Osdalen naturreservat *

Transkript

1 Osdalen naturreservat * Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Rendalen Inventør: TBL Kartblad: 208 III Dato feltreg.: UTM: Ø:636700, N: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: C-Svakt kontinental Sammendrag Osdalen naturreservat er vernet med formål om å ivareta kvartærgeologiske verdier. Området er nå kartlagt med henblikk på biologiske kvaliteter. Reservatet ligger sørøst i Rendalen kommune helt nord i Osdalen på begge sider av elva Nordre Osa som renner gjennom hele området fra nord til sør. Veien gjennom Osdalen deler området i to noe sør for midten. Området grenser til skog og myr på alle tilliggende kanter. Området er flatt og hever seg sakte fra Nordre Osa og øst og vestover mot slake åspartier. De største kontrastene rent topografisk skapes av de øst-vestgånde Rogenmorenene som ligger på tvers av dalen. Disse kan være opp til 0-5 meter høye og demmer opp små tjern som ligger spredt i landskapet. Området består av fattig vegetasjon på grove løsmasser. Bærlyngskog og lavfuruskog dominerer de skogkledde arealene, mens fattigmyr dominerer de åpne arealene (50% av arealet). På enkelte flatere partier og i overganger mot forsenkninger og små bekkedaler mellom moreneryggene finnes blåbærgranskog og fattige gransumpskoger. Små tjern finnes spredt i hele området (total mer enn 50 små pytter og vann). Mesteparten av det undersøkte området er kraftig plukkhogd i nyere tid. Under disse hogstene er alle de største trærne blitt tatt ut. Enkelte steder er det små- til middels store flater hvor bare bjørkeskogen står igjen. Kvalitetene knyttet til gammel furu er nesten helt fraværende i store deler av området i dag. De eldste trærne er grantrær som har fått stå igjen i de fuktige forsenkningene og sumpskogene. Her er det også en god del gammel bjørk og gadd av bjørk. Den eldste furuskogen står i nordøst. Når det gjelder død ved av furu så er gadd nesten fraværende, men det finnes stedvis mye gamle og grove læger spredt i hele reservatet. Trolig er dette læger som er dannet av det som var gadd når de første uthogstene begynte for år siden. Det finnes svært lite læger ut over denne gamle generasjonen. Stedvis har det blåst ned en del yngre trær siste 0-5 år. Spredt i området finnes ganske mye gammel bjørk, samt gadd og læger av bjørk. I dette elementet er det trolig lang kontinuitet. De frodigere bekkedalene bærer preg av å være beitet tidligere. Beitetrykket er i dag nesten helt fraværende og enkelte områder bærer preg av noe gjengroing. Totalt sett finnes det en del skoglige verdier innenfor det eksisterende reservatet, men disser er forholdsvis spredt og de finnes i et skolandskap som er hardt påvirket selv i nyere tid. Lignende kvaliteter finnes trolig i umiddelbar nærhet i Osdalssjøhøgda naturreservat som har et betydelig areal og som potensielt kan utvides mot sør og øst. At området allerede er vernet som geologisk reservat vurderes ikke som et faglig kriterie for en utvidelse av verneformålet. Viltverdiene til området er heller ikke tilagt stor vekt ved endelig verdisetting av området. Det er heller ikke vurdert om viltverdiene påvirkes i særlig stor grad av ytterligere skogbruksdrift, selv om dette for noen arter er svært sannsynlig. Osdalen NR vurderes å være et skogområde med lokal verdi (*). Feltarbeid Alt feltarbeid ble gjenomført i en bolk i løpet av tre dager. Det aller meste av området er godt undersøkt. Det ble også sett på kvaliteter rett utenfor reservatgrensene. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for registrering var idielt for feltarbeid med klart vær og god oversikt i det flate landskapet. Registreringene ble gjort for tidlig med tanke på markboende sopp, men var gunstig for andre artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark. Det er først og fremst områdets status som naturreservat (kvartærgeologi) som har gitt området kanditatstatus. Tidligere undersøkelser Undersøkt areal ligger i sin helhet innenfor eksisterende verneområdet som er vernet som geologisk reservat. Beskrivelsen av disse kvalitetene er hentet fra Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning og er gjengitt nedenfor. Naturverdi: Kvartærgeologi, rogenmorener Det aktuelle verneområdet i Osdalen er et relativt flatt myrdominert område med tallrike markerte furubevokste rygger på tvers av dalen. Myrpartiene brytes opp av mange små tjern og dammer. Området har vel- utviklede rogenmorener, dvs. langstrakte, noe uregelmessige rygger somoverveiende består av blokkrik bunnmorene. Paralelle striper i over- flata (fluted surface) i nærliggende fjellområde viser at rogenmorene-ne er avsatt på tvers av isbevegelsesretningen. Botanisk verneverdi er satt til tre. Tatt i betraktning den fattige vegetasjonen og mangelen på storre vannspeil, har området forholdsvis mange arter av våtmarksfugl. I lopet av tre dager i juni 984 ble 6 arter våtmarksfugl påvist. Mest uventet var en hettemåkekoloni helt nord i området. Hoyden over havet er m.

