REFERAT MED SAMMENDRAG FRA DISKUSJONENE

SPEIDERTINGET 2004 REFERAT MED SAMMENDRAG FRA DISKUSJONENE Argumenter gjengitt i sakspapirene er ikke referert (presentasjon av forslag og Speiderstyrets innstillinger). Sak 1.4: Forretningsorden Arne Nørstebø Laache: Foreslår nytt punkt 7 i Forretningsorden slik at hovedargumentene fra debatten på Speidertinget blir protokollført. Tore Torstad: Møteleder: Arne Nørstebø Laache: Møteleder: Det vil bli ført vedlegg til protokoll med hovedpunktene fra debatten. Dette er allerede forberedt. Det kan bli problematisk å føre argumentene inn i den offisielle protokollen fordi det må sikres at delegatenes argumenter gjengis korrekt? Trekker sitt forslag mot at det føres en vedleggsprotokoll som gjengir hovedargumentene i debatten. Forslaget ble trukket og det protokollføres at det føres vedleggsprotokoll. Sak 2: Årsmelding for 2002 og 2003 Fritjof H. Strøm: Det er for få unge på speidertinget. Flere må slippe til dersom vi mener noe med medbestemmelse. Unge har også meninger og da må de bli hørt. Mener at arbeidet med Speidernes Fellesorganisasjon ikke var så godt samkjørt med KL/KS som årsmeldingen gir inntrykk av. Det ble ikke gitt innsyn i sakspapirene pga strategiske hensyn. Foreslår at en setning om dette tas inn i årsmeldingen. Drift og aktivitet ved Leikvinjar savnes nevnt i årsmeldingen Sak 3: Regnskap for 2002 og 2003 Styret og generalsekretær har gjort en fremragende jobb med å snu den negative utviklingen. Spørsmål: Hvorfor er posten Tap av krav 2003 så høy? Marit Engdal: Spørsmål: Hva er Stiftelsen Sangnes og hva er forpliktelsene for Forbundet? Side 1 av 11

Tore Torstad: Svar til PN: Tap av krav i 2003 kommer av opprydninger i gamle leverandørkrav som ikke var slettet. Svar til ME: Gjelden til Stiftelsen Sagenes er en regnskapsteknisk sak som ikke har innvirkning på Forbundets økonomi. Stiftelsen er nedlagt og NSF fører regnskapet på vegne av de aktuelle kretsene. Sak 6.4.1: Retningslinjer for forbundskontingent Roy Slettene: Vil at saken må ses nedenifra. Det er et dilemma for mange grupper å registrere nye medlemmer på høsten. Vinninga går opp i spinninga. Jonny O Johansen: Ingvild Kylling: Arne Alsvik: Mari-Marthe Apenæs: Tore Torstad: Om gruppene ikke får disse pengene må de tas inn fra et annet sted. Påpeker at samme familie i dag får flere eksemplarer av Speideren. Vil at rutiner for utsendelse gjennomgås. Uenig med styret. Det er behov for penger om høsten pga nye medlemmer. Det er viktig å oppfordre til registrering også på høsten fordi det utløser statsstøtte. Viktig å registrere medlemmer på høsten pga offentlig støtte. Effekten av forslaget er uoversiktlig. Kan føre til at grupper ikke melder inn nye på høsten. Oppfordrer til å stemme imot forslaget. Veksten skjer i gruppene og det er viktig at gruppene får denne symbolske støtten. Spørsmål: Tilsvarer offentlig støtte Forbundets kostnader med medlemmer innmeldt på høsten (75 kr)? Bevisst politikk at alle medlemmer skal få Speideren. Svar til MMA: Direkte følge av færre innmeldte medlemmer er mindre offentlig støtte. Offentlig støtte dekker ikke de reelle kostnadene. Sak 6.1.1 /6.1.2: Forslag om endring av Formålsparagrafen Berit Nymoen (påvirkningspunktsansvarlig): Refererte fra debatten på påvirkningspunktet Argumenter i debatten om formålsparagrafen var: Ordlyden å skape en bedre verden er for vag. Selvstendig og ansvarsbevisst er essensen. Formålsparagrafen bør være lett å huske. Speidermetoden er det som skiller oss fra andre organisasjoner. Er imidlertid ikke entydig begrep i dag og må defineres nærmere. Patruljesystemet bør inn ved senere endring. Side 2 av 11

