Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plasseringer Plasse Rapportert det e Oppdatert til 21 Plassering i Kommunebarometeret år for år 21 211 212 213 214 Totalt 42 418 317 338 295 I fylket 26 25 22 24 21 I kommunegruppa 6 8 6 9 2 Korrigert inntekt 191,6 191,6 186,3 18, 179,4 Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Totalt I fylket I kommuneg 45 Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 6) 4 39 389 47 4 418 35 31 319 31 329 3 296 25 2 21 211 212 213 214 Knr: 1421 Beste Hovedutfordringer og konklusjoner Endringer i metoden slår negativt ut for Aurland, på grunn av ekstrem inntekt Viktigere for kommunen enn totalplasseringen, bør være nøkkeltallene innen hver sektor, der økonomi ikke er tillagt vekt FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71

Mange får tjenester i eldreomsorgen men enkelte nøkkeltall trekker likevel litt ned Solide økonomiske resultater gir veldig gode økonomiske nøkkeltall: Solid buffer og lav gjeld Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Utvikling år for år... 4 De beste i landet... 8 De beste i kommunegruppa... 8 De beste i fylket... 9 De kommunen likner mest på... 9 Grunnskole... 11 Eldreomsorg... 16 Barnevern... 22 Barnehage... 27 Helse... 32 Sosialhjelp... 36 Kultur... 4 Økonomi... 44 Enhetskostnader... 48 Nærmiljø, klima og energi... 53 Saksbehandling... 57 Vann, avløp og renovasjon... 61 Brukerperspektiv... 65 Utvikling i folketall framover... 69 Generelt om Kommunebarometeret... 7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 71

Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 214-barometeret 31 % 44 % 25 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 213-barometeret 211-barometeret 212-barometeret 3 % 32 % 3 % 42 % 33 % 36 % 38 % 28 % 31 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 5 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 71

Plassering innen hver sektor Vekt (%) 21 211 212 213 214 Grunnskole 2 157 8 13 3 36 Eldreomsorg 2 145 165 122 183 41 Barnevern 1 163 353 41 418 56 Barnehage 1 214 345 53 3 188 Helse 7,5 118 28 46 33 48 Sosial 5 322 134 173 31 Kultur 2,5 7 3 4 5 2 Økonomi 1 79 46 56 53 17 Enhetskostnader 5 165 123 27 162 199 Nærmiljø og klima 2,5 388 317 289 262 278 Saksbehandling 2,5 128 157 95 14 42 Vann, avløp og renovasjon 2,5 219 19 45 11 7 Brukerperspektiv 2,5 19 51 115 111 134 Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Aurland havner et godt stykke ned på totaltabellen i årets utgave av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, med noen nye nøkkeltall. Det viktigste er at korrigert inntekt teller noe mer enn tidligere, det er negativt for Aurland som er en av kommunene i landet med størst inntekt; over 75 prosent mer enn landsgjennomsnittet. I en middels kommune vil det være omtrent like mange gode som dårlige plasseringer. For de rike er det annerledes: I praksis forventer vi at 75 prosent mer penger skal gi 25 prosent bedre resultater. Virkeligheten er selvsagt ikke så skjematisk. I Aurland er det derfor kanskje viktigere å være opptatt av å ligge i toppen på de enkelte kategoriene, enn hva som blir totalplasseringen. Det er veldig god plassering innen både grunnskole, eldreomsorg, kultur og barnevern. Barnehagetallene er middels, mens vi foreløpig ikke har rangert kommunen innen barnevern. Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Aurland er andelen nøkkeltall som er forbedret, langt større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 71

viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall litt lavere. Plasseringer målt mot eget fylke Vekt (%) 21 211 212 213 214 Grunnskole 2 18 4 9 15 16 Eldreomsorg 2 11 1 6 1 1 Barnevern 1 9 11 23 25 4 Barnehage 1 13 25 4 23 13 Helse 7,5 14 2 5 3 5 Sosial 5 25 1 11 24 Kultur 2,5 1 1 1 1 1 Økonomi 1 6 5 2 3 1 Enhetskostnader 5 14 8 14 12 9 Nærmiljø og klima 2,5 24 22 18 15 18 Saksbehandling 2,5 1 1 1 2 2 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 3 4 2 3 Brukerperspektiv 2,5 2 3 5 5 7 Plasseringer målt mot egen kommunegruppe Vekt (%) 21 211 212 213 214 Grunnskole 2 2 1 1 2 2 Eldreomsorg 2 6 8 8 8 5 Barnevern 1 3 8 7 1 4 Barnehage 1 7 9 5 8 8 Helse 7,5 7 5 6 6 6 Sosial 5 1 7 8 1 Kultur 2,5 5 3 4 3 2 Økonomi 1 8 5 5 5 4 Enhetskostnader 5 4 4 5 5 5 Nærmiljø og klima 2,5 8 8 8 2 7 Saksbehandling 2,5 3 6 4 2 3 Vann, avløp og renovasjon 2,5 6 2 3 2 2 Brukerperspektiv 2,5 1 1 2 1 3 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 71

FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 71

De beste i landet Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 214: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,7 5,1 6, 6, 5,5 5, 6, 4,5 5,3 3,6 6, 3,9 2 Lom Oppland 6, 5,6 5,1 4,7 6, 4, 5,7 4,3 2,1 5,6 4,9 4,1 6, 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6, 5, 3,5 4, 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 4 Tolga Hedmark 6, 4,3 3,7 4,5 5,1 4,1 4,9 4,2 4,7 4,8 4,5 4,1 5 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,7 5,8 3,9 2,6 3, 2,2 4,6 6, 5, 4,9 4,6 6 Skjåk Oppland 3,8 6, 5,3 6, 5,6 4,9 5,3 6, 2,3 4,6 6, 4,9 6, 7 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,9 5,3 3,8 4,3 4,6 2, 6, 6, 2,9 6, 4,7 5,3 8 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,1 5,9 4,4 4,4 3,7 4,1 4,6 4,9 6, 4,3 3,8 4,8 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4, 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 1 Hvaler Østfold 4,1 6, 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5, 11 Volda Møre og Romsdal 5,3 5,2 3,8 4,8 3,6 3,9 2,3 2,8 4,8 5,5 1, 12 Lardal Vestfold 4,5 4,5 5,7 3,8 4,1 3,7 1,9 5,2 5,1 3,6 5,5 4,6 13 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,2 6, 4,1 5, 2,7 2, 4,6 4,1 4,4 4,8 4,3 14 Asker Akershus og Oslo 6, 1, 3,4 3,9 5, 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6, 15 Skaun Sør-Trøndelag 3,3 5,1 5,3 2,9 3,9 3,6 2,2 6, 6, 4,9 2,1 6, 16 Mandal Vest-Agder 4,6 4,3 5,3 4,5 3,6 3,7 2,4 2,4 4,7 4,4 5,8 4,1 6, 17 Fusa Hordaland 5,1 5,4 4,3 3, 5,1 4,9 1,8 3,2 4,5 3,7 18 Siljan Telemark 4,1 3,6 6, 4,6 1,9 5,5 2,6 4,6 3, 3,7 5,7 5,2 5, 19 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,2 2,7 5,5 4,3 6, 2,6 2,8 4,6 4,5 2,5 2 Halsa Møre og Romsdal 5,5 5,1 3,8 5,5 4,6 6, 3,1 1,8 3,6 5,4 3,1 2,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 228 Bykle Aust-Agder 4,3 6, 6, 6, 5,9 4,9 6, 6, 2,3 5,2 2,5 1,2 295 Aurland Sogn og Fjordane 5,6 5,6 5,4 3,9 5,2 6, 6, 4,4 3,2 5,6 4,7 4,1 32 Røyrvik Nord-Trøndelag 2,9 6, 6, 6, 2,4 6, 3,5 5,6 4,7 3,7 4,4 1,8 311 Tydal Sør-Trøndelag 3,5 5,6 3,2 5,7 6, 6, 2,9 3,6 5,2 5,1 4,1 317 Eidfjord Hordaland 3,9 6, 4,9 5,6 6, 6, 6, 2,9 6, 4, 3,2 331 Sirdal Vest-Agder 5,7 5,3 3, 2,1 5,1 6, 6, 4,9 3,6 5, 6, 5,4 5,3 372 Forsand Rogaland 2,7 3,2 6, 4,8 5,8 4,3 5,1 6, 4,7 3,6 4, 3,9 375 Aukra Møre og Romsdal 5,3 2,7 4,5 2,8 4, 5,8 3,9 4,2 5,2 5,7 5,7 3,4 391 Hammerfest Finnmark 1, 1,5 1, 5, 2,9 4,9 5,3 3,9 6, 2,3 4,8 1,3 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 71

De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6, 5, 3,5 4, 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4, 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 22 Sogndal Sogn og Fjordane 6, 3, 5, 3,9 3,5 3,5 4,5 4,9 4,3 2,6 5,2 4,6 24 Askvoll Sogn og Fjordane 6, 4,6 3,1 3,8 3,9 3,3 1,5 2,3 5,2 3,5 4, 3,2 27 Eid Sogn og Fjordane 6, 2,7 3,9 3,2 3,3 4,6 3,2 2,7 6, 3,7 4,4 3,4 4 Luster Sogn og Fjordane 6, 5,1 4,2 5,2 4,3 2,5 5,7 4,4 4, 6, 4,2 3,6 4,6 41 Førde Sogn og Fjordane 6, 3,5 3,4 4,1 2,7 2,7 3,2 1,9 5,1 3,5 4,3 4,8 5,9 46 Fjaler Sogn og Fjordane 6, 2,8 5,1 4,2 2,1 5,7 2,7 2,8 4,8 3,6 5,1 3,4 5 Gaular Sogn og Fjordane 6, 2,6 5,6 3,2 3,4 4, 1, 3,7 5,6 4,2 3,2 51 Stryn Sogn og Fjordane 6, 2, 4,6 3,4 4, 3,2 2, 4,1 5,5 4,8 3,9 4,8 53 Hornindal Sogn og Fjordane 4, 5, 2,3 5,1 6, 3,3 3,9 5,7 5,2 1,4 56 Jølster Sogn og Fjordane 5,1 3,9 3,8 5,1 3,2 5,2 1,4 3,8 4,3 3,7 93 Gulen Sogn og Fjordane 5,6 2,7 4, 2,8 6, 1,2 5,8 4,1 4,7 4,6 3,9 95 Vågsøy Sogn og Fjordane 6, 2,5 3, 3,6 2,4 5,8 1,3 3,2 3,6 2,5 6, 3,2 114 Balestrand Sogn og Fjordane 6, 4,1 6, 4,9 5,2 5,6 3,7 4,2 3,1 5,1 4,2 3,4 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De kommunen likner mest på Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 81 Vang Oppland 4,6 4,2 2,9 4, 5,7 4, 5,5 6, 4,3 5,7 4,2 1,4 141 Vågå Oppland 3,5 4,8 3,7 3,8 5, 6, 3,4 2,9 5, 3,7 5,8 5,4 4,1 29 Tokke Telemark 4,2 3,7 6, 6, 5,7 6, 6, 3,4 1, 6, 6, 3,9 2,5 239 Nore og Uvdal Buskerud 2,8 4,6 4, 4,9 6, 2,8 5,5 5,8 1,6 5,4 5,6 2,9 3, 247 Valle Aust-Agder 4,6 6, 6, 6, 6, 5,4 6, 4,9 2,4 1,3 5,3 3,1 1,2 295 Aurland Sogn og Fjordane 5,6 5,6 5,4 3,9 5,2 6, 6, 4,4 3,2 5,6 4,7 4,1 297 Odda Hordaland 4,9 5,3 3,3 4,1 2,6 1,8 5,7 3,4 2,7 6, 6, 4,7 3,4 311 Tydal Sør-Trøndelag 3,5 5,6 3,2 5,7 6, 6, 2,9 3,6 5,2 5,1 4,1 312 Suldal Rogaland 5,2 6, 2,7 2,5 5,4 3,2 6, 6, 1,7 4,3 4, 4, 5,7 317 Eidfjord Hordaland 3,9 6, 4,9 5,6 6, 6, 6, 2,9 6, 4, 3,2 321 Lærdal Sogn og Fjordane 6, 4,9 4,6 4,6 3,4 4,9 2, 2,9 3,8 2,1 328 Hol Buskerud 4,8 2,7 2,8 6, 5,2 4,6 5,6 3, 1, 6, 5,5 1,4 3,4 331 Sirdal Vest-Agder 5,7 5,3 3, 2,1 5,1 6, 6, 4,9 3,6 5, 6, 5,4 5,3 361 Åseral Vest-Agder 2,2 6, 6, 3,6 6, 6, 4,9 2,5 3,7 5,2 5,5 375 Aukra Møre og Romsdal 5,3 2,7 4,5 2,8 4, 5,8 3,9 4,2 5,2 5,7 5,7 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 71

Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 1 av 71

Grunnskole Teller 2 % av det samlede barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214 Kolonne22 21 211 212 213 214 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (1 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (2 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-1. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (1 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 4,1 4,4 4,7 4,5 15 91 68 97 4,4 4,8 4,4 4,2 3,5 94 77 89 113 28 5,1 4,3 5,3 71 142 66 4,8 4,7 4,8 51 75 65 3,8 133 1,8 347 4, 6, 6, 6, 6, 18 1 4 21 21 3,3 5,2 3,7 3,6 3,8 263 47 188 249 23 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 6, 6, 6, 9 9 9 TRIVSEL: 1. trinn, siste fem år (5 %) 4,9 5,6 5,6 122 42 42 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-1. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 5,1 5,8 4,6 6, 6, 215 87 258 1 1 2,5 2,6 2,4 1,7 1,3 361 348 368 389 43 3,3 4, 3,8 4,1 4, 272 149 173 168 193 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 5,8 5,6 5,7 5,7 5,7 29 35 31 32 33 Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er god sammenheng mellom nasjonale prøver og avgangskarakterene på 1. trinn i Aurland. Elevene presterer hovedsakelig godt over middels, men uten å være helt i toppsjiktet. Det er god stabilitet i resultatene også over tid, men det kan se ut til at det er en litt negativ trend på 1. trinn, år for år. Andelen elever som får spesialundervisning er veldig høy en av sju elever får slikt tilbud. Har det den effekten skoleeier ønsker? FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste GRUNNSKOLE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (1 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (2 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-1. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (1 = median) (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 4,3 4,9 41,2 41, 42,2 42,6 42,5 42,5 4,8 41,6 41,4 41, 39,9 42,9 43,1 43,5 43,3 43, 2,3 1,96 2,2 2,1 2,9 2,8 3,2 3,13 3,13 3,33 3,27 3,24 3,48 3,72 3 1 9 24 14 1 15 15 15 15 15 15 15 14 88 99 12 99 83 81 81 81 81 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 93 93 93 92 92 92 TRIVSEL: 1. trinn, siste fem år (5 %) 84 88 88 89 89 89 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-1. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 97 99 96 1 1 1 1 1 1 1 11, 11,4 12,8 14,1 14,9 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 55 66 62 6 55 1 99 1 9 88 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1 23 1 231 1 243 1 241 1 245 1 166 1 17 1 141 1 157 1 153 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 1 Bærum Akershus og Oslo 6, 5,8 6, 6, 6, 6, 3,5 6, 6, 4,3 5,4 5,4 3,4 2 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6, 6, 5,9 5,2 3, 6, 5,6 5,2 4,3 3,5 3, 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6, 6, 6, 6, 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6, 3,9 4,4 6, 6, 3,8 5,8 6, 4,9 4,8 5,1 4, 5 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6, 6, 5,1 6, 2,5 6, 5,6 6, 1,2 4,5 2,8 6 Luster Sogn og Fjordane 5, 4,3 5,1 6, 6, 5,8 5,4 4,5 5,5 6, 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler Sogn og Fjordane 6, 4,7 3,7 6, 6, 3,1 5,8 5,6 5,4 6, 2,5 5,8 6, 2,8 8 Lesja Oppland 6, 5,7 3,8 6, 6, 4,4 4,6 3,6 6, 6, 6, 6, 1,7 5,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6, 6, 5,2 6, 5,9 6, 6, 3, 3,3 2,6 5,9 4,1 1, 3, 1 Alvdal Hedmark 6, 6, 5,1 4,4 5,7 5,9 5,8 5,4 6, 4,2 2,1 4,7 2,8 2,9 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6, 6, 6, 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6, 6, 6, 5,8 2,6 5,7 6, 1,4 5,1 3,7 2,4 13 Tynset Hedmark 5, 4,8 5,5 4,2 5,4 5,9 5,5 4,8 5,7 6, 5,1 5,1 4,8 1,8 14 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6, 6, 5,9 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 2,1 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 4,9 6, 4,9 5, 5,5 5, 6, 1, 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 28 Sirdal Vest-Agder 5,2 3,5 2,9 6, 5,3 4,3 5,3 3,7 6, 4,5 5,6 5,2 2,4 5,8 36 Aurland Sogn og Fjordane 4,5 3,5 5,3 4,8 3,8 6, 3,8 6, 5,6 6, 1,3 4, 5,7 47 Aukra Møre og Romsdal 4,6 5,7 5,7 3,9 5,4 5,9 4,6 1,7 4,2 4,3 3,1 5,5 4,8 3,6 123 Bykle Aust-Agder 5,1 2,8 5,8 3,1 2,7 6, 4,3 4,4 6, 2,1 4,2 6, 173 Eidfjord Hordaland 3,3 6, 1,6 5,9 4,9 6, 3,7 2,5 4,1 1,2 2,6 6, 222 Tydal Sør-Trøndelag 3,5 2,8 3,5 3,9 3,7 3, 5,7 6, 1, 2,6 6, 291 Modalen Hordaland 3,2 3,3 5,5 1, 1,3 6, 1, 1,7 6, 299 Røyrvik Nord-Trøndelag 4,2 4,5 1,4 4,8 2,9 1, 5,6 6, 1, 5,8 326 Forsand Rogaland 2,2 4,3 1,8 4,5 1,9 6, 4, 1,7 2,5 3,9 2,7 4,2 1,3 3,3 421 Hammerfest Finnmark 1, 1,2 3,3 2,6 1, 4,8 1, 2,5 3,6 3,2 3,4 3,7 3,8 3,2 De beste i fylket Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 2 Førde 5,8 5,7 5,8 6, 6, 5,9 5,2 3, 6, 5,6 5,2 4,3 3,5 3, 4 Eid 5,4 5,8 6, 3,9 4,4 6, 6, 3,8 5,8 6, 4,9 4,8 5,1 4, 5 Leikanger 5,9 5,5 4,6 6, 6, 5,1 6, 2,5 6, 5,6 6, 1,2 4,5 2,8 6 Luster 5, 4,3 5,1 6, 6, 5,8 5,4 4,5 5,5 6, 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler 6, 4,7 3,7 6, 6, 3,1 5,8 5,6 5,4 6, 2,5 5,8 6, 2,8 9 Balestrand 6, 6, 5,2 6, 5,9 6, 6, 3, 3,3 2,6 5,9 4,1 1, 3, 16 Sogndal 6, 5,4 6, 6, 6, 4,9 4,5 6, 6, 5,5 1,8 6, 1,6 18 Gaular 6, 6, 3,5 4,8 5,6 5,4 6, 4,8 5,1 4,6 5,4 3,2 3,6 1,7 2 Askvoll 4,2 4, 4,5 6, 4,9 6, 6, 4,3 5,6 5, 5, 4,2 2,5 3,2 21 Stryn 3,5 3,7 5,5 4,6 3,9 5,9 5,9 5,2 5,7 5,8 4,7 6, 5,6 3, 22 Vågsøy 3,7 5, 6, 5,6 4,6 6, 5,5 4,7 4,4 5, 4,9 4, 5,2 2,1 23 Lærdal 4,8 4,5 6, 4,5 4,5 5,8 6, 2,5 4,1 6, 5,7 1,8 4,6 5,2 26 Gloppen 4,7 3,7 4,3 4,5 4,7 5,4 5,4 3,9 4,7 5,6 5,9 6, 4,6 3, 27 Vik 5, 4,9 3,9 4,2 5,3 5, 6, 3,9 5,5 6, 6, 3,9 1, 1,6 32 Gulen 6, 5,4 3,5 4,7 5,1 5,4 5,2 3,6 3,8 5,8 2,9 4,7 4,8 4,4 De kommunen likner mest på Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 23 Lærdal 4,8 4,5 6, 4,5 4,5 5,8 6, 2,5 4,1 6, 5,7 1,8 4,6 5,2 28 Sirdal 5,2 3,5 2,9 6, 5,3 4,3 5,3 3,7 6, 4,5 5,6 5,2 2,4 5,8 36 Aurland 4,5 3,5 5,3 4,8 3,8 6, 3,8 6, 5,6 6, 1,3 4, 5,7 47 Aukra 4,6 5,7 5,7 3,9 5,4 5,9 4,6 1,7 4,2 4,3 3,1 5,5 4,8 3,6 6 Suldal 4,2 4,4 4,5 5,6 5,4 5,9 5,3 4,5 4, 3,8 1,1 4,2 2,2 2,6 81 Odda 2,9 3,7 4,3 5,6 4,6 5,5 4,9 3,6 4,1 5,1 5,7 2,7 2,9 2,1 89 Hol 5,2 5,4 4,5 4,8 4,3 5,5 3,3 4,5 5,9 4,4 4,8 1,9 2,8 4,7 1 Valle 4,4 5,8 3,6 3,8 4,7 6, 1,1 3,5 4,9 2,4 2,6 3,8 4,3 17 Vang 5, 6, 3,8 1,8 2,9 5,9 4,2 2,8 3,8 5,9 3,7 1,2 5,8 136 Tokke 3,2 1,2 5,8 3, 2,8 6, 5,4 5,4 4,5 1,7 2,8 2,5 4,2 6, 173 Eidfjord 3,3 6, 1,6 5,9 4,9 6, 3,7 2,5 4,1 1,2 2,6 6, 222 Tydal 3,5 2,8 3,5 3,9 3,7 3, 5,7 6, 1, 2,6 6, 231 Vågå 2,6 3,4 4,9 1,2 1,3 5,1 4,7 2,3 4,8 2,7 6, 5,6 2,7 4,5 319 Nore og Uvdal 2,9 2,7 1,8 2,5 2, 6, 3,8 3,6 3,8 5,3 1, 3, 6, 6, 37 Åseral 3,4 6, 1, 1, 1, 1,6 5,7 4,6 4, 4,4 1,1 2,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 71

Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (1 % vekt innen 42,2 42,6 42,5 42,5 75 6 64 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (2 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-1. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (1 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43, 43 58 52 52 52 2,1 2,1 2,1 43 42 3,3 3,3 3,2 41 46 3,7 9,6 9,4 56 15,4 15, 15,1 14,6 14,6 39 5 56 54 83 81 81 81 81 5 51 54 56 49 TRIVSEL: 1. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-1. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 1 1 1 1 1 43 53 54 53 61 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 13 14 18 28 45 1, 99,2 1, 89,6 88,3 47 45 43 44 47 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1165,8 116,6 1141,2 1157, 1153,4 62 58 65 58 43 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 71

Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 213 for de neste fireårsperiodene: Barn i skolealder - barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå 213 133 217 131-2 Lavere enn landet 221 113-2 Lavere enn landet 225 126-7 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå 213 133 217 132-1 Lavere enn landet 221 118-15 Lavere enn landet 225 136 3 Lavere enn landet Barn i skolealder - ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå 213 55 217 55 Høyere enn landet 221 63 8 Høyere enn landet 225 49-6 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå 213 55 217 56 1 Høyere enn landet 221 64 9 Høyere enn landet 225 51-4 Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 71

Eldreomsorg Teller 2 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ELDREOMSORG KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 2121. 211 212 213 214 TILBUD: Andel av innbyggerne over 8 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 3,7 4, 4,2 4,2 4,9 168 128 96 118 63 4,1 4,2 4,1 4,4 121 12 122 99 5,1 5,5 6, 5,3 5,5 7 5 2 64 44 5, 5,3 5,5 5,6 9 69 41 34 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (1 %) 3, 2,9 3,1 3,9 5,8 128 152 127 86 24 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 1,9 1,7 2,2 2,9 2,6 278 315 276 23 236 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 8 år som faktisk har en sykehjemsplass (1 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 1. innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (1 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (2 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 5,5 5,1 4, 4,4 4,8 37 42 119 78 66 1,3 1, 275 283 6, 6, 6, 6, 1 1 1 1 6, 6, 6, 6, 6, 2 1 1 1 1 1, 1,6 1,8 1,7 2, 424 344 312 341 272 3,3 2, 3,1 2,1 3,1 263 355 288 359 278 5,2 6, 4,6 5, 4,5 38 15 58 46 62 Hva forteller tallene? Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 213, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Seks av ti innbyggere over 8 år får tjenester, andelen økte klart i fjor. Andelen som har stort pleiebehov (alle aldersgrupper) er lav. Dette indikerer at terskelen for å få tjenester er lav. Mange gamle bor på sykehjem, der det er lite tid med lege og fysioterapeut. Blant de ansatte har det blitt større andel som har fagutdanning, men Aurland er fortsatt svakere enn landsgjennomsnittet. Et opphold på en korttidsplass er i snitt nesten 4 måneder, det er ikke spesielt kort tvert imot blant de lengste oppholdene i landet. Kommunen gir langt mer hjemmesykepleie enn før, mens det er middels omfang av praktisk bistand i hjemmet. Forskjell på 8+ og 9+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 8 89 år og 9+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 8+, for eksempel, kan i FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 71

noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 8+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 9+ som nå vokser. Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ELDREOMSORG KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 TILBUD: Andel av innbyggerne over 8 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 54 56 57 56 6 66 65 66 65 65 56 56 56 57 65 64 64 65 18 17 14 17 17 14 14 14 15 15 18 17 16 16 15 15 15 15 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (1 %) 5, 4,6 5, 6,2 9,7 9,6 9,3 9,2 9,3 1, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 3,8 3,4 5, 7,2 6,5 14,2 15,8 16,1 16,3 17, SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 8 år som faktisk har en sykehjemsplass (1 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 1. innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (1 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (2 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 24 23 18 2 2 26 26 25 25 24 5,9 3,2 3,1 3,4 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1,1,4,5,5,6 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 71 67 71 68 73 83 83 83 84 85,61,68,57,62,61,67,64,67,69,73 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 1 Fyresdal Telemark 6, 6, 3,5 5,1 3,3 1,5 5,1 6, 6, 3,2 6, 3,5 2 Sigdal Buskerud 5,7 6, 5,4 5,9 1,2 2,1 3,5 4,3 6, 6, 4,3 6, 1, 3 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3, 2,3 2, 3,5 6, 6, 4,8 5,3 4,1 4 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 3,8 1, 6, 6, 6, 5,3 4,3 3,6 4,4 5 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,1 6, 3,5 6, 6, 2,6 6, 5,8 6 Hægebostad Vest-Agder 2,9 3,1 6, 6, 1,2 2,5 6, 6, 6, 3,7 5,3 2,9 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,8 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 3,6 6, 5,1 4,4 4,8 1,6 8 Vinje Telemark 4,3 4,7 4,3 3,5 4,2 3,9 2, 3,8 6, 6, 5,1 4,8 2,1 9 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 4,5 6, 5, 6, 6, 2,6 4,6 5,9 1 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,7 4,8 5,1 6, 2,1 5,6 6, 6, 6, 1,2 5, 4,3 11 Skjåk Oppland 6, 5,8 3,2 4,1 2,7 1,5 6, 6, 5,6 2,2 6, 2,1 12 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,6 4,1 6, 3,6 4, 1,9 6, 6, 3,8 3,6 3,2 13 Hasvik Finnmark 4,3 4,3 4,4 6, 1,6 1,5 6, 6, 6, 5,2 3,6 2,1 14 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6, 6, 2,2 4, 2,4 6, 6, 3,9 5, 2,9 15 Hvaler Østfold 1, 1,6 5,6 5,7 2,5 6, 2,5 1,6 6, 5,8 5,3 5,3 2, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 4 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 3,8 1, 6, 6, 6, 5,3 4,3 3,6 4,4 16 Eidfjord Hordaland 5,8 4,5 4,9 4,6 1,2 1,3 6, 1,2 6, 6, 2,9 6, 1,5 23 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 5,8 1,7 2,2 6, 6, 6, 1,8 5,8 2,9 39 Tydal Sør-Trøndelag 4,3 4,4 5,5 5,9 1,2 1,7 5,3 1,8 6, 6, 1,9 5,5 3, 41 Aurland Sogn og Fjordane 4,9 4,4 5,5 5,6 5,8 2,6 4,8 1, 6, 6, 2, 3,1 4,5 61 Sirdal Vest-Agder 2,3 3,2 3,3 3,9 1,7 1,2 6, 6, 6, 4,1 2,6 131 Modalen Hordaland 5,4 6, 1, 2,8 1,3 6, 6, 3,1 5,9 298 Forsand Rogaland 6, 4,5 1,7 2,5 2,4 4,3 3,3 6, 6, 2,9 1,2 3,5 362 Aukra Møre og Romsdal 3,5 4,2 1,1 2,1 2,2 1,3 4,6 1,6 6, 4,7 1,6 3,6 2,9 415 Hammerfest Finnmark 2,4 2,6 5,9 5,1 1,2 4,1 3,9 2, 1, 3,8 2,6 1, 3,4 De beste i fylket Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 41 Aurland 4,9 4,4 5,5 5,6 5,8 2,6 4,8 1, 6, 6, 2, 3,1 4,5 8 Luster 4,1 4,6 2,7 2,7 1,8 3,1 3,5 3,9 6, 6, 6, 2,9 3,4 87 Leikanger 3,2 2,9 2,9 2,1 4,2 2,2 5,2 6, 6, 3,1 3,4 6, 9 Hornindal 6, 6, 1, 1, 5,1 2,5 5,8 6, 6, 2,4 3,1 2,6 94 Lærdal 4,7 6, 2,3 2,2 3,1 5,6 5,4 6, 5,7 2,2 5, 121 Askvoll 2,6 3,1 2,9 3,1 4,3 1,5 2,4 2,8 6, 5,5 1,8 6, 1,2 124 Hyllestad 2,6 3,1 5, 4,4 1,9 2,8 2,7 6, 6, 1,3 5,3 5,5 186 Balestrand 3,6 3,7 2,1 2,4 4,5 6, 6, 1,1 6, 1, 3,6 6, 187 Naustdal 3, 2,8 3,7 4,5 3,3 3,9 1,2 6, 3,9 4,5 3,4 3, 25 Høyanger 4,9 5,2 4,4 5,5 1,5 1,5 4,4 6, 6, 6, 1,7 2,4 2,2 27 Gloppen 2,1 2,6 1,5 1,5 5,5 2,8 1, 3,3 6, 1, 6, 4,3 2,9 217 Jølster 3, 3,6 2,6 3,9 3,9 2,2 2,5 6, 4,4 3,1 3,4 2,9 266 Førde 3,6 3,6 2,8 3,5 2,6 3,7 3,4 1, 6, 5,6 2,2 3,4 3,4 279 Årdal 3,4 4, 5,6 5,2 1,6 4,6 2,6 6, 4,6 1,1 3,4 3,1 31 Solund 1, 1, 3,6 3,4 2, 1, 6, 6, 2,2 6, De kommunen likner mest på Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 3 Suldal 4,8 4,9 5,7 5,3 3, 2,3 2, 3,5 6, 6, 4,8 5,3 4,1 16 Eidfjord 5,8 4,5 4,9 4,6 1,2 1,3 6, 1,2 6, 6, 2,9 6, 1,5 19 Åseral 3,3 4,9 1,7 1,5 1,6 1,7 6, 6, 6, 6, 1,5 21 Valle 6, 6, 1,6 4,5 1,1 4,1 6, 6, 6, 5,6 2,7 4,8 39 Tydal 4,3 4,4 5,5 5,9 1,2 1,7 5,3 1,8 6, 6, 1,9 5,5 3, 41 Aurland 4,9 4,4 5,5 5,6 5,8 2,6 4,8 1, 6, 6, 2, 3,1 4,5 61 Sirdal 2,3 3,2 3,3 3,9 1,7 1,2 6, 6, 6, 4,1 2,6 63 Odda 2,8 2,7 4,8 5,2 6, 1,9 1,7 6, 6, 2,7 6, 2,7 4,5 94 Lærdal 4,7 6, 2,3 2,2 3,1 5,6 5,4 6, 5,7 2,2 5, 11 Vågå 3,9 4, 6, 6, 1,6 3,8 5,1 2,1 6, 1, 2,1 6, 2,1 123 Nore og Uvdal 4,7 4,4 5,7 5,4 2,3 1,5 3,7 1,8 6, 6, 3,1 3,4 1,5 17 Vang 5,4 5,3 3,9 3,4 1, 4,2 6, 2, 6, 6, 2, 2,7 3,6 245 Tokke 3,1 3,2 4,5 4,1 1,5 2,3 3, 2,5 6, 2,7 3,5 4,6 2,2 359 Hol 4,7 4,5 5,3 5,7 1,6 1,6 2,7 2, 6, 3,4 4,7 1, 1,7 362 Aukra 3,5 4,2 1,1 2,1 2,2 1,3 4,6 1,6 6, 4,7 1,6 3,6 2,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 71

Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år ELDREOMSORG 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 TILBUD: Andel av innbyggerne over 8 år som får 65,8 65,2 65,5 64,9 65,2 44 44 5 39 47 tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 65, 64,3 64,3 64,5 48 41 4 13,9 14,4 14, 14,5 14,8 37 5 5 49 48 14,6 14,5 14,6 14,7 45 42 5 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (1 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 1, 68 45 51 49 53 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17, 65 65 57 61 59 SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 8 år, andel av bef. over 8 år (1 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 1. innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (1 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (2 %) 26,2 26,2 25,3 25, 23,6 5 5 46 48 43 3,1 3,4 46,,,, 41 76 64 1, 1, 1, 1, 1, 56 66 56 46 61 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 45 58 61 64 65 83, 83, 83, 84, 85, 5 55 58 66 66 ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og,7,6,7,7,7 47 51 57 55 62 institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 71

Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per 213. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 213 176 217 214 38 14 Høyere enn landet 221 238 62 23 Lavere enn landet 225 263 87 32 Høyere enn landet Endring fra 213 Innbyggere 67-79 år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 213 176 217 215 39 14 Høyere enn landet 221 241 65 24 Høyere enn landet 225 266 9 33 Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 67-79 år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere 8-89 år Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 213 1 217 76-24 -1-5 Lavere enn landet 221 79-21 -8-4 Lavere enn landet 225 89-11 -4-2 Lavere enn landet Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 213 99 217 77-23 -9-5 Lavere enn landet 221 81-19 -8-4 Lavere enn landet 225 91-9 -4-2 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 8 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71

Innbyggere 9 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå 213 2 217 26 6 2 1 Høyere enn landet 221 24 4 2 1 Høyere enn landet 225 23 3 1 1 Høyere enn landet Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 213 2 217 28 8 3 2 Høyere enn landet 221 26 6 2 1 Høyere enn landet 225 27 7 3 1 Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 8 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 9+ enn 8-84 år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 9 år som mottar tjenester. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 71

Barnevern Teller 1 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEVERN KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 4,6 2,2 1,3 1, 5,4 163 34 386 47 57 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (2 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (1 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. -5 år (1 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn -17 år (2 %) SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet årsverk (5 %) Kommunens eget resultat 2,9 2,3 1, 1, 1,5 294 344 421 421 381 4,1 3,8 1,1 1, 2,2 247 259 391 44 315 2,9 2,6 2,2 1,5 35 349 373 393 5,2 3,7 65 236 Plassering 3,1 2,7 2,5 2,8 3, 152 165 189 147 123 5,8 6, 6, 6, 6, 23 2 7 16 11 1, 1,3 386 338 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1, 1, 6, 6, 6, 321 336 1 1 1 Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 212 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. En av tolv saker tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, her har det vært en ekstrem forbedring på ett år. Det blir interessant å se om det er et blaff, eller om Aurland kan forbedre seg videre og bli blant de beste her. Bemanningen, målt mot antall mindreårige i kommunen, var omtrent uendret i fjor, og fortsatt i norgestoppen. Produktiviteten, målt som avsluttete undersøkelser per årsverk, økte noe i fjor men er fortsatt veldig lav. Bare drøyt halvparten av barna i barnevernet har en utarbeidet plan. Det er langt under landsgjennomsnittet (79 prosent). Vi har ikke oppdaterte tall for saker med tiltak i hjemmet. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEVERN KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 2 5 67 9 8 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (2 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (1 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. -5 år (1 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn -17 år (2 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 35 42 64 65 5 5 7 5 5 5 65 64 3 18 56 1 1 1 1 1 44 47 47 44 93 96 96 97 94 82 1 1 1 9 91 7 923 7 946 7 651 8 896 9 229 13 7 15 177 15 73 16 348 16 14 5,6 5,7 8,7 7,7 7,9 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 4, 5,2 15,4 19, INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1 1 1 1 1 1 1 1 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Kvalsund Finnmark 6, 4,4 5,5 3,1 1, 6, 1, 6, 2 Hattfjelldal Nordland 6, 6, 6, 4,4 5, 1, 6, 3 Vevelstad Nordland 6, 1,5 6, 5,4 2, 6, 4 Høylandet Nord-Trøndelag 6, 4,5 6, 3,1 4,2 1, 2,9 6, 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,9 1, 6, 6, 6 Lierne Nord-Trøndelag 6, 4, 2, 6, 1, 6, 6, 7 Snåsa Nord-Trøndelag 6, 3,4 4,2 4,1 3,3 3,8 2,9 1, 6, 8 Verran Nord-Trøndelag 6, 4,7 2,9 3,1 2,6 5,4 4,8 6, 9 Røros Sør-Trøndelag 6, 5,8 6, 6, 3,1 2,7 1,8 6, 1 Sandøy Møre og Romsdal 6, 6, 3,7 5,2 2,7 4,4 6, 11 Sande (M. og R.) Møre og Romsdal 6, 3,5 5,6 5,5 2,3 2,2 2,9 6, 12 Balestrand Sogn og Fjordane 6, 1, 3,7 4,9 3, 5,2 1, 6, 13 Vik Sogn og Fjordane 6, 2,6 6, 5,3 2,8 3,9 1, 6, 14 Forsand Rogaland 6, 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6, 15 Hægebostad Vest-Agder 6, 6, 6, 6, 3,3 3,9 1,6 6, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,9 1, 6, 6, 14 Forsand Rogaland 6, 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6, 17 Bykle Aust-Agder 6, 3,8 4,4 6, 4,8 1,2 1, 56 Aurland Sogn og Fjordane 5,4 1,5 2,2 1,5 3, 6, 1,3 6, 16 Eidfjord Hordaland 4,9 2,5 1,1 2, 4, 2,2 6, 156 Aukra Møre og Romsdal 4,5 3,9 6, 5,4 2,5 2,3 2,2 6, 281 Tydal Sør-Trøndelag 3,2 1,5 2,1 6, 6, 1,2 6, 297 Sirdal Vest-Agder 3, 3, 5,2 6, 6, 1,4 2, 6, 372 Hammerfest Finnmark 1, 1,2 2,9 1,3 4,5 1,8 2,3 4,6 6, De beste i fylket Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 12 Balestrand 6, 1, 3,7 4,9 3, 5,2 1, 6, 13 Vik 6, 2,6 6, 5,3 2,8 3,9 1, 6, 42 Gaular 5,6 3, 2,4 2,4 4,1 3,2 4,7 1,6 6, 56 Aurland 5,4 1,5 2,2 1,5 3, 6, 1,3 6, 77 Bremanger 5,3 2,1 4,4 5,3 3,3 2, 3,3 1,2 6, 83 Naustdal 5,2 6, 6, 6, 2,8 1,7 2,6 6, 84 Solund 5,2 2,9 4,5 4,5 3,6 2,9 5,7 6, 99 Fjaler 5,1 2,2 5,2 4,6 1,4 2,5 2,4 6, 11 Sogndal 5, 4,8 2,2 4,3 2,6 1, 2,9 1, 113 Selje 4,9 1,9 5,3 3,7 1,1 3,7 2, 6, 148 Stryn 4,6 3,6 2,6 3,1 5,5 2,1 1, 2,9 6, 15 Lærdal 4,6 1,8 1,8 1,6 2,2 4,6 2,4 6, 168 Flora 4,4 3,7 2,3 4,2 4,9 2,6 1,1 2,6 6, 184 Luster 4,2 3,2 3,2 5, 5,7 3,1 1,2 1,8 6, 26 Gloppen 4, 4,8 4,1 5,6 1,1 3,1 5,2 2,8 6, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 16 Åseral 6, 5,1 6, 4,6 6, 2,1 2,5 6, 18 Valle 6, 6, 6, 6, 3,5 2,4 1, 2 Tokke 6, 4,6 4, 4,4 3,2 3,3 3,8 6, 56 Aurland 5,4 1,5 2,2 1,5 3, 6, 1,3 6, 16 Eidfjord 4,9 2,5 1,1 2, 4, 2,2 6, 15 Lærdal 4,6 1,8 1,8 1,6 2,2 4,6 2,4 6, 156 Aukra 4,5 3,9 6, 5,4 2,5 2,3 2,2 6, 212 Nore og Uvdal 4, 4,4 4,7 5,5 5,6 6, 5,5 3,2 6, 241 Vågå 3,7 2,8 4, 4,3 4,8 2,9 2,2 6, 277 Odda 3,3 2,3 2,4 3,2 4,2 4,4 2,2 1,4 6, 281 Tydal 3,2 1,5 2,1 6, 6, 1,2 6, 297 Sirdal 3, 3, 5,2 6, 6, 1,4 2, 6, 38 Vang 2,9 3,3 4,2 2,4 6, 6, 1,2 6, 313 Hol 2,8 4,1 4,9 5,3 2, 6, 4, 2,4 6, 318 Suldal 2,7 1,1 2,7 4,3 5, 3,5 3, 1,7 1, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BARNEVERN 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid,,,,, 44 47 49 59 49 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (2 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (1 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. -5 år (1 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn -17 år (2 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,4 6,7 5,2 4,9 5,3 46 47 48 52 54 1, 1, 1, 1, 1, 6 52 64 49 39 93,1 95,6 95,9 97,1 82 73 58 1, 1, 1, 9,2 91,1 52 5 46 4 44 13 7 15 177 15 73 16 348 16 14 57 54 71 52 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 69 62 87 71 8 15,4 19, 44 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1, 1, 1, 1, 1, 6 57 57 7 61 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 71

Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig og hvordan utviklingen er fra år til år. Andel barn med barneverntiltak År Kommunen Endring Landet Endring 29 5, 4,2 21 4, -1, 4,5,3 211 3,5 -,5 4,7,2 212 6,2 2,7 4,8,1 213 7,5 1,3 4,7 -,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Endring Landet Endring 29 8, 5,3 21, -8, 48,7-1,6 211 55,6 55,6 47,8 -,9 212 9, 34,4 47,2 -,6 213 92,3 2,3 43, -4,2 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 71

