på dette punktet. Spørsmålet tas opp igjen på neste møte i rammeplanutvalget 60.4 Kvalitetskjennetegn og indikatorer I mandatet bes utvalget om å utvikle et sett med kvalitetskjennetegn og indikatorer for barnehagelærerutdanningen. I mandatet foreligger det et forslag til kvalitetskjennetegn: Faglighet Profesjonsretting Styrket praksisopplæring Krav til studentinnsats Forsknings- og utviklingsorientering Internasjonalisering I diskusjonen om forslaget til kvalitetskjennetegn og indikatorer diskuterte gruppelederne og rammeplanutvalget spesielt punktene om faglighet, profesjonsretting, barnehagelærerdannelse og krav til studentinnsats. Under punktet om faglighet diskuterte en hvorvidt formelt kompetansenivå hos undervisningspersonell kan være en aktuell indikator. Videre ble punktet som omhandler profesjonsretting og spesielt studentenes grunnleggende ferdigheter diskutert. I diskusjonen ble det påpekt at barnehagelærerdannelse bør omfatte både etiske og estetiske perspektiv. I tilknytning til punktet om krav til studentinnsats, ble det pekt på forhold som obligatorikk, undervisningsformer og læringsmiljø. I nasjonale retningslinjer bør det også presiseres at institusjonene kan utvikle indikatorer på institusjonsnivå. 60.5 Mastergradsutdanninger Medlemmer av utvalget hadde bedt om en klargjøring av betingelsene for videre utdanningsløp etter endt bachelor, spesielt mastergradsutdanning. Det ble presisert at det er mastergradsgivende institusjon som bestemmer regler for opptak (Universitets- og høgskoleloven 3-6 (7)). Minstekravet for opptak er at søkeren har fullført bachelorgrad. Institusjonene kan sette særskilte faglige krav for opptak til mastergradsstudier. Disse særskilte kravene til faglig dybde skal framgå i studieplanen for det enkelte mastergradsstudiet, jf. Forskrift om krav til mastergrad. I det foreliggende forslaget til forskrift er det tatt høyde for videre utdanning på mastergradsnivå ved at institusjonene skal forsterke ett eller to kunnskapsområder med henholdsvis 20 eller 10 studiepoeng i løpet av de to første studieårene. I tillegg skal fordypning og bacheloroppgaven bygge på kunnskapsområdene. Det vil til sammen kunne gi studenter maksimalt 85 studiepoeng innenfor ett fagområde. Nasjonale retningslinjer må være tydeligere på at institusjonene organiserer utdanningen på en slik måte at den kvalifiserer studentene til opptak på aktuelle mastergradsutdanninger. Side 4 av 7
60.6 Samlet tekst generell del Ut fra diskusjonen i sak 60.1-60.5 behandlet utvalget samlet tekst til generell del. Teksten er for omfattende og har en del unødvendige gjentakelser, for eksempel forholdet mellom undervisning og vurdering. I tillegg bør teksten innholde mer om yrkesetisk kompetanse (tillegg på punkt 5.7), en presisering av forsterkende studiepoeng og fordypning, samt fleksible løsninger rundt internasjonalt semester. RU 2011/61 Økonomiske og administrative konsekvenser av ny barnehagelærerutdanning - Vedlegg: Eksempel fra GLU - Økonomiske konsekvenser av ny lærerutdanning (se side 47) Jf. mandat for rammeplanutvalget punkt IV.b skal utvalget utrede og tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av sine anbefalinger om enhetlig nasjonal oppbygging av den nye utdanningen. Minst ett forslag må baseres på uendret ressursbehov i forhold til dagens førskolelærerutdanning. På bakgrunn av fra hvordan GLU løste dette og foreliggende forslag til nasjonale retningslinjer (generell del), legges følgende hovedpunkter til grunn for utredningen om økonomiske og administrative konsekvenser av ny rammeplan: 1 Innledning 2 Implementerings- og omstillingskostnader 3 Konsekvenser av uendret ressursbehov i forhold til dagens førskolelærerutdanning 4 Ressursbehov for å imøtekomme ambisjonene om styrket kvalitet (jf. utdanningens kvalitetskjennetegn og indikatorer) a) Endret struktur organisering i kunnskapsområder b) Styrket faglighet c) Styrket profesjonsretting d) Styrket forsknings- og utviklingsorientering e) Økt studentinnsats/studieinnsats f) Styrket praksisopplæring g) Internasjonalisering h) Barnehagelærerdannelse i) Styrket regionalt samarbeid 5 Økonomiske konsekvenser og budsjettplan Side 5 av 7
Ut over dette hadde utvalget følgende innspill til det videre arbeidet: Forslaget som utvalget har arbeidet fram til ny barnehagelærerutdanning har bakgrunn i NOKUTrapporten og mandatet til rammeplanutvalget. Dette bør løftes fram. Institusjonene vil ha behov for å bruke mer ressurser på fordypninger/profilering og samarbeid innen utdanningsregionene. Det bør legges fram forslag om å endre kostnadskategori som permanent styrking av utdanningen. Implementeringskostnadene må synliggjøres. Økt samarbeid mellom institusjonene, kan foreslås finansiert gjennom SAK-midler. Behov for økte ressurser må begrunnes i endringer i utdanningen. Det er behov for midler til utvikling av mastertilbud. Kunnskapsdepartementet har ingen informasjon om implementeringsmidler nå. Det er foreslått 6 mill. kr. i Statsbudsjett 2012 til en nasjonal følgeevaluering. KD tar gjerne imot innspill fra institusjonene, rammeplanutvalget, NRLU og andre til tiltak som kan bidra til en vellykket implementering. Å skape entusiasme i fagmiljøene i institusjonene blir viktig for å lykkes med innføring av den nye utdanningen. Det bør vurderes å ha regionale møter/konferanser for å vise hvilke muligheter dette byr på og oppklare spørsmål som miljøene har. Det blir også viktig å markedsføre den nye utdanningen godt overfor søkerne, og Kunnskapsdepartementet arbeider med en rekrutteringskampanje som starter i februar. Til diskusjon. RU 2011/62 Orienteringssaker 62.1 Oversikt over innspill lagt ut på Frontersidene til rammeplanarbeidet - Vedlegg: Oversikt over innspill lagt ut på Frontersidene til rammeplanarbeidet (se side 52) Det kommer jevnlig innspill til rammeplanarbeidet fra eksterne miljøer og personer. Innspillene gjøres kjent for rammeplanutvalg og faggrupper på Fronter. På debattforumet har det også kommet innspill, og nesten 300 personer følger arbeidet på Facebook. 62.2 Implementering av ny barnehagelærerutdanning: Spørsmål fra institusjonene om tidsplan, økonomi m.m. - Ingen Utvalgsmedlemmet Selmer-Olsen har bedt om en orientering fra Kunnskapsdepartementet vedrørende implementering av ny barnehagelærerutdanning (midler og tidsplan) samt innmelding av studier til Samordna opptak. Frist for å melde studier til Samordna opptak (SO) er 1. desember. Kunnskapsdepartementet har dialog med SO for å vurdere hvor mye fristen kan forskyves. Samtidig oppfordrer KD miljøene til å arbeide med den nye utdanningen ut fra det som er kjent nå og før den endelige forskriften foreligger. Det er opp til institusjonene om studenten skal velge profil før de søker, eller underveis i studiet. Grunnskolelærerutdanningen har begge modeller. Side 6 av 7
RU 2011/63 Eventuelt Ingen saker ble meldt. Side 7 av 7