Skjelhaugan ** Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Skjelhaugan ** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Gausdal Inventør: KAB, THH Kartblad: 77 II Synnfjell Dato feltreg.: UTM: Ø:535682, N: Areal: 3672 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger i Gausdal kommune i øvre del av Dokkavassdraget ca 42 km nordvest for Lillehammer og ca 35 km nordøst for Fagernes. Lokaliteten ligger nærmere bestemt vest for innløpet til Mjødokka som igjen renner ut i Dokkvannet. Skjelhaugan utgjør en nedsmeltningsmorene fra siste istid som i dag består av store permeable morenerygger og daner her et dødisgroplandskap med myrer og tjern i forsenkningene og furuskog og bjørkeskog i blanding på forhøyningene. Berggrunnen består av kvartsskifer og meta-arkose. Løsmassene i området består stort sett av et sammenhengende dekke av morenemateriale med varierende tykkelse. Langs de østre deler av elva Skjela er det et parti med elve- og bekkeavsetninger. Hele det undersøkte området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssone. Området er stort sett ganske helhetlig og godt avgrenset da skogen i sør, vest og nordvest grenser mot hovedsakelig bjørkedominert skog, skogsbilveg og vann. Mot nordøst grenser verneforslaget mot elva Tortjønnbekken. På landskapsnivå er området en del av store naturskoger, som strekker seg minst fra og med Hynna naturreservat i øst (myr- og skogmosaikker) og inn til Skjelhaugan. Vegetasjonstypene er preget av mye bærlyngskog av tørr utforming (krekling, tyttebær), men også ganske store arealer lavfuruskog (kvitkrullmatter, melbær), særlig på rygger og i øvre del av skråninger. På lavere nivåer (kuldeinversjon - vanskeligere foryngelsesforhold for furu) er det mye bjørk. Innslag av større og mindre myrer med fattigmyrvegetasjon. Et par steder i nord kommer det inn noen meget små partier med litt rikere myr hvor det bl.a. ble funnet fjellpestrot. Langs elva Skjela er det flere steder en smal brem med høystaudebjørkeskog og -granskog. Den økologiske variasjonen er beskjeden. Stort sett ensjiktet furuskog med stedvis en forholdsvis god aldersspredning opp til ca år. Trær eldre enn det er i partier fåtallig, men totalt for hele området er det en del innslag av furutrær over 250 år. Yngre furutrær og foryngelse er nesten fraværende. Skogen er i en aldersfase over det meste av området. Skogen er tydelig påvirket av plukkhogst gjennom lang tid. Stubber finnes jevnt over hele området og det ligger igjen en del toppkapp av furu flere steder. Det er beskjedne mengde død ved i området. Alle nedbrytningsstadier er representer, men middels nedbrutte, og spesielt lite nedbrutte læger er sterkt underrepresenter. Kontinuiteten i død ved må sies å være lav, med enkelte mindre partier med middels kontinuitet. Gadd og virkelig gamle furutrær er sparsomt representert. Området bidrar ikke til oppfyllelse av noen av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern, men tross dette vurderes området til å være regionalt (**) verneverdig. Feltarbeid Hele området ble gjennomsøkt av to personer i løpet av en lang feltdag (totalt 2,5 dagsverk). Værforholdene var gode. Som følge av at arealet er oversiktlig og homogent både topografisk og skogmessig var området lett å få oversikt over og området vurderes som godt undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland i forbindelse med vern av statlig grunn. Bakgrunnen for at området ble pekt ut er at deler av området tidligere har vært undersøkt i forbindelse med verneplaner for barskog. I nord er det store arealer som ikke er inkludert i verneforslaget. Dette er et område som er bjørkedominert og meget sparsomt besatt med furu. Rett sør for Tortjørnhaugener det også et lite, glissent ospeholt på ca ett daa. I sør er det inkludert et område som ikke var spesifisert i undersøkelsesområdet, men grunnet at arealet ligger på statsgrunn, samt at området innehar viktige kvaliteter så inkluderes dette området i verneforslaget. Tidligere undersøkelser Området er tidligere inventert i forbindelse med utkast til verneplan i 99 (Direktoratet for Naturforvaltning 99) og i forbindelse med inventering av verneverdig barskog i Oppland (Korsmo og Svalastog 994). Området ble i begge rapporter verdisatt som et ** stjerners spesialområde. Ellers er det ikke kjent naturfaglige registreringer innenfor området. Beliggenhet Området ligger i Gausdal kommune i øvre del av Dokkavassdraget ca 42 km nordvest for Lillehammer og ca 35 km nordøst for Fagernes. Lokaliteten ligger nærmere bestemt vest for innløpet til Mjødokka som igjen renner ut i Dokkvannet.