Barnehage Teller 1 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEHAGE KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (2 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Andel assistenter med relevant utdanning (15 %) Kommunens eget resultat Plassering 4,8 1,5 6, 6, 6, 251 393 2 5 1 3,4 3,1 3,9 4,2 4, 188 232 146 123 144 AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (1 %) 1,8 2, 2, 2,2 1,5 288 243 225 21 325 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (2 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 3,5 3,8 3,8 1,2 3,4 181 81 95 384 16 1,8 2,4 4,3 3,2 4,3 364 255 85 186 1 KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 1, 1, 2,5 1, 344 343 26 349 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (1 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag (5) 6, 6, 6, 1,4 1,4 3 9 3 386 386 1, 1, 1, 1, 1, 239 24 243 237 24 Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor, målt som oppholdstimer per årsverk. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Det er ingen forskjell på store og små kommuner på dette nøkkeltallet. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Alle styrere og pedagogiske ledere har pedagogisk utdanning, statistikken har vært veldig god de siste tre årene. Knapt fire av ti ansatte har pedagogisk utdanning, det er som landsgjennomsnittet (38 prosent). Bemanningen økte en del i fjor, det viser både barn per årsverk og oppholdstimer per barn. Bemanningen er nå litt over middels. Under halvparten av minoritetsspråklige barn går i barnehagen, men ulike telletidspunkt kan være en forstyrrende faktor. Gjennomsnittet for landet er om lag 7 prosent. Nøkkeltallet er sist oppdatert for 212. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEHAGE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med 9 7 1 1 125 1 1 1 1 1 pedagogisk utdanning (2 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 35 33 38 39 38 5 49 48 48 48 AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (1 %) 5,3 5,7 5,8 6,1 5,3 9,9 1,4 1,9 1,7 11,1 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (2 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,3 5,8 5,8 6,9 6,1 5, 4,7 4,7 4,9 4,9 12 225 11 391 9 864 1 87 9 851 8 468 8 81 8 365 8 456 8 463 KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %),, 3,6, 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (1 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag (5) 333 2 34 44 44 15 144 134 121 121 1 1 1 1 1 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Sørfold Nordland 6, 6, 4,1 6, 6, 4,2 6, 4,3 2 Torsken Troms 6, 3,8 6, 6, 6, 6, 6, 1, 3 Bykle Aust-Agder 6, 6, 5,7 6, 6, 2,8 4,3 1, 4 Lyngen Troms 6, 6, 3,6 4,5 5,2 2,2 6, 6, 5 Valle Aust-Agder 6, 3,7 5,8 6, 6, 1, 6, 1, 6 Namsskogan Nord-Trøndelag 6, 3,7 6, 6, 6, 3, 4,7 1, 7 Hol Buskerud 6, 3,2 5,5 6, 6, 3,9 3, 4,8 8 Roan Sør-Trøndelag 6, 6, 6, 5,6 5,6 1, 2,7 1, 9 Modalen Hordaland 6, 3,4 6, 6, 6, 1, 4,7 1, 1 Iveland Aust-Agder 5,1 4,8 2,6 6, 6, 3,3 3,8 6, 11 Høylandet Nord-Trøndelag 6, 2,8 3,7 5,6 5,7 6, 4,7 3,5 12 Flakstad Nordland 6, 6, 6, 3,6 5,7 5,1 3,2 1, 13 Skjåk Oppland 6, 5,2 4,1 6, 5,3 2,5 3,4 1, 14 Kautokeino Finnmark 6, 4,5 3, 4,9 6, 3,4 6, 1, 15 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 3,8 4,8 6, 5,4 6, 2,7 1, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 3 Bykle Aust-Agder 6, 6, 5,7 6, 6, 2,8 4,3 1, 9 Modalen Hordaland 6, 3,4 6, 6, 6, 1, 4,7 1, 15 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 3,8 4,8 6, 5,4 6, 2,7 1, 33 Tydal Sør-Trøndelag 6, 5,5 4,8 4,3 3,5 1, 4,7 1, 41 Eidfjord Hordaland 6, 4,3 3,2 4,5 5,4 3,3 3,1 1, 77 Hammerfest Finnmark 6, 4,3 2, 4,5 3,5 4,2 3,3 1,3 9 Forsand Rogaland 4,3 2,6 2,8 4,7 4,8 1, 4,7 6, 188 Aurland Sogn og Fjordane 6, 4, 1,5 3,4 4,3 1, 1,4 1, 346 Aukra Møre og Romsdal 4,3 2,1 2,6 3,4 2,9 1,7 2, 1, 395 Sirdal Vest-Agder 1, 1, 1,5 5,1 5,2 1, 1,1 1, De beste i fylket Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 22 Hyllestad 6, 4, 5,5 5,1 4,9 1, 4,1 1, 58 Luster 5,6 5,3 1,9 3,6 6, 3,4 2,2 1, 63 Hornindal 6, 3,4 1,4 4,5 4,8 3,3 4,7 1, 69 Jølster 6, 3,6 6, 3,8 3,1 6, 1,6 1,8 71 Vik 6, 5,1 2,4 3,8 4,4 3,5 2,6 1, 73 Solund 6, 1,5 5,9 4,3 3, 5,1 4,7 1, 84 Balestrand 6, 3,1 3,9 3,6 5,4 2,8 2,5 1, 87 Bremanger 6, 4,1 2,6 3,6 3,5 3, 5, 1, 16 Lærdal 6, 1, 6, 4,9 4, 1, 2,1 1, 147 Fjaler 5, 4,2 3,1 3,2 3,2 4,2 3,7 1, 161 Førde 5,8 3,2 2,3 3,4 2,8 5,1 3,2 1,5 182 Leikanger 6, 3,9 2,1 3,6 3, 1, 2,7 1, 188 Aurland 6, 4, 1,5 3,4 4,3 1, 1,4 1, 192 Sogndal 6, 6, 1,8 2,3 1,4 3,7 3,2 1, 24 Askvoll 6, 3,3 1,7 3,6 3,6 1, 2,2 1, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 5 Valle 6, 3,7 5,8 6, 6, 1, 6, 1, 7 Hol 6, 3,2 5,5 6, 6, 3,9 3, 4,8 17 Tokke 3,6 4,8 6, 6, 6, 3,6 3,2 2, 33 Tydal 6, 5,5 4,8 4,3 3,5 1, 4,7 1, 41 Eidfjord 6, 4,3 3,2 4,5 5,4 3,3 3,1 1, 82 Nore og Uvdal 5, 3,7 2,6 4,7 6, 2,2 2,5 1, 16 Lærdal 6, 1, 6, 4,9 4, 1, 2,1 1, 163 Odda 6, 3,2 1,9 3,8 3,8 1,5 3, 1, 187 Vang 1, 1,4 6, 5,1 5,2 1, 6, 1, 188 Aurland 6, 4, 1,5 3,4 4,3 1, 1,4 1, 2 Vågå 6, 4,1 2,6 1,2 3,7 3,4 3,2 2, 242 Åseral 6, 4,1 2,6 2,5 3,7 1, 1, 1, 346 Aukra 4,3 2,1 2,6 3,4 2,9 1,7 2, 1, 375 Suldal 1,1 1,5 1,9 4,1 4,4 2,1 3,5 3,5 395 Sirdal 1, 1, 1,5 5,1 5,2 1, 1,1 1, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BARNEHAGE 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med 1, 1, 1, 1, 1, 49 57 51 53 59 pedagogisk utdanning (2 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) 49,9 48,5 47,6 48,4 47,6 43 52 55 57 56 AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (1 %) 9,9 1,4 1,9 1,7 11,1 63 6 55 55 58 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (2 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 5, 4,7 4,7 4,9 4,9 63 61 55 59 42 8468 881 8365 8456 8463 49 49 48 51 58 KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 55 53 5 5 52 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (1 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag (5) 15 144 134 121 121 46 55 56 1, 1, 1, 1, 1, 66 71 71 51 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 71

Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Barn i barnehagealder (1-5 år) Dekningsgrad 213: 97,2 prosent. Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov nye plasser Vekstnivå 213 85 217 81-4 -4 Lavere enn landet 221 9 5 5 Lavere enn landet 225 95 1 1 Lavere enn landet Endring fra 213 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå 213 85 217 84-1 -1 Lavere enn landet 221 11 16 16 Lavere enn landet 225 11 25 24 Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 71

Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering HELSE KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 1. innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1. innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 18 år (1 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 1. innbyggere (1 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 1. innbyggere (1 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 1. innbyggere (1 %) Kommunens eget resultat Plassering 2,8 4,8 4,5 4,5 4,5 161 53 51 6 6 2,7 2,5 2,6 2,6 2,6 84 95 85 85 9 3,1 2,7 296 332 2,4 5,1 3, 5,5 3,2 32 4 242 29 152 2,3 4,6 2,5 6, 4,8 368 23 358 2 5 3,9 3,9 4,3 4,3 82 86 69 69 3,2 1, 1, 1, 1, 129 377 376 377 377 3,4 4, 4,6 4,8 4,8 272 189 126 17 17 5,6 5,8 5,7 5,9 5,9 48 34 41 34 34 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 6, 6, 6, 6, 6, 5 4 4 4 4 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste fire år (1 %) 2,9 3,4 3,6 85 72 72 Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 93 prosent av alle barn helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens 79 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker. Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 1,1 leger per 1. innbyggere), og det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til forebyggende arbeid øker betydelig. Legedekningen i Aurland er som før, godt over landsgjennomsnittet. Det er ganske bra med ledige plasser på fastlegelisten (19 prosent ledig kapasitet). Vi har ikke oppdaterte årsverktall for helsesøster og psykiatrisk sykepleier, dekningen av helsesøster og psykiatrisk sykepleier var i 212 henholdsvis ganske god og fraværende. Alle barn hadde fullført helseundersøkelse i løpet av 1. skoleår. Alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Det er noe overrapportering på disse to nøkkeltallene, ser det ut til. Det er mange innleggelser på sykehus fra Aurland. Hvorfor er det slik? Medisinbruken blant kommunens innbyggere er veldig lav hva gjelder diabetes, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Kommunen har regnskapsført litt høyere netto utgifter til forebygging enn før, regnet som en treårsserie. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste HELSE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 1. 11,9 17,8 17,5 17,5 17,5 2,8 21, 22, 21,8 21,9 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1. innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (1 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 1. innbyggere (1 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 1. innbyggere (1 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 1. innbyggere (1 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 22 19 2 19 19 65 62 65 63 6 1,2 1,2,8,8 85 137 92 127 1 146 153 136 133 145 59 93 64 118 118 12 116 117 116 143, 95,2 97,1 19,9 19,9 164 168 165 165 5,9,,,, 13,6 13,6 14,7 14,1 14,1 26 25 24 24 24 18 19 2 2 2 116 116 119 119 119 111 114 116 118 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 74 78 76 77 77 91 91 89 91 91 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (1 %) 178 24 263 489 57 514 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE1 HE11 1 Valle Aust-Agder 6, 1, 5,6 5, 5,5 5,2 6, 5,9 3,8 2,4 6, 2 Åseral Vest-Agder 5,9 1,8 5,8 1,9 6, 5,1 6, 4,9 2, 6, 3 Lesja Oppland 3,4 1,3 6, 6, 1,6 4,4 6, 5,9 5,7 5,8 4,9 4 Tydal Sør-Trøndelag 5,6 6, 4,4 4,4 6, 1, 4,8 5,9 6, 4,4 5 Berlevåg Finnmark 5, 4,2 5,3 2,3 4,9 6, 4,5 4, 3,8 3,7 5,3 6 Gulen Sogn og Fjordane 2,6 6, 4,9 6, 6, 3,5 3,4 4,3 6, 5,1 5,1 7 Måsøy Finnmark 6, 3,9 5,1 2,9 5,3 1, 3,6 4,7 3,9 6, 6, 8 Hemsedal Buskerud 3, 1,7 5,8 3,9 4,6 4,9 1, 5,8 6, 6, 6, 9 Hornindal Sogn og Fjordane 4,1 6, 3,5 3,9 3,3 4, 3,9 6, 6, 6, 3,9 1 Ulvik Hordaland 6, 6, 4,1 2, 2,2 5,8 5,5 4,1 4,4 5, 2,2 11 Vinje Telemark 3,6 2,1 5,6 2,9 4,2 4,6 6, 4,6 6, 5,4 2,1 12 Fedje Hordaland 6, 6, 4,8 1, 1, 6, 1, 5,6 2,7 6, 6, 13 Fyresdal Telemark 6, 4,1 6, 3, 3,5 4,3 1, 6, 5,8 4,7 1,6 14 Bindal Nordland 6, 3,9 2,2 1,7 3,9 6, 5,6 3,3 4,5 4,9 4,9 15 Rollag Buskerud 2,7 5,7 1,7 6, 5,6 3,9 4,6 3,1 3,9 6, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE1 HE11 4 Tydal Sør-Trøndelag 5,6 6, 4,4 4,4 6, 1, 4,8 5,9 6, 4,4 23 Eidfjord Hordaland 6, 6, 2,1 1,1 1,6 4,3 5,9 3,1 4,5 4,9 5,3 25 Bykle Aust-Agder 6, 2,6 6, 1, 6, 1, 1, 4, 4,2 5,8 5,6 27 Forsand Rogaland 6, 1,6 5,8 3,2 4,9 4,1 1, 5, 5,9 2,7 1,2 37 Modalen Hordaland 2, 4,9 6, 6, 3,5 3,6 2,8 2,3 48 Aurland Sogn og Fjordane 4,5 2,6 2,7 3,2 4,8 4,3 1, 4,8 5,9 6, 3,6 56 Sirdal Vest-Agder 6, 1, 5,2 2,1 2,6 1, 5,6 3,9 4,5 4,7 1,3 138 Aukra Møre og Romsdal 1,5 3,1 2,2 2,9 3,2 3,1 3,1 5,6 6, 5,6 2,8 36 Hammerfest Finnmark 4,1 1,7 1, 2,4 3,7 4,6 3,1 4,2 2,5 2,1 1,9 354 Røyrvik Nord-Trøndelag 1,2 3,2 1,8 2,7 1,6 6, 1, 1, 2,8 4,4 6, De beste i fylket Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE1 HE11 6 Gulen 2,6 6, 4,9 6, 6, 3,5 3,4 4,3 6, 5,1 5,1 9 Hornindal 4,1 6, 3,5 3,9 3,3 4, 3,9 6, 6, 6, 3,9 34 Solund 6, 3,9 4, 1, 5,9 6, 6, 2,6 46 Balestrand 3,7 2,6 2,3 2,4 3,5 4,8 3,7 5,1 4,9 5,8 4, 48 Aurland 4,5 2,6 2,7 3,2 4,8 4,3 1, 4,8 5,9 6, 3,6 53 Leikanger 4,5 1,3 2,9 3,4 5,1 2,9 2,5 5,8 6, 3,9 3, 58 Vik 3,2 3,5 3,1 4,3 2,7 3,9 5,2 4,6 4,7 5,1 2,3 111 Luster 3,3 1,3 3,9 2, 4, 4,3 3,3 2,7 3,9 5, 3,8 14 Stryn 2,2 1,2 3,8 3,1 3, 2,2 1,5 5,6 6, 6, 2,5 144 Askvoll 3, 3, 1,7 3,5 2,7 2,3 5,7 6, 3,9 4,4 1,5 166 Hyllestad 3,1 2,4 1, 3,4 6, 4,4 3,5 5,1 3,7 5,5 1,2 28 Gloppen 2,7 1,4 2,2 2,9 1,1 3,8 2,7 5,7 5,7 5,5 1,1 215 Sogndal 2,8 1,2 2,2 3,1 3,7 2,7 2, 6, 5, 5,4 1,7 222 Lærdal 4,6 2, 1, 1, 2,6 3,3 2,9 5,2 6, 224 Gaular 3,4 2,2 1, 1,3 4,6 1,8 6, 6, 3,3 5,1 1, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE1 HE11 1 Valle 6, 1, 5,6 5, 5,5 5,2 6, 5,9 3,8 2,4 6, 2 Åseral 5,9 1,8 5,8 1,9 6, 5,1 6, 4,9 2, 6, 4 Tydal 5,6 6, 4,4 4,4 6, 1, 4,8 5,9 6, 4,4 19 Nore og Uvdal 3,8 1,5 5,3 3,8 3,5 6, 4,5 6, 5,4 2, 23 Eidfjord 6, 6, 2,1 1,1 1,6 4,3 5,9 3,1 4,5 4,9 5,3 28 Vang 4,3 6, 5,3 2,8 1, 4,3 1, 6, 4,3 5,1 3,5 29 Tokke 4, 1,5 3,4 4,1 4,5 5,3 3,3 4,4 6, 5, 3,3 41 Suldal 4,8 1,8 5,7 2,6 4,6 1, 3,7 5,3 6, 3,6 1,2 48 Aurland 4,5 2,6 2,7 3,2 4,8 4,3 1, 4,8 5,9 6, 3,6 5 Hol 3,7 1,9 6, 4,2 2,7 2,5 3,4 2,9 4,7 4,9 3,7 56 Sirdal 6, 1, 5,2 2,1 2,6 1, 5,6 3,9 4,5 4,7 1,3 64 Vågå 3,4 1,7 5,9 3,4 2,4 2,3 3,7 4,2 4,1 3,8 4, 138 Aukra 1,5 3,1 2,2 2,9 3,2 3,1 3,1 5,6 6, 5,6 2,8 222 Lærdal 4,6 2, 1, 1, 2,6 3,3 2,9 5,2 6, 342 Odda 3,2 1, 1,2 3,7 3,3 4,3 2,9 4,5 3, 2,2 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år HELSE 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 1. 2,8 21, 22, 21,8 21,9 47 55 47 6 56 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1. innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (1 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 1. innbyggere (1 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 1. innbyggere (1 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 1. innbyggere (1 %) 65,1 62, 65, 62,8 6, 42 4 43 42 52,8,8 59 146, 153,5 136, 133, 145,4 5 57 42 52 48 119,6 115,7 117, 116,4 143,2 55 52 53 51 51 163,9 168,1 164,7 164,7 55 58 13,6 13,6 14,7 14,1 14,1 49 56 52 56 18, 18,8 19,5 2,2 2,2 5 8 13 17 111,2 113,8 116, 117,5 117,5 8 8 14 16 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 9,8 9,7 89,3 9,6 9,6 29 47 55 57 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, 488,7 56,7 514,1 71 7 kroner per innbygger - snitt siste tre år (1 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 71

Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering SOSIALHJELP KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (1 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (1 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (1 %) INDIVIDUELL PLAN: Andel mottakere av sosialhjelp som har individuell plan (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (1 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (1 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (1 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (1 %) Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større andel som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram, målt mot dem som går lenge på stønad. Stønadstiden gikk kraftig opp i fjor for de under 25 år, samlet er stønadstiden i Aurland blant den lengste i landet. Hvorfor er det slik? Fire av ti mottakere går mer enn 6 måneder på stønad. Langtidsmottakere er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Andelen på kvalifiseringsstønad, målt mot langtidsmottakerne, kjenner vi ikke. Vi vet ikke om kommunen bruker individuell plan som verktøy. Vi har heller ikke oppdaterte tall for hvor mange mottakere som fikk økonomisk rådgivning i fjor. Tidligere har statistikken her vært mistenkelig dårlig. En av fem mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, antakelig er det særlig disse som har bruk for jevnlige økonomiråd. Vi har ikke oppdaterte tall for kommunale boliger. Kommunens eget resultat Plassering 1,1 4,3 4,1 1,6 1, 365 122 124 361 389 1,3 3,9 2,9 2,8 1,7 382 178 278 291 345 2,5 4,5 3,6 3,3 1,7 283 116 194 219 315 1, 1,1 1, 1,2 396 385 397 371 3,1 2,5 2,3 2,2 2,2 167 238 267 28 292 4,9 5,7 5,7 5,7 52 29 24 25 5,8 5,3 6, 6, 6, 26 53 2 9 14 1, 12 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste SOSIALHJELP KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 5,4 3,2 3,2 4,9 6,9 2,1 2, 1,8 2, 1,9 mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (1 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (1 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (1 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (1 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (1 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (1 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (1 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 5,7 3,8 4,4 4,5 5,2 2,3 2,2 2,2 2,2 2,1 37 22 26 29 39 14 11 11 11 12 11 123 1 1 57 6 67 72 17 65 2 4 98 89 9 81 91 957 837 835 855 787 1 855 2 36 2 34 2 478 2 464 37,5 37,5 37,5 37,5 4, 38, 38, 38, 37,5 2 24 9 16 21 19 18 2 2 23 1 1 1 1 1 1 Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS1 SOS11 1 Marnardal Vest-Agder 6, 4,2 6, 6, 6, 3,1 6, 5,3 2 Lurøy Nordland 5,9 5,3 6, 2,8 1, 6, 6, 6, 3 Bjerkreim Rogaland 3,8 5, 5, 6, 6, 1,5 6, 6, 3,7 4 Lyngen Troms 4,7 5,1 6, 6, 3, 3,8 6, 5, 5 Frøya Sør-Trøndelag 5,4 5,3 6, 6, 1,8 1,9 6, 5,5 6 Kviteseid Telemark 5, 5,3 6, 1,7 6, 5,4 6, 7 Halsa Møre og Romsdal 5,1 3,1 5,4 6, 3, 1,9 5,8 6, 8 Vanylven Møre og Romsdal 5,4 5,4 5,8 6, 2,5 1,5 6, 4,3 4, 9 Gratangen Troms 4,8 4,3 5,1 4,3 2,2 3,4 6, 6, 6, 1 Karlsøy Troms 5, 4,7 6, 6, 6, 1,9 3,6 3,2 11 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 3,4 6, 6, 5,7 2,5 3,5 12 Nesseby Finnmark 5,3 5,6 1, 6, 6, 5,7 6, 13 Tokke Telemark 2,4 4,5 4,3 5,8 2, 4,6 6, 6, 5,1 6, 14 Lavangen Troms 4,8 3,6 5,2 6, 4,9 3,6 4,6 5,6 15 Folldal Hedmark 4,4 4,9 5,3 1,6 4,2 6, 6, 6, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 37 av 71

De beste i kommunegruppa De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS1 SOS11 11 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 3,4 6, 6, 5,7 2,5 3,5 25 Aukra Møre og Romsdal 4,8 6, 3,1 3,6 6, 5,5 3,7 74 Bykle Aust-Agder 5,3 4,6 1,6 4, 3,5 3,3 6, 77 Hammerfest Finnmark 4,4 5, 5,5 5,1 2,2 4,4 6, 2,9 3,1 1, 12 Forsand Rogaland 3,9 2,7 1,4 5,9 2,8 5,7 3,3 De beste i fylket Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS1 SOS11 27 Vågsøy 3,8 4,2 4,9 4,1 3,4 6, 2, 6, 3,2 5,1 35 Fjaler 2,6 3,3 3,5 3,9 5,8 2,7 6, 5,7 3,7 6, 38 Balestrand 3,5 4,9 5,7 4,8 1,6 3,5 6, 5,3 4,8 59 Jølster 5,3 2,7 3,1 2, 4,8 1, 6, 3,9 6, 98 Eid 3,8 3,6 4,6 4,3 2,3 1,7 2,7 6, 2,2 6, 1 Bremanger 5,1 4,2 4,9 4,8 1,6 1, 6, 1,4 3,7 15 Leikanger 3,6 2, 2,8 6, 1,9 3,5 6, 3,8 6, 134 Årdal 3, 2,5 3,1 3, 6, 2,5 4,6 6, 1, 154 Gaular 4,4 3,2 4,9 4,8 1, 3,7 1,9 3,7 2,7 17 Høyanger 2,9 2,4 3,2 3, 3,2 3,6 6, 6, 4,7 3,8 1, 172 Gloppen 1,1 3,8 3, 2,9 1,6 3,8 6, 4,2 6, 194 Vik 2,6 2,2 2,4 3,8 2,2 6, 5,7 1,6 2 Flora 2,4 3,1 3,4 2,3 1,9 6, 6, 1,7 5,2 3,2 22 Sogndal 2,3 2,8 3,2 1,9 6, 4,5 3,3 6, 1,8 3,2 224 Askvoll 3, 1,6 1,6 1, 2,2 1,9 6, 5,5 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 38 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS1 SOS11 11 Sirdal 6, 6, 3,4 6, 6, 5,7 2,5 3,5 13 Tokke 2,4 4,5 4,3 5,8 2, 4,6 6, 6, 5,1 6, 17 Vågå 5,9 3,9 4,9 3,2 2,6 3,8 4,6 4,9 6, 25 Aukra 4,8 6, 3,1 3,6 6, 5,5 3,7 49 Valle 2,9 5,1 5,4 6, 2,5 4,9 1,9 4,4 4,2 96 Hol 2,7 4,2 4,8 6, 4,1 2,6 1,9 2,4 5,4 159 Vang 6, 4,6 5,9 1,1 1,8 1, 2,2 1, 242 Suldal 3,6 2,5 3, 3,8 1,6 1,8 6, 2,8 2,1 27 Nore og Uvdal 1,8 2,2 2,5 4, 2,6 6, 2,4 4,3 1, 334 Odda 2, 1,6 1,5 1, 4,2 1,6 3, 6, 3,1 4,8 1, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år SOSIALHJELP 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 2,1 2, 1,8 2, 1,9 49 55 56 55 45 mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (1 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (1 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (1 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (1 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (1 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (1 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (1 %) 2,3 2,2 2,2 2,2 2,1 62 58 6 48 39 13,5 11,4 1,8 1,7 12,1 61 59 58 52 37 11, 123,3 1, 1, 57,3 54 42 35 21 6,4 66,7 71,6 17,1 64,7 55 46 51 41 28 97,7 89,2 89,6 8,8 9,6 51 46 49 48 48 1855,3 236,3 2339,5 2478, 2463,8 61 63 68 55 4, 38, 38, 38, 37,5 58 51 62 56 39 19,2 18,2 19,8 2, 22,5 48 49 43 4 39 1, 1, 1, 1, 1, 45 44 43 54 52,,,,, 52 48 48 56 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 39 av 71

Kultur Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering KULTUR KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 5,8 6, 5,6 4,9 5,5 25 15 27 45 29 totale netto driftsutg (2 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (1 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (1 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr 1. innb (fra Telemarksforskning) (1 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (1 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (1 %) Kommunens eget resultat Plassering 6, 6, 6, 6, 6, 2 2 3 2 3 4,8 5,4 4,3 4,4 4,2 41 3 68 53 5 6, 5,6 16 28 6, 6, 6, 6, 6, 9 14 16 24 18 2,7 3,6 4,1 4, 3,6 229 16 75 83 93 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 3, 3,1 3, 3,8 3,9 154 142 14 9 66 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 2,4 2,2 3, 2,8 3,2 118 13 113 12 83 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (1 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger under 18 år (5 %) 5,3 5,5 6, 6, 5,7 35 34 19 14 29 6, 6, 17 2 6, 6, 6, 6, 17 16 16 17 Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet faller og pengebruken faller. Korrigert for lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over 2 prosent fra 29 til i fjor og fallet har aldri vært så stort som i fjor. Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand: Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere. 5,8 prosent av netto driftsutgifter gikk med til kultur i fjor, det er litt mer enn året før. Målt som netto utgifter per innbygger er det idrett og bibliotek som utmerker seg spesielt, pengebruken her er veldig høy. I biblioteket er besøket godt over middels, og det var stabilt i fjor i motsetning til i de fleste andre kommuner. Utlånet er også godt over middels, selv om det falt kraftig etter å ha vært veldig bra de tre foregående årene. Over halvparten av alle elever gikk på musikk- og kulturskole i fjor, ifølge tallene. Ifølge Norsk kulturindeks er det veldig mange timer per elev. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste KULTUR KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 6,5 7,1 6,2 5,5 5,8 6,7 6,8 6,6 6,5 6,3 totale netto driftsutg (2 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (1 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (1 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr 1. innb (fra Telemarksforskning) (1 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (1 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (1 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 2 934 3 258 2 925 3 113 2 795 723 746 74 745 679 2 78 2 376 1 676 1 84 1 742 2 727 2 681 2 564 2 71 2 749 9 7 7 8 937 856 785 729 699 737 742 731 733 68 4,7 6,2 6,9 6,5 5,7 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 4,2 4,3 4,3 5,5 5,5 8,7 8,6 9, 8,9 8,7 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,2,8 1,4 1,6 1,9 4,1 3,3 3,6 4,3 4,3 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (1 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger under 18 år (5 %) 55 55 66 69 56 63 61 64 62 59 1,3 8,9 9, 8,2 1,4 12,3 13,2 12,2 9,5 11,1 13,1 12,1 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL1 KUL11 1 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 6, 6, 6, 6, 2,7 6, 6, 6, 2 Aurland Sogn og Fjordane 5,5 6, 4,2 5,6 6, 3,6 3,9 3,2 5,7 6, 6, 3 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 6, 4,2 4,8 6, 2,8 4,6 1,5 6, 6, 5,4 4 Tokke Telemark 6, 3,1 4,3 6, 5, 5, 4,7 1,8 5,4 4,8 3,9 5 Modalen Hordaland 6, 3,1 3,2 2,4 6, 6, 6, 2,8 5,3 5,8 6, 6 Utsira Rogaland 6, 1, 6, 3,9 6, 6, 2,1 5,5 6, 7 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 6, 3,2 4, 4,4 2,3 2,7 6, 4,1 2,1 8 Eidfjord Hordaland 6, 6, 6, 4,3 3,5 1, 1, 3,3 6, 6, 6, 9 Fyresdal Telemark 6, 2,9 6, 2,6 5,5 6, 4,3 1,7 4,7 4,4 1 Tydal Sør-Trøndelag 6, 2,1 6, 2,2 5,8 5,6 1,4 5,6 5,9 4, 11 Vestre Slidre Oppland 6, 6, 2,6 6, 2,3 6, 6, 12 Åseral Vest-Agder 6, 6, 3,5 2,1 6, 5,1 6, 1,4 4, 3, 5,3 13 Nesseby Finnmark 6, 6, 5,2 6, 6, 1,1 1, 4,5 3,3 2,8 14 Tinn Telemark 5,9 6, 4,8 4,6 4,5 5, 2,6 3,5 3,8 2,7 2, 15 Suldal Rogaland 6, 5,6 4, 6, 4,5 4,8 1, 2,9 3,6 3,2 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 41 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL1 KUL11 1 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 6, 6, 6, 6, 2,7 6, 6, 6, 2 Aurland Sogn og Fjordane 5,5 6, 4,2 5,6 6, 3,6 3,9 3,2 5,7 6, 6, 3 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 6, 4,2 4,8 6, 2,8 4,6 1,5 6, 6, 5,4 5 Modalen Hordaland 6, 3,1 3,2 2,4 6, 6, 6, 2,8 5,3 5,8 6, 7 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 6, 3,2 4, 4,4 2,3 2,7 6, 4,1 2,1 8 Eidfjord Hordaland 6, 6, 6, 4,3 3,5 1, 1, 3,3 6, 6, 6, 1 Tydal Sør-Trøndelag 6, 2,1 6, 2,2 5,8 5,6 1,4 5,6 5,9 4, 41 Hammerfest Finnmark 6, 1,7 4,2 3,7 3,5 3,1 3,6 4,2 3, 3,1 2,5 49 Forsand Rogaland 3,8 1,1 2,2 2,8 6, 5,1 5,6 4, 2, 17 Aukra Møre og Romsdal 3, 2,9 3,9 2,9 3,5 2, 2,1 1,3 5,1 2,7 De beste i fylket Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL1 KUL11 2 Aurland 5,5 6, 4,2 5,6 6, 3,6 3,9 3,2 5,7 6, 6, 27 Luster 4,7 3,7 2,1 1,6 4, 6, 6, 6, 2,1 5 Gloppen 3,9 2,3 2, 5,7 4,9 3,6 4,1 2,9 3,2 54 Lærdal 3,8 4,9 3,2 2,1 1,4 3,2 6, 5,2 2,9 63 Høyanger 5,8 1,1 3,3 2,4 5,6 3,1 2,4 1,9 1,8 77 Sogndal 2,8 2,5 2, 4,7 4, 3,1 3,7 6, 4,6 2,1 2,5 82 Vik 2,7 6, 3,1 2,3 2,4 5,1 3,9 2,2 1,5 89 Leikanger 3,6 1,6 2,9 6, 4,7 1,1 2,1 2, 14 Årdal 4,1 1,2 2,6 1,7 3,2 2,5 5,9 2,9 5, 3,1 1,6 131 Hyllestad 1,8 1, 1,1 6, 4,9 4,6 2,2 1,4 3,7 2,6 136 Balestrand 1,7 3,2 1,8 2,1 2,9 4,5 5,9 3,3 2,3 188 Bremanger 2,7 1, 3, 2,5 3,4 2,3 1,7 2,5 5,6 2,7 1,5 191 Hornindal 2,3 6, 1,1 2,2 3, 1, 1, 2,7 5,5 194 Flora 3,1 3,7 2,5 2,3 1,8 1,5 3,5 3, 3,1 2,9 3,3 198 Eid 3,7 2,4 1,2 3, 1,9 1,5 4, 3, 3,6 2,7 2,1 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 42 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL1 KUL11 2 Aurland 5,5 6, 4,2 5,6 6, 3,6 3,9 3,2 5,7 6, 6, 4 Tokke 6, 3,1 4,3 6, 5, 5, 4,7 1,8 5,4 4,8 3,9 7 Sirdal 6, 6, 6, 3,2 4, 4,4 2,3 2,7 6, 4,1 2,1 8 Eidfjord 6, 6, 6, 4,3 3,5 1, 1, 3,3 6, 6, 6, 1 Tydal 6, 2,1 6, 2,2 5,8 5,6 1,4 5,6 5,9 4, 12 Åseral 6, 6, 3,5 2,1 6, 5,1 6, 1,4 4, 3, 5,3 15 Suldal 6, 5,6 4, 6, 4,5 4,8 1, 2,9 3,6 3,2 18 Valle 6, 1,9 3,9 6, 6, 3,4 1,7 1,6 3,6 5,6 2,5 26 Odda 6, 4,1 4, 4, 4,8 2,9 2,7 3,1 1,3 3 Hol 5,2 3,1 6, 2,3 5,5 3,4 3,6 2,1 2,8 2,6 4,2 32 Nore og Uvdal 5, 1, 6, 2,5 6, 5,7 2,3 2,1 2,2 1,7 6, 34 Vang 4,9 2,1 5, 4,6 6, 1,7 3,5 3,8 1, 54 Lærdal 3,8 4,9 3,2 2,1 1,4 3,2 6, 5,2 2,9 17 Aukra 3, 2,9 3,9 2,9 3,5 2, 2,1 1,3 5,1 2,7 163 Vågå 4,1 3, 2,8 2,4 1,2 2,8 3,2 1,8 2,9 2,6 2, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år KULTUR 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 6,7 6,8 6,6 6,5 6,3 4 55 2 45 4 totale netto driftsutg (2 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (1 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (1 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr 1. innb (fra Telemarksforskning) (1 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (1 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (1 %) 722,9 746, 74,2 745,1 678,9 43 43 46 47 39 2726,8 2681,4 2563,9 271,4 2748,7 53 47 48 49 42 7,4 7,6 55 737,1 742,5 73,6 732,6 68, 43 45 43 51 36 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 51 44 48 38 32 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 8,7 8,6 9, 8,9 8,7 49 42 47 36 44 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,1 3,3 3,6 4,3 4,3 61 16 67 5 41 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (1 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) 62,8 61, 63,7 61,6 59,3 6 54 5 48 47 9, 8,2 2 FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 9,5 11,1 13,1 12,1 59 47 47 under 18 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 43 av 71

