6 De enkelte områdene

Transkript

1 6 De enkelte områdene 6.1 Darthuslia Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 I NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan , ca 2600 ca m **-*** Feltarbeidet Området ble undersøkt i løpet av to dager. En kort undersøkelse helt nord i området 21.9, samt en dags befaring Midtre og øvre furuskogsarealer vest for Skardsknappen og Darthuslia er godt undersøkt. Det samme er dalgangen mellom Dyrtjørni og Slomtjørni. De nedre delene av liene på vestsiden av Skardsknappen er dårligere dekket. Observasjonsforholdene i oktober ble dårlige utover dagen pga et overraskende snøvær. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Håpnes (1999) registrerte tre nøkkelbiotoper i området. To av disse inngår i kjerneområdene beskrevet her. Beliggenhet Området ligger for en stor del i ei vestvendt li øst for Lemonsjøen, langs riksveg 51 mellom Randsverk og Vågå. Området omfatter også dalgangen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni sør i området. Langs Slombvegen vest for det avgrensa området er det et nytt hyttefelt som er under utbygging med flere nye vegtraseer og stor byggeaktivitet. Dette feltet deler i praksis de furudominerte arealene i verneområdet nesten i to deler. Langs riksvegen er det noen setrer og litt hyttebebyggelse som ligger inntil området. Likeså øst for området, nord for Slombtjørni. - Siste Sjanse rapport , side 10 -

2 1 2 3 Figur Kart over område 6.1 Darthuslia. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområder. Geologi Området har komplekse geologiske forhold. Fylitt/glimmerskifer er dominerende bergart i lia i nordre del av området. I øvre del mot Skardsknappen er det grønnstein/amfibolitt. Sør i området, bl.a. i dalgangen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni er det uspesifiserte sedimentære bergarter (NGU 2006). Nakent berg kommer fram i øvre del av skogbeltet, spesielt i nordre del, med større sør- til vestvendte berg og flå. Størsteparten av det skogdekte arealet har relativt mektig morenedekke. Dødisgroper og andre kvartærgeologiske landformer finnes i området like nord for Slombvegen, til dels vest for verneområdet. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig finnes litt gråor og vierarter. I de bratte liene under de nedre berghamrene i Darthushaugen opptrer flere større ospesuksesjoner. En og annen klon med gran finnes. Her er det også et relativt stort innslag med selje og noe rogn. Mot fjellet er det mer eller mindre rein bjørkeskog. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog. Lavskog forekommer, særlig på de flatere partiene nord for Slombvegen. Bærlyngskogen i lia vest for Skaråknappen står i blanding med noen smalere striper av rik, mer bjørkedominert, fuktig skog med innslag av bl.a. kildearter, urter og høgstauder (bl.a. slirestarr, slåttestarr, seterfrytle, sølvbunke, tyrihjelm, marikåpe, gulsildre, vintergrønnarter, enghumleblom, skogsnelle, skavgras, dvergjamne, storkransemose, rosetorvmose), som 4 - Siste Sjanse rapport , side 11 -