2 Området er tidligere registrert for nøkkelbiotoper. En biotop er registrert tidligere nordøst i området (Lie 2000). Beliggenhet Området ligger sørøst i Rendalen kommune helt nord i Osdalen på begge sider av elva Nordre Osa som renner gjennom hele området fra nord til sør. Veien gjennom Osdalen deler området i to noe sør for midten. Området grenser til skog og myr på alle tilliggende kanter. Naturgrunnlag Topografi Området er flatt og hever seg sakte fra Nordre Osa og øst og vestover mot slake åspartier. De største kontrastene rent topografisk skapes av de øst-vestgånde Rogenmorenene som ligger på tvers av dalen. Disse kan være opp til 0-5 meter høye og demmer opp små tjern som ligger spredt i landskapet. Geologi Området er dekket av forholdsvis grove løsmasser med lavt innhold av mineraler og jordsmonnet er av podsoltype og er forholdsvis surt. Berggrunnen er sandstein i hele området. Klima Klimaet i området er forholdsvis tørt. Ved Bekken litt lenger sør i Osdalen (525 m.o.h.) er årsnedbøren siste 30 år på 725 mm, mens årstemperaturen samme sted ligger på i overkant av 2 grader ( Det er ingen særegne lokalklimatiske egenskaper ved området som tilsier spesielle naturverdier. Økologisk variasjon Området veksler mellom større myrområdet i sentrale partier langs Nordre Osa og fattige og tørre furuskoger på de tversgående moreneryggende. På fuktige partier og mot reservatgrensa i vest finnes større områder med granskog og barblandingsskog. Det er forholdsvis høyt innslag av bjørk i hele området. Totalt sett vurderes den økologiske variasjonen til å være liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Området består av fattig vegetasjon på grove løsmasser. Bærlyngskog og lavfuruskog dominerer de skogkledde arealene, mens fattigmyr dominerer de åpne arealene. På enkelte flatere partier og i overganger mot forsenkninger og små bekkedaler mellom moreneryggene finnes blåbærgranskog og fattige gransumpskoger. Små tjern finnes spredt i hele området (total mer enn 50 små pytter og vann). Skogstruktur og påvirkning Skogen har hatt to ulike påvirkningsregimer. Områdene sør for veien, samt området nord for veien og vest for elva har vært påvirket i nyere tid gjennom en stor vinterdrift i 988. Området i nordøst har i langt mindre grad vært påvirket de siste tiårene. 3/4 av området bærer altså preg av å være kraftig plukkhogd hvor alle de største trærne har blitt tatt ut. Enkelte steder er det småflater hvor bare bjørkeskogen står igjen. Kvalitetene knyttet til gammel furu er nesten helt fraværende i dette området i dag. De eldste trærne er grantrær som har fått stå igjen i de fuktige forsenkningene og sumpskogene. Her er det også en god del gammel bjørk og gadd av bjørk. Den eldste furuskogen står i nordøst. Når det gjelder død ved av furu så er gadd nesten fraværende, men det finnes stedvis mye gamle og grove læger spredt i hele reservatet. Trolig er dette læger som er dannet av det som var gadd når de første uthogstene begynte for år siden. Det finnes svært lite læger ut over denne gamle generasjonen. Stedvis har det blåst ned en del yngre trær siste 0-5 år. Spredt i området finnes ganske mye gammel bjørk, samt gadd og læger av bjørk. I dette elementet er det trolig lang kontinuitet. De frodigere bekkedalene bærer preg av å være beitet tidligere. Beitetrykket er i dag nesten helt fraværende og enkelte områder bærer preg av noe gjengroing. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Osdalen naturreservat. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Osdalen NR I Naturtype: Urskog/gammelskog - Fattig-sumpskog UTM: Ø:636050, N: BMVERDI: B Hoh: moh 7daa Lokaliteten utgjør den største gransumpskogen i reservatet sør for veien. Det finnes en del død ved av gran og bjørk i alle nedbrytningsstadier. Bra potensiale på sikt for ytterligere død ved dannelse. Mange gamle trær, god sjiktning og stabilt fuktige forhold langs liten bekk. Mange trær er ringbarket av tretåspett. Det ble gjordt funn av svartsonekjuke på grovt granlæger. Potensiale for knappenålslag på seintvoksende grantrær langs bekken.