Økonomi Teller 1 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ØKONOMI KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 2,3 5,1 6, 5,5 6, 274 47 15 46 22 år (1 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (2 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (1 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (1 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (1 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 5,3 5, 5,2 4,9 6, 36 47 41 49 16 2,4 3,9 4, 3,9 4,6 252 9 12 95 55 5,4 5,4 5,3 5,4 5,6 44 55 53 41 31 4,6 4,3 3,7 4, 4,2 11 163 238 2 156 2,7 4, 4,2 3,1 4,2 25 81 73 18 75 3,9 4,7 2,6 4,6 5,1 279 184 349 211 119 3,7 4, 3,1 3,8 4,1 256 229 311 263 218 4,9 5,1 5,5 6, 6, 54 39 29 18 9 4,3 4,1 4,3 3,8 3,8 198 244 28 213 29 4,5 5, 6, 6, 6, 12 77 26 9 7 Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var veldig bra i fjor, som vanlig i Aurland. Alle piler peker i riktig retning her. Disposisjonsfondet er stort, gjeldsgraden går ned og investeringene er edruelige i en søkkrik kommune. Det ser ikke ut til å være noen fare for nye økonomiske problemer i Aurland. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 44 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ØKONOMI KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste -,2 4,3 7,1 3,2 7,3 9,5 6,3 6,1 4,1 7,3 år (1 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (2 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (1 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (1 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (1 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 4,8 3,1 3,5 3,6 5,4 6,1 5, 4,9 5,5 5,1 3,8 11, 1,6 1,6 14,8 23,6 21,3 21,3 2,8 21,6 32,9 38,1 4,1 34,5 32, 23,7 27,9 29,5 23,2 25,7-9,1 -,1 7, 2,2 -,9-24,6-19,6-18,2-2,2-19,4,1-1,5-1,,4-1, -5,7-4,3-3,5-3, -3, 13,9 1, 18,3 9,9 6,6 3,7 3,4 3,2 2,9 2,4 13,2 12,7 15,5 13, 11,1 5, 5,1 5, 4,9 4,4 36,1 34,6 29, 19,1 6,9 22,5 22,7 22,5 21,9 23, 3, 3,9 3,4 5,3 5,2,,2 -,1,3 -,1 57 56 53 5 49 53 53 53 53 53 Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK1 ØK11 1 Rømskog Østfold 4,1 4,9 6, 5,8 5,4 6, 4,8 6, 6, 5,7 2,8 2 Sandefjord Vestfold 6, 6, 6, 6, 4,8 6, 5,1 5,2 6, 2,9 4,9 3 Eidfjord Hordaland 6, 6, 6, 6, 4,3 4,7 5,6 5, 6, 5,8 6, 4 Suldal Rogaland 4,9 6, 6, 6, 5,7 4,9 4,4 4,3 6, 5,4 3,9 5 Skaun Sør-Trøndelag 5,5 6, 5,9 4,4 6, 4, 5,8 5,6 5,3 3,7 2,9 6 Modalen Hordaland 6, 6, 5,1 6, 5,8 3,1 5,8 4,3 6, 4,7 5,5 7 Agdenes Sør-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,8 6, 5, 2,6 6, 5,9 1, 8 Marnardal Vest-Agder 6, 6, 6, 3,5 5,7 6, 3,5 4,8 4,5 6, 1,1 9 Bindal Nordland 4,4 5,1 6, 5,5 5,4 3,4 5,2 6, 6, 2,7 2,8 1 Vang Oppland 6, 6, 4,6 6, 4,1 6, 5,3 5,6 6, 4,2 2,2 11 Skjåk Oppland 5,9 5,5 4,8 6, 4,3 6, 5,5 3,5 5,9 5,8 2,8 12 Forsand Rogaland 6, 4, 6, 5,1 5,2 6, 4,6 4,8 6, 2,2 1,6 13 Trøgstad Østfold 4,3 4,8 5,4 5,6 5,2 3,4 6, 6, 4,2 3,1 3,2 14 Audnedal Vest-Agder 3,6 3,3 6, 3,7 5,7 6, 6, 5,7 3,4 4,7 1, 15 Loppa Finnmark 4,6 5, 5,5 5,4 4,6 3,3 6, 4,3 6, 5,4 3,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 45 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK1 ØK11 3 Eidfjord Hordaland 6, 6, 6, 6, 4,3 4,7 5,6 5, 6, 5,8 6, 6 Modalen Hordaland 6, 6, 5,1 6, 5,8 3,1 5,8 4,3 6, 4,7 5,5 12 Forsand Rogaland 6, 4, 6, 5,1 5,2 6, 4,6 4,8 6, 2,2 1,6 17 Aurland Sogn og Fjordane 6, 6, 4,6 5,6 4,2 4,2 5,1 4,1 6, 3,8 6, 21 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 6, 2,5 5,6 4,9 1,2 5,8 5,7 6, 6 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 6, 3,4 1, 6, 6, 1,2 3,6 5,9 2,9 17 Aukra Møre og Romsdal 6, 6, 6, 3,1 1, 3,3 1, 1, 4,4 5,9 6, 148 Hammerfest Finnmark 3,4 2,5 2,2 4,4 6, 1,6 4,7 2,9 1,9 6, 6, 193 Røyrvik Nord-Trøndelag 3,4 1,6 2,1 4,3 4,2 2,2 5,9 4,3 2,4 5,6 4,5 285 Tydal Sør-Trøndelag 2,7 2,8 2,7 4,7 1,2 2,8 5,2 2, 4,7 2,7 4,7 De beste i fylket Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK1 ØK11 17 Aurland 6, 6, 4,6 5,6 4,2 4,2 5,1 4,1 6, 3,8 6, 26 Gulen 3,1 5,6 4,9 5,7 4,4 4,3 3,9 4,9 5,8 5,6 1, 56 Sogndal 5,1 4,5 3,7 4,4 4,8 3,6 3,8 4, 4, 4,3 5,3 76 Leikanger 2,6 3,5 5,4 3, 3,8 6, 3,1 3,9 3, 3,6 1,1 89 Luster 3,5 3,1 4,2 4,3 4, 4,5 4,3 3,2 3,6 5,7 1,6 111 Balestrand 3,9 3,2 2,6 5,3 3,9 3,9 5,3 5,9 3, 2,9 1,6 122 Stryn 3,6 3,5 2,6 4,5 4,5 2,5 4,8 4,4 4,3 5,9 1,4 125 Vik 5, 5,6 1, 4,7 4, 3,4 5,2 5,8 3,7 3,7 2,1 147 Solund 3,4 2,8 2,2 4,3 4,9 2,8 5, 5,9 1,5 3,8 3, 153 Hornindal 4,4 5,8 5,5 3,3 2,1 2,4 1,5 1, 3,8 4,1 4,4 163 Jølster 3,2 3,3 2,5 5,5 5,2 1,2 3,2 177 Gaular 2,3 1,5 1,6 4,7 5,1 3,1 3,5 5,4 3,3 3,6 4,7 182 Gloppen 3,1 4,1 2,5 5, 4, 1,3 2,6 245 Vågsøy 3,9 3,4 1,5 3,2 4,1 1,5 4,7 4,9 1,8 6, 2,4 247 Hyllestad 2,6 2, 1,8 3,7 3,9 3, 4, 5,5 2,8 3,1 2,5 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 46 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK1 ØK11 3 Eidfjord 6, 6, 6, 6, 4,3 4,7 5,6 5, 6, 5,8 6, 4 Suldal 4,9 6, 6, 6, 5,7 4,9 4,4 4,3 6, 5,4 3,9 1 Vang 6, 6, 4,6 6, 4,1 6, 5,3 5,6 6, 4,2 2,2 17 Aurland 6, 6, 4,6 5,6 4,2 4,2 5,1 4,1 6, 3,8 6, 28 Nore og Uvdal 4,6 5,3 2,8 5,9 5,6 3,1 5, 5,6 6, 4,9 5,3 58 Åseral 6, 6, 6, 4,5 1, 6, 3,8 1, 4,3 6, 2,8 59 Valle 2,7 3,8 3,7 4,2 4,2 5,9 3, 4,6 3,4 3,9 4,9 6 Sirdal 6, 6, 6, 3,4 1, 6, 6, 1,2 3,6 5,9 2,9 17 Aukra 6, 6, 6, 3,1 1, 3,3 1, 1, 4,4 5,9 6, 22 Tokke 2,1 2,9 2,7 5, 2,7 3,4 3,1 4,3 2,6 6, 1, 214 Odda 4,8 2,8 2,3 3,8 3,8 2,1 5, 4,8 2,8 3,3 2,8 261 Hol 1, 1,5 4,3 4,8 1,7 3,9 1,4 1, 4,3 5,5 2,6 283 Vågå 2,7 2,7 2,9 2,6 2,4 4,6 3, 2,9 1,7 4, 3,6 285 Tydal 2,7 2,8 2,7 4,7 1,2 2,8 5,2 2, 4,7 2,7 4,7 369 Lærdal 2,2 1,1 1,7 2,2 2,8 1,1 5,6 3,3 2,6 3,7 3,8 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år ØKONOMI 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (1 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (2 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (1 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (1 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (1 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) 9,5 6,3 6,1 4,1 7,3 85 35 53 33 74 6,1 5, 4,9 5,5 5,1 45 26 53 66 49 23,6 21,3 21,3 2,8 21,6 61 58 46 53 44 23,7 27,9 29,5 23,2 25,7 53 37 47 57 52-24,6-19,6-18,2-2,2-19,4 55 36 51 5 48-5,7-4,3-3,5-3, -3, 76 48 32 52 57 3,7 3,4 3,2 2,9 2,4 52 5 53 51 5 5, 5,1 5, 4,9 4,4 46 47 57 6 6 22,5 22,7 22,5 21,9 23, 47 4 45 48 51,,2 -,1,3 -,1 66 17 61 12 71 52,9 53,4 53,1 53, 52,9 66 48 44 65 39 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 47 av 71

Enhetskostnader Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ENHETSKOSTNADER KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 HJEMMETJENESTE: Per bruker, målt mot median i 3,2 2,3 2, 3,1 3,6 326 374 376 313 261 egen kommunegruppe (1 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SYKEHJEMSPLASS: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (2 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) BARNEVERN: Kostnad per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SOMATISKE TJENESTER: Brutto driftsutg per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SOSIALTJENESTE: Netto utgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 2,3 2,3 2,2 2,4 2,5 367 368 374 372 332 4,3 4,4 4,5 3,7 3,8 163 137 19 166 172 5,2 5,8 4,6 4,6 3,7 88 35 158 143 277 3,4 4,1 4,8 36 225 139 6, 6, 6, 6, 5,6 12 1 11 18 37 6, 6, 6, 5,8 5,7 2 19 21 32 37 3,5 3,8 4,8 4,9 5,4 267 235 93 9 43 Hva forteller tallene? Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. I årets barometer er målingen lagt helt om. Vi vurderer nå hver kommune mot medianen i egen kommunegruppe. Har kommunen en verdi på 12, betyr det at enhetskostnaden er 2 prosent høyere enn mediankommunen. Er kommunens verdi 8, er kostnaden 2 prosent lavere. Hjemmetjenesten i Aurland ligger 14 prosent over medianen i kommunegruppa, målt per bruker. Vi har ikke nok data til å beregne kostnaden per time. På fem av åtte nøkkeltall ligger Aurland lavere i kostnad enn medianen i kommunegruppa. Det er eldreomsorgen som er dyr målt mot de andre rike kommunene, samt barnehagene. Her kan man innvende mot metoden vår at de ti rikeste kommunene slipper lett unna på dette punktet. De sammenliknes med andre kommuner som har en ekstrem kostnad. Administrasjon er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Nasjonalt ser vi at pengebruken på administrasjon går kraftig ned, ikke minst fordi Oslo nå fører mye større andel av sine kostnader ute på tjenestene i stedet. Aurland ligger 24 prosent under normalen i egen kommunegruppe, det utgjør omtrent 3. kroner per innbygger. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 48 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ENHETSKOSTNADER KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (1 % vekt innen 122 14 142 119 114 56 57 57 59 6 sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) 54 54 55 55 6 SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (2 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Kommunens eget resultat Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i denne sektoren nå måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. I denne tabellen kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner målt mot egen kommunegruppe: De 5 % beste hvert år 119 118 118 119 123 8 78 8 81 83 97 95 93 98 98 84 83 82 8 82 91 86 96 95 16 82 84 83 83 85 122 13 95 56 55 61 74 71 31 26 27 27 44 42 39 37 35 28 68 67 68 73 77 68 69 68 71 71 18 13 86 85 76 68 67 66 67 67 KOSTNADER PER ENHET I KRONER Kommunen Kommunegruppa Diff HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (1 % vekt innen sektoren) 29 876 184 344-25 533 HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) 378 353-25 SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) 1 17 625 955 374-215 251 GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (2 %) 124 219 126 186 1 967 BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) 75 71-5 BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) 135 333 142 299 6 966 SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) 1 556 1 117-44 SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) 19 895 45 541 25 646 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 4 336 5 659 1 323 ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 9 718 12 746 3 28 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 49 av 71

De beste i landet Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH1 1 Nordreisa Troms 3,7 6, 4,6 6, 6, 4,9 6, 5,8 6, 5,5 2 Dyrøy Troms 4,4 5,8 5, 6, 5,3 5,9 4,6 2,9 5, 6, 3 Smøla Møre og Romsdal 5,2 6, 5,4 4,6 6, 6, 1,5 4,3 4,2 6, 4 Vestby Akershus og Oslo 5,7 5,3 4,9 3,6 5,6 4,9 5,4 4,2 5,6 5,2 5 Snåsa Nord-Trøndelag 5,4 4,4 6, 6, 5,4 4,7 3,7 4, 3,6 5, 6 Sør-Aurdal Oppland 5, 4, 6, 5,1 5,4 3,3 4,4 5,3 5,3 5,3 7 Nannestad Akershus og Oslo 6, 5,7 5,5 5,1 4,2 4,6 5,1 3,6 3, 4,8 8 Rauma Møre og Romsdal 5,6 4,1 6, 3,1 5,6 5,9 3,9 4,9 4,1 3,9 9 Eid Sogn og Fjordane 4,1 4,6 4,4 5, 5,8 4, 4,2 4,9 5,1 4,6 1 Alta Finnmark 2,9 4,7 4,7 5, 5, 5, 4,8 5,5 3,8 5,9 11 Hå Rogaland 4,1 3,8 3,7 5,5 4,8 4,5 5,6 5,1 5,9 4,4 12 Froland Aust-Agder 5,3 5, 4,7 4,6 6, 4,2 3,3 6, 4, 13 Hammerfest Finnmark 4,2 3,1 6, 6, 4,6 4, 6, 6, 14 Midtre Gauldal Sør-Trøndelag 5,7 5,4 3,2 3,7 5,4 5,6 5,6 4,4 5,3 1,7 15 Spydeberg Østfold 6, 6, 4, 4,8 2,8 5,1 5,5 5,1 4,8 5,2 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH1 13 Hammerfest Finnmark 4,2 3,1 6, 6, 4,6 4, 6, 6, 48 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 5,4 5,4 5,3 5,6 2,1 3,7 1,6 91 Aukra Møre og Romsdal 2,4 4,5 5,8 5,4 4,3 2,3 6, 6, 144 Forsand Rogaland 6, 1, 4,1 4,7 3,4 5,7 5,7 4,6 199 Aurland Sogn og Fjordane 3,6 2,5 3,8 3,7 4,8 5,6 5,7 5,4 292 Sirdal Vest-Agder 4,1 4,5 3,4 5,6 1, 1,5 4,9 4,2 293 Tydal Sør-Trøndelag 6, 3,7 1, 4,2 4,8 5,1 3,7 1, 339 Eidfjord Hordaland 6, 4,7 1, 4,1 1, 4,4 2,8 3,6 356 Modalen Hordaland 3,7 4,7 2,2 2,5 5,1 2,3 1, 365 Bykle Aust-Agder 3,3 5,5 1, 3,4 5,4 1,8 1, 3,2 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 71