Bø SSGs forslag inneholder gode poeng men ordlyden i forslaget er ikke dekkende. Ordlyden sitt livssyn kan inneholde det meste. Livssyn er ikke nødvendigvis en religion. Forslaget er ment å åpne for humanetikere som i dag stenges ute. Et alternativt forslag til paragraf 1-5-1c kan være å hjelpe dem til å bli bevisst og utvikle sin religion. Verdensforbundene krever religiøs forankring. Vi er ikke speidere dersom vi stryker den religiøse dimensjonen. Hva skiller oss fra andre organisasjoner dersom vi fjerner det? Kristen tro er en del av vår kultur. Ved å åpne for andre religioner/livssyn i speideren skaper vi toleranse. Dagens ordlyd er tolerant og inkluderende. Toleransen blir borte dersom vi fjerner religionstilknytningen. Kristent livssyn er i utgangspunktet tolerant. Vi må tørre å stå for noe. Kristne verdier er viktigere enn noen gang. Ikke alle korpsgrupper er tilknyttet menigheter. Kristen formålsparagraf støter ikke nødvendigvis noen bort. Tilknytningen fører til verdifullt samarbeid med menigheter. Endring her vil medføre store endringer ellers i organisasjonen. Vi skiller oss ut på grunnpilarene og er en solid organisasjon. Majoriteten ønsket å beholde den nåværende formålsparagrafen. Nina Rones: Mari-Marthe Apenæs: Forslaget fra Bø SSG er ikke en del debatten rundt religiøs forankring. Denne forankringen sikres i Speidermetoden. De to paragrafene burde diskuteres hver for seg fordi de ikke har noe med hverandre å gjøre Vi har med dette fått satt fokus på den religiøse debatten. Mener det er uheldig at Speidermetoden ikke nevnes i dag. Vil støtte Bø SSGs forslag. Sak 6.1.3: Forslag om endring av bestemmelse om religiøs forankring Rolf Øystein Andersen: Mener forslaget er uakseptabelt fordi ikke alle speidere i FSK i dag tilhører Frikirka. At alle må tilhøre Frikirken for at vi kan drive speiding er ikke toleranse for ham. Sak 6.1.4 /6.1.5: Forslag om endring av Speiderløftet Sveinung Eiksund (påvirkningspunktsansvarlig): Refererte fra debatten på påvirkningspunktet De fleste var positive til speiderstyrets forslag og deres begrunnelse. Flere mener det er lettere å forholde seg til dette forslaget enn den nåværende ordlyden. Flere Side 3 av 11

uttrykte at de satte pris på at den kristne tilknytningen ble ivaretatt i forslaget Det kom frem flere motforestillinger mot 1. Bekkelagets forslag. Dette samlet bare marginal støtte. Kritikken gikk både på språkbruk og at det mangler den religiøse forankringen. Noen ytret også ønske om å beholde den nåværende ordlyden. I den forbindelse fremmet Vestfold krets en henstilling som formelt må fremmes i Åpent forum. Erland Sorgendal: Setter stor pris på noen ønsker å fremme en slik sak selv om den får stor motbør. Ønsker flere slike diskusjoner. Føler at speiderstyrets forslag er et steg i riktig retning. Påpeker at det ikke er innhentet uttalelse fra SpF, WOSM og WAGGGS i denne saken. Går inn for speiderstyrets forslag. Sak 6.2.3: Forslag om endring av begrepet rover Hans Eide (påvirkningspunktsansvarlig): Refererte fra debatten på påvirkningspunktet Speiderstyrets forslag har så vag ordlyd at den kan tolkes ekskluderende for medlemmer i roverlag over 25 år. Ved å stemme for speiderstyrets forslag føltes det som et hasteforslag og kan da virke som risikofylt. Mange ønsket at dette måtte behandles på neste speiderting Under debatten kom det innspill på hva vi skal gjøre med rovere som er 25-35 år. Det mangler kanskje en plass for ressurspersoner som har gjort sin tjeneste i tropp og lag. Det har kommet frem en henstilling fra roverforum med forslag til en ny ordlyd. Denne vil bli fremmet under Åpent forum. Det var stor enighet om denne ordlyden. Kristian Ulvestad: Kåre Lyngdal: Ser argumentene fra begge sider. Mener ordlyden i Speiderstyrets forslag ikke er god. Vil at speidertinget skal følge roverforums anbefaling. Er redd forslaget kan føre til ekskludering av viktige støttespillere. Vil vente med dette til neste Speiderting. Anders Eikrem Bjørndalen/Kristian Svendsen: Roverforum har uttalt at vi bør vente med dette. Ønsker heller ikke dette forslaget som en midlertidig løsning. Forslaget bør stemmes ned. Roverforums henstilling ble referert. Knut Slettebakk: Ingrid Nordbø: Dette er en viktig sak for alle rovere. Viktig at roverne får styre seg selv og ikke av eldre medlemmer. Men ordlyden i speiderstyrets forslag er ikke god. Vi bør utsette saken. Glad for at alle talere støtter intensjonen i Speiderstyrets forslag. Bakgrunnen for forslaget er tilbakemelding fra grupper om å Side 4 av 11

