Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse



Like dokumenter
FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

NGU Rapport Ustabile fjellparti i fyllittområdene i Flåm-Aurland

Bransjestandard for kartlegging av faresoner - Kartleggingsmetoder i bransjen. Gruppe 3: jord- flom- og sørpeskred. Bransjeseminar

Stabilitet av løsmasser i strandsonen

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

FJELLSKREDFARE I ODDA

NGU Rapport

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : GEOLOGI (Innledningskapittel)

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

En kyst av muligheter

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:

Plan for skredfarekartlegging

Vegdrift sommerdrift

NGU Rapport Fjellskredkartlegging i Troms

Skredfarekartlegging

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

Informasjon om arbeidet med å etablere ny nasjonal høydemodell. Informasjonsmøte

Ny nasjonal høydemodell

Aktsomhetskart jordskred:

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND:

Produktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33)

M U L T I C O N S U L T

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

NGU FOKUS AKTSOMHETSKART FOR TUNNELPLANLEGGING

Kartlegging av ustabile fjellparti i Sogn og Fjordane. Status og Framdriftsplanar

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Utvikling av WPS for forsvaret

Undergrunnsdata i Oslo kommune hva har vi og hva er behovene?

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Daglivarebygg, Askim Notat RIG01 Geotekniske vurderinger

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Anvendt geofysikk

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

FRA 2D TIL 3D I KARTLEGGING OG FORMIDLING AV GEOLOGI. Alexandra Jarna

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær

Bilde: Louise Hansen

Ny høydemodell Kartverket skal etablere nøyaktige høydedata basert på laserskanning og flyfoto.

NGU Rapport Geofysiske målinger for tunelltrasè rv80-05 Hunstad Bodøelv Bodø, Nordland

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Norges største kartleggingsoppdrag. Geomatikkdagene Ålesund Einar Jensen

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Utført for Opus, Bergen, AS. 1 Skredfarevurdering Hosanger, Osterøy i forbindelse med reguleringsplan Mjøs Metallvarefabrikk

INNHOLD NGU Rapport RAPPORT INNLEDNING Regionalt arbeid Nordnesfjellet RESULTATER

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

SKREDFAREVURDERING E6-04 KULSTADDALEN NORD ÅKVIK, TIL DETALJREGULERINGSPLAN, VEFSN KOMMUNE

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes

NGU Rapport Geologiske og geofysiske undersøkelser for tunnelstrekningen Sandeide-Liavatnet, Ringveg Vest, Bergen

1 Innledning Kvartærgeologisk kart Høydeprofil Feltundersøkelser... 6

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

Sidetall: 7 Kartbilag:

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Området er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.

Deteksjon av gravminner fra høyoppløselige satellittbilder. Deteksjon av fangstgroper. Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg

Maringeologiske utfordringer

Geofysiske målinger for tunneltrase rv 80 Bodø

Bruk av digitale høydedata i strukturgeologisk analyse: Eksempel fra Oslo kommune. Oslo

VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE

RESULTATER FRA MINN OG PLANER FOR MINN 2. Tom Heldal, Jan Sverre Sandstad og flere, NGU

DOK NVE sine temadata

ISSN: (trykt) ISSN: (online)

Status kartlegging av ustabile fjellparti i Troms. Gudrun Dreiås Majala Geolog, SVF (seksjon for fjellskred)

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

SOSI standard Del 2- versjon Databeskrivelse : Anvendt geofysikk

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Sævareid Fiskeanlegg RAPPORT. Sævareid Fiskeanlegg AS. Ingeniørgeologisk rapport RIGberg-NOT-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

Til utsendelse Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Transkript:

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse Frank Haugan 11.12.2013

NGU støtter initiativet om å etablere en høydemodell med høy oppløsning, inklusive grunne sjøområder. Jeg vil her vise til noen erfaringer og eksempler som viser betydelig nytteverdi av denne typen datasett for NGU og samfunnet.