De beste i fylket Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH1 9 Eid 4,1 4,6 4,4 5, 5,8 4, 4,2 4,9 5,1 4,6 38 Hornindal 4,2 5,4 6, 6, 3,7 6, 1, 6, 5, 54 Gaular 4,6 5,1 5, 3,6 5,4 4,5 3,4 5,3 2,6 3,8 61 Stryn 5, 4,5 5,7 2,3 5,4 4,8 4, 5,1 3,4 3,9 94 Askvoll 4,2 3,7 5,1 4,2 4,8 4,7 2, 4,5 5,8 6, 15 Førde 4, 5,3 4,2 4, 4,4 4,6 3,5 5,4 3,5 3,9 134 Fjaler 3,6 5,8 5,5 1,4 5,4 5,6 2,4 4,5 4,5 2,6 186 Flora 2, 4,6 4,5 3, 5,2 4,6 4,5 3, 5,1 3,5 199 Aurland 3,6 2,5 3,8 3,7 4,8 5,6 5,7 5,4 24 Jølster 3,5 6, 4, 5,5 3,3 4,6 25 Sogndal 3,9 4,6 5,2 3,2 5, 3,9 2,8 2,2 4,4 4,5 222 Gulen 1, 4, 4,5 3,6 4,4 5,8 4,9 2,7 4,3 3,9 236 Luster 4,9 5,1 2,4 2,8 1,9 4,5 5,4 5,5 4,5 5,1 237 Vik 4,6 3,8 3,8 4,5 4,8 3,1 2,2 2,8 4,4 3,8 251 Årdal 3,7 4,6 4,1 2,8 5,6 4,1 1,7 3,4 4,7 1,6 De kommunen likner mest på Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH1 91 Aukra 2,4 4,5 5,8 5,4 4,3 2,3 6, 6, 117 Vågå 4,9 5,4 4,7 3,5 4, 4,7 3,4 4, 3,1 5,5 199 Aurland 3,6 2,5 3,8 3,7 4,8 5,6 5,7 5,4 21 Vang 3,8 6, 3, 2,1 4, 4,3 3,6 6, 3,2 4,6 292 Sirdal 4,1 4,5 3,4 5,6 1, 1,5 4,9 4,2 293 Tydal 6, 3,7 1, 4,2 4,8 5,1 3,7 1, 338 Lærdal 2,1 5,5 6, 2,1 4,2 3,3 1,7 4,2 1, 2, 339 Eidfjord 6, 4,7 1, 4,1 1, 4,4 2,8 3,6 35 Odda 3,8 4,5 4,3 1,1 3,6 4,8 1, 4,5 3,1 2,9 36 Åseral 4,6 3,5 2,6 2,6 3,4 1,2 6, 4,1 1,7 1, 361 Valle 1,9 3,7 4,4 3,6 1, 4,7 6, 4,2 1,2 2, 385 Suldal 3,9 3,4 1, 2,3 2,3 4,1 4,9 3, 3,5 1,4 392 Nore og Uvdal 4,9 3,8 3,2 2,4 1, 3,3 2,9 5,2 1,2 1, 399 Tokke 3,9 1,6 5,5 1, 1, 5,4 1, 3, 1, 1, 4 Hol 4, 4,4 1, 1,4 1, 1, 4,9 2,9 1, 1,6 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 51 av 71

Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe som i tilfellet for enhetskostnadene: Halvparten vil alltid ligge dårligere an enn medianen. ENHETSKOSTNADER 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (1 % vekt innen 56,1 57,2 56,9 59,3 6,1 52 56 46 37 sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) 54,5 54,3 55,3 55, 6,1 47 49 52 42 SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (2 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (1 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 79,8 78,1 79,9 8,7 83,1 46 47 47 39 84,4 83, 81,9 8,4 82,3 5 56 5 54 45 82,2 83,7 83, 83,3 85,3 55 51 49 5 42 56,3 55,4 6,8 51 39 73,7 71,1 49 42,1 39,3 36,8 35, 27,6 54 44 49 57 68,4 68,6 68,5 7,7 71,1 54 52 48 37 ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot 67,7 67,4 66, 66,7 66,9 42 5 46 5 51 median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 52 av 71

Nærmiljø, klima og energi Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (2 % 6, 6, 6, 5,1 5 11 2 42 vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (1 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (1 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (1 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (2 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (1 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (1 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (1 %) Hva forteller tallene? Kommunens eget resultat Plassering 1, 1, 1, 2,2 42 414 426 369 4,3 5,5 1, 18 11 61 1, 1, 6, 6, 6, 149 232 2 2 1 2,7 1,9 1,2 76 128 24 1, 1,8 1,8 2,8 257 116 113 62 1, 1,2 1,2 344 195 26 1, 1, 1, 298 268 282 Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt sank energikostnadene med rundt 1 prosent det siste året, målt per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 53 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (2 % 42 61 15 62 66 78 75 66 39 vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (1 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (1 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (1 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (2 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (1 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (1 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (1 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 15,5 15,5 6,2 15,6 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6 5 5 1 24 45 1 1 1 1 1 1 1 1 54 28 7 162 168 148 147 136 41 41 52 27 272 266 143 58 58 877 1 1 1 93 1 218 28 291 3 3 375 Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Ål Buskerud 4,3 5,1 6, 1,1 6, 3,3 6, 2 Hol Buskerud 4,4 4,7 1, 6, 4,7 6, 3 Dovre Oppland 3,8 3,3 6, 3,6 6, 4,8 3,1 4 Lesja Oppland 6, 1, 6, 6, 6, 4, 5 Trøgstad Østfold 2,8 5,5 6, 3,3 6, 1,5 1,3 6 Luster Sogn og Fjordane 2,9 4,9 6, 6, 2,9 5,3 2,1 7 Eidfjord Hordaland 1, 2,6 6, 5,6 6, 6, 1,7 8 Tokke Telemark 1,4 4,1 6, 1,4 6, 4,6 3,2 9 Beiarn Nordland 5,4 1, 6, 6, 6, 1,3 1 Storfjord Troms 3,1 5,1 6, 2,1 5,7 2,1 1,2 11 Ringebu Oppland 3,6 4,6 6, 1,3 5,2 6, 12 Øvre Eiker Buskerud 4, 5,4 6, 4,1 3, 1,1 3,9 13 Odda Hordaland 3,7 4,6 6, 2, 6, 1,4 1,8 14 Krødsherad Buskerud 1, 5,1 6, 5,1 4,1 3,2 2,3 15 Nes (Busk.) Buskerud 4,6 5,3 6, 2,5 2,5 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 54 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 7 Eidfjord Hordaland 1, 2,6 6, 5,6 6, 6, 1,7 34 Aukra Møre og Romsdal 2,5 5,2 6, 1, 6, 1,5 1, 72 Tydal Sør-Trøndelag 2,4 2,7 1, 6, 6, 1,7 9 Sirdal Vest-Agder 4,3 2, 6, 2,6 2,3 6, 3,9 132 Røyrvik Nord-Trøndelag 4,1 1,1 6, 2,9 5,9 1,7 1,3 247 Forsand Rogaland 3,3 3,9 1, 1, 2,7 3,5 278 Aurland Sogn og Fjordane 5,1 2,2 1, 6, 1,2 2,8 1,2 327 Hammerfest Finnmark 6, 4, 1, 1,1 1,3 1,1 1,4 34 Modalen Hordaland 4,5 1, 1, 1, 6, 1, Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 6 Luster 2,9 4,9 6, 6, 2,9 5,3 2,1 17 Hyllestad 6, 1, 1, 6, 5,1 1, 35 Gloppen 4,6 4,8 6, 6, 5,3 1,1 2,1 1,9 63 Hornindal 4,9 4,5 6, 3,9 1,6 4,3 1,1 77 Balestrand 3,2 3,8 6, 4,4 3,1 3, 1,2 111 Stryn 1, 5,6 6, 2,1 1,9 3,3 3,4 116 Gulen 3,1 4,9 6, 5,2 1,3 2,9 1, 137 Årdal 1,2 4,6 6, 4,4 2,9 1,5 2, 19 Vik 1,6 5,1 1, 6, 3,7 2,3 3,4 1,1 221 Høyanger 1,4 6, 1,8 4,4 1,2 23 Lærdal 6, 1, 6, 2,6 1,6 237 Eid 2,8 5,6 1, 6, 1,3 1,3 3,9 1,4 241 Flora 2,8 5,8 2,4 6, 1,2 1,8 1,2 1,1 244 Fjaler 2,9 5, 1, 6, 2,1 1,5 3,7 1,1 255 Askvoll 2,3 5,7 1, 6, 2,3 1, 1, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 55 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 2 Hol 4,4 4,7 1, 6, 4,7 6, 7 Eidfjord 1, 2,6 6, 5,6 6, 6, 1,7 8 Tokke 1,4 4,1 6, 1,4 6, 4,6 3,2 13 Odda 3,7 4,6 6, 2, 6, 1,4 1,8 34 Aukra 2,5 5,2 6, 1, 6, 1,5 1, 36 Vang 3,6 3,9 6, 2,5 6, 2,1 56 Nore og Uvdal 2,9 4, 6, 2,9 1,7 3,6 6, 72 Tydal 2,4 2,7 1, 6, 6, 1,7 9 Sirdal 4,3 2, 6, 2,6 2,3 6, 3,9 161 Suldal 3,3 4,2 3,5 6, 2,9 2,2 2, 1,9 23 Lærdal 6, 1, 6, 2,6 1,6 232 Vågå 1, 5,2 6, 1,1 1,3 2,7 3, 239 Åseral 5,6 1,4 6, 1,4 3,2 2,7 278 Aurland 5,1 2,2 1, 6, 1,2 2,8 1,2 351 Valle 1,2 2,9 1, 1,6 1,6 1,7 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (2 % 66,2 78, 74,7 66,2 38,8 42 2 7 68 45 vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (1 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (1 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (1 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (2 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (1 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (1 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (1 %) 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6 46 47 52 52 49,, 24,2 44,8,3 54 42 44 4 45 1, 1, 1, 1, 1, 93 84 81 48 162 168 148 147 136 37 35 43 69 27 27 272 266 143 12 92 52 877 1 1 1 93 1 218 47 4 38 28 291 3 3 375 71 67 67 75 75 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 56 av 71

Saksbehandling Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering SAKSBEHANDLING KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (1 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (1 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (2 %) Kommunens eget resultat Plassering 6, 6, 1 1 4,9 5,2 5,2 5,8 135 69 73 31 6, 6, 6, 6, 6, 1 1 1 1 1 ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (2 %) 4,7 4,7 4,6 5,3 4,8 153 148 136 76 142 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (2 %) 5,2 5,1 4,9 5, 4,8 1 91 111 9 13 ENKLE TILTAK: Behandlingstid (2 %) 4,3 3,9 4,5 5,2 4,6 237 287 148 37 131 Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet bare tall for andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret). FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 57 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste SAKSBEHANDLING KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (1 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (1 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (2 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 9 8 62 59 59 6 4 38 15 2 14 2 2 1 ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (2 %) 28 28 25 16 25 1 1 6 5 7 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (2 %) 21 21 2 15 24 9 8 4 7 ENKLE TILTAK: Behandlingstid (2 %) 21 21 15 9 15 7 4 5 5 6 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Ørsta Møre og Romsdal 5,3 5,3 6, 6, 6, 6, 2 Odda Hordaland 4,9 5,1 6, 6, 5,7 6, 3 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 5,8 5,8 6, 4 Lund Rogaland 6, 5,8 6, 6, 5,6 5 Lebesby Finnmark 5,8 6, 5,8 5,8 6, 6 Høylandet Nord-Trøndelag 5,3 6, 5,8 6, 6, 7 Nord-Fron Oppland 5,7 6, 6, 5,8 4,8 5,6 8 Rindal Møre og Romsdal 5,3 5,3 6, 5,8 5,5 5,3 9 Vågsøy Sogn og Fjordane 5,9 6, 5,8 5,5 6, 1 Namsskogan Nord-Trøndelag 5,8 6, 6, 5,3 6, 11 Vågan Nordland 4,6 5,9 6, 5,8 5,5 5,3 12 Gausdal Oppland 5, 6, 5,4 5,7 5,9 5,2 13 Tokke Telemark 4,2 5,6 6, 5,5 5,5 5,8 14 Hjartdal Telemark 6, 5, 4,8 6, 5,1 5,6 15 Skjåk Oppland 5,4 5,4 6, 5, 5,2 5,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 58 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 3 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 5,8 5,8 6, 31 Aukra Møre og Romsdal 6, 3,8 6, 6, 4,7 5, 42 Aurland Sogn og Fjordane 6, 5,8 6, 4,8 4,8 4,6 93 Bykle Aust-Agder 3,4 3,1 6, 5,5 5,1 4,8 96 Tydal Sør-Trøndelag 6, 4,2 6, 6, 2,8 4,6 139 Hammerfest Finnmark 5,9 4,4 3,7 4,7 4,4 4,3 239 Eidfjord Hordaland 2,3 5, 4,8 1,9 5,3 24 Forsand Rogaland 5,3 4,6 3,6 3, 4,2 268 Røyrvik Nord-Trøndelag 2,6 6, 2,8 3,9 32 Modalen Hordaland 1, 3,1 4,4 1, 3,9 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 9 Vågsøy 5,9 6, 5,8 5,5 6, 42 Aurland 6, 5,8 6, 4,8 4,8 4,6 48 Gloppen 4,3 6, 5,5 5,5 5, 53 Naustdal 5,5 3,5 3,5 6, 5,2 5,3 94 Sogndal 6, 3,5 6, 5, 3,1 5,6 95 Fjaler 5,5 5,1 6, 4,4 5, 3,7 188 Eid 2,3 5,2 4, 4,9 4,6 193 Høyanger 3,4 3,7 3,4 5,9 4,2 21 Førde 2,3 4,2 5,3 3,4 4,8 23 Luster 5, 5, 3,6 3,7 21 Balestrand 4,9 6, 3,8 3,7 23 Askvoll 6, 5,4 4,2 2, 4, 243 Flora 1, 3,1 5,8 4,8 3,5 4,2 249 Stryn 3,7 4,6 3,8 3,7 3,9 27 Solund 4,2 4,9 6, 2,4 2,4 3,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 59 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 2 Odda 4,9 5,1 6, 6, 5,7 6, 3 Sirdal 6, 6, 5,8 5,8 6, 13 Tokke 4,2 5,6 6, 5,5 5,5 5,8 28 Vågå 4,6 5,7 5,2 5,4 6, 4,8 31 Aukra 6, 3,8 6, 6, 4,7 5, 42 Aurland 6, 5,8 6, 4,8 4,8 4,6 45 Nore og Uvdal 4,6 3,1 5,6 5,7 5,7 5, 61 Hol 5,3 5,6 4,8 5,4 5,2 65 Valle 1, 5,4 5,3 6, 6, 77 Åseral 4,7 5,8 4,6 5,2 5, 96 Tydal 6, 4,2 6, 6, 2,8 4,6 28 Vang 4,6 5,1 6, 3,1 3,2 4,2 236 Suldal 4,3 5,2 2,1 3,8 4,1 3,9 239 Eidfjord 2,3 5, 4,8 1,9 5,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år SAKSBEHANDLING 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (1 % vekt 9, 79,8 61,9 58,5 58,5 45 4 55 53 innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (1 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (2 %) 2, 14, 2, 2, 1, 48 52 48 52 61,,,,, 44 41 55 56 45 ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (2 %) 1,1 1, 6,4 5,4 7, 47 52 52 53 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (2 %) 9,4 8, 3,7, 7, 43 6 55 4 ENKLE TILTAK: Behandlingstid (2 %) 7, 4, 5, 5, 5,5 58 5 5 48 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 71