3 2 Osdalen NR II Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:637900, N: BMVERDI: B Hoh: moh 82daa Fattig furuskogsområde som det ikke har vært gjort større inngrep i på forholdsvis lang tid, men som trolig har vært plukkhogd ganske kraftig for et par hundre år siden. Det finnes noe død ved, særlig i tidlige nedbrytningsstadier, enkelte gadd og noen litt grovere trær. Den største furulågen i reservatet som målte nær en meter i diameter ble funnet her. Ulvelav ble registrert sparsomt på fire døde trær. Lokaliteten har viktige viltverdier i tilknytning til store åpne våtmarksarealer. Totalt sett har lokaliteten litt flere kvaliteter enn fururskogen ellers i området selv om forskjellen ikke er veldig stor. Lokaliteten er tidligere registrert som nøkkelbiotop (Lie 2000). 3 Osdalen NR III Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:636000, N: BMVERDI: C Hoh: moh 22daa Lokaliteten utgjør en liten, men den mest markerte bekkedalen i det undersøkte området. Skogen er grandominert med innslag noe løvtrær. Vegetasjonen er frisk i de nedre partiene mot bekken som domineres av småbregneskog og fattig sumpvegetasjon. Her vokser det bl. a. vendelrot, skogsnelle, engsoleie, skogstorkenebb, jåblom og myrfiol, planter som er sjeldne ellers i området. Skogen er flersjiktet og glennepreget etter tidligere mindre hogster. Lokaliteten beites trolig noe eller har blitt beitet tidligere. Det er generelt lite død ved, men det finnes noe av gran og bjørk spredt. Det ble gjort funn av krukknål på gamle seintvoksende graner som stod helt inntill bekken. 4 Osdalen NR IV Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:636500, N: BMVERDI: C Hoh: moh 4daa Lokaliteten utgjør en liten svakt forsenket bekkedal. Sogen er grandominert med innslag noe løvtrær. Vegetasjonen er frisk i de nedre partiene mot bekken som domineres av småbregneskog og fattig sumpvegetasjon. Det er generelt lite død ved, men det finnes noe av gran og bjørk spredt. 5 Osdalen NR V Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:636840, N: BMVERDI: C Hoh: moh 4daa Artsmangfold Til tross for til dels store mengder med gammle furulæger ble det ikke funnet arter knyttet til dette elementet. En rødlsitet vedboende sopp ble funnet på ei granlåg. Ulvelav overlever i området på gamle stubber og på de gamle furulægrene. Knyttet til gamle bjørketrær og gadd av bjørk finnes et forholdsvis rikt mangfold av knappenålslav, men dette er ikke veldig godt undersøkt. To arter, rødhodenål og langnål, ble funnet på en bjørkegadd i fuktig granskog. Vegetasjonen er fattig og det er ikke gjordt funn av plantegeografisk interresse. Tabell: Artsfunn i Osdalen naturreservat. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Haukefugler Pandion haliaetus Fiskeørn R 2 Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett Busk- og bladlav Letharia vulpina Ulvelav DC 5 5 Skorpelav Calicium lichenoides Rødhodenål Chaenotheca gracillima Langnål Sopp vedboende Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Avgrensing og arrondering Området er rimelig godt arrondert ut fra de muligheter som finnes i et så pass flatt område. Det er lite å vinne på å utvide grensene mot øst eller vest hverken i forhold til spesielle kvaliteter eller en mer naturlig avgrensning. Området er forholdsvis stort, men ca. halvparten av arealet utgjøres av myr (47%) og vann (4 %). Det totale skogarealer er altså langt mindre enn det totale arealet noe som gjenspeiles i verdisettingen for størrelse. Et alternativ til å verne hele arealet vil være et vern kun av den nordøstre biten som er mindre påvirket i nyere tid. Stør-

