6.5 Tesselia Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP 998 473 NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan 19.-20.10.2005 ca 6800 da ca 850-1100 m *** Feltarbeidet Området ble undersøkt i løpet av to høstdager. Tyngden for undersøkelsen ble lagt til områdene Dravtjørnlii Dravtjørni Degernes i løpet av dag 1. Dag 2 ble benyttet i lia vest for Grjothovda. Områder mellom disse befaringsområdene, dvs Dravtjørnbekkens dalgang østover mot fjellet, ble ikke befart. Sannsynligvis har deler av dette området mye av de samme kvalitetene som beskrevet i resten av lia. Observasjonsforholdene var meget gode. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Dahl (2002) registrerte tre nøkkelbiotoper i området. To av disse inngår i kjerneområdene beskrevet her. Mjøsen Skogeierforening har registrert en del miljøfigurer innafor undersøkelsesområdet, de fleste innafor kjerneområdene. Hele området er kalt Tesselia av praktiske årsaker. Navnet finnes ikke på kartet. Beliggenhet I den vestvendte lia øst for søndre del av Tesse. Undersøkelsesområdet går helt ned til Tesse i sør ved Kalven og i nord ved Degernes. Årsaken til at grensa er trukket relativt langt oppe i lia mellom Grjothovda og Dravtjørni er omfattende hogster gjennomført de siste årene i nedre del av liene her. Geologi Størsteparten av området har Glimmerskifer/glimmergneis. Båndgneis kommer inn i lia øst for Dravtjørni og i Grjothovda. Noe diorittisk til granittisk gneis / migmatitt i strandsonen på Degernes, og noe sandstein i Kalven (NGU 2006). Området har varierte geologiske forhold med overvekt av relativt rike næringsrike bergarter. Området har for det meste mektige løsmasser som ligger over berget. Blant annet i Grjothovda kommer det fram noe berg i dagen. Ellers preges området av relativt store mengder steinblokker, særlig i sør. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 28 -
Figur 6.5.1 Kart over område 6.5 Tesselia. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområder. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig vierarter. Osp opptrer bare som en relativt ung og spinkel ospesuksesjon under berghamrene i Grjothovda. Selje opptrer spredt som treslag i hele området. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog, som er den helt dominerende vegetasjonstypen. Lavskog forekommer, særlig i blokkrik skog ned for Grjothovda. Rikere høgstaudedominert skog finnes sparsomt her og der langs rikere sig og forsenkninger der vannet stagnerer noe eller beveger seg høyt mot overflaten. Vegetasjonstypen har bl.a. skogrørkvein, sølvbunke, tyrihjelm, skogstorkenebb, vintergrønnarter, enghumleblom, småbregner og skogsnelle. Denne skogtypen er gjerne dominert av bjørk og har mye einer. Godt utviklet lågurtskog, slik som den er utviklet f eks i Helleran, finnes ikke. Flere partier med overganger mellom intermediære bakkemyrer, kildehorisonter og bærlyngfuruskog er godt utviklet i området. Et større område med disse vegetasjonstypene er spesielt godt utviklet i dalgangene øst for Dravtjørni, med blanding av myr- og kildearter som f eks slirestarr, trådstarr, sølvbunke, gulsildre, klomoser, kildemoser, dvergjamne, fjellfrøstjerne og sveltull. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 29 -
Imidlertid viser mangelen på bladstauder i disse områdene at det ikke er næringsrikt nok for at høgstaudeskog utvikles. Små flate, intermediære myrer finnes spredt i undersøkelsesområdet. Disse har bl.a. trillingsiv, bjønnbrodd, frynsestarr, fjellsnelle, sotstarr, trådstarr og gulsildre. Floraen i området er tilsynelatende fattigere enn i Sjodalen - Flatningen, og området bærer preg av å være mer værharde enn f eks i Flatningslia, Darthuslia eller Helleran. Det er heller ikke åpenbare rester etter setring i undersøkelsesområdet, noe som preget floraen mye. Området er et reint skogområde. Skogstruktur, påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området, mer eller mindre oppblandet med bjørk. Mengden bjørk