3 skyldes sigevatn som er påvirket av kalkrike bergarter høgere oppe. Sentralt i sigene forekommer kildearter, mens i soneringen mot tørrere vegetasjon står suksessivt høgstauder og lågurter. Mot kantene av disse sigene er det lågurtbærlyngskog med bl.a. mye skogstorkenebb, skogsveve og småbregner. Furudominansen blir større jo tørrere bakken er. Under Darthushaugen er det også noe lågurtskog med blanding av lauv og furu. Den rike vegetasjonen her skyldes sig som kommer fram under de næringsrike bergartene over. Forekomster av skogvikke, tysbast og dvergmispel tyder på rike forhold. I dalen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni finnes også noe høgstaudeskog, hovedsakelig dominert av bjørk (furu i ytterkantene), dominert av bl.a. skogrørkvein. Noe myr finnes i sør, i dalen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni. Myrene er stort sett fattige til intermediære. Skogstruktur, påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området. Mindre felt med yngre skog. Skogbruksaktivitet har vært marginal de siste tiårene. Skogen har vært jevnt plukkhogd tidligere, og det forekommer mindre foryngelsesfelt etter gruppe- eller småflatehogst. Skogens alder øker generelt oppover i lia. Grov kraggfuru finnes spesielt i de øvre delene, hvor partier har furu opptil 100 cm dbh, men kragg finnes spredt også i de lavere delene med dimensjoner på cm dbh. De eldste furuene er trolig mer enn 300 år. Et tilsvarende parti med ansamling av grov kraggfuru ligger mellom Dyrtjørni og Slombtjørni. Det forekommer lite død ved av furu, som stort sett ligger spredt. Det er ingen eller stedvis lav kontinuitet i død ved av furu. Det er en del død ved av lauv i området, særlig bjørk, men også osp under Darthushaugen. Området har vært mye brukt som setringsskog, og mengder av einer, særlig i de rike vegetasjonstypene i lia, står i gjengroingsfase etter husdyrbeite av stort omfang. Lågurtskogen vest for Darthushaugen har fremdeles noe hagemarkspreg. Inngrep Relativt nye traktorveger er bygd inn i området i nord, vest for Darthushaugen, og nord for hyttefeltet ved Slombvegen. En kraftgate går gjennom en del av området helt i nord. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Darthushaugen V ** ** ** ** ** ** *** *** ** ** 2 Darthushaugen S ** ** ** *** * * ** ** ** ** 3 Skardåi S ** * * ** * * ** *** * ** 4 Dyrtjørni ** * * *** * * ** ** * ** DARTHUSLIA ** * ** *** * * ** *** ** ** ** **- *** Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Darthushaugen V NP Løvsuksesjoner Furuskog ca m. 1+2 ** 2 Darthushaugen S NP Furuskog ca m. Bratt vestvendt li. Bjørkeskog og åpne berg i de høyeste områdene. Ospesuksesjon med bl.a. kalkpreget lågurtvegetasjon under langstrakt bergvegg. Eldre furuskog i blanding med lauvsuksesjon og rein furuskog nederst i kjerneområdet. Grov furu forekommer (opptil 90 cm dbh). Ospene har rik lavflora. En del død osp forekommer i partier, men lite død furu. Jevnt med spor etter hogstaktivitet, særlig i nedre del av kjerneområdet. Flere MiS-figurer registrert, fordelt på lauvsuksesjon, gamle trær, rik bakkevegetasjon og rikbarkstrær. Nøkkelbiotop ifølge Håpnes (1999) Vestvendt li med eldre furuskog. Jevn bærlyngfuruskog med fint naturskogspreg. Mindre områder med skikkelig grove kraggfuruer. Noe død ved av furu etter tidligere hogster, samt spredt med naturlig død virke. Noe 0+2 ** - Siste Sjanse rapport , side 12 -

4 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 3 Skardåi S NP Dyrtjørni NP Furuskog ca m. Furuskog ca m. Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi rød høgstaudepreget furuskog i nedre del, særlig nær bekken. Stort innslag av einer og bjørk i denne delen. Området brukes aktivt av tretåspett. Lifuruskog med stort innslag av rike sig/kildehorisonter/rik bakkemyr, med alle 0+1 ** overganger med høgstaude- og lågurtdominans, mot fattig bærlyngskog. Mye bjørk har slått seg opp de siste årene, og danner stedvis tette kratt. Furuskogen er middels grov, med en og annen kragg. Lite død ved. Mosaikk av intermediær myr, vatn, bjørkedominert skog og furudominert skog. De rikeste partiene er dominert av bjørk, mens fattigere partier er dominert av furu. En del kragg med store dimensjoner forekommer (opptil 70 cm dbh). Rike vegetasjonstyper er representert med høgstaudeskog og lågurtbærlyng. Også innslag av rik kildeskog, bl.a. med skavgras. Noen kloner med gran finnes. MiS registrering av gamle trær i østre del av området. Nøkkelbiotop med gamle trær i vestre del av området ifølge Håpnes (1999). - ** Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe mye nedbrutt død ved finnes spredt, men dette er ofte rester etter eldre hogster hvor ukurante stammer ble liggende igjen i skogen. Det er størst mengde ny død ved. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Noen roser med liggende død osp finnes i kjerneområde 1. Vedboende sopp på furu og osp bør undersøkes bedre. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Vågå som har disse kvalitetene. Andre arter med samme økologi er Pyrrhospora elabens, Hypocenomyce xanthococca og Lecanora hypoptella. Sør i området er det registrert en del mørke hengelav på furu. Lavfloraen på eldre ospetrær er relativt godt utviklet i området. Skrubbenever finnes på en rekke trær, samt at bl.a. skjellglye, filthinnelav, stiftfiltlav og vrengearter (Nephroma spp.) har ganske store populasjoner, særlig i kjerneområde 1. Her ble også den hensynskrevende arten brundogglav registrert på osp. Figur Brundogglav (Physconia detersa) finnes på en del ospetrær i Darthuslia. Arten står på rødlista. - Siste Sjanse rapport , side 13 -