Vann, avløp og renovasjon Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 3,2 4,4 4,4 4,3 217 17 118 146 vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (1 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) Kommunens eget resultat Plassering 3,8 5,8 6, 6, 262 47 1 1 5,7 5, 4,5 3,3 45 121 195 135 VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (2 %) 4,1 5,3 5,3 5,3 231 98 99 69 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste fem år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (1 %) 6, 2,1 4,6 4,3 7 147 39 2 2,4 2,6 1,9 14 88 153 4,9 4, 4,6 4,7 49 156 65 38 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (1 %) 4,6 4,5 1, 4,1 4, 99 1 142 153 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (1 %) 4,2 4,2 4, 3,8 3,5 137 148 169 186 216 Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet i det samlede barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektede sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Nasjonalt var det mer avfall i 213 (214-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen avløp økte utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, mens takten sank litt for vannledningsnettet etter en kraftig vekst i 212. Lekkasjene er omtrent uendret. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 61 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 41 379 371 386 23 286 285 3 319 vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (1 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 67 88 92 91 86 9 89 89 89 16 21 24 367 137 136 12 115 128 VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (2 %) 5,9 2, 1,7 2,2,3,2,2,2,3 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (1 %) 4,2,5 1,5 1,3 2,6 2,4 2,3 2,2 2,,4,5,3 1,5 1,7 1,5 1,5 1,2 22 27 24 25 16 16 16 17 17 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (1 %) 21 25.. 27 28 14 13 13 13 13 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (1 %) 8 855 8 953 9 192 9 454 9 426 6 37 6 473 6 422 6 44 5 64 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Kragerø Telemark 6, 6, 3,8 4,3 1,4 4,7 6, 5,6 4,8 2 Alvdal Hedmark 5,4 3,8 5,4 4,9 2,7 4,5 3,7 4,8 4,3 3 Eidskog Hedmark 4, 4,1 5,1 6, 6, 2,1 4,5 2,2 6, 4 Ullensaker Akershus og Oslo 3,5 5,1 5,7 5,5 2,8 1,9 3,6 4,8 5,4 5 Åsnes Hedmark 4,6 4,7 6, 5,3 2,5 1,6 4,2 3,6 4,5 6 Rakkestad Østfold 5,1 4,7 5,6 6, 1,2 2, 1,3 5,2 4,2 7 Sokndal Rogaland 4,7 5,1 3,7 5,6 2,1 4,9 5,7 2,7 8 Lund Rogaland 5,1 4,7 3,4 6, 1, 5,2 3,9 3,9 9 Øyer Oppland 3,6 6, 4,1 5,3 1,6 2,8 5,5 5,3 3,6 1 Namsos Nord-Trøndelag 6, 1,6 5, 5,9 3,5 4,5 5,5 2,2 11 Kautokeino Finnmark 5,2 2,5 5,3 4,4 4,4 3,9 2,9 5,1 6, 12 Giske Møre og Romsdal 3,9 3,8 6, 5,2 2,5 1, 4,2 4,4 5,3 13 Melhus Sør-Trøndelag 4,7 4,1 5,4 5, 3,4 1, 5, 5,2 2,4 14 Kvinesdal Vest-Agder 5,1 4,7 5,5 4,7 2,1 4,5 2,6 3,7 15 Voss Hordaland 4,8 5,3 3,6 5,1 6, 5,3 2,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 62 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 34 Sirdal Vest-Agder 5,1 4,7 1,1 5,8 1,1 1, 6, 5,7 7 Aurland Sogn og Fjordane 3,3 5,3 4,3 4,7 4, 3,5 85 Røyrvik Nord-Trøndelag 3,8 5,9 3,5 4,7 2, 2,7 169 Bykle Aust-Agder 1, 3,8 1, 4, 3,1 4,5 6, 4, De beste i fylket Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 21 Hyllestad 5, 3,5 4,5 6, 1,4 5, 3,7 4, 3,4 62 Førde 5, 3,5 4,9 4,4 1, 1,4 3,3 4,2 4,5 7 Aurland 3,3 5,3 4,3 4,7 4, 3,5 76 Gulen 2,9 4,4 4,8 4,7 1, 1,7 5,2 5, 3, 8 Selje 4,6 5,2 1,7 1, 4,5 4,2 3,5 91 Gaular 5, 3,5 3,2 5,5 1, 4,4 1, 117 Vik 2,4 5,7 1,2 2,3 3, 5,3 129 Flora 6, 1, 4,7 2,7 2,6 3,6 2,6 3, 5, 131 Årdal 1, 6, 4,9 4,9 1,3 1,4 1, 3, 6, 132 Luster 1,4 6, 1,3 2,3 3,1 4,6 3,6 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 63 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 34 Sirdal 5,1 4,7 1,1 5,8 1,1 1, 6, 5,7 37 Vågå 4,4 2,5 3,5 6, 3,8 4,7 3, 5,4 69 Odda 6, 4,1 5,9 1,4 2,8 2,8 5,3 3, 7 Aurland 3,3 5,3 4,3 4,7 4, 3,5 19 Suldal 1,7 3,2 5, 5,4 1,2 1, 5,8 4, 3,5 112 Tokke 3,4 3,8 3,8 5,7 2,7 2,8 4,2 1,4 2,9 152 Valle 1, 3,8 3,2 6, 1, 1, 4,7 3,6 3,8 158 Nore og Uvdal 4,3 3,8 1, 3,7 2, 2,2 186 Hol 2,1 2,5 1,4 4,8 1,2 4,1 2,9 3,5 1,7 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år VANN, AVLØP OG RENOVASJON 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 23, 286, 285, 3, 319, 59 52 39 55 32 vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (1 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 86, 9, 89, 89, 89, 58 92 58 41 38 137, 136,5 12,3 115,3 127,9 42 41 57 54 41 VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (2 %),3,2,2,2,3 65 45 65 5 52 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (1 %) 2,6 2,4 2,3 2,2 2, 54 56 45 49 51 1,5 1,7 1,5 1,5 1,2 47 51 51 48 49 16, 16, 16, 16,8 17, 27 21 29 16 9 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (1 %) 14, 13, 13, 13, 13,1 15 22 23 17 14 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing 636,7 6472,8 6421,6 6439,6 5639,8 44 43 52 56 58 (1 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 64 av 71

Brukerperspektiv Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BRUKERPERSPEKTIV KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne1 21 211 212 213 214 PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i institusjon, siste 6, 6, 6, 6, 6, 1 1 1 1 1 tre år (2 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i hjemmetjenesten, siste tre år (2 % vekt innen sektoren) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (2 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (2 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (2 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 213) (1 %) Kommunens eget resultat Plassering 6, 6, 6, 6, 6, 1 1 1 1 1 3,5 3,5 1, 1, 1, 4 42 122 13 149 6, 4,3 4,3 4,3 4,3 1 9 91 89 14 6, 3,5 1, 1, 1, 6 3 145 164 164 Hva forteller tallene? Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. I år har vi også inkludert svarene fra Difis innbyggerundersøkelse i denne kategorien. Her må vi påpeke at bare om lag 15 kommuner har hatt nok svar til å bli rangert av oss og det er knyttet stor usikkerhet til tallene for de minste kommunene som er med. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. I år har SSB sluttet å publisere informasjon om kommunene har brukerundersøkelser i sosialsektoren. Nøkkeltallet er inntil videre fortsatt med i vårt barometer. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 65 av 71

Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BRUKERPERSPEKTIV KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214. 21 211 212 213 214 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (2 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (2 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (2 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (2 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (2 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 213) (1 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Kommunens eget resultat 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 1 1 2 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 2 1 2 2 2 3 3 Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 1 Mandal Vest-Agder 6, 6, 6, 6, 6, 4,6 2 Stange Hedmark 6, 6, 6, 6, 2,7 6, 3 Asker Akershus og Oslo 6, 6, 6, 6, 4,3 5, 4 Lom Oppland 6, 6, 6, 6, 6, 5 Tønsberg Vestfold 6, 6, 6, 6, 6, 3,4 6 Lillehammer Oppland 6, 6, 6, 6, 2,7 4,9 7 Porsgrunn Telemark 6, 6, 6, 6, 2,7 4,8 8 Lier Buskerud 6, 6, 6, 6, 2,7 4,7 9 Orkdal Sør-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 2,7 4,6 1 Sandefjord Vestfold 6, 6, 6, 6, 2,7 4,5 11 Skaun Sør-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,3 12 Hemne Sør-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,3 13 Drammen Buskerud 6, 6, 3,5 6, 6, 5, 14 Bærum Akershus og Oslo 6, 6, 6, 6, 1, 4,9 15 Vennesla Vest-Agder 6, 6, 6, 6, 6, 1,9 De 5 % beste hvert år 5 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 66 av 71

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 53 Sirdal Vest-Agder 6, 6, 3,5 4,3 4,3 13 Tydal Sør-Trøndelag 6, 6, 1, 2,7 4,3 134 Aurland Sogn og Fjordane 6, 6, 1, 4,3 1, 155 Forsand Rogaland 4,3 4,3 1, 6, 1, 26 Aukra Møre og Romsdal 2,7 2,7 3,5 4,3 1, 242 Modalen Hordaland 1, 1, 3,5 6, 1, 245 Eidfjord Hordaland 2,7 2,7 1, 6, 1, 336 Røyrvik Nord-Trøndelag 1, 1, 3,5 1, 1, 383 Hammerfest Finnmark 1, 1, 1, 1, 1, 3,9 415 Bykle Aust-Agder 1, 1, 1, 1, 1, De beste i fylket Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 26 Førde 6, 6, 3,5 6, 1, 6, 51 Naustdal 4,3 4,3 6, 6, 1, 74 Stryn 6, 6, 1, 6, 2,7 75 Høyanger 6, 6, 3,5 2,7 4,3 92 Luster 6, 6, 1, 6, 1, 93 Sogndal 6, 6, 1, 6, 1, 134 Aurland 6, 6, 1, 4,3 1, 15 Gloppen 4,3 4,3 3,5 2,7 2,7 151 Gulen 1, 4,3 3,5 4,3 2,7 179 Jølster 1, 1, 6, 4,3 2,7 27 Eid 6, 6, 1, 1, 2,7 28 Fjaler 6, 6, 1, 1, 2,7 29 Balestrand 2,7 2,7 3,5 4,3 1, 239 Vågsøy 6, 6, 1, 1, 1, 24 Gaular 6, 6, 1, 1, 1, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 67 av 71

De kommunen likner mest på Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 35 Suldal 6, 6, 6, 4,3 2,7 42 Åseral 2,7 6, 6, 6, 1, 53 Sirdal 6, 6, 3,5 4,3 4,3 13 Tydal 6, 6, 1, 2,7 4,3 134 Aurland 6, 6, 1, 4,3 1, 138 Vågå 4,3 4,3 3,5 4,3 1, 26 Aukra 2,7 2,7 3,5 4,3 1, 21 Odda 2,7 2,7 1, 6, 2,7 214 Hol 6, 6, 1, 1, 2,7 245 Eidfjord 2,7 2,7 1, 6, 1, 259 Nore og Uvdal 1, 6, 1, 2,7 1, 297 Tokke 4,3 4,3 1, 1, 1, 322 Lærdal 1, 1, 1, 4,3 1, 377 Vang 1, 1, 1, 1, 2,7 416 Valle 1, 1, 1, 1, 1, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. BRUKERPERSPEKTIV 21 211 212 213 214. KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (2 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (2 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (2 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (2 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (2 %) Topp 5 % i Kommune-Norge 3, 3, 3, 3, 3, 4 47 54 55 49 3, 3, 3, 3, 3, 42 51 56 57 49 2, 2, 2, 2, 2, 53 37 5 51 75 3, 3, 3, 3, 3, 74 66 62 63 65 2, 2, 2, 3, 3, 33 56 76 73 INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen 5, i 213) (1 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. Andel som ble bedre siste år FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 68 av 71

Utvikling i folketall framover Denne grafikken viser hvordan SSB forventer at folketallet skal utvikle seg i kommunen over de kommende fireårsperiodene, målt mot 213. 14 Forventet utvikling i folketall (213 = 1) 13 12 11 Aksetittel 1 9 8 7 6 Barn i barnehagealder(1-5 år) Barn i skolealder, barnetrinnet (6-12 år) Barn i skolealder, ungdomstrinnet (13-15 år) Innbyggere67-79 år Innbyggere8-89 år Innbyggere9 år og eldre 217 95 98 1 122 76 13 221 16 85 115 135 79 12 225 112 95 89 135 89 115 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 69 av 71

Generelt om Kommunebarometeret Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør. Denne analysen i hovedsak basert på foreløpige Kostra-tall for 213, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert for beregnet utgiftsbehov. 1 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet. Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 175 (Bykle, Modalen, Eidfjord, Sirdal og Åseral) er satt til KI = 175 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. Siden det er usannsynlig at siste krone i inntekt gir like mange tjenester som første krone, deler vi KI skjønnsmessig på 3, for å begrense hvor mye KI påvirker tabellen. Produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/3) = Justert KI. Karakterfordeling: 1, er dårligst, 6, er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,. De 5 % med dårligst verdi, får 1,. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5, eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 71

Endringer i barometeret fra tidligere år Barometeret må utvikles hvert år. Både fordi det kommer nye nøkkeltall, andre fjernes og vi får økt kunnskap om hva som er interessant og nyttig. I år har vi disse nye nøkkeltallene: Grunnskole: 1. Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1. 1. trinn. 2. Andel elever som får spesialundervisning, snitt siste fire år (lav andel blir regnet som bra). 3. Foreldrebetaling ved full plass i SFO. 4. Gruppestørrelse 1. 1. trinn, målt mot medianen i egen kommunegruppe. 5. Andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver, alle prøver på alle trinn, snitt siste tre år. Eldreomsorg: 1. Andel av innbyggerne over 8 år som får tjenester. 2. Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år. 3. Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand. 4. Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år. 5. Antall sykehjemsplasser som brukes av innbyggere over 8 år, som andel av befolkningen over 8 år. 6. Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming). Barnevern: 1. Andel saker med tiltak i hjemmet (høy andel er bra). 2. Avsluttete undersøkelser per årsverk knyttet til saksbehandling og administrasjon. Barnehage: 1. Ansatte i alt med pedagogisk utdanning. Helse: 1. Andel som har fullført helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. 2. Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker. Sosialhjelp: 1. Samlet andel som får gjeldsråd. 2. Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid, per mottaker. Kultur: Nye nøkkeltall: 1. Sysselsatte innen kulturformidling. 2. Antall timer i musikk- og kulturskole per elev. 3. Kinobesøk per innbygger. Begge er hentet fra Norsk kulturindeks, utarbeidet av Telemarksforsking. Økonomi: 1. Netto finansutgifter, eksklusive avdrag. Enhetskostnader: 1. Netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet. 2. Netto utgifter til somatiske tjenester, per innbygger. Brukerperspektiv: 1. Innbyggernes tilfredshet (Difi-undersøkelsen 213, bare kommuner med minst 2 svar er med). FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 71 av 71