2 Naturgrunnlag Topografi Skjelhaugan utgjør en nedsmeltningsmorene fra siste istid som i dag består av store permeable morenerygger og daner her et dødisgroplandskap med myrer og tjern i forsenkningene og furuskog og bjørkeskog i blanding på forhøyningene. Geologi Berggrunnen består av kvartsskifer og meta-arkose (Sigmund et al. 984). Løsmassene i området består stort sett av et sammenhengende dekke av morenemateriale med varierende tykkelse. Langs de østre deler av elva Skjela er det et parti med elve- og bekkeavsetninger (NGU 2004). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 00% (3670 daa). Hele det undersøkte området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssone. Klima Ved Kittilbu (86 m.o.h.) lenger øst er årsnedbøren i perioden fra på 80 mm, mens årstemperaturen samme sted ligger på -0, grader (Meterologisk Institutt 2005). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er beskjeden i området. Topografien gjør området fattig på forskjellige eksposisjonsretninger, men dødislandskapet skaper derimot en del lokale variasjoner i liten skala. Det er mange overganger fra fuktige søkk/myrer til meget tørre morenerygger. Variasjonen innen vegetasjonstyper er også lav med dominans av fattige og tørre vegetasjonstyper. Innslag av rikere utforminger er meget sparsomt. Variasjon innen skogtyper er meget sparsomt da området er dominert av furuskog med en del innslag av bjørkeskog. Graninnslaget er meget sparsomt og bidrar ikke med viktige granskogsmiljøer. Vegetasjon og treslagsfordeling Mye bærlyngskog av tørr utforming (krekling, tyttebær), men også ganske store arealer lavfuruskog (kvitkrullmatter, melbær), særlig på rygger og i øvre del av skråninger. På lavere nivåer (kuldeinversjon - vanskeligere foryngelsesforhold for furu) er det mye bjørk. Innslag av større og mindre myrer med fattigmyrvegetasjon. Et par steder i nord kommer det inn noen meget små partier med litt rikere myr hvor det bl.a. ble funnet fjellpestrot. Langs elva Skjela er det flere steder en smal brem med høystaudebjørkeskog og -granskog - høystaude-bjørk-utforming hvor det kommer inn arter som bl.a. skogstorkenebb, hengeaks, myrfiol, mjødurt, engsoleie, vendelrot, hegg, skavgras og fjellfrøstjerne. Skogstruktur og påvirkning Stort sett ensjiktet furuskog med stedvis en forholdsvis god aldersspredning opp til ca år. Trær eldre enn det er i partier fåtallig, men totalt for hele området er det en del innslag av furutrær over 250 år. Yngre furutrær og foryngelse er nesten fraværende noe som mest sannsynlig skyldes at området er hardt beitet av elg. De få eksemplarene av furuforyngelse som finnes er toppbeitet. Skogen er i en aldersfase over det meste av området. Mye av bjørka er beitet ned slik at bjørka danner over større områder et busksjikt på ca 0,5- meters høyde. Skogen er tydelig påvirket av plukkhogst gjennom lang tid. Stubber finnes jevnt over hele området og det ligger igjen en del toppkapp av furu flere steder. Det er beskjedne mengde død ved i området. Alle nedbrytningsstadier er representer, men middels nedbrutte, og spesielt lite nedbrutte læger er sterkt underrepresenter. Kontinuiteten i død ved må sies å være lav, med enkelte mindre partier med middels kontinuitet. Gadd og virkelig gamle furutrær er sparsomt representert. Boringer har tidligere vist at alderen på furua ligger stort sett fra år hvor de eldste eksemplarene er fåtallige. Det ble boret ett furutre på 45 cm dbh som ble telt til 80 år. Treet var representativ for midlere generasjon i området. Skogbildet litt halvåpent, men likevel brukbart bestokket. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skjelhaugan. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Torbjørnhaugen Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:533786, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 24daa Sørvestvendt, tørr barblandingsskog, overgang mot blåbærskog i de fuktigste partiene og fragmenter av småbregneskog. Naturskog; skogbilde litt åpent men likevel mer kompakt enn ellers i hele området nord for veien. Mest blandingsskog av furu, gran og bjørk, men tenderer mot ren granskog i partier. Stort sett moderat sjiktet, med høyvokst og ganske grov furu (men tydelig gamle trær mangler) og ganske grov gran (30-50 cm dbh). Noe granlæger inngår, inkludert enkelte ganske gamle, men likevel dårlig kontinuitet i død ved. Lite død furu. Trolig påvirket langt tilbake i tid.