gjøre roverlagene mer attraktive for 16-17 åringer. Håper at holdningen på speidertinget vil komme til uttrykk i gruppene fremover. Fritjof H. Strøm: Det er et stort potensial i disse eldre speiderne, men vi er ikke en barne- og ungdomsorganisasjon for de over 40. Sak 9.7: Valg av fem medlemmer til valgkomité for Speidertinget 2006 Påpekte arbeidsformen til valgkomiteen. Savner bedre redegjørelse og begrunnelse. Viktig å få vite hva valgkomiteen har gjort, i tillegg til at alle berørte kretser får informasjon om innstillingene. Karen Gullesen: Oppfordrer valgkomiteen til å spørre kandidater fra distriktene. Distriktene må bli ivaretatt. Sak 4: Strategisk plan for 2005-2008 Vibeke Guldal (påvirkningspunktsansvarlig): Refererte fra debatten på påvirkningspunktet Argumentasjon rundt satsingsområdet vekst: Det er ulike forutsetninger for å drive speiding i ulike deler av landet. Mange føler seg støtt av anbefalingen om at grupper bør ha minst 50 medlemmer. Det kom flere forslag til hvordan man kan få til vekst. Hva er suksess-faktorene for nystartede grupper som blir store og klarer seg? Vekst må også bety å styrke eksisterende grupper og satsing på nyrekruttering. Det må satses mer på ledertrening for å få opp kvaliteten på ledermassen. Det bør fokuseres spesielt på peffer og gruppeledere. Man må ikke glemme rovere og stifinnere når man satser på 13-16-åringer. Forbundet kan værebehjelpelig med kontakt når speidere/rovere flytter til et nytt sted. Argumenter rundt strategisk plan for øvrig: Speidermetoden må bli satsingspunkt. Den er vanskelig å bruke i dag fordi den er lite kjent. Kvalitet på ledertreningen bør også være satsingspunkt. Lars Grasmo: Det er mye bra som skjer i Speider-Norge. Vi er forskjellige og alt kan ikke gjøres likt alle steder. Vi må lære av hverandre men oversette det til vårt eget språk. Det er mange suksesser i organisasjonen men vi må ikke la de overskygge utfordringene. Vi må levere gode samlinger i gruppene hver uke. Presenterte så Oslo-speidernes mål og strategi. Viktig med fokus på ledelse og ledertrening. Tallet 50 ingen fasit men nyttig mål. Vi mangler strategi for å bedre kvaliteten i det daglige arbeidet i patruljene. Side 5 av 11