Raskere og bedre kvalitet ved kvartærgeologisk kartlegging, særlig i områder med mye vegetasjon og under marin grense. Dette er områder der kartlegging normalt er ressurskrevende og tar lang tid.

Raskere og bedre kvalitet ved kvartærgeologisk kartlegging, særlig i områder med mye vegetasjon og under marin grense. Dette er områder der kartlegging normalt er ressurskrevende og tar lang tid.

Raskere og bedre kvalitet ved kvartærgeologisk kartlegging, særlig i områder med mye vegetasjon og under marin grense. Dette er områder der kartlegging normalt er ressurskrevende og tar lang tid.

Raskere og bedre kvalitet ved kvartærgeologisk kartlegging, særlig i områder med mye vegetasjon og under marin grense. Dette er områder der kartlegging normalt er ressurskrevende og tar lang tid.

Kvalitetssikring av kvartærgeologisk kart. Vi har sammenlignet kvartærgeologiske kart på Østlandet (kartlagt i 1:20,000 på 80-tallet) med laserdata og finner at kartene kan forbedres betraktelig ved bruk av høyoppløselige høydemodeller (høyere detaljeringsgrad /kvalitet/presisjon). Høyoppløselige høydedata kan brukes ved detaljert løsmassekartlegging i bratt terreng slik at skredløp, ulike skredavsetninger og annen viktig informasjon enkelt kan identifiseres med høy presisjon.

N Fluvial +Ravines +Landslide scars Fine-grained fjord deposits Bedrock 500 m High resolution Quaternary map 1 : 20 000

But Lidar data provide valuable, additional information! N landslide scars Landslide debris Bedrock Human interference

Generelt godt grunnlag for tolkning av berggrunnsgeologi. Rask identifisering av bart fjell og blotninger som kan besøkes i felt ved berggrunnskartlegging.

Strukturgeologiske data (forkastninger, lineamenter) kan raskt og med god presisjon trekkes ut av en forbedret høydemodell, noe som allerede er testet ut ved NGU. Dette gir store besparelser ved eksempelvis kartlegging av svakhetssoner der det planlegges ny infrastruktur eller andre anlegg i fjell (tunneler, bergrom, gruver, osv).

Korrigering og prosessering av geofysiske data blir betraktelig bedre. Innen regional geofysikk utfører NGU kartlegging og tolkning av jordens magnetfelt, tyngdefelt, varmestrøm, radioaktiv stråling og elektrisk ledningsevne.

LIDAR data kan potensielt se ned til ~15 m dybde og gi en detaljert batymetri nettopp i grunne områder der fartøy vårt Seisma, G.O. Sars og andre, ikke kan gå inn. Høyoppløselig høydemodell av kystsonen er sentral i prosjekter som MAREANO og eventuelt fremtidlig kystmareano.

LIDAR data kan potensielt se ned til ~15 m dybde og gi en detaljert batymetri nettopp i grunne områder der fartøy vårt Seisma, G.O. Sars og andre, ikke kan gå inn. Høyoppløselig høydemodell av kystsonen er sentral i prosjekter som MAREANO og eventuelt fremtidlig kyst-mareano. Den Svenske geologiske undersøkelsen har nettopp startet et kystsoneprosjekt i Sør-Sverige basert på batymetriske høyoppløselige høydemodeller.

En bedre høydemodell for hele Norge vil også føre til en bedring av våre deformasjonsberegninger ved bruk av satellittbasert radar (InSAR 1m oppløsning). NGU har sammen med Norsk Romsenter og NORUT utviklet dette som er ny og effektiv standardmetode for kartlegging av potensielt ustabile fjellsider. Metoden brukes også for å måle innsynkning, spesielt i urbane områder eller der det finnes viktig infrastruktur.

Med bedre høydemodeller kan vi gjøre mer av det vi gjør med bedre kvalitet og mer effektivt