3 Artsmangfold Det registrert artsmangfoldet i området er relativt fattig. Det er få registrerte arter knyttet til død ved av furu. Brun hvitkjuke som ble registrert innen området er en av de første artene av rødlistearter/signalarter som dukker opp i furuskoger med en del død ved. Mye av grunnen til at det ble registrert så få arter av vedboende sopp kan være at årstiden for undersøkelsen ikke var spesielt gunstig. Området er ellers dårlig undersøkt med tanke på vedboende sopp. Av interessante lavarter er det kun ulvelav som er registrert. Denne er funnet på ca 20 trær langs elva Skjela sentralt i området. Karplantefloraen er for en stor del triviell for vegetasjonstypene. Unntaket som er verdt å nevne er funnet av fjellpestrot som ble funnet i et rikere fuktdrag i de nordre deler av Skjelhaugen. En art som først og fremst er knyttet til fuktige og næringsrike miljøer. Av vilverdier er det lite som er registrert. I et ospeholt lenger nord for verneforslaget (rett sør for Tortjørnhaugen) ble det funnet hekkende tretåspett. Denne bruker trolig store deler av verneforslaget i forbindelse med fødesøk. Flere hakkemerker ble funnet på gran. Tabell: Artsfunn i Skjelhaugan. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg Hypogymnia vittata Randkvistlav Letharia vulpina Ulvelav DC 5 5 Skorpelav Calicium denigratum Blanknål Pyrrhospora elabens 0 0 Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke DC Chaetoderma luna Furuplett Oligoporus lateritius Avgrensing og arrondering Området er stort sett ganske helhetlig og godt avgrenset. I vest grenser området til Vågskardvatnet, mot myrer og mer bjørkedominert skog. I nord grenser området mot skogsbilvegen som går til setrene på Vågskard, mot Tortjønnbekken og Nyvatnet og generelt mer bjørkedominert skog. Mot sør grenser området til bjørkedominert skog. Eventuelle utvidelser av dette området mot sør eller nordvest vil stort sett inkludere høyereliggende skog med nesten totaldominans av bjørk. Mot nordøst vil det være mulig å inkludere sonene på begge sider av Tortjønnbekken. På landskapsnivå er området en del av store naturskoger, som strekker seg minst fra og med Hynna naturreservat i øst (myr- og skogmosaikker) og inn til Skjelhaugan. Andre inngrep Det er ikke kjent noen tekniske installasjoner innen området. Vurdering og verdisetting Området er tidligere inventert i forbindelse med utkast til verneplan i 99 (Direktoratet for Naturforvaltning 99) og i forbindelse med inventering av verneverdig barskog i Oppland (Korsmo og Svalastog 994). Området ble i begge rapporter verdisatt som et ** stjerners spesialområde. Det er ingen grunn til å fravike denne konklusjonen etter denne undersøkelsen i og med at det ikke har vært noen nye inngrep etter siste registrering. Det som er nytt i denne omgang er at forslaget til verneområde er utvidet med et område på sørsiden av elva Skjela. Skogstruktur og skogtyper i utvidelsen er av samme type som det tidligere registrerte verneområdet. Området bidrar ikke til oppfyllelse av noen av manglene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Positive faktorer som trekker verdiene opp for Skjelhaugan er: * Gammel skog med spredte elementer. Til tross for tidligere tiders sterke påvirkning innenfor verneforslaget er det sjeldent med såpass gammel skog. * Skjelhaugan er den innerste forekomsten av gammel skog i Dokka-dalføret. * Ganske god produktivitet. * Tykke løsmasser, sjelden med gammel furuskog på tilsvarende løsmasser. Totalt sett vurderes området til å være regionalt (**) verneverdig.

4 T er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Torbjørnhaugen ** * ** ** * - ** * * * - - * Totalt for Skjelhaugan ** * ** ** * - * * * * ** ** ** Samlet verdi Referanser Direktoratet for Naturforvaltning 99. Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport 99-5, 272 s. Korsmo, H. & Svalastog, D Inventering av verneverdig barskog i Oppland. NINA Oppdragsmelding 262. Meterologisk Institutt Klimastatistikk Norge: NGU Berggrunnen i Norge N250: Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M : million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Tortjørnlia 032 Mjødokk- berga Nyvatnet Skjelhaugan 797 Mjødokksætra Hulderhaugan Mjø Gryt Skjelhaugan, (Gausdal). Grenser for verneverdig skogområde. 896 Tortjørnplassen 2 yt 963 Leirbekken Tortjørnhaugen Tortjørnbekken øvre 992 Kroklon Tortjørnhaugen Vågskard 824 Grøntjernet Vågskardvatnet Skjela Verneforslag Alternativ fjellet grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Skjellbreidbekken Målestokk : Rutenett km 20m Sandmyra

6 Bilder fra området Skjelhaugan Gadd er et relativt sparsomt innslag i reservatforslaget, men noen konsentrasjoner finnes. Foto: Kim Abel Utsikt mot nordøst fra toppen av Huldrehaugan, Skjelåa kan sees i dalbunnen. Foto: Tom Hellik Hofton I nordlige deler står en glissen furuskog med mye innslag av bjørk. Foto: Tom Hellik Hofton En av de mange moreneryggene i området. Foto: Kim Abel