Fritjof H. Strøm: Lars-Atle Andersen: Trond Olsen: Hanne Mette Lundberg: Theo Jordahl: Morten Andersen: Kristin Grimstad: Ikke mulig å bli 50 mange steder i utkantene. Ønsker at deltakere fra distriktene skal få delta på sentrale arrangementer, men blir ofte forhindret fordi det ikke praktiseres reisefordeling. Setter stor pris på diskusjonen på punktet. Speidertinget deler mange av Lars Grasmos synspunkter. Målet er gode og driftige grupper og det å bli 50 trenger ikke være det eneste virkemiddelet. Viktig å skille strategisk plan og arbeidsplan. Mener ledertreningen hører hjemme i arbeidsplan og vekst i strategisk plan. Vil gi honnør til speiderstyret for å bygge videre på det vi allerede har. Viktig med konkrete hjelpemidler og føringer med tanke på økt vekst. Viktig å mene noe om dette. Det finnes gode grupper der ingen ledere er godkjent av NSF. Ofte vanskelig med nystarting fordi få ønsker lederansvar. Ønsker fokus på ledertrening og fleksibilitet. Punkt om lederutvikling og ledertrening må med i strategiplanen. Planene er gode og virkemidlene konkrete. Må se på strukturen i rørsla. Små kretser kan gi nærhet og oversikt men viktig å se faresignaler når enn begynner å bruke mye krefter på å bemanne tillitsverv og tilfredsstille minimumskravene til kretsene og mindre fokus blir satt på gruppene. Må kunne legge tradisjoner til side og fokusere og tenke praktisk på hvordan man kan gi medlemmene et godt tilbud. Informerte kort om hva som skjer sentralt med arbeidet med ledertreninga. Har store planer for fri:05, organisering i regioner og opplegget med kurs-moduler. Det blir nytt gruppeleder kurs for hele gruppeledelsen. KS vil samarbeide med Oslospeiderne om å revidere peff-treninga og ikke konkurrere slik at det blir dobbeltarbeid. NSF har et problem med image. Viktig hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan andre oppfatter oss. I dag er det flaut og være speider. Dette må vi ta tak i. Vi må skape en illusjon om at vi er større enn det vi er, at vi er sterkere enn virkeligheten. Dette vil gjøre at alle strekker seg litt ekstra. Hvordan kan vi vise at vi kan få credit og respekt for å være speider? Savner ledertrening i strategisk plan og arbeidsplaner. Dette er viktig for veksten. Gruppesamarbeid er like viktig som sammenslåing. Ønsker fokus på markedsføring og samarbeid mellom grupper. Alltid vanskelig å skille hva som er strategi og tiltak. Viktig å ha med vekst som strategisk område. Vi vil at mange skal bli speidere og ledertreningen er et godt verktøy. God ledertrening Side 6 av 11

garanterer ikke gode ledere. Må fokusere på lederkvalitet for den er alltid like god. Speiderstyret må jobbe med dette sammen med krets og korps. Trond Olsen: Arne Nørstebø Laache: Mari-Mette Apenæs: Ingjerd Andersen: Arne Alsvik: Branding. For at speiderne skal tørre å gå med speiderskjorta offentlig må vi begynne med oss selv. Kanskje noen ledere som sitter lenge i posisjoner bør våge å tre til side for å slippe andre til. Vil ha satsing på eksisterende grupper først og nystarting etterpå. Viktig med kommunikasjon og god markedsføring av lederkurs. Kjedelige og triste invitasjoner til kurs og seminarer er et tegn på at markedsføringen må bli bedre. Må satse på samarbeid mellom grupper og mellom krets og grupper. Dette kan spare oss for dobbelt arbeid. Også felles roverlag kan være nyttig. Speiderstyre og kretsstyre bør fortsette å besøke grupper, gjerne i forbindelse med møter. Både grupper og styrer får mye igjen for det. Viktig med fokus på vekst. Det må være lov å si nei dersom man føles at presset blir for stort. Positiv erfaring av dette i egen gruppe. Sak 5: Arbeidsplan for 2005-2006 Ingjerd Andersen: Presiserer at punktet om friluftsliv under samfunnsengasjement gjelder lokalbefolkning utenfor organisasjonen. Anine Eilertsen: Lars-Atle Andersen: Lars Grasmo: Carsten Pihl: Hvorfor står nasjonal rover 5-kamp ikke i arbeidsplanen når NM i speiding gjør det? Har observert lav deltagelse på rover 5-kamp. Har derfor satt sentralt roverarrangement inn i planen uten å presisere at det skal være 5-kamp for å gi fleksibilitet til hvordan man vil legge det opp. Vi skal drive friluftsliv også for barn og unge som ikke er medlemmer. Kan øke forståelsen for vårt arbeid. Skolestartaksjonen handler ikke bare om rekruttering men skal også vise hva speiding er. Enig med Lars Grasmo. Viktig for å verve nye medlemmer og å lære andre egenverdien i friluftsliv. Side 7 av 11