øker med produktiviteten, og med høyden. Undersøkelsesområdet er i sin helhet dominert av eldre skog, bortsett fra noen arealer. De nedre delene sørover fra Dravtjørni har en del mindre nyere hogstfelt og gjennomhogster. Der undersøkelsesområdet strekker seg fra Grjothovda ned til Tesse er det inkludert et større hogstfelt. Den gamle skogen har vært jevnt plukkhogd i tidligere tider, men til del store mengder død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser skiller området fra andre områder i Langmorkje Almenning, og viser at rydding av død ved ikke har blitt gjort i like stor grad her som andre steder, kanskje pga dårligere tilgjengelighet, skjønt det finnes en del gamle vedreis i kjerneområde 4. Mengden av død har også økt de siste årene pga hogster som har ført til en del vindfall i kanter. Fenomenet gjør seg spesielt gjeldende i kantene mot hogstene på vestsiden av undersøkelsesområdet i Dravtjørnlii og vestlia av Grjothovda. Området har ikke så mye grov kraggfuru som i andre beskrevne områder, f eks i Flatningslia eller Birisjølia. Dette er trolig et uttrykk for både skogsdrifsaktivitet i tidligere tider, og at skogen her en noe mindre produktiv. Aldersmessig er det ikke uvanlig å finne furu på godt over 250 år (bl.a. målt på stubber i nyere hogstfelt), selv om furuene har en dimensjon på 30-50 cm dbh. Noen sparte lavproduktive områder i hogstfeltet under Grjothovda har trolig svært gamle trær (antagelig >3-400 år). På Degernes er det et felt med grovere kraggfuru. Mindre områder med furu på opptil 60-80 cm dbh finnes her og der. På Degernes er det en del forekomster av gamle brente stubber og brannlyrer i gamle furuer. Brannlyrer forekommer også i Dravtjørnlii. Dette er ikke særlig vanlig forekommende i furuskog i Langmorkje Almenning, og mye tyder på at brannfrekvensen i dette landskapet har vært lavere enn f eks i store deler av Østerdalen. Området har opplagt en helt annen kulturhistorie enn andre beskrevne områder i rapporten. Setring har sikkert vært drevet i området, men med en helt annen intensitet. Derfor er det sannsynligvis en mye større ro i vegetasjonstypene her, og suksesjonsskog med store mengder ung bjørk, som man finner f eks i Darthuslia og Flatningen, finnes bare sparsomt. Dette speiles kanskje også i en tilsynelatende fattigere karplanteflora. Inngrep Relativt ny skogsbilveg med mindre avstikkere er bygd langs Tesse inn til Dravtjørni. Dette har åpnet området for skogbruksaktivitet de siste årene. Ei hytte er bygd ved Dravtjørni. En gammel seterveg går over Degerneset. Ei restauert Milorghytte finnes også i området. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 30 -
Kjerneområder Tabell 6.5.1 Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Degernes ** ** ** *** - * ** * ** ** 2 Dravtjørni Ø ** *** ** ** * * ** *** ** ** 3 Dravtjørnlii ** *** ** *** * ** ** ** *** *** 4 Grjothovda V ** *** ** *** * ** ** ** ** ** 5 Kalven * * - ** - * ** * ** ** TESSELIA ** *** ** *** * ** ** ** ** *** ** *** Tabell 6.5.2 Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Degernes MP 983 491 Furuskog ca 700 880-920 m 0+2 ** 2 Dravtjørni Ø NP 000 475 3 Dravtjørnlii NP NP 002 471 4 Grjothovda V NP 001 450 5 Kalven MP 997 450 Furuskog ca 250 900-1020 m Furuskog ca 150 900-1020 m Furuskog ca 200 940-1000 m Furuskog ca 50 850-880m. Område med gammel furu. Mye kraggfuru (opptil 70 cm dbh) med en del sjelnde lavarter. Relativt lite død ved, og spor etter eldre hogster. Bærlyngskog dominerer. MiS figur med gamle trær registrert i området av Mjøsen Skogeierforening. Området ble registrert som nøkkelbiotop med gamle trær av Dahl (2002). Vestvendt li med dominert av furuskog på blanding av middels rike til rike sigevannsmyr og kildehorisonter. Relativt små dimensjoner, men ganske mye stående og liggende død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser. En del bjørk, men treslaget er stort sett ikke dominerende. MiS-figur med død ved registrert i området av Mjøsen