5 Den rikeste karplantefloraen er knyttet til kjerneområde 1 og 3. I kjerneområde 1 er det lågurtskog med bl.a. mye tysbast. Skogvikke er også registrert her (Håpnes 1999). I kjerneområde 2 er det en rik flora tilknyttet rike sig. Interessante arter Tabell Interessante arter i Darthuslia K1-7: Kjerneområde 1-4. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 K2 K3 K4 Totalt Sopp vedb. Phellinus pini Furustokkjuke 2 3 Lav Buellia arborea Spr Jev Jev Spredt Calicium viride Grønnsotnål Collema flaccidum Skjellglye 2 2 Cyphelium pinicola Furusotbeger * Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger * Hypocenomyce 1 1 xanthococca Hypogymnia bitteri Granseterlav Lecanora hypoptella 1 1 Leptogium saturninum Filthinnelav Spr 1 Spredt Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 4 5 Nephroma bellum Glattvrenge 2 2 Nephroma parile Grynvrenge Spr 1 Spredt Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 2 2 Physconia detersa Brundogglav DM 1 1 Physconia perisidiosa Leppedogglav 1 1 Pyrrhospora elabens 1 1 Karplanter Daphne mezereum Tysbast 4 4 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Grensene for dette sammenfaller i stor grad med verneområdet (men ikke helt). Området i Darthuslia er rimelig godt arrondert, da det omfatter hele landskapet fra setrene langs riksvegen til fjellet. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er det nye hyttefeltet langs Slombvegen, som ligger tett inntil grensene for verneområdet. I praksis deler dette nesten furuskogen i området i to, og det oppstår til delområder som hadde hatt større verdi som et sammenhengende område. Nyere tekniske inngrep i verneområdet har mindre betydning for de biologiske kvalitetene. Et par nylig bygde traktorveger har ikke resultert i hogst i området. Av størst betydning for områdets kvalitet har hyttefeltet som er under utbygging langs Slombvegen. Området er avgrenset og undersøkt med utgangspunkt i verneområdet. Arronderingsmessig kan det vurderes å utvide området noe sørover og vestover fra Dyrtjørni. Områdene her har store areal med bjørkeskog og furuskog. Ospesuksesjoner finnes også i Blæsterhaugen, men her er det større hyttebebyggelse. Sørover vil en også ganske raskt finne områder som er sterkt preget av bestandsskogbruk. Et annet alternativ er å slå sammen dette området med områdene ved Flatningen, til et større sammenhengende område. Dette vil imidlertid omfatte store fjellareal. Et pluss ved denne - Siste Sjanse rapport , side 14 -

6 varianten er at man da få inkludert et fjellområde med forekomster av olivinberg, som kan ha en særpreget flora. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Særlig er den uvanlig fine og stabile bledningsstrukturen med påfallende god sjiktning, til dels god forekomst av gamle, meget grove furuer med rikelig med tørrgreiner og i partier en god del død ved verdifulle elementer. Skogtypen er utvilsomt sjelden, selv om den er noe utbredt lokalt. Likevel er det nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia. Utenfor kjerneområdene har skogen godt restaureringspotensial, særlig fordi det meste også av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Det at det er vanskelig å helt klart definere ut kjerneområder i området viser ulikhetene mellom denne rapporten, Håpnes (1999) og MiSregistreringene. Dette betyr ikke at det er faglig uenighet, men til dels ulik metodikk, noe ulikt fokus/skjønn, og problemer ved å avgrense arealer ute. Totalt sett har området en stor økologisk variasjon, og fanger opp de fleste naturtypene i dette landskapet. Hele gradienten fra fattige til rike skogtyper fanges opp, og er relativt godt representert. Dessuten er området relativt varmekjært, og inneholder arter som har sine hovedforekomster lavere nede. Høydegradienten er også godt representert. På minussiden er det at området er relativt lite, og inneklemt mellom bebyggelse og bestandsskogbruk på den ene siden, og fjellvegetasjon på den andre siden. Dessuten er området hardt påvirket av skogbruksaktivitet gjennom lang tid. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved er brutt, trolig flere ganger. Dessuten er setring med beitedyr i marka opphørt, slik at området er i ferd med å gro igjen med bjørk og einer på de rike vegetasjonstypene. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om Darthuslia ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området som regionalt til nasjonalt verneverdig (**-***), hvor verdsettingen kanskje bør helle mot nasjonalt verneverdig. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi DARTHUSLIA ** * ** *** * * ** *** ** ** ** **- *** - Siste Sjanse rapport , side 15 -