Sak 7: Budsjett for 2005, 2006 og langidsbudsjett for perioden frem til år 2008 Frank Mathisen (påvirkningspunktsansvarlig): Refererte fra debatten på påvirkningspunktet. Generell holdning at speiderstyret har gjort en god jobb. Det var størst skepsis til punktet om fullmakt til omprioriteringer innenfor rammene. Men den generelle holdningen var at vi må kunne gi styret denne tillitten. Det kom 5 konkrete forslag til endringer. Per Johan Ødegård: Morten Andersen: Roy Slettene: Merete Bodahl-Johansen: Stine Kommedal: Roy Slettene: Karl Erik Onstad: Problematiserer at det er reisefordeling til små arrangementer, ikke til større, som f. eks fri:05. Ønsker mer bruk av reisefordeling på nasjonale arrangement. Mer penger må brukes på aktiviteter for eksempel for å gi billigere deltageravgifter på arrangement. Er for reisefordeling. Ekstrainntekter bør brukes på satsningsområdene. Tinget må få innvirkning på bruken av overskuddet fra leir dersom det blir større enn budsjettert. Vil ikke at for mye av budsjettet skal bli bundet av Speidertinget. Binding vil gjøre det vanskelig å bruke penger der det trengs. Ønsker ikke å støtte forslaget om reisestøtte for Nord-Norge. Vestlandet har også store reisekostnader. Synes at Styret må kunne omdisponere innenfor rammene. Styret vil uansett måtte følge planene og føringene gitt av speidertinget og dette gir god nok styring. Presiserte sitt forslag. Fullmakt til omdisponering gis men det settes en begrensning. Har full tillitt til styret. Styret har gjort mange endringer på budsjettet som ble vedtatt på Sola 2002 uten at noen har protestert på det i år. Anders Eikrem Bjørndalen: Vil at reisestøtte også skal gis til Rover 5-kamp. Merethe Brodahl: Fritjof H Strøm: Ingvild Kylling: Konsekvensen av forslaget om å begrense Styrets rett til omdisponering av leiroverskudd vil være mindre penger til satsningsområder. Reisestøtte til nordlige kretser er viktig. Paradoks at det gis støtte til ledere som reiser på internasjonale konferanser men ikke til speidere som vil på våre nasjonale arrangement. Må vise styret tillit til omdisponering. Det er ikke lenge mellom regnskapet er ferdig og til det er nytt Speiderting. Et eventuelt Side 8 av 11

overskudd blir dermed ikke liggende lenge før det blir tatt et vedtak på det. Erling Sorgendal: Det er ekstra dyrt for medlemmer fra Nord-Norge å delta på nasjonale arrangement. Takket være ryddig arbeid har Styret fått økonomien i balanse. Å sette et tak ville være misstillitt. Sak 8.1: Salg av forbundets eiendom Stornes Lars Flateby: Inntekter ved salg bør gå til opprustning av andre av Forbundets eiendommer bortsett fra Ingelsrud, som har fått nok penger. Arne Nørstebø Laache: Torodd Seierstad: Erland Sorgendal: Tore Torstad: Rolf Øystein Andersen: Cato Knudsen: Morten Andersen: Forbundets eiendommer må sees i sammenheng. Trenger vi eiendommer for å realisere målene våre? Er for salg av Stornes. Pengene må brukes til oppgradering av andre eiendommer. De må gjøres mer attraktive slik at bruken blir større. Markedsføringen må også bli bedre. Lokale kretser og grupper må kobles inn i forvaltning og bruk, men først må eiendommene oppgraderes. Hvilke argumenter ble fremsatt mot salg i Bodø 1998? Er forholdene på stedet blitt bedre siden den gang og har markedsføringen vært god? Også Sverveli har få bruksdøgn. Ønsker at lokale kretser skal overta. Er det interesse for dette? Foreslår at hvis det ikke kan presenteres et konkret forslag for videre bruk og oppgradering av Stornes i forbindelse med KL/KS i mai 05 selger vi det. Må gi rom for tiltak. Enig i at eiendommen bør selges. Etterlyser kontakt mellom eiendomskomitéen og utredningskomitéen. Vil at plassering av Forbundets eiendommer må vurderes. Støtter salg av eiendommer med lite bruk. Kan føre til mer bruk av andre eiendommer. Svar til KL: Utredningskomitéen har basert sitt arbeid på eiendomskomitéens arbeid. Hvorfor ble Stornes kjøpt i 1974? Mener lite bruk skyldes lav standard. Grenland krets bruker eiendommen og ønsker ikke å selge. Generelt uheldig å kvitte seg med steder istedenfor å ruste opp. Bør benytte sjansen om noen ønsker å ta vare på dem. Viktig med markedsføring; oppfordringer fra Speiderting om mer bruk holder ikke. Generelt er markedsføring av eiendommene for dårlig. Bruksverdi er større enn salgsverdi. Det vil bli kostbart å anskaffe eiendommer i fremtiden. Side 9 av 11

Roy Slettene: Martine Løvold: Grupper i Aust-Agder benytter ikke Stornes. Dette skyldes at mange grupper har egne steder som de har investert mye i. Svar til ANL: Var ikke i Bodø, kan ikke svare. Forbundet har manglet midler til opprustning. Ved noen eiendommer har grupperinger påtatt seg vedlikehold, ingen har vist slik interesse for Stornes. Vil satse mer på markedsføring av eiendommene. Det er viktig med klare forslag til hvem/ hva og hvordan man vil drivet og vedlikeholde stedet. Styret ønsker tillatelse til å kunne selge men ser gjerne en ordning med at enkelte kretser kan påta seg et større ansvar for stedet. Dersom tinget vedtar at Stornes ikke skal selges bør noen være villige å ta på seg ansvaret for stedet fremover, ellers vil det samme skje som etter Bodø 1998. Svar til RØA: Kan ikke svare på hvorfor Stornes ble kjøpt i 1974. Sak 8.2: Godkjenning av vedtekter for Speidernes fellesorganisasjon Mari-Marthe Apenæs: Kan speidertinget endre disse vedtektene senere? Vil fremtidige endringer bli tatt opp med Speidertinget? Arne Nørstebø Laache: Ingrid Nordbø: Gir Styret sin fulle støtte. Har vært aktiv i debatten tidligere, men ønsker at vi nå skal gå videre. Henstiller at Styret skal gjennomgå prosessen og se hva vi kan lære av den. Svar til MA: Vedtekter kan endres av representantskapet. Speidertinget vil ta initiativ og gi mandat til endringer. Endringer som i dag hører hjemme på Tinget vil også gjøre det i fremtiden. Sak 8.3: Morten Svendal Hatlen: Retningslinjer for ledelse av Speidertinget Våre lover og vedtekter står over Roberts Rules of Order. Synes eksisterende praksis er lettere å forholde seg til enn forslaget. Det er også konflikter mellom forslaget og eksisterende praksis. Speidertinget ønsker nye og unge deltagere, men det vil være vanskelig og tidkrevende å sette seg inn i denne boken i tilstrekkelig tid før et speiderting for nye delegater. Side 10 av 11

Sak 10.0: Åpent forum Utover konkrete henstillinger som ble fremmet og votert over, ble følgende innlegg notert: Lars Flateby Follo krets søker om å avholde speiderting i 2006. Arne Løberg Kommenterte bildet som ble brukt på introduksjonskortet til fri:05. slapp uniformsantrekk, sex fiksert, dette er ikke et bilde på speidere i TeleBusk. Refererte til reaksjoner fra foreldre, ledere og speidere. Side 11 av 11