Skogeierforening. Variert område i bratt li og platå innafor, og videre i bratt li bak (østover). Bærlyngfuruskog dominerer, men det finnes innslag av høgstaudefuruskog og litt myr. Skogen har noe kragg, og en del død ved i midlere og seinere nedbrytningsfaser. Selje med lungenever forekommer. Mis-figurer med liggende død ved og rikbarkstrær registrert av Mjøsen Skogeierforening. Bratt vestvendt li med bærlyngfuruskog. En del død ved i midlere og seinere nedbrytningsfaser. Soredt med grov furukragg. En liten ospesuksesjon opp mot Grjothovda. I søndre del av lia er det flere ravineaktige smådaler. Her har furuskogen mye mørke hengelav. Det ble registrert MiS-figurer med hengelavskog og liggende død ved i 2005. Dahl (2002) registrerte en nøkkelbiotop med gamle furutrær i lia. Svært blokkrik bærlyngfuruskog med mye hengelav. Flere sjeldne lavarter registrert. Lite død ved og kragg. 0+1 ** 0+6 *** 0+2 ** 0+4 ** Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig middels til lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe sterkt nedbrutt død ved finnes spredt. Det forekommer jevnt med større mengder liggende død ved av yngre og midlere nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i området er derfor brutt, og det påvirker artsmangfoldet tilknyttet død ved på en slik måte at de sjeldneste artene på mye nedbrutt ved trolig er fraværende eller forekommer i lave populasjoner. Blant annet er lavarten furuskjell funnet i området, men svært sparsommelig. Imidlertid er det så mye død ved at en bedre undersøkelse av elementet ville være ønskelig. Typisk for området er grov kraggfuru med mye tørrgreiner som har hengt på trærne i mange år. Dette utgjør et spesielt substrat med særpreget skorpelavflora. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen med disse kvalitetene. Sør i området er det registrert en del mørke hengelav på furu. Mye av dette er vrangskjegg og furuskjegg. Grove steinblokker, særlig sør i området har krevende lavflora. Blant annet er det funnet langt trollskjegg her, sammen med kort trollskjegg og randkvistlav. Steinblokkene er imidlertid ikke av de rikeste bergartene, slik at bl.a. elfenbenslav er fraværende. Lavfloraen på osp er dårlig utviklet. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 31 -
Den rikeste karplantefloraen er trolig knyttet til kjerneområde 2 og 3 hvor det forekommer rike vegetasjonstyper av litt større omfang. Figur 6.5.2 Langt trollskjegg (Bryoria tenuis) vokser på steinblokker i Tesselia. Arten vurderes for den nye rødlista som kommer i 2006. Interessante arter Tabell 6.5.3 Interessante arter i Tesselia K1-5: Kjerneområde 1-5. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 K2 K3 K4 K5 Totalt Sopp vedb. Oligoporus fragilis Brunkjuke 1 1 Lav Bryoria bicolor Kort trollskjegg * 1 2 3 Bryoria lanestris Svartskjegg 1 1 2 Bryoria tenuis Langt trollskjegg * 1 1 2 Buellia arborea jev jev jev jev jev jevnt Buellia triphragmioides 1 1 Calicium denigratum Blanknål 2 1 4 Calicium trabinellum Gullringnål 1 1 2 Calicium viride Grønnsotnål 3 1 1 6 Cladonia parasitica Furuskjell * 1 1 2 Cyphelium pinicola Furusotbeger * 5 1 2 13 Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger * 3 2 8 Hypocenomyce xanthococca 1 1 1 3 Hypogymnia austerodes Seterlav 2 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Lecanora hypoptella 1 1 2 Lobaria pulmonaria Lungenever * 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 1 1 Nephroma bellum Glattvrenge 1 1 Nephroma parile Grynvrenge 1 1 2 Pyrrhospora elabens 3 1 spr 2 spredt - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 32 -
Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Området er rimelig godt arrondert i forhold til de registrerte naturverdiene, på tross av at det omfatter noen mindre arealer med hogstfelt. Det ville vært unaturlig å snirkle grensene rundt disse. Uheldig for arronderingen av området slik den er vist på kartet er også de nye hogstene i lia. Omfattende hogster er foretatt i området ovafor vegen, og det er lite hensiktsmessig å inkludere disse arealene. Inkludert i området er ei hytte ved Dravtjørni. Området rundt denne hytta har få nye inngrep bortsett fra vegen. Dravtjørni i seg sjøl er et fint naturelement i landskapsrommet, øker variasjonen i området, og kantene rundt er rimelig ubrutte i forhold til bakenforliggende hogster. Tjernet og hytta er derfor inkludert. Vestover og østover har området naturlige avgrensninger i forhold til Tesse og fjellet. Nordover er det mer omfattende skogsdrifter, men det er mulig at arealer med naturverdier finnes også her, spesielt opp mot fjellet. Dette er ikke undersøkt nå. I MiS-registreringen ble det heller ikke funnet figurer lenger nordover langs Tesse. Lenger sørover kunne det være aktuelt å se på områdene på Fuglesætermoen rett sør for sørenden av Tesse. Dette er et større område med jevnaldret furuskog, men mye tilsier at skogen er relativt uinteressant biologisk sett. Det er lite kragg og andre elementer, og mesteparten av skogen har spisskrona furu (observert på avstand). Det er heller ikke registrert MiS-figurer her. Sørøstover rundt Ørnberget kommer en fort i kontakt med aktive skogbruksområder med småbestand i ulike hogstklasser. Et alternativ er å slå dette området sammen med Helleran og Blessumkalvkveen, som ligger rett på østsiden av Kalvfjellet. Dette vil imidlertid omfatte et større fjellparti. En positiv side av dette er at det samlet vil fange opp de fleste skogtyper i dette landskapet. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Området har en del gammel furukragg med grove døde greiner, samt at mengden død ved er høy i forhold til det som er vanlig i dette landskapet. Det er nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia, slik den gjør f eks ved Degernes. Utenfor kjerneområdene har skogen stort potensial for utvikling av ytterligere kvaliteter, særlig fordi det meste også av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Til dels var det vanskelig å avgrense kjerneområder, særlig i Dravtjørnlii. Det er mulig at hele denne lia burde vært et kjerneområde. Totalt sett representerer området en relativt stor økologisk variasjon, og fanger opp mange naturtyper på landskapsnivå. Imidlertid mangler de rikeste og mer varmekjære furuskogstypene som finnes f eks i Helleran, Blessumkalvkveen, Darthuslia og Flatningen, noe som bl.a. viser at Tesselia er et mer værhardt og næringsfattig område. Lågurtskog mangler helt, men rikere furuskog med sigemyr og kildepreg er meget godt utviklet i Tesselia. Dessuten er skogen mindre påvirket av setring, slik at området ikke er så sterkt preget av suksesjon som andre registrerte områder. Artsregistreringene, som har hovedvekt på lav, viser at området er relativt rikt på mulige rødlistearter. Elementet knyttet til grove, døde, gamle furugreiner er godt representert. Et annet spesielt element er forekomster av bl.a. langt trollskjegg på store steinblokker. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 33 -
På minussiden er det at området er noe uheldig arrondert. Bare i ett område, Degernes, strekker området seg fra Tesse til fjellet ubrutt av hogstflater. Dessuten er området hardt påvirket av skogbruksaktivitet i tidligere tider. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved er brutt, trolig flere ganger. Imidlertid er det i ferd med å bygge seg opp anselige mengder død ved i området, noe som kan skynde på en restaureringsprosess. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer gammel furuskog. Selv om Tesselia ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. På grunnlag av de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området som nasjonalt verneverdig (***), bl.a. på grunn av områdets størrelse. Tabell 6.5.4 Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi TESSELIA ** *** ** *** * ** ** ** ** *** ** *** Figur 6.5.3 Kraggskog på tørr bærlyngmark i område 6.5 Tesselia. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 34 -