4 relsen vil da bli betydelig redusert og graninnslaget vil nesten være fraværende. Likeså vil mengden gamle læger være mindre. Andre inngrep Noe sør for midten av området går det en skogsbilvei tvers gjennom omrdådet og deler dette i to. I nord går det en vei (Krokbekkveien) halvveis inn i området. I sørøst er området avgrenset av veien i hele sin lengde. Ut over dette finnes det få varige inngrep. Vurdering og verdisetting Området har noen kvaliteter knyttet til gamle furulæger, men kontinuitetsbruddet er betydelig og det vil gå minst år før skogen igjen begynner å levere gadd og død ved av betydning. Først ute vil trolig de grandominerte områdene være hvor omløpshastigheten er større og trærne gjevnt over er eldre. Vegetasjonen er fattig, det er få grove gamle trær og treslagsfordelingen er brukbar med tanke på det forholdsvis store innslaget av bjørk en del steder. Den generelle økologiske varisjonen er liten. Området er forholdsvis stort, men Totalt sett finnes det en del skoglige verdier innenfor det eksisterende reservatet, men disser er forholdsvis spredt og de finnes i et skolandskap som er hardt påvirket selv i nyere tid. Lignende kvaliteter finnes trolig i umiddelbar nærhet i Osdalssjøhøgda naturreservat som har et betydelig areal og som potensielt kan utvides mot sør og øst. At området allerede er vernet som geologisk reservat vurderes ikke som et faglig kriterie for en utvidelse av verneformålet. Viltverdiene til området er heller ikke tilagt stor vekt ved endelig verdisetting av området. Det er heller ikke vurdert om viltverdiene påvirkes i særlig stor grad av ytterligere skogbruksdrift, selv om dette for noen arter er svært sannsynlig. Osdalen NR vurderes å være et skogområde med lokal verdi (*). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Osdalen naturreservat. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Osdalen NR I ** ** * - * * * * Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Osdalen NR II 3 Osdalen NR III 4 Osdalen NR IV 5 Osdalen NR V Totalt for Osdalen naturreservat * ** * * ** - ** * * * ** ** *

5 708 Illvålssætra 844 Osdalen naturreservat, (Rendalen). Grenser for verneverdig skogområde Tørråsbekken Krokbekken T Osdalssætra Åbortjønna Kvitåsbekken 3 Åbortjønna nordre Osdalssjøbekken 834 Osa Fjellbekken Osdalssjø Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Målestokk :3 000 Rutenett km Fjellkroken 20m

6 Bilder fra området Osdalen naturreservat Utsikt fra kjerneområde 2. Bildet viser de største sammenhengende våtmarksområdene nord i området. Foto: Terje Blindheim Frodig bekkelokalitet langs veien. Bildet viser utsnitt fra kjerneområde 3. Foto: Terje Blindheim Kjerneområde viser frodig granskog på noe bedre bonitet enn det som er vanlig ellers i ormådet. En del død ved. Foto: Terje Blindheim Eksempel på gammel og grov furulåg som ligger spredt over store deler av området. Stedvis finnes ulvelav på greiner eller på rota. Foto: